I 2019 hadde Utdanningsforbundet landsmøte. Landsmøtet vedtok dokumentet «Vi utdanner Norge», som inneholder vår politikk for landsmøteperioden 2020–2023. Dette er et styringsdokument for sentralstyrets arbeid og for politisk arbeid i alle ledd i organisasjonen.

Ett år forsinket av pandemien, ble strategisk plan først vedtatt sommeren 2021, og gjaldt fra august 2021 til august 2022. Satsingene ble i juni 2022 vedtatt videreført til desember 2023, med noen justeringer av kursen.

Denne meldingen er bygd opp etter hovedområdene i «Vi utdanner Norge» og dekker perioden 1. januar – 31. desember 2023. De strategiske satsingene er omtalt under de hovedområdene i «Vi utdanner Norge» de tematisk tilhører.

Sentralstyrets melding forteller i hovedsak om de politiske prioriteringene som er blitt gjort, det vil si hvordan sentralstyret har fulgt opp Vi utdanner Norge og strategisk plan. Denne meldingen inneholder også en politisk vurdering. I tillegg til sentralstyrets melding er det også laget en samling vedlegg. Vedleggene speiler noe av den totale aktiviteten til forbundet sentralt.

Denne meldingen representerer bare sentralstyret og Utdanningsforbundet sentralt, ikke fylkeslagene og lokallagene.

Denne utgaven av meldingen er satt sammen av to halvårsmeldinger. Meldingen for første halvår 2023 ble behandlet i sentralstyret og lagt fram for landsmøtet i november 2023. Meldingen for andre halvår er behandlet i sentralstyret og skal legges fram for landsmøtet i 2027.

2023 var et år vi hentet fram ord det var lenge siden vi har brukt her til lands, dyrtid og renteoppgang preget både nyhetsbildet og folks lommebøker. Dette har også preget politikken på utdanningsfeltet. Naturlig nok har en slik situasjon gjort det viktig med tiltak som vil gjøre den økonomiske situasjonen lettere for oss alle.

Vi har hatt en regjering som har vært preget av de tøffe tidene og slitt i motvind. Ved høstens valg gikk den på flere store nederlag og har blant annet mistet makten i alle de største norske byene. På våre felt har vi hatt statsrådsbytter. Kunnskapsminister Tonje Brenna ble byttet ut med tidligere ordfører i Stavanger, Kari Nessa Nordtun, og minister for høyrere utdanning, Ola Borten Moe, ble avløst av Sandra Borch. Slike bytter gjør sitt med opparbeidede relasjoner og kan få prosesser til å stoppe opp. Vi har likevel klart å bygge opp gode relasjoner til de nye statsrådene.

For Utdanningsforbundet har det siste året vært ett år hvor vi har vist at vi sammen kan få til ganske mye. Systematisk arbeid for konkrete politiske saker kan flytte politikk, penger og makt.

Da 2023 ble til 2024 var vi 189 872 medlemmer. Det er vår styrke. Den fikk vi vist i fjor i full bredde da vi vinteren 22/23 banket på hundrevis av ordførerdører, og snakket med politikere i alle parti for å få gjennomslag for det vi hadde ropt om i mange år: Bare lærere er lærere. Vi gjorde noe vi aldri hadde gjort før, og som heller ingen andre i fagbevegelsen har gjort: En nasjonal koordinert innsats for å påvirke behandlingen av KS’ debatthefte.

Dette bidro nok til at vi flyttet hele tariffoppgjøret og for første gang endte over ramma for frontfaget, og ga våre medlemmer et godt resultat. Men vi flyttet ikke bare tariffoppgjøret, vi flyttet hele det kommunale demokratiet. Vi har bidratt til å bevisstgjøre lokale politikere på at de bør mene noe om hvilke prioriteringer de vil at KS skal gjøre for deres ansatte og deres tjenester. Slik var det ikke før.

Streiken i 2022 og «Bare lærere er lærere»-kampanjen har også gitt flere resultat. Høsten 2023 kunne kunnskapsministeren, KS og Utdanningsforbundet stå sammen om en ny formulering i opplæringsloven som understreker viktigheten av lærerutdanning. Nå står det eksplisitt i lovteksten at for å bli ansatt som lærer må du ha lærerutdanning. Det er en stor seier!

En av de fire strategiske satsingene ble opprioritert våren 2023. Bemanning og kompetanse i barnehagen – Tid for de minste. Over lengre tid hadde våre medlemmer i barnehagesektoren rapportert om en håpløs bemanningssituasjon, eskalerende sykefravær og et uttørket vikarmarked. Samtidig har regjeringen signalisert økende ambisjoner for barnehagesektoren. Ambisjoner som ikke lar seg innfri uten en forsvarlig bemanning og nok barnehagelærere. Denne saken har vi løftet gjennom mediesaker i hele landet og gjennom utallige politikermøter fra våre tillitsvalgte. Utdanningsforbundet har startet dette viktige arbeidet, og vi har laget en helt konkret modell for hvordan regjeringen kan nå sine ambisjoner på barnehagefeltet.

Regjeringen har også innfridd andre løfter på barnehageområdet i 2023. Den legger fram et stort lovarbeid som skal regulere forholdet mellom privat og offentlig – og samle barnehagene til en sektor. Dette er et arbeid vi i stor grad støtter. Men den har også brukt store summer for å senke prisen på barnehagetilbudet – det mener vi at er helt feil prioritering. Dette setter oss i en vanskelig situasjon – regjeringen leverer billigere barnehager, som vi støtter, men som ikke er i samsvar med våre prioriteringer. Vi vinner imidlertid gehør for vår argumentasjon – våre mål og vår modell for bemanning. Tid for de minste har satt Utdanningsforbundet i en atskillig mer offensiv situasjon inn mot valgkamp og budsjettarbeid i 2024 og vi vil fortsette å jobbe for at regjeringen bruker resten av sin periode til å innfri sine løfter om bemanning på barnehageområdet.

Det siste året har rekrutteringen til læreryrket framstått som et stadig større problem i hele utdanningssektoren. Denne utviklingen ser vi også i andre sektorer. «Vi går tom for folk før vi går tom for penger», har helsepersonellkommisjonen fortalt oss. Likevel er det flere utfordringer som kan løses. Vi kan gjøre læreryrket mer attraktivt for de som er der, slik at de blir værende, men også for å øke søkingen til lærerutdanningene. I alle sakene vi har jobbet med dette året har vi understreket den bemanningskrisen vi nå ser både i barnehage og skole, og vi har åpnet øynene til stadig flere om det nå er en rekrutteringskrise til disse yrkene. Dette blir blant de største utfordringene for vår nye ledelse de neste fire årene.

2023 var også året da vi som forbund og profesjon ba om unnskyldning for den uretten vi har begått mot den samiske, kvenske og skogfinske befolkningen som Sannhets- og forsoningskommisjonen dokumenterte. Den viste at norske lærere, sammen med kirken, har vært spydspissen i fornorskingen. Vi må tørre å granske de gangene vi har handlet feil, for hindre at vi kan overse det om vi står i lignende situasjoner i framtiden. Dette er profesjonens ansvar. Men det er også vårt ansvar å bidra til å gjøre barnehage og skole til en arena for revitaliseringen av språk og kultur for samer, kvener og skogfinner. Der kan vi ikke trå feil.

Bred og helhetlig tilnærming til utdanning

Lekens plass i skolen

Utdanningsforbundet arbeider for å styrke lekens plass i skolen, med særlig søkelys på begynneropplæringen. Vi følger evalueringen av seksårsreformen (Klassprax 20) tett, og fremmer organisasjonens perspektiver gjennom vår plass i forskningsprosjektets referansegruppe.
Utdanningsforbundet har levert høringssvar på et representantforslag om å utsette første klasse til fylte sju år og innføre førskole for seksåringene, fremmet av Kristelig folkepartis stortingsgruppe. Med henvisning til funnene fra den første delrapporten fra Klassprax 20 framhevet vi at leken har fått for trange kår i begynneropplæringen. Samtidig mener vi det er for tidlig å konkludere med at løsningen er en førskole for seksåringene. Utdanningsforbundet oppfordrer derfor myndighetene til å utrede spørsmålet før en omgjøring av første klasse eventuelt gjennomføres.

Arbeidet med ny opplæringslov

Utdanningsforbundet har tidligere vedtatt fem overordnede prioriteringer for påvirkningsarbeidet knyttet til ny opplæringslov: Krav til kompetanse for tilsetting, lærers ansvar for opplæringen, fjernundervisning, kompetanseutvikling, lærertetthet og klassestørrelse. Disse prioriteringene har også ligget til grunn for Utdanningsforbundets påvirkningsarbeid generelt og overfor utdannings- og forskningskomiteen og partigruppene på Stortinget spesielt. Utdanningsforbundet har deltatt i en rekke høringer i lovarbeidet.

Utdanningsforbundet deltok på komitehøringen i Stortinget i april 2023 og leverte skriftlige innspill både før og etter høringen. Vi har også vært i dialog med Kunnskapsdepartementet og KS for å bidra til endringer i kompetansekravene for tilsetting i opplæringsloven med forskrifter.

Utdanningsforbundets sentrale budskap har vært at kompetansekravene for tilsetting må skjerpes, at lærers ansvar for opplæringen må klargjøres i loven og at innrammingen av reglene om fjernundervisning må bli mye strammere.
Stortinget vedtok i juni 2023 ny opplæringslov og en ny privatskolelov. Arbeidet har vært omfattende, der to regjeringer har hatt ansvaret for prosessen. Arbeidet startet med at opplæringslovutvalget ble nedsatt i 2017. Siden er det fremmet forslag til ny lov og en proposisjon ble sendt Stortinget i mars 2023.

Utdanningsforbundets forventninger er bare delvis innfridd gjennom den nye loven, og det er fremdeles spenninger og dilemmaer mellom en nasjonal fellesskole med et likeverdig opplæringstilbud og hensynet til det kommunale selvstyret. Ny opplæringslov har vært tema på møter i sentralstyret, i utvalg, råd og kontaktforum og på sentrale kurs for tillitsvalgte, i tillegg til kurs i fylkeslag.

Etter at Stortinget vedtok ny opplæringslov før sommeren 2023, er det sendt to tilleggsforslag til loven på høring. Disse to handler om regler om fysisk inngripen mot elever, og nye krav for tilsetting i lærerstilling og regler om lærers ansvar for opplæringen. Utdanningsforbundet var kritisk til utformingen av forslaget om fysiske inngrep. Vi mener det andre forslaget går i riktig retning og støtter lærerutdanning som krav for tilsetting i lærerstilling. Dette er noe vi har jobbet for i lang tid. Samtidig mener vi at regelen om lærers ansvar for opplæringen ikke går langt nok.

Forslag til ny forskrift til opplæringsloven, som utdyper og presiserer selve loven, ble sendt på høring i november 2023 med høringsfrist i februar 2024. Utdanningsforbundets prioriteringer knyttet til forskriften vil i stor grad være sammenfallende med prioriteringene til arbeidet med loven. Både lov og forskrift vil ha 1. august 2024 som virkningsdato.

Arendalsuka 2023

Utdanningsforbundet deltok også i 2023 på Arendalsuka. Vi hadde et felles arrangement sammen med Universitet i Agder (UiA) med tittel «Lekens plass i skolen». Forskere ved UiA presenterte aktuell forskning om lekens betydning. Etterpå var det duket for debatt mellom aktuelle politikere fra Ap, H, KrF og Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal. I tillegg deltok rektor ved Mosby skole i Kristiansand, Karen Stenslund. Hun fortalte hvordan skolen har jobbet systematisk med å bevare lekens plass i skolen. Arrangementet ble strømmet og hadde også et godt publikumsbesøk.

Utdanningsforbundet deltok også på arrangementet «Hva betyr det at ungdomstrinnet skal bli mer praktisk?» som Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet arrangerte. Vår rapport om mer praktisk undervisning med innspill fra lærere på 5.-10. trinn «Er en mer praktisk skole mulig» ble presentert, og var en del av bakgrunnen for den påfølgende debatten.

I tillegg deltok Utdanningsforbundets ledelse på fire andre arrangementer som ble gjennomført av andre arrangører fra utdanningssektoren (Unio, Universitet i Sørøst-Norge, Universitet i Stavanger og Quint/Universitet i Oslo).

Utdanningsforbundet Arendal og fylkeslaget i Agder hadde ansvar for vår faste stand under Arendalsuka. Den ble også bemannet fra sentralt hold.

Tydelige roller og sterke profesjonsfellesskap

Fagnettverk i norsk, naturfag og kroppsøving

Utprøving av faglige nettverk ble vedtatt på landsmøte i 2019. Sentralstyret vedtok mandatet for fagnettverkene i mai 2022, omdøpte nettverkene til fagnettverk og vedtok å prøve ut fagnettverk i norsk, naturfag og kroppsøving. Rekruttering til fagnettverkene i norsk, naturfag og kroppsøving ble gjennomført vinteren 2023. Vi laget nettsider med informasjon om fagnettverkene, mandatet til nettverkene og med innmeldingsskjema i rekrutteringsprosessen. Det var god respons med rundt 140 søkere og mange kvalifiserte kandidater. Fagnettverkene ble oppnevnt våren 2023, og vil bestå av rundt ti personer i hvert nettverk.

Fagnettverkene ble virksomme fra høsten 2023. De deltok på en felles oppstartsamling i september og satte i gang prosessen med å diskutere aktuelle saker. Diskusjonene ble fulgt opp med digitale møter i november og alle tre fagnettverkene har valgt 2-3 ulike saker som de vil prioritere å jobbe med.

Medlemmene i fagnettverkene viser et stort engasjement og legger vekt på tiltak og aktiviteter som treffer medlemmenes fagidentitet og som kan være til støtte i faglige diskusjoner og utviklingsarbeid på skolen. På landsmøtet i 2023 ble formuleringen omkring fagnettverkenes arbeid endret slik at det ikke lenger omtales som en utprøving.

Kvalitetsutviklingsutvalget

Regjeringen har satt ned et utvalg for å gjennomgå og videreutvikle kvalitetsvurderingssystemet til et system som legger mer vekt på faglig og pedagogisk kvalitetsutvikling. Utdanningsforbundet er representert i utvalget.

Utvalget leverte sin delinnstilling januar 2023. Den beskriver styrkene og utfordringene i dagens system og inneholder en analyse av hvilke behov ulike nivå har for informasjon og støtte til å drive kvalitetsutvikling. Utdanningsforbundet har bidratt med innspill vi har hentet inn, blant annet gjennom tilbakemeldinger fra en fylkesinfo, og ved å spre informasjon og diskutere kunnskapsgrunnlaget til kvalitetsutviklingsutvalget i kontaktforum, råd og utvalg. Utdanningsforbundet arrangerte et kveldseminar etter lanseringen av delinnstillingen. Vi inviterte utvalgslederen, en lærer, en skoleleder og en forsker til å kommentere på innstillingen, samt politikere til debatt.

Kvalitetsutviklingsutvalget skal levere sin hovedinnstilling med forslag til endringer i dagens prøver, verktøy og datakilder med mål om å legge bedre til rette for kvalitetsutvikling i midten av oktober 2023.

Nytt råd for studieforberedende utdanningsprogram

Det har blitt nedsatt et nasjonalt partssammensatt råd for studieforberedende utdanningsprogram på bakgrunn av tiltak i fullføringsreformen. Rådet ledes av Utdanningsdirektoratet og hadde sitt første møte i mars 2023.

Utdanningsforbundet er representert i rådet. Målsettingen for rådets arbeid skal være å finne frem til tiltak for å styrke de studieforberedende utdanningsprogrammene. I oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet presiseres det at rådet skal være en sentral aktør i gjennomgangen av fag- og timefordelingen.

Et lag rundt barn, unge og voksne i utdanning

Laget rundt barn og unge

Utdanningsforbundet deltok i slutten av juni på Kunnskapsdepartementets innspillseminar om «Hvordan styrke laget rundt barn og unge?». Seminaret var en del av departementets arbeid med en strategi for å styrke laget rundt eleven, som en oppfølging av regjeringens politikk gjennom Hurdalsplattformen. Utdanningsforbundet ble bedt om å svare på hva som kjennetegner et godt lag rundt barn og unge, samt hvordan kommunen, fylkeskommunen og staten kan tilrettelegge og bidra for å utvikle dette laget. Vi snakket om nødvendigheten av å styrke bemanningen og kompetansen i skolen og barnehagen, både hos læreren og andre yrkesgrupper, i støttetjenesten og hos skoleeier. Vi fremhevet behovet for en ansvars- og oppgaveavklaring mellom lærere og andre ansatte i skolen, og hvor viktig det er å involvere lærerprofesjonen i dette arbeidet. Videre etterlyste vi en tydeligere økonomisk prioritering av utdanningssektoren både hos lokale og sentrale myndigheter.

God lærerutdanning

Utvikling av lærerutdanningene

Universitet- og høyskolesektoren er inne i en periode med store endringer av formål, organisering og finansiering av virksomheten. Dette er signaler både dagens regjering og forrige regjering har gitt sektoren.

Våren 2023 har regjeringen lagt frem Meld. St. 14 (2022-2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge med forslag til endringer i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Regjeringen har også nedsatt et hurtigarbeidende rammeplanutvalg for å gjøre rammeplanene mer overordnet og mindre detaljert. Regjeringens mål er å styre mer i det store og mindre i det små. I vårhalvåret 2023 har Utdanningsforbundet gitt en rekke innspill og høringssvar om videre utvikling av virksomheten ved universiteter og høyskoler, og i lærerutdanningene spesielt.

Regjeringen har høsten 2023 nedsatt en ekspertgruppe om styring av lærerutdanningene. Gruppen skal gi råd til departementet om hvordan rammeplanstyringen av lærerutdanningene kan gjøres mer overordnet.

Ekspertgruppen leverte en delrapport til Kunnskapsdepartementet den 1. desember der de diskuterer hvordan endringer i ulike styringsvirkemidler for lærerutdanningene kan gi institusjonene mer fleksibilitet og handlingsrom til å utvikle lærerutdanninger av høy kvalitet, til det beste for barn, elever og voksne, og for samfunnet som helhet. Ekspertgruppen skal levere en sluttrapport med anbefalinger til departementet 1. juni 2024. Utdanningsforbundet sitter i referansegruppen til ekspertgruppen og har gitt flere innspill til arbeidet.

Evaluering av grunnskolelærerutdanningene

Høsten 2022 ble evalueringen av grunnskolelærerutdanningene ved alle universiteter og høyskoler startet opp. Den skal foregå i perioden 2022–2024. Som medlem av referansegruppen har Utdanningsforbundet våren 2023 jobbet med evalueringstema og problemstillinger. Det er fastsatt at opptakskrav, lærerutdanneres kompetanse, studiedesign og integrasjon, og rammeplanenes rolle blir tema i evalueringen.

Som medlem av referansegruppen har Utdanningsforbundet høsten 2023 bistått med lærere og ledere fra skoler som bidrar inn i arbeidet. Vi har også deltatt i analyser av data. Nyutdannede grunnskolelæreres kompetanse, lærerutdanneres kompetanse, fagtilbudene, praksisstudiet og sammenheng og helhet i utdanningene er blant temaene.

Rekruttering til lærerutdanningene

Regjeringen har våren 2023 initiert et nytt arbeid for å styrke rekrutteringen til lærerutdanningene, læreryrket og at lærere blir i yrket. Arbeidet er lagt til det partnersammensatte Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling (NFLP), ledet av de to ministrene i Kunnskapsdepartementet. Målet er en felles strategi som favner bredt og alle partnere i NFLP står sammen om. Arbeidet har pågått høsten 2023, og vi er en sentral aktør i arbeidet.

Endringer i finansieringen av høyere utdanning

Stortinget vedtok høsten 2023 regjeringens forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler, lagt fram i Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge. Endringene i finansieringssystemet fører til omdisponeringer av midler slik at basisfinansieringen blir styrket, indikatorene i systemet blir forenklet og søknadsbaserte og konkurranseutsatte midler til utdanningsvirksomheten faller bort. Endringene i finansieringssystemet legger opp til at institusjonene selv må gjøre strategiske vurderinger og prioriteringer i sine egne budsjetter.

Finansieringskategorier for studietilbudene reduseres til tre og baserer seg på fagområder. Satsene i finansieringskategoriene ble kjent i Prop. 1 S (2023–2024), statsbudsjett for 2024. I det nye systemet er den resultatbaserte finansieringen mer avhengig av produksjon av studiepoeng enn tidligere. Om lag 20 prosent færre studenter takket ja til en studieplass på en lærerutdanning høsten 2023.

Dette får store konsekvenser for lærerutdanningene, og det er varslet nedbemanning og reduserte studietilbud for studentene. Utdanningsforbundet har gitt flere innspill for å styrke lærerutdanningene generelt og en særskilt finansiering av praksisstudiene.

Rett til kvalifiserte lærere

Kampanje for lærerutdannede lærere

I månedsskiftet januar/februar gjennomførte Utdanningsforbundet nok en stor kampanje for lærerutdannede lærere på landsbasis. Denne kampanjen løftet både barnehagelærerne, grunnskolelærerne og lærerne i videregående opplæring – og pekte på kompleksiteten i læreryrket gjennom en ordsky over bilder av barn og elever. «Kunnskap kommer ikke av seg selv» og «Bare lærere er lærere» var hovedslagordene som ble brukt for å peke på hvor viktig det er at barn og elever har lærere med lærerutdanning. Kampanjen gikk i de fleste nettavisene i landet, i sosiale medier og også som store «boards» i flere byer. Formålet med kampanjen var, i tillegg til å posisjonere oss mot lønnsoppgjøret og stortingsbehandlingen av den nye opplæringsloven, å «snakke opp» læreryrket og lærerutdanningene.

Strategisk satsing: Styring av utdanningssektoren

Utdanningsforbundet skal være pådriver for at nasjonal og lokal styring og utvikling av utdanning bygger på et bredt forsknings- og erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag, og støtter opp under en bred målforståelse. Dette har vi gjort på flere måter i 2023, blant annet gjennom en strategisk satsing som handler om styring av utdanningssektoren.

Denne strategiske satsingen har omfattet flere sentrale prosesser i 2023, blant annet arbeidet med ny opplæringslov, kvalitetsutviklingsutvalget, tillitsreformen, fagfornyelsen, partssamarbeidet nasjonalt og lokalt og annet. For Utdanningsforbundet har det vært viktig at arbeidet for å nå målene med den strategiske satsingen ikke har blitt jobbet med isolert, men har blitt sett i sammenheng med flere pågående politiske prosesser.

Gjennom deltakelse i det offentlige ordskiftet, politisk påvirkningsarbeid og gjennom partssamarbeidet, har det over tid i økende grad blitt aksept og forståelse for at arbeid med kvalitetsutvikling i utdanningssektoren må omfatte hele bredden i samfunnsmandatet og at profesjonsfellesskapets erfaringsgrunnlag har en sentral plass i kunnskapsgrunnlaget. Den strategiske satsingen har videreført dette arbeidet og ytterligere bidratt til å bevisstgjøre ulike utdanningspolitiske aktører om dette. De ulike delene som samlet utgjør den strategiske satsingen, omtales mer utfyllende for seg i meldingen.

Nasjonal og lokal styring

Kommuneproposisjonen 2024 og RNB 2023

I forbindelse med Stortingets arbeid med statsbudsjettet for 2023 og 2024, deltok Utdanningsforbundet på høring i Utdannings- og forskningskomiteen. Det ble gitt skriftlig innspill i tillegg til muntlig framføring av vårt hovedbudskap.

I Utdannings- og forskningskomiteen la vi særlig stor vekt på å understreke at kommunesektoren har betydelige utfordringer med å skaffe til veie kompetansen de trenger for å løse oppgavene sine, og at dette i aller høyeste grad også gjelder utdanningssektoren. I høringen viste Utdanningsforbundet til de ambisiøse målene som er nedfelt i regjeringens politiske plattform og med den bakgrunn etterlyst en større offensiv fra regjeringen når det gjelder rekrutteringspolitikken.

Påvirkningsarbeid knyttet til budsjettprosessene på Stortinget skjer i nært samarbeid med Unio. I forbindelse med framleggelsen av kommuneproposisjonen i mai, la vi i våre innspill særlig vekt på at regjeringen måtte styrke kommuneøkonomien og at framtidig behov for kvalifiserte lærere i grunnskolen og videregående opplæring, betyr at regjeringens bevilgning til lærerrekruttering må økes.

Kommuneøkonomien og ressurssituasjonen i utdanningssektoren

Alderssammensetningene i norske kommuner er i sterk endring. Det blir flere eldre og i mange kommuner færre barn. Dette utfordrer økonomien i kommunene og utdanningssektoren blir nedprioritert når økonomiske ressurser skal fordeles lokalt. De økonomiske konsekvensene i utdanningssektoren i kjølvannet av koronapandemien, kombinert med dyrtid, forsterker en svært krevende ressurssituasjon i barnehagene og skolene.

Forskjellene mellom fattige og rike kommuner i Norge øker, det samme gjør tilbudet mellom kommunene når det gjelder hvilket barnehage- og skoletilbud barna og elevene får. Retten til likeverdig tilbud utfordres, samtidig som forventningene til hva barnehager og skoler skal bidra med av samfunnsendringer øker.

Utdanningsforbundets arbeid for å bedre ressurssituasjonen i utdanningssektoren, handler både om å styrke kvalitetsbestemmelser i lovverk og øke de økonomiske rammene som skal fordeles. Vi har vært tydelige på nødvendigheten av å sikre at elevene får undervisning av lærere med lærerutdanning og behovet for flere barnehagelærere i barnehagen. Vi har understreket at dette krever både lovendringer og budsjettmessige tiltak.

Påvirkningsarbeidet knyttet til prosessene rundt statsbudsjettet på Stortinget skjer i nært samarbeid med Unio, hvor vi sammen har vært tydelige på behovet for en styrket kommuneøkonomi. I forbindelse med framleggelsen av regjeringens kommuneproposisjon for 2024, revidert nasjonalbudsjett for 2023 og forslag til statsbudsjett for 2024, deltok Utdanningsforbundet på høringer i flere komiteer i Stortinget. Det ble gitt skriftlige innspill, i tillegg til muntlig framføring av våre hovedbudskap.

Inntektssystemet til kommunene og fylkeskommunene er av sentral betydning for kommunesektorens økonomiske rammebetingelser og for inntektsfordelingen mellom kommunene. Gjennom innspill og høringsuttalelser, har

Utdanningsforbundet vært tydelige på at inntektssystemets klart viktigste oppgave må være å utjevne de økonomiske forutsetningene mellom kommunene, slik at de kan gi likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Videre har vi understreket at kvaliteten på sentrale velferdstjenester som f.eks. barnehage og skole, bør i så liten grad som mulig være avhengig av innbyggertall, geografi eller andre forhold.

I 2023 ble det økt oppmerksomhet rundt finansieringssystemet og ressurssituasjonen i de private skolene. Utdanningsforbundet kommuniserte tydelig at både offentlige og private skoler må ha gode rammevilkår og at gode lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte i privatskolene må sikres. Sammen med Abelia gjorde vi en felles henvendelse til regjeringen for å belyse den vanskelige situasjonen som mange privatskoler befinner seg i. Også i den politiske prosessen rundt gjennomgangen av finansieringsordningen til privatskolene, framhevet vi at alle elever, uavhengig av skolens eierform skal ha et utdanningstilbud av høy kvalitet.

For å sikre dette må både offentlige og private skoler ha gode rammevilkår, regelverket må sikre at offentlige midler kommer elevene til gode og lærere må sikres gode lønns- og arbeidsvilkår i både offentlige og private skoler.

Strategisk satsing: Flere barnehagelærere og økt bemanning i barnehagen

Utdanningsforbundet har som mål at minst 50 prosent av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere, og at grunnbemanningen styrkes. I tillegg ønsker vi at alle barnehager skal ha en tilstedeværende styrer.

I 2023 har Utdanningsforbundet videreført den strategiske satsingen inn mot lokalvalgkampen. Vi har kurset alle lokallagsledere i valgkampstrategien på de regionale kursene som ble holdt etter nyttår. Ressursene til bruk i lokalt påvirkningsarbeid er oppdatert, og som støtte til de tillitsvalgte fortsetter vi å samle inn og videreformidle erfaringer fra ulike satsinger og prøveprosjekter.

I mars arrangerte vi Barnehagedagen, i samarbeid med Fagforbundet og Foreldreutvalget for barnehager. Temaet i år var bemanning i barnehagen. Dette engasjerte og det ble gjennomført mange lokale arrangementer, som førte til en lang rekke oppslag i lokal presse. I tillegg arrangerte vi et kveldsseminar i Lærernes hus, som også var tilgjengelig via strømming.

Ved årets første møte i Nasjonalt forum for barnehagekvalitet var saklisten viet til kompetansesituasjonen i barnehagesektoren. Med utgangspunkt i regjeringens nye barnehagestrategi – Barnehagen for en ny tid – presenterte vi et konkret forslag til hvordan sektoren kan sikres at andelen barnehagelærere økes til nærmere 60 prosent, samtidig som grunnbemanningen styrkes.

Modellen innebærer:

• Å styrke dagens barnehagelærernorm til 1:6 (under tre år) og 1:12 (over tre år);
• Å sikre alle ordinære barnehager én ekstra barnehagelærer;
• At det utløses ett nytt barnehagelærerårsverk per åtte barnehagelærerårsverk i de større barnehagene.

Saken om ny modell for økt bemanning i barnehagen, i form av flere barnehagelærere, ble vedtatt av sentralstyret i mai. Kort tid etter ble det bestemt at hele organisasjonen skulle jobbe med økt bemanning og flere barnehagelærere som en prioritert sak ut landsmøteperioden. Kampanjen fikk navnet «Tid for de minste», valgkampsidene ble lagt om og satsingen ble løftet fram som prioritert sak.
Det ble i tillegg laget en egen ressursside på Tillitsvalgt+ der kampanjemateriell, presentasjoner og skoleringer, og ressurser for politisk påvirkning og budsjettarbeid ble gjort tilgjengelig for tillitsvalgte på lokallagsnivå og oppover.
Kampanjeplanen la opp til tre parallelle arbeidsspor. Den ene var arbeidet opp mot statsbudsjettet 2024, der politisk ledelse var den drivende kraften. Den andre var valgkampen 2023, der vi skulle sette bemanningskrisen i barnehagen på agendaen, og det siste var opplæring av tillitsvalgtapparatet, med hovedfokus på å gjøre den nye modellen for bemanning kjent internt og skolere i politisk påvirkning.

Etter valget er det blitt gjort mye lokalt for at de nye flertallene i kommunestyrene skal forplikte seg til bedre bemanning i barnehagene. Gode lokale satsinger har blitt løftet fram på Utdanningsforbundets nettsider og på kampanjesiden til «Tid for de minste». Politisk ledelse har hatt møter om «Tid for de minste» med regjeringspartienes utdanningspolitikere på Stortinget, og med utdanningspolitikerne til de fleste opposisjonspartiene. Saken er tatt opp både i spørsmål til statsråden i Stortinget og i dok-8-forslag som er fremmet og behandlet av Stortinget.

For mer utfyllende oppsummering av kampanjearbeidet, se vedlegget «Oppsummering av kampanjen «Tid for de minste».

Lønnsutvikling og lønnsnivå

Utsatte hovedoppgjør fra 2022

FUS

Hovedoppgjøret 2022 med FUS fant sted 6., 9. og 10. januar 2023. Da vi møtte FUS i forhandlingene, hadde de allerede etterbetalt lønn fra 1. mai til de ansatte i desember, tilsvarende resultatet i PBL-oppgjøret. FUS aksepterte også endringer i ansiennitetsbestemmelsen og endringer i kveldstillegg med mer, tilsvarende KS og PBL.

Forhandlingene resulterte i følgende forbedring på pensjon:

• AFP i Fellesordningen innføres fra 1. januar 2024 for årskullene født fra 1. januar 1969.
• Kompensasjon fra overgang til hybridpensjon beholdes, og reguleres i tråd med avtalen, fram til vedkommende kvalifiserer for AFP i Fellesordningen og tidligst til 62 år.
• Sikringsordning for de som har høyere kompensasjon enn utbetaling av AFP fram til 67 år.
• De som er født i 1968 og tidligere viderefører dagens AFP-ordning, samt dagens regulerte lønnskompensasjon.

Resultatet må ses i sammenheng med forhandlingsresultatet på pensjon som følge av PBL-streiken og Norlandia-barnehagene/Spekter høsten 2022.

KS

Utdanningsforbundet og KS kom ikke til enighet ved hovedtariffoppgjøret i 2022, og det ble dermed satt i gang streik. Streiken varte i 100 dager og ble avsluttet den 27. september, da regjeringen besluttet å bruke tvungen lønnsnemd. Ved en tvungen lønnsnemnd innsettes Rikslønnsnemnda for å løse tvisten mellom partene med bindende virkning.

Den 13. februar 2023 ble Rikslønnsnemda satt. Vi argumenterte for et tidlig virkningstidspunkt, ikke at det skulle settes ved streikens slutt, slik KS prosederte på. Konklusjonen ble stikk i strid med Utdanningsforbundets ønske.

Nemnda landet på en senest mulig virkningsdato, nemlig lærerstreikens slutt den 27. september. Med andre ord, et verst mulig utfall for landets organiserte lærere i skoler og barnehager.

Lærerne i skoleverket hadde i utgangspunktet vært lønnstapere fem år på rad. Forslaget til løsning som ble presentert i meklingen i fjor, ville gitt lærerne en betydelig reallønnsnedgang og langt bak nær alle andre. Det var helt umulig å akseptere, og derfor valgte vi å gå til streik. KS presset frem lærerstreiken, spekulerte i tvungen lønnsnemnd og sparte med nemndas kjennelse over 850 millioner kroner. Blant annet fordi lærerne og barnehagelærerne mistet fem måneder med lønnstillegg.

NHO/Abelia 2022

Forhandlingene for private skoler godkjent etter privatskoleloven med NHO/Abelia skjer alltid i etterkant av tariffoppgjøret i KS, da arbeidstid, lønnstabeller og øvrige arbeidsvilkår bygger på KS-avtalen. I fjor ble forhandlingene forskjøvet grunnet streik for lærerne i KS-området, og Utdanningsforbundet og Abelia ble enige om å avvente en kjennelse i Rikslønnsnemda før vi satte oss til forhandlingsbordet. Utdanningsforbundet og Abelia forhandlet den 3., 15. og 29. mars 2023 uten å komme til enighet. Uenigheten gjaldt virkningsdato for lønnstillegg og regulering av pensjonsordning i en sentral tariffavtale. Alle andre krav var det enighet om.

Partene møttes til mekling hos Riksmekleren 8. mai 2023. Resultatet av meklingen ble virkningsdato 1. juli 2022 for det økonomiske oppgjøret. På pensjon ble det skrevet en lokal protokoll for Childrens International School i Fredrikstad om medlemskap i Statens pensjonskasse og om en lokal prosess angående AFP.

Mellomoppgjøret 2023

Etter to år med pandemi og nedstengning av store deler av økonomien, var det forventninger om at 2022 var året da den internasjonale økonomien skulle hente seg inn. Slik ble det imidlertid ikke. I februar 2022 gikk Russland til angrep på Ukraina. Utover de menneskelige lidelsene denne krigen har medført, har selve krigshandlingene i Ukraina stoppet eksporten av matvarer til resten av verden. Den russiske aggresjonen ble møtt med massive sanksjoner fra både EU og USA som blant annet innebar at all import av russisk olje og gass til vesten opphørte. Importen fra Russland dekket om lag 25 prosent av EUs energibehov. Krigshandlingene og sanksjonene medførte med andre ord et stort underskudd av mat- og energivarer.

I perioder med økonomisk stabilitet, opplever vi ofte godt samsvar mellom de makroøkonomiske prognosene og den faktiske utviklingen når regnskapet foreligger. Det gjelder også anslagene for prisvekst, og den målte prisveksten ved utgangen av året. Prisveksten på energi- og matvarer medførte imidlertid økte kostnader for både husholdninger og bedrifter og startet en prisspiral som endte i en prisvekst som ble langt høyere enn det fagøkonomene kunne forutse ved inngangen til 2022. Den anslåtte prisveksten ved inngangen til 2022 var 3,3 prosent. Ett år senere ble prisveksten i 2022 målt til 5,8 prosent. Prognosene underestimerte altså prisveksten med 2,5 prosentpoeng.

For lønnsdannelsen og utviklingen i arbeidstakernes kjøpekraft, har denne underestimeringen hatt stor negativ effekt. Årslønnsveksten i industrien og offentlig sektor endte på 4 prosent, noe som betyr at reallønnen i 2022 svekket seg med 1,8 prosentpoeng i disse store tariffområdene. Anslagene for prisveksten i 2023 var 4,9 prosent.

Etter mekling og påfølgende streik ble partene i industrien, det såkalte frontfaget, enige om en ramme (planlagt årslønnsvekst) for oppgjøret på 5,2 prosent. Med dette vil de fleste arbeidstakere kunne oppleve økt kjøpekraft i 2023. Den blir imidlertid neppe så stor at den veier opp for nedgangen i 2022.

KS

Årets forhandlinger i KS ble avsluttet over et døgn før fristen natt til 1. mai. Alle arbeidstakerorganisasjonene ble enige med KS om et forhandlingsresultat. Unio kommune fikk gjennomslag for sine tre krav i kommuneoppgjøret. Vi krevde en ramme over frontfaget, reallønnsvekst og en prioritering av de med lengst utdanning og lang ansiennitet.

Med en ramme på 5,4 prosent fikk medlemmene i Unio mer enn frontfaget og det vil gi reallønnsvekst. Årets oppgjør hadde en klar lavtlønnsprofil, hvor de største, relative tilleggene har kommet til de uten høyere utdanning («gruppe 1» i lønnstabellen) som følge av dyrtiden vi lever i. Samtidig ble ansatte med lengst utdanning og lang ansiennitet prioritert. Det kommer flere grupper til gode, ikke minst de lærerne i skoleverket som opplevde å bli nedprioritert i fjorårets lønnsoppgjør.

Staten

Unio stat ble enige om et forhandlingsresultat med arbeidsgiver staten lørdag 29. april. Det økonomiske resultatet innebærer en ramme på 5,2 prosent. Dette gir en disponibel økonomisk ramme på 5,3 prosent av lønnsmassen per 1. mai. Denne skal fordeles gjennom lokale forhandlinger for Unio stats medlemmer i hver enkelt virksomhet. Fristen for de lokale forhandlingene er satt til 31. oktober 2023, selv om virkningsdatoen blir fra 1. mai 2023.

Ramma på 5,2 prosent er lavere enn for KS og Oslo kommune, noe som skyldes at det har vært en samlet høyere lønnsutvikling i staten over de siste årene. Tallene fra TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) viser at dette i første rekke skyldes økt aktivitet i forsvaret.

Det er to tariffavtaler i staten, hvor LO og YS har en felles avtale, og Unio og Akademikerne har en annen avtale.

I LO/YS-avtalen fikk alle et sentralt tillegg på kr 31.000, og det skal forhandles om en lokal pott på 0,85 prosent av lønnsmassen per 1. mai. Det betyr at alle som tjener mer enn kr 620.000 risikerer en reallønnsnedgang, med mindre de får uttelling i de lokale forhandlingene. Ettersom det er lite midler til fordeling i lokale forhandlinger for LO/YS, vil de som tjener over dette beløpet få en lønnsutvikling som er under ramma for oppgjøret, det vil si 5,0 prosent eller under.

I Unio/Akademikerne-avtalen skal hele potten fordeles lokalt. Lønnstilleggene skal gis som generelle tillegg, gruppetillegg og/eller individuelle tillegg. Det er opp til forhandlinger og behov i den enkelte virksomhet hvordan tilleggene blir fordelt.

Sett bort fra at man kunne ønske seg en høyere økonomisk ramme lik den i KS, er resultatet for Unio stat tilfredsstillende for våre medlemmer. Unio/Akademikerne-avtalen gir mulighet til å gjøre andre tariffmessige prioriteringer enn LO/YS. Med andre ord, våre forhandlere slipper å forholde seg til lavtlønnsprofil når de skal forhandle lokalt, ettersom alle på avtalen til Unio/Akademikerne har høyere utdanning.

Oslo kommune

Årets forhandlinger i Oslo kommune startet 21. april og ble avsluttet søndag 30. april. Unio Oslo ble i likhet med de andre hovedorganisasjonene enige om et forhandlingsresultat.

Unio Oslo krevde en økonomisk ramme over frontfaget og reallønnsvekst til alle gjennom sentrale tillegg. For Unio Oslo var det også viktig at fordelingen innad i kommunen, innenfor avtalt ramme, ikke måtte føre til at utdanningsgruppene tapte lønnsutvikling, slik de siste oppgjørene har ført til.

Årets oppgjør viser at de med høyere utdanning ble noe bedre ivaretatt samlet sett, selv om det også i år var en lavtlønnsprofil. Alle lønnstillegg ble gitt på lønnstabell. Den økonomiske rammen var på 5,4 prosent. De som har opp til lønnstrinn 35 og tjener inntil kr 541.800, får et tillegg på kr 32.600. Alle som ligger på lønnstrinn 36 og høyere, får et tillegg på 6,0 prosent. Lønnstilleggene gjelder fra 1. mai 2023.

Spekter

For Spekter Helse, som omfatter helseforetakene og sykehus med driftsavtaler, fikk alle medlemmene et lønnstillegg på 5,65 prosent fra 1.mai. I tillegg settes minstelønn for Pedagog med spesialistkompetanse med 10 års ansiennitet eller mer, til 650.000 kr fra 1. oktober. I dette ligger det en anerkjennelse fra Spekter for den spesialkompetansen våre medlemmer har.

For Utdanningsforbundets medlemmer i den private barnehagekjeden Norlandia Preschool AS endte årets oppgjør med en økonomisk ramme på 5,4 prosent. Dette tilsvarer resultatet i PBL og KS. Både styrere, barnehagelærere og pedagogiske ledere har fått et godt oppgjør. Det er gitt mest til barnehagelærere og pedagogiske ledere med lengst ansiennitet.

PBL (Private barnehagers landsforbund)

I mellomoppgjøret 2023 ble det enighet om en ramme på 5,4 prosent for PBL-området, tilsvarende rammen for KS-området. Våre barnehagelærere fikk en lønnsøkning på mellom 30.000 kr og 41.000 kr. De med kortest ansiennitet fikk mest.

Arbeidsgiver kom oss i møte med et godt oppgjør for å rekruttere barnehagelærere til private barnehager. På dette området samarbeider Utdanningsforbundet med Fagforbundet og Delta i forhandlingene.

FUS

FUS-oppgjøret var en kopi av resultatet i PBL-forhandlingene.
Denne høsten er FUS i gang med en prosess for å melde seg inn i Fellesordningen for AFP, slik at våre medlemmer fra 1. januar får livsvarig AFP på topp av annen pensjon.

Virke

Oppgjøret i Virke sikrer at lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er på samme nivå som i offentlig sektor. Det økonomiske resultatet i 2023 ble likt med de korresponderende områdene KS, Stat og Spekter.

KA

Rammen på mellomoppgjøret var på 5,4 prosent, som i rammen for KS, og med virkningsdato 1. mai. Våre medlemmer i fellesrådene fikk et økonomisk oppgjør på mellom 23.800 kr og 38.000 kr. I oppgjøret forhandler Utdanningsforbundet under paraplyen Unio KA sammen med Presteforeningen, Diakonforbundet, Akademikerforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Forskerforbundet og Norsk Fysioterapeutforbund.

NHO/Abelia

Lønnstabellen ble oppjustert med samme satser som i kommunesektoren (KS) fra 1. mai 2023. I tillegg får stillinger som adjunkt med tilleggsutdanning, lektor og lektor med tilleggsutdanning med 16 års ansiennitet henholdsvis 4.500 kr, 6.000 kr og 7.000 kr som i KS, med virkning fra 1. januar 2023.

Andre forhandlinger

Hovedavtalen i KS

Hovedavtalen i KS er forlenget med to år. Forhandlingene startet 1. desember og ble avsluttet 7. desember. Partene ble enige om prolongering med noen små justeringer.

I tillegg ble det avtalt to sentrale partsarbeid. Det ene handler om selve hovedavtalen og tillitsvalgtes rettigheter og vilkår. Målet er en tidsriktig og relevant hovedavtale som tar høyde for utviklingen i tillitsvalgtes rettigheter og rammevilkår. Partene skal også diskutere praktiseringen av bestemmelsene og vurdere behovet for endringer.

Det andre partsarbeidet skal handle om digitalisering. 

Arbeidstidsavtalen for barnehage SFS 2201

Arbeidstidsavtalen for barnehage endte opp med prolongering for to nye år uten endringer i selve avtaleteksten.

I protokollteksten er det nedfelt viktige kommentarer som et tillegg til selve særavtalen. Disse kommentarene tydeliggjør blant annet at barnehagelærernes planleggingstid skal gå til pedagogisk planleggingsarbeid, og at tapt planleggingstid fortsatt skal erstattes. Partene har vært tydelige på at forpliktelsene som ligger i kommentarene skal følges opp. Protokollen inneholder også en forsterkning av at målrettede livsfasetiltak skal rettes mot sykefravær og avgangsalder.

Arbeidstidsavtalen for skole SFS 2213

Partene ble enige om å forlenge særavtalen uten endringer i selve avtalen. Protokollen inneholder likevel viktig tekst av betydning for medlemmene.

Partene er blant annet enige om å klargjøre hvilke oppgaver lærerprofesjonen skal utføre, og hvilke oppgaver andre yrkesgrupper skal utføre i skolen. I tillegg presiserte protokollen at tidsressurspotten i skolen skal brukes til å redusere undervisningen til lærere med byrdefull undervisningssituasjon, hvor store klasser bør vurderes særskilt. Protokollen inneholder også noen prinsipper for god praksis knyttet til «teknisk undertid».

Klage til ILO

Hovedtariffoppgjøret i 2022 mellom KS og Utdanningsforbundet førte til at lærerne gikk ut i streik. Utdanningsforbundet kunne ikke akseptere at lærerne nok en gang ble lønnstapere. 27. september 2022 besluttet regjeringen å stanse streiken ved bruk av tvungen lønnsnemnd og lærerne vendte tilbake til arbeidet. Stortinget vedtok senere lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene mellom KS og Utdanningsforbundet.

Regjeringens beslutning om bruk av tvungen lønnsnemnd er klaget inn for ILO (International Labour Organization) av Utdanningsforbundet. ILO er en internasjonal arbeidsorganisasjon som jobber med å sikre rettigheter i arbeidslivet, sosial rettferdighet og anstendige arbeidsforhold for alle.

Retten til streik er en menneskerettighet som springer ut av både nasjonale rettskilder og internasjonale konvensjoner Norge har sluttet seg til. Regjeringens inngripen i lærerstreiken ble gjort med diffuse og lite konkrete begrunnelser. Kunnskapsgrunnlaget fremstod som tynt og det var uten nærmere drøftinger lagt til grunn at inngrepet ikke var i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. Beslutningen om tvungen lønnsnemnd fremstår klart som en trussel mot lærernes streikerett. Det er stort behov for å beskytte streikeretten som et legitimt arbeidskampmiddel for Utdanningsforbundets medlemmer.

Dersom staten fortsetter å gripe inn i lærerstreiker med tvungen lønnsnemnd er det en fare for at KS kan unnlate å gå i reelle forhandlinger med Utdanningsforbundet, fordi de vet at streiken uansett vil bli stanset etter en viss periode.

Det er strenge vilkår for at myndighetene kan gripe inn med tvungen lønnsnemnd for å stanse en streik, jamfør praksis fra ILO som viser at streik kan stanses for «samfunnsvesentlige tjenester» som er tjenester som vil kunne sette liv, helse og personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen. Trusselen mot liv, personlig sikkerhet eller helse må være klart og nært forestående. I praksis fra ILO er det lagt til grunn at undervisningssektoren ikke er en slik samfunnsvesentlig tjeneste. Det er likevel lagt til grunn i juridisk teori og praksis fra ILO at også i sektorer som ikke gjelder samfunnsvesentlige tjenester kan myndighetene gripe inn i en streik selv om tjenesten ikke er en samfunnsnødvendig tjeneste i ILOs forstand, dersom arbeidskampen er så langvarig at det fører til fare for liv, personlig sikkerhet eller helse for hele eller deler av befolkningen.

Utdanningsforbundet ønsket videre å sette søkelys på det voldsomme ansvaret som legges på lærerne. Mye av begrunnelsen for tvungen lønnsnemnd i lærerstreiken ligger langt utenfor det ansvaret lærere har ifølge opplæringsloven og læreplanverket, og er i stedet et klart helsefaglig ansvar.

Klagen til ILO ble sendt høsten 2023.

Pensjon

Våren 2023 har det vært flere viktige saker som handler om pensjon. Blant annet har det kommet et høringsforslag om ny offentlig AFP. I tillegg foregår det fortsatt et arbeid om særaldersgrenser i to arbeidsgrupper nedsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Tariffoppgjøret for FUS-barnehagene for 2022 ble gjennomført våren 2023 og førte til flere forbedringer på pensjon for våre medlemmer. Trygdeoppgjøret ga også et godt oppgjør for våre medlemmer i år.

For høsten 2023 framhever vi følgende på pensjonsområdet: Partene inngikk i august en avtale for de som har særaldersgrense. Regjeringen la i desember fram flere viktige forslag, blant annet oppfølging av Pensjonsutvalgets utredning, proposisjon om ny offentlig AFP, samt proposisjon om den såkalte samordningsfella.

Utdanningsforbundets landsmøte i november fattet flere nye vedtak om pensjon, herunder blant annet om å jobbe for at pensjonsalderen i Norge ikke heves.
I tillegg kom partene i desember til enighet om pensjon for KS-området, SGS2020 Pensjonsordninger for perioden 1. januar 2024 til 31. desember 2025, som førte til flere forbedringer i den kommunale pensjonsordningen.

Avtale om særalder

I januar satte regjeringen ned en arbeidsgruppe som skal vurdere ordningen med særaldersgrenser. Arbeidsgruppen skal kartlegge avgangsmønsteret for yrker både med og uten særaldersgrense i dag. Arbeidsgruppen har frist til 1. juni 2023.
Utdanningsforbundet har gitt innspill og fremhevet barnehagelærerne som særlig utsatt blant våre medlemsgrupper. Her kan vi vise til omtale av strategisk satsing for å redusere barnehagelærernes frafall fra yrket under kapitlet «Arbeidsmiljø».

Parallelt jobber arbeidsgruppen som skal utrede regelverk for de som har særaldersgrense i dag, herunder de som er født i 1963 eller senere og skal tilpasses påslagsmodellen. De to siste utredningsmøtene i denne arbeidsgruppen fant sted 14. april og 4. mai 2023. Prosessavtalen forutsetter enighet om en løsning for pensjonsregelverket senest 1. juli 2023.

LO, Unio, YS og Akademikerne inngikk 25. august 2023 avtale med regjeringen og arbeidsgiverne om pensjonsregler for offentlig ansatte med særaldersgrense som er født i 1963 eller senere.

Hovedelementene i avtalen:

• Det livsvarige pensjonsnivået sikres for alle med særaldersgrense.
• De som har særaldersgrense 65 år i dag, får et livsvarig særalderspåslag på 5,8 prosent av sluttlønna på toppen av den fleksible pensjonen som ble avtalt i 2018.
• De som har særaldersgrense 60 og 63 år beholder en tidligpensjonsordning på 66 prosent av sluttlønna, men 85-årsregelen som i dag gjør det mulig å gå av tre år før særaldersgrensen, fases ut. Etter perioden med tidligpensjon (66 prosent) får også disse et særalderspåslag på toppen av den ordinære alderspensjonen i tjenestepensjonsordningen.
• Aldersgrensene levealdersjusteres for å sikre at yngre årskull får mulighet til å kompensere for levealdersjustering.

Avtalen omhandler bare pensjonsreglene til de som har særaldersgrense i dag. Spørsmålet om hvem/hvilke yrkesgrupper som skal ha særaldersgrenser i fremtiden skal avklares i senere prosess. Arbeidsgruppen, det såkalte Molander-utvalget, som har vurdert ordningen med særaldersgrenser la frem sin rapport 21. juni 2023.

Stortingsmelding om forbedret pensjonssystem

Regjeringen la 15. desember 2023 frem forslag til oppfølging av Pensjonsutvalgets utredning – «Stortingsmelding 6 (2023-2024) Et forbedret pensjonssystem med styrket sosial profil». De viktigste punktene i utredning var:

• Pensjonsalderen vil øke gradvis med økende levealder.
• Uføres alderspensjon skal kompenseres delvis for levealdersjusteringen og minstepensjonene beholdes på dagens nivå.
• Nivået skal framover følge lønnsutviklingen, samtidig som den årlige reguleringen av en løpende minstepensjon skal være med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst som andre løpende pensjoner.

Utdanningsforbundet har i innspill framhevet barnehagelærerne som særlig utsatt blant våre medlemsgrupper på grunn av den lave avgangsalderen. Vi har vært en pådriver og framhevet barnehagelærerne som vår mest utsatte medlemsgruppe over lang tid – i 2018 ved inngåelsen av avtalen om ny offentlig tjenestepensjon, i alle aktuelle høringssvar, styremøter i Unio, innspill til arbeidsgruppene om særalder med videre.

Vi viser også til omtale av strategisk satsing for å redusere barnehagelærernes frafall fra yrket under kapitlet «Arbeidsmiljø».

Proposisjon ny offentlig AFP

I november 2022 sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet et forslag om ny avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor på høring. Høringsnotatet var en oppfølging av avtalen om ny offentlig tjenestepensjon og AFP inngått mellom partene i 2018.

Utdanningsforbundet sendte forslaget på høring i alle fylkeslagene. Saken ble behandlet av sentralstyret i januar 2023, og Utdanningsforbundets innspill ble sendt til Unio.

I høringen pekte vi på den bekymringsfulle situasjonen for mange i samfunnet med fysisk/psykisk krevende yrker som ikke klarer til å stå i jobb til fylte 62 år. De vil ikke oppnå rett til AFP – verken dagens eller ny offentlig AFP. Men desto mer alvorlig ved ny offentlig AFP, fordi den er en livsvarig ytelse og med større økonomisk verdi samlet sett. Utdanningsforbundet fremhevet barnehagelærerne som særlig utsatt blant våre medlemsgrupper.

Arbeidstakerorganisasjonene ga felles høringssvar i denne høringen. På pensjonsområdet er det tradisjon for at arbeidstakersiden gir en felles uttalelse i høringssaker. Arbeidstakerorganisasjonene påpekte blant annet:

• Ny offentlig AFP må ikke kopiere alle hullene i privat AFP.
• I større grad legge til rette for økt mobilitet mellom offentlig og privat sektor.
• De som går fra jobb i offentlig sektor til en privat AFP-bedrift, skal få medregnet kvalifikasjonstiden fra offentlig sektor når de går av med AFP.
• Mulighet for å ta ut gradert AFP.
• Delvis uføre bør også gis rett til AFP.

I desember 2023 la regjeringen fram proposisjon om ny offentlig AFP, «Proposisjon 35 L (2023-2024) Ny avtalefestet pensjon».

Unio/Utdanningsforbundet er kritiske til forslaget om ny offentlig AFP, av flere grunner:

2018-avtalen sier «etter mønster av», ikke at de skal være en blåkopi av privat AFP.

• Ny offentlig AFP kopierer hullene i privat AFP.
• Det burde vært mulighet for å ta ut gradert AFP.
• De som er delvis uføre burde gis rett til AFP.

Pensjonsforhandlinger i KS

Partene forhandlet 13. desember 2023 og kom til enighet om pensjon for KS-området, SGS2020 Pensjonsordninger, for perioden 1. januar 2024 til 31. desember 2025.

Forhandlingene førte til følgende forbedringer i den kommunale pensjonsordningen:

• Toleransebeløpet for AFP, altså beløpet man kan tjene i AFP-ordningen uten at pensjonen reduseres, skal reguleres med grunnbeløpet.
• Kommuner og fylkeskommuner kan tilby pensjonister et tillegg til pensjonslønn når det er rekrutteringsutfordringer.

Trygdeoppgjøret 2023

Trygdedrøftingene startet 15. mai og ble avsluttet 23. mai 2023. Resultatet har virkning for over en million alderspensjonister i Norge.

Unio fremmet felles krav med LO, YS, Akademikerne, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Forsvarets seniorforbund og Senior Norge. Unio har to plasser, herunder en av plassene til Utdanningsforbundet som største Unio-forbund. Det ble et historisk godt trygdeoppgjør.

Dette er de viktigste tallene i trygdeoppgjøret 2023:

• Fra 1. mai i reguleres alderspensjonene med så mye som 8,54 prosent. Økningen på årsbasis er på 6,91 prosent.
• Minstepensjonen øker fra 1. mai med 20.224 kroner til 257.040 kroner. Det er en økning på 8,75 prosent.
• Grunnbeløpet øker med 6,41 prosent eller 7.143 kroner til 118.620 kroner fra 1. mai 2023. Det er en årsvekst på 5,88 prosent fra 2022 til 2023.

Den høye reguleringen i år må ses på bakgrunn av at fjorårets regulering bommet kraftig på både lønnsveksten og særlig prisveksten. Etterreguleringene blir ekstra store i årets trygdeoppgjør.

Omleggingen av reguleringen av løpende pensjoner, slik at den gjennomføres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst (halvparten av lønnsveksten og halvparten av prisveksten), får virkning for fullt første gang i årets trygdeoppgjør. Regulering med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst har vært et krav fra Unio i mange år.

Fordelen med et reguleringsregime som etterregulerer for fjorårets avvik er at det slår gunstig ut for pensjonister og trygdede. Det er også gunstig for lønnstakere som har flere rettigheter knyttet til G-reguleringen, for eksempel opparbeidede pensjonsrettigheter. I tillegg er det viktig å minne om at regulering av alderspensjonene med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst er gunstig når prisveksten er så høy som vi opplever i disse dyrtider. Under normale forhold, der lønnsveksten er høyere enn prisveksten, underreguleres fortsatt alderspensjonene.

Arbeidsmiljø

Strategiske satsinger: Trygge og helsefremmende arbeidsplasser

Våren 2023 har det vært søkelys på at lærere har rett på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og at det ikke kan aksepteres at lærere blir utsatt for vold og trusler. Media har beskrevet disse utfordringene i norske skoler gjennom flere omfattende artikler.

Utdanningsforbundet har hatt et godt samarbeid med Arbeidstilsynet og blant annet bidratt i kampanjen som Arbeidstilsynet startet denne våren. Kampanjen handler om psykososialt arbeidsmiljø der temaene er emosjonelle belastninger, vold og trusler og viktigheten av avviksmelding. Kampanjen er rettet mot skoleledere og skoleeiere. Filmer, webinar og materiell er delt i våre kanaler og Arbeidstilsynet har deltatt på vårt årlige arbeidsmiljøkurs.

I den strategiske satsingen ble det bedt om å vurdere om særaldersgrense for barnehagelærere var et mulig tiltak for å redusere barnehagelæreres frafall fra yrket. Dette blir beskrevet under «Pensjon».

Det har vært viktig å se arbeidet med satsingsområdet i sammenheng med andre arbeidsmiljøområder, siden det er et omfattende og bredt område.

Utdanningsforbundet jobber kontinuerlig med temaet og hvordan det kan jobbes godt med dette på alle arbeidsplasser. Arbeidet omfatter også kurs og skolering i arbeidsmiljøtemaer.

Høsten 2023 hadde Utdanningsforbundet søkelys på temaene «Emosjonelle belastninger» og «Vold og trusler». Vi takket ja til en invitasjon fra KS til å samarbeide med dem og de andre lærerorganisasjonene om forebygging av vold og trusler i skolen. Samarbeidet bygger på at både læringsmiljøet og arbeidsmiljøet må sees i sammenheng for å få gjort noe med utfordringene. For å vite hva skolene trenger startet vi med å invitere lærere, ledere, tillitsvalgte, verneombud, skoleeierrepresentanter, Utdanningsdirektoratet og Arbeidstilsynet til en workshop. Dette ga grunnlag for videre arbeid, som skal resultere i konkrete verktøy til hjelp for den enkelte skole i forebyggingsarbeidet. Samarbeidet er godt i gang, og det er planlagt å ha forslag til tiltak og noe materiell ferdig før sommeren 2024.

I august gjorde Respons, på oppdrag fra Utdanningsforbundet, en undersøkelse blant rektorer og skoleledere om vold og trusler mot lærere og ledere i grunnskole og videregående skole. Målet var å kartlegge omfanget av vold og trusler om vold i skolen, samt i hvilken grad skoleeier (kommune/fylkeskommune) har tatt ansvar og iverksatt ulike tiltak for å bedre situasjonen.

Funn i undersøkelsen viste at:

• Til sammen 77 prosent av lederne oppgir at de har hatt tilfeller av voldshandlinger mot lærere og ledere ved sin skole det siste året.
• Av de som har opplevd tilfeller av vold og trusler mot lærere/ledere ved skolen, svarer til sammen 93 prosent at de som har stått bak disse hendelsene også har stått bak voldelig og truende adferd overfor medelever.
• 41 prosent er helt enige i at de som oftest blir sittende alene igjen med ansvaret for å håndtere slike hendelser, mens ytterligere 40 prosent er delvis enige.

Utdanningsforbundet har sittet i referansegruppen til en undersøkelse Unio har bestilt av Sintef. Undersøkelsen handler om emosjonelle belastninger i yrker der en jobber med mennesker. Undersøkelsen omfatter blant andre barnehagelærere og grunnskolelærere og ble publisert i desember 2023. Funnene viser at store emosjonelle belastninger er krevende for våre grupper, og barnehagelærere skårer høyest på flest forhold. Undersøkelsen viste også at en av tre grunnskolelærere i utvalget har vært eksponert for fysisk vold de siste tolv månedene.

Utdanningsforbundet har et godt samarbeid med Arbeidstilsynet og er fornøyde med den tydelige satsingen de har på arbeidsmiljøutfordringene knyttet til vold og trusler i skolen. Dette har vært tema på mange av Utdanningsforbundets kurs og møter. Høsten 2023 sendte Arbeidstilsynet ut invitasjon til en rekke kommuner og skoler i hele landet, der de tilbød veiledning med konkrete råd om forebygging av vold og trusler i skolen. Parallelt med veiledningen vil Arbeidstilsynet gjennomføre tilsyn ved flere skoler.

IA-bransjeprogram barnehage

Utdanningsforbundet har brukt mye tid og ressurser på IA-bransjeprogram barnehage. Våren 2023 har bransjeprogrammets mål vært å nå ut til så mange barnehager som mulig med verktøy som er laget og den kunnskapen og de erfaringer bransjeprogrammet har gjort seg. Utdanningsforbundet har deltatt aktivt i forberedelser og gjennomføring av alle de fem store regionkonferansene. Måten det har blitt jobbet på gjennom bransjeprogrammet, der partssamarbeidet er sentralt, får svært gode tilbakemeldinger fra barnehagene og fra laget rundt barnehagene, slik som eiere, NAV arbeidslivsentre, hovedtillitsvalgte og så videre. De barnehagene som har deltatt i programmet og i følgeforskningen har en tydelig og signifikant nedgang i sykefravær og ligger under landsgjennomsnittet for barnehager.

På oppdrag fra IA-partene kom Deloitte i desember med sin evalueringsrapport av bransjeprogram som metode for å bedre arbeidsmiljøet og få ned sykefraværet (Bransjeprogram som virkemiddel i IA-avtalen, Deloitte AS 2023). Utdanningsforbundet deltok i evalueringen. Rapporten konkluderer med at bransjeprogram er et egnet virkemiddel for å bidra til å oppnå målene og ambisjonene i IA-avtalen. Deloitte vektlegger særlig at bransjeprogrammene bidrar til bedre partssamarbeid både på lokalt og sentralt nivå, og at bransjerettingen gjør at kunnskap, aktiviteter og tiltak i større grad rettes inn mot spesifikke utfordringer i bransjen og oppleves relevante for virksomhetene.

Utdanningsforbundets innsats blir spesielt kommentert (s. 66):

Blant annet er det i bransjeprogrammet for barnehage vist til at Utdanningsforbundet helt fra start gikk «all in» og tok eierskap til arbeidet, noe som medførte at også de andre aktørene tok aktivt eierskap til arbeidet i større grad enn i andre bransjeprogram. Dette knyttes blant annet til at det aktuelle forbundet har vært representert på høyt politisk nivå i organisasjonen i styringsgruppen.

Solidaritet, makt og innflytelse

Kriterier for medlemskap

Som en oppfølging av sentralstyrets vedtak om prosess i organisasjonen knyttet til kriterier for medlemskap, ble det i januarmøtet vedtatt et debattnotat. Notatet ble sendt fylkesstyrene med tilbakemeldingsfrist i april. Tilbakemeldingene skal danne grunnlag for sentralstyrets beslutning om videre oppfølging av oversendelsesvedtaket fra landsmøtet 2019.

Pensjonistenes representasjon og valgbarhet

I tråd med sentralstyrets vedtatte framdriftsplan for arbeidet med pensjonistenes representasjon og valgbarhet, ble det i januar sendt ut et notat om arbeidet som er gjort for å følge opp vedtaket fra landsmøtet i 2019. Hensikten med notatet har vært å gi et godt grunnlag for vurderinger og diskusjoner som handler om pensjonistenes representasjon. Notatet ble sendt til alle fylkeslagene, som ble bedt om å sende det videre til lokallagene og ellers gjøre det kjent i organisasjonen.

Internasjonalt arbeid

Sviktende rekruttering til læreryrket og vansker med å beholde lærere i yrket er store utfordringer i mange land. Denne situasjonen har vært på dagsorden både i Nordiska Lärares Samråd (NLS), Education International (EI) og European Trade Union Committee for Education (ETUCE).

EI og ETUCE mobiliserer for offentlig, inkluderende utdanning av høy kvalitet. Det er vedtatt politikk der det ble understreket at offentlige investeringer i utdanningssektoren må økes. EI lanserte kampanjen «Go Public! Fund Education» 24. januar 2023 (FNs dag for utdanning). Både EI og ETUCE har understreket viktigheten av å arbeide for en attraktiv, verdsatt og mangfoldig lærerprofesjon.

Høsten 2023 ga NLS ut en rapport som handler om mangelen på lærere med lærerutdanning i de nordiske land. Rapporten er skrevet av medlemsorganisasjonene i NLS. Gjennom NLS har de Nordiske fagforeningene for lærere i mange år arbeidet for at det skulle avholdes et årlig toppmøte mellom de nordiske utdanningsministerne og lederne av NLS sine medlemsorganisasjoner. I 2023 ble det for første gang avholdt et slikt møte der tema var «utdanning for klima og bærekraftig utvikling».

Education International globale kraft er avhengig av de enkelte medlemsorganisasjonenes styrke som fagforenings- og profesjonsorganisasjoner. Derfor støtter Utdanningsforbundet nettverk og fagforeninger slik at retten til utdanning blir realisert, retten til å organisere seg blir respektert og at retten til et anstendig arbeidsliv blir realisert.

Krigen i Ukraina og på Gaza har i fått stor oppmerksomhet i høst, og det er mobilisert stor støtte til EIs medlemsorganisasjoner i både Ukraina og Palestina.
På grunn av koronapandemien holdt EI en digital kongress i 2023. Den fysiske kongressen, der blant annet valg og politikk skal vedtas, ble utsatt til 2024.

En bred organisering av medlemmer

Kriterier for medlemskap

Etter en prosess i organisasjonen våren 2023 vedtok sentralstyret i september «Retningslinjer til medlemskapsparagrafen». Retningslinjene lister opp kriterier for medlemskap i Utdanningsforbundet. Sentralstyret fremmet forslag til landsmøtet om å vedtektsfeste retningslinjer til medlemskapsparagrafen. Retningslinjene ble vedtatt og skal revideres rutinemessig en gang hver landsmøteperiode, eller etter behov.

Satsing på medlemsvekst i 2023

Utdanningsforbundet har hatt en lavere medlemsvekst enn forventet i denne landsmøteperioden, blant annet på grunn av pandemien. Derfor er det satt i gang en særskilt satsing på medlemsvekst i 2023. Satsingen gjøres i samarbeid med Pedagogstudentene. Tiltak retter seg særlig mot studenter og nyutdannede, og det gjøres tilpasninger til de ulike medlemsgruppene. Det er der Utdanningsforbundet har størst potensiale til å rekruttere nye medlemmer.

Det ble gjennomført mange tiltak, som for eksempel utarbeidelse av trykkmateriell tilpasset hver enkelt medlemsgruppe, stand på kurs, konferanser og på campus sammen med Pedagogstudentene. I arbeidet med Medlemsvekst 2023 har det vært godt samarbeid med medlemsvekstkoordinatorene i fylkeslagene. I forbindelse med satsingen lages det blant annet egne plakater, og lokallagene får tilsendt materiell til bruk ved oppstart av nytt skole- og barnehageår.

Vekst i videregående opplæring

Videregående opplæring har vært et prioritert satsingsområde i «Prosjekt medlemskap og medlemsvekst». Det har blant annet blitt utviklet materiale for å styrke medlemskapet og medlemsveksten.

Etter over ti år med nedgang i antall medlemmer i medlemsgruppen i perioden 2010-2021, har medlemstallet nå økt. Før nedgangen startet i 2010, hadde vi 18 362 medlemmer. I 2021 hadde vi 17 008 medlemmer. I mai 2023 var medlemstallet i videregående opplæring 17 723 medlemmer, noe som viser en vekst på 715 medlemmer siden 2021.

Det har vært en særskilt satsing på å bidra til at alle medlemmer i videregående opplæring skal oppleve seg ivaretatt. I andre halvår var hovedprioriteringen konferansen for videregående opplæring, «vgo-konferansen”, som ble gjennomført i september. Om lag 450 lærere fra både yrkesfag og studiespesialiserende deltok. Målet med konferansen var å synliggjøre og løfte fram relevante temaer for lærere i videregående opplæring. I andre halvår ble også den nyetablerte digitale samordningsarenaen på Teams for tillitsvalgte i fagskolen videreutviklet.

Voksenopplæringen

I midten av oktober ble evalueringen av nasjonalt nettverk publisert (rapport 5/2023). Evalueringens hovedkonklusjon var at nettverket har bidratt til å styrke Utdanningsforbundets sitt arbeid med voksenopplæringen. Rapporten konkluderte også med å anbefale en videreføring av nettverket. På landsmøtet ble det vedtatt å vedtektsfeste at sentralstyret skal oppnevne et nasjonalt nettverk for voksenopplæringen.

Organisasjonsutvikling og medlemsdemokrati

Landsmøtet 2023

Utdanningsforbundets 7. ordinære landsmøte ble holdt 6. – 9. november, på Thon hotell Arena, Lillestrøm.

Sentralstyret hadde følgende ambisjoner for landsmøtet i 2023:

Landsmøtet skal bidra til å styrke Utdanningsforbundets formål slik det er formulert i vedtektene våre § 2, gjennom:

• at landsmøtet fatter vedtak som gir rammer og god retning for Utdanningsforbundets arbeid i kommende landsmøteperiode.
• at landsmøtet skal behandle saker med høy relevans og betydning for våre medlemmer.
• at landsmøtet åpner opp for gode diskusjoner og overordnet politikkutvikling, gjennom å prioritere nødvendige debatter.
• å legge til rette for at medlemmer og tillitsvalgte kan engasjere seg i arbeidet fram mot landsmøtet.

Landsmøtet valgte blant annet ny politisk ledelse og nytt sentralstyre, som tiltrer 1. januar 2024. Geir Røsvoll ble valgt som leder. Ann Mari Milo Lorentzen og Thom Bjørnar Jambak ble valgt som henholdsvis første og andre nestleder.
Saker som vedtektsendringer, ressurs- og kontingentfordeling ble behandlet, og landsmøtet vedtok ny politikk som skal inn i vårt politikkdokument «Vi utdanner Norge 2024-2027». Blant sakene som ble drøftet var praktiseringen av frontfaget og nye tariffpolitiske virkemidler. Vurdering i skolen var satt opp som egen sak, og landsmøtet vedtok å arbeide for å avvikle nasjonale prøver. Det ble også satt søkelys på tiltak for mer relevante lærerutdanninger og det ble besluttet at vi skal utrede hvordan lærertittelen kan vernes. Lærerrollen og laget rundt barn, unge og voksne stod også på agendaen.

Landsmøtet sluttet seg til to uttalelser. Den ene, «Stopp krigen», fordømte bombingen av Gaza og krig og terror mot sivile. Den andre handlet om vold, trusler og trakassering mot ansatte.

Evalueringene av landsmøtet er generelt svært gode. I oppsummeringene kom det fram at forberedelsene var grundige, prosessene velorganiserte og at det var gode og åpne dialoger og diskusjoner i organisasjonen før og under landsmøtet. Videre ble god organisering av landsmøtet og at det var et godt grep at ikke sentralstyret ledet alle redaksjonsnemndene fremhevet. Utfordringer og forbedringspunkter som ble identifisert gjennom evalueringene var blant annet at det var tidsbegrensninger for behandling av enkelte saker, og det ble stilt spørsmål om representativiteten og alderssammensetningen blant delegatene på landsmøtet.

Verktøy for tillitsvalgte

Stadig flere tillitsvalgte besøker Tillitsvalgt+ på udf.no, logger seg inn og bruker verktøyene og ressursene som ligger der. En gjennomsnittlig uke er det rundt 5000 innlogginger. I Tillitsvalgtverktøyet (TVV) kom det to nyvinninger i 2023. For det første ble det laget en interaktiv oversikt over organisasjonsgrad, med kart og filtrering på medlemsgrupper. For det andre et verktøy for oppfølging av arbeidsplasstillitsvalgte for at vi som organisasjon kan jobbe mer systematisk for at de arbeidsplasstillitsvalgte får det de trenger når det gjelder kompetanse, støtte og utviklingsmuligheter.

Organisasjonen i møte med omgivelser i endring

Reversering av regionreformen – oppløsning av fylkes- og lokallag

Antall fylkeskommuner ble endret fra 11 til 15 med virkning fra 1. januar 2024. I den forbindelse ble Utdanningsforbundets fylkeslag endret på samme måte med virkning fra 1. august 2023. Oppløsningene av sammenslåtte fylkeslag etter regionreformen i 2019, innebar at Viken ble delt i tre; Akershus, Buskerud og Østfold. Troms og Finnmark gikk tilbake til opprinnelig fylkesinndeling, og det samme gjorde Vestfold og Telemark. Når det gjelder kommuner/lokallag, så er det kun Utdanningsforbundet Ålesund som er delt slik at Haram er opprettet som eget lokallag, samtidig med kommunedelingen, med virkning fra 1. januar 2024.

Arbeidet med klima og bærekraftig utvikling

2023 var det siste året for handlingsplanen som ble vedtatt i 2021 for å følge opp Utdanningsforbundets arbeid med klima- og bærekraft, i tråd med landsmøtevedtaket fra 2019.

I januar 2023 vedtok sentralstyret at fire av handlingsplanens 29 punkter skulle prioriteres gjennom året. Områdene som skulle prioriteres var å intensivere arbeidet for å inkludere klima og bærekraftperspektivet som en del av tillitsvalgtes rolle, sikre at fellesskolering om temaet blir utviklet sammen med arbeidsgiver, arbeide for at barn og unge skulle få mer konkret erfaring med klima- og miljøtiltak i skole og barnehage, samt styrke samarbeidet med andre parter i arbeidslivet. De prioriterte områdene er fulgt opp gjennom initiativ det gjøres rede for nedenfor.
Utdanningsforbundet har deltatt aktivt på nasjonale og internasjonale arenaer der lærerprofesjonens og fagforeningens rolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn har vært tema.

Arbeidet med å konkretisere teksten i hovedavtalenes bestemmelser i at klima og bærekraft er en del av partssamarbeidet i KS-området, ble avsluttet i 2023. Partene har også i felleskap utviklet en fellesskolering for å bidra til mer kunnskap og større oppmerksomhet rundt nødvendigheten av å styrke arbeidet med klima og bærekraft gjennom partsamarbeidet lokalt.

Utdanningsforbundet har også bidratt inn i Educational Internationals (EI) arbeid med klima og bærekraft. Utdanningsforbundet har blant annet deltatt i debatten om «How to build union strategy on environmental sustainability». Utdanningsforbundets handlingsplan har stått sentralt i denne debatten.
Det er også gjennomført en særlig skolering av sentrale tillitsvalgte om utvalgte tema som er en viktig del av Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt, blant annet klima og bærekraft.

Utdanningsforbundet har gjennom samarbeidet med forskningssenteret INCLUDE ved Universitet i Oslo bidratt til rapporten «Partssamarbeidets rolle i kommunenes klimaomstilling». I rapporten kan du lese hvordan partsamarbeidet knyttet til klima og bærekraft fungerer i to utvalgte kommuner.

Utdanningsforbundet har styrket samarbeidet med andre fagforeninger og lagt til rette for erfaringsutvekslinger og informasjonsdeling. I tillegg har Utdanningsforbundet vært aktiv i Unios arbeid om klima og bærekraft.
Nettverket av klimakontakter i fylkene har hatt jevnlige møter gjennom året der skolering og erfaringsdeling har vært sentrale elementer. I 2023 delte vi ut Utdanningsforbundets klimapris til to verdige vinnere.

Ny kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsarbeidet i Utdanningsforbundet skal legge grunnlag for gjennomslag for forbundets politikk, samt bidra til kunnskap, engasjement og stolthet i organisasjonen.

Dette arbeidet er i dag beskrevet i en kommunikasjonsplakat med noen overordnede kommunikasjonsprinsipper, samt i en strategi for nettsiden og en egen kanalstrategi. Den visuelle profilen er utarbeidet i 2012, og har siden den tid blitt noe videreutviklet og tilpasset, men ikke på en helhetlig måte. I dag fremstår Utdanningsforbundets profil som utvannet og utydelig.

Høsten 2023 har vi satt i gang arbeidet med å utarbeide en ny kommunikasjonsstrategi. Rådgivningsselskapet TRY Råd har bistått i prosessen, som startet med å innhente ulike målgruppers oppfatning av Utdanningsforbundets kommunikasjon. Det er gjennomført en medlemsundersøkelse, i tillegg har 20 informanter fra medier, politikk, organisasjoner og myndigheter på utdanningsfeltet blitt intervjuet om forbundets profil og kommunikasjonsvalg. I tillegg til denne omdømmeanalysen, er det også utført en merkevareanalyse og gjennomgang av den visuelle profilen.

I korte trekk viser omdømmeanalysen at Utdanningsforbundet har svært godt gjennomslag i mediene, og at vi har et godt omdømme blant samarbeidspartnere og viktige målgrupper som journalister og politikere. Medlemmene er i hovedsak fornøyd med medlemskapet, og mener at forbundet jobber med riktige og viktige saker for dem. I rapporten pekes det også på noen utfordringer. Noen av disse kan løses med grep i kommunikasjonsstrategien, annet kan løses i andre deler av virksomheten.

I sekretariatet er det gjennomført noen workshops om mål, målgrupper og virkemidler i en ny kommunikasjonsstrategi. Dette arbeidet vil fortsette i 2024. Målet er at en ny kommunikasjonsstrategi, ny kanalstrategi og ny visuell profil skal på plass i løpet av første halvår.

Digitaliseringsreisen

I desember 2021 ble det vedtatt en egen digitaliseringsstrategi for Utdanningsforbundet og virksomhetsprosjektet «Digitaliseringsreisen» startet. «Digitaliseringsreisen» gir føringer for arbeidet med digital transformasjon gjennom tydelige målformuleringer og et veikart frem til og med 2024. Satsingen på digitalisering har gjort at Utdanningsforbundet har rekruttert nøkkelpersoner (blant annet utviklere) og erstattet enkelte leverandører med nye. Som en del av «Digitaliseringsreisen» har mange digitaliseringstiltak blitt iverksatt siden oppstarten. Vi fortsetter å jobbe med disse områdene og gjennomfører ulike prosjekter relatert til dem.

Noen eksempler på det er:

•  Styrking av gjensidig informasjon, dialog og samhandling mellom de ulike organisasjonsleddene gjennom å ta i bruk Microsoft 365 & Teams til alle lokallagene (ledelse og hele styret).
• Bærekraftig utvikling: Løsninger som gjør det mulig å gjennomføre digitale møter, kurs og opplæring og lett kunne få tilgang til medlemsbladene i ulike digitale format.
• Arbeidsliv i kontinuerlig endring – Nye Læringsplattformer/simuleringsbasert trening (spill) for tillitsvalgte og ansatte.
• Teknologisk utvikling – fokusområder har vært å ta flere og flere skyløsninger i bruk og sette søkelys på informasjonssikkerhet/personvern.

Data/innsiktsplattform og kunstig intelligens er også fokusområder i 2023.
Vi har startet fire innovasjonsprosjekter for å utforske hvordan vi kan bruke kunstig intelligens/AI ved hjelp av vår egen «ChatGPT»:

1. KI-retningslinjer (interne for sekretariatet)
2. KI-assistenter (for ansatte og for tillitsvalgte/medlemmer)
3. KI-automatiserte beslutninger
4. Tilgang til kompetanse, kompetansedeling