Les Bolognaprosessen – 25 år med modernisering av høyere utdanning i Europa. Faktaark 4:2024

I 2024 er det 25 år siden Bolognaprosessen markerte starten på en reformering av høyere utdanning i Europa. Bolognaprosessen er en internasjonal prosess med mål om å etablere et felles europeisk område for høyere utdanning, European Higher Education Area (EHEA). Samarbeidet startet med at ministrene fra 29 land signerte Bolognaerklæringen i 1999. Norge er aktivt med i dette samarbeidet. Det norske systemet for kvalitetssikring av høyere utdanning bygger i all hovedsak på samarbeidet i Bolognaprosessen.

I 2011 ble kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning innplassert i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). NKR dekker hele utdanningssystemet, fra grunnskole til og med høyere utdanning. NOKUT har gjennomført en evaluering av NKR (NOKUT 2023), og gitt råd til Kunnskapsdepartementet som kan få konsekvenser for høyere utdanning. Dette faktaarket gir en kort oversikt over Bolognaprosessen, internasjonalt og nasjonalt. Avslutningsvis blir det skissert noen mulige veier videre.

Les også Evaluering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Faktaark 6:2021

Bolognaprosessen

Bolognaprosessen er en all-europeisk prosess som omfatter 49 europeiske land, Europakommisjonen og alle de sentrale organisasjonene for høyere utdanning i Europa. Hovedhensikten er å legge til rette for større akademisk mobilitet i Europa. Gjennom felles vedtak jobber landene for å reformere systemene for høyere utdanning slik at det skal være enklere å flytte mellom europeiske universiteter og høyskoler, både for ansatte og studenter. Land som tiltrer konvensjonen, forplikter seg til å ha gode rutiner for behandling av alle saker som gjelder godkjenning av høyere utdanning (Meld. St. 7 [2020–2021]).

Bolognaprosessen har ti hovedtiltaksområder:

1. innføring av et felles, lett forståelig og sammenliknbart gradssystem
2. inndeling av gradssystemet i tre hovednivåer (bachelor, master og ph.d.)
3. innføring av et felles system med studiepoeng (European Credit Transfer System, ECTS)
4. fremme av mobilitet for studenter og ansatte
5. fremme av europeisk samarbeid om kvalitetssikring
6. fremme av de europeiske dimensjonene i høyere utdanning
7. livslang læring
8. høyere utdanningsinstitusjoner og studenter (studentdeltakelse i styring)
9. styrking av tiltrekningskraften til Det europeiske området for høyere utdanning
10. doktorgradsstudier og synergien mellom det europeiske området for høyere utdanning og Det europeiske forskningsområdet (European Research Area, ERA).

Det blir avholdt ministermøter hvert andre år for å følge opp prosessen fra ministermøtet i Bologna. Det neste blir i Tirana, Albania, i 2024. Møtene fungerer som en plattform for å vurdere prosessen, og fastsetter strategier og prioriteringer for det videre arbeidet. Mellom hvert ministermøte blir samarbeidet fulgt opp av Bologna Follow-up Group (BFUG), som består av representanter fra alle medlemslandene, EU-kommisjonen og relevante interessenter, inkludert høyere utdanningsinstitusjoner og studenter.

Ved oppstarten av Bolognaprosessen i 1999 var det primære målet «å skjerpe Europas posisjon og konkurransedyktighet i den globale kunnskapsøkonomien» (St.meld. nr. 14 [2008–2009]). Strategisk tenkning, basert på Europas kompetansebehov, var sentralt. Noe senere, under ministermøtet i Bergen i 2005, ble det vedtatt at framtidig oppmerksomhet også måtte inkludere hvordan det europeiske utdanningssystemet skulle forholde seg til verden utenfor Europa (St.meld. nr. 14 [2008–2009]).

En strategi for den globale dimensjonen av Bolognaprosessen ble vedtatt under ministermøtet i London i 2007, med fem hovedpunkter for videre politisk arbeid:

1. Forbedre informasjonen om European Higher Education Area (EHEA).
2. Markedsføre europeisk høyere utdanning for å øke dens attraktivitet og konkurransedyktighet.
3. Styrke samarbeid basert på partnerskap.
4. Intensivere dialogen om politikk.
5. Fremme godkjenning av kvalifikasjoner.

Kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (QF-EHEA)

På ministermøtet i Bergen i 2005 ble QF-EHEA (Qualifications Frameworks in the European Higher Education Area) etablert som et internasjonalt, overordnet rammeverk for høyere utdanning, standardisert med tre nivåer – bachelor, master og ph.d. Rammeverket ble fastsatt i 2009, og gradvis innført ved alle universitet og høyskoler. Kvalifikasjonsrammeverket ble revidert i 2018, slik at det også inkluderer kortere akademiske utdanning som selvstendig nivå.

QF-EHEA inneholder dermed fire sykluser, eller utdanningsnivåer:

• Kort syklus, dvs. kort høyere utdanningsnivå
• Første syklus, bachelornivå
• Andre syklus, høyere nivå
• Tredje syklus, ph.d.-nivå

Det er utviklet generelle læringsutbyttebeskrivelser for hvert nivå og veiledende ECTS-rammeverk (studiepoeng) for de tre utdanningsnivåene.

Implementering i Norge

Kvalitetsreformen

I forlengelsen av Bolognaprosessen nedsatte regjeringen Bondevik Mjøsutvalget, som leverte NOU 2000:14 Frihet med ansvar – Om høgre utdanning og forskning i Norge. Kort tid etter introduserte regjeringen Kvalitetsreformen (St.meld. nr. 27 [2000–2001] Gjør din plikt – krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning). Gjennom Kvalitetsreformen ble Bolognaprosessens mål innarbeidet i norsk høyere utdanning.

Reformen førte til en rekke endringer i norsk høyere utdanning. Ny gradsstruktur ble innført og studiepoeng (ECTS) erstattet de tidligere vekttallene. Treårige bachelorgrader (180 stp.) toårige mastergrader (120 stp.) og treårige ph.d. (180 stp.) ble innført fra studieåret 2003/2004. Finansieringssystemet ble endret, med en resultatbasert del, og en ny felles internasjonal karakterskala fra A til F ble innført. Studiepoeng (ECTS) erstattet de tidligere vekttallene, og institusjonene fikk økt faglig og administrativ frihet. Opprettelsen av et uavhengig organ for kvalitetssikring i høyere utdanning, NOKUT, er i tråd med Norges internasjonale forpliktelser.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR)

I 2011 utviklet Norge et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) med 7 nivåer som langt på vei dekker det norske utdanningssystemet (jf. figuren).

(Figur basert på NOKUT)

De tre syklusene, eller kvalifikasjonsnivåene i rammeverk for høyere utdanning, EHEA, ble lagt inn nivå 6, 7 og 8 i NKR, slik også flere andre land har gjort.

Lærerutdanningene ligger på

• nivå 6 i NKR/første syklus i QE-EHEA
  (barnehagelærerutdanningen, yrkesfaglærerutdanningen og praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag), og
• nivå 7 i NKR/annen syklus i QE-EHEA
  (grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningen, praktisk-pedagogisk utdanning, faglærerutdanningen og lærerutdanning i praktiske og estetiske fag.

Det har siden 2011 vært flere nasjonale tilpasninger av NKR i lov og regelverk, blant annet i Lov om universiteter og høyskoler (§ 3-2), hvor det heter at «akkrediterte studietilbud skal være i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Studietilbud fra nye tilbydere kan bare akkrediteres dersom studietilbudet minst fører til en bachelorgrad». Ved etableringen av NKR ble det besluttet at rammeverket skulle evalueres, og det foreligger en rekke rapporter som gir et bredt bilde av ulike sider ved NKR. Evalueringen (NOKUT 2023), er nå til vurdering i Kunnskapsdepartementet.

Veien videre

Evalueringen viser at NKR har hatt stor verdi, spesielt den delen av rammeverket som omfatter høyere utdanning (QF-EHEA). Studentene er fornøyd med omlegging til læringsutbyttebeskrivelser og bruker dem aktivt i planlegging av utdanning og arbeidsliv. NKR er mindre kjent og brukt i arbeidslivet, og det har hatt liten eller ingen effekt på utdanningene på de nederste nivåene (NOKUT 2023).

NOKUT anbefaler at myndighetene foretar noen tydelige retningsvalg om den videre utviklingen. Her er både arbeidsliv og utdanningssystem sentralt. Deretter følger noen konkrete anbefalinger, blant annet å klargjøre formålet med NKR, hva myndighetene vil med rammeverket. Det anbefales å gjennomgå og avklare handlingsrommet for utdanningsinstitusjonene og avvikle delnivåene. Til slutt anbefaler NOKUT å utrede modeller for at andre enn universitet og høyskoler kan tilby utdanninger på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. NOKUT anbefaler myndighetene å vurdere å innpasse utdanningsløp som ikke er en del av NKR, og åpne for innplassering av ulike former for etterutdanning og ikke-formell opplæring.

Kilder

• Bologna Working Group on Qualifications Frameworks (2004). A Framework for Qualifications of the European Higher Education Area
• Lov om universiteter og høyskoler. Lovdata
• Meld. St. 16 (2016–2017). Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet.
• Meld. St. 7 (2020–2021). En verden av muligheter — Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet.
• NOKUT (2023). Kvalifikasjoner på ramme alvor. Evaluering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring.
• St.meld. nr. 14 (2008–2009). Internasjonalisering av utdanning. Kunnskapsdepartementet
• UNESCO/Europarådet (1997). Lisboakonvensjonen. Med kriterier og prosedyre. Konvensjon om godkjenning av kvalifikasjoner innen høyere utdanning i den europeiske regionen Lisboa, 11.IV.1997
• Utdanningsforbundet (2021). Evaluering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Faktaark 6/2021
• Logo Bolognaprosessen, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=12452146