Faktaark  5  /  2023

Jenters tilgang til utdanning – et internasjonalt perspektiv

Lærer snakker med en gruppe elever. Illustrasjonsfoto
Utdanning er en menneskerett. Men jenters rett til utdanning utfordres av kjønnsstereotyper og manglende likestilling. Foto: Mostphotos

I et globalt perspektiv er det like mange jenter som gutter som begynner på skolen. Men det er store regionale, nasjonale og lokale forskjeller i hvor mange barn og unge i skolepliktig alder som får retten til utdanning oppfylt.

Tekst Astrid Thomassen og Ole Otterstad

Publisert 08.03.2023

Tekst Astrid Thomassen og Ole Otterstad

Publisert 08.03.2023

Jenters tilgang til utdanning – et internasjonalt perspektiv

I et globalt perspektiv er det like mange jenter som gutter som begynner på skolen. Men det er store regionale, nasjonale og lokale forskjeller i hvor mange barn og unge i skolepliktig alder som får retten til utdanning oppfylt.

Last ned Jenters tilgang til utdanning – et internasjonalt perspektiv. Faktaark 5:2023

Verden har nådd en milepæl. Det er omtrent like mange jenter som gutter som begynner på skolen og like mange som fullfører grunnskolen (World Bank 2022 A). Det er imidlertid geografiske forskjeller, og også til dels store forskjeller i hvordan jenter og gutter har det på skolen. I dette faktaarket setter vi søkelyset på kjønnsforskjeller i tilgangen til og gjennomføringen av utdanning med vekt på .

 

Lavinntektsland har så svak økonomi at de ikke har mulighet til å sikre velstand og velferd for befolkningen med egne midler. (…) Lavere mellominntektsland har en inntekt på inntil 4045 USD per person. Dette gjør det iallfall i teorien mulig å dekke en del av befolkningens behov, men ikke i nærheten av nok til en levestandard på linje med rike land. https://snl.no/utviklingsland

Jenters utdanning

I dag er det 244 millioner barn og unge i skolepliktig alder som ikke får sin rett til utdanning oppfylt (UNESCO 2022). I et globalt perspektiv er det like mange jenter som gutter som begynner på skolen, men det er store regionale, nasjonale og lokale forskjeller. I lavinntektsland er gjennomføringsgraden i barneskolen 63 prosent for jenter og 67 prosent for gutter. Forskjellene forsterker seg med alder og kun 36 prosent av jentene fullfører ungdomsskolen, mens 44 prosent av guttene gjør det samme (World Bank 2022 B). Nesten en av tre unge jenter fra de fattigste husholdene hadde ikke gått på skole, rapporterte UNICEF i 2022 (UNICEF 2020). Et resultat av denne typen skjevheter er at av de 750 millioner voksne som er analfabeter i dag, utgjør kvinner to tredjedeler (UNESCO 2020).

Utdanning er en menneskerett. Bærekraftsmålene understreker jenters rett til utdanning. Utdanning for jenter og kvinner bidrar positivt til samfunnsutviklingen. Utdanning fører blant annet til at kvinner gir barna et bedre kosthold og helsestell, de får færre barn og de gifter seg senere.

Kriser rammer jenter og kvinner hardere

Jenters utdanning og deres livssituasjon er spesielt utfordrende under kriser. Konsekvenser av nedstengingen i forbindelse med covid-19-pandemien rammer ulikt. Mens man i høyinntektsland ser en tendens til at det er guttene som ikke kommer tilbake til skolen, er det i lav- og lavere mellominntektsland jenter som ikke fortsetter utdanningen.

Konsekvensene av nedstengingen kan føre til at de siste årenes positive utvikling der jenter har fått stadig bedre tilgang til utdanning, får et betydelig tilbakeslag. Opp mot 11 millioner jenter står i fare for ikke å komme tilbake på skolen. Mest utsatt er jenter mellom 12 og 17 år (UNESCO 2021).

Stengte skoler, for eksempel som følge av kriser eller konflikter, kan fører til at jenter mister tilgang til en trygg arena, næringsrik mat og kjønnsspesifikke tilbud skoler ofte tilbyr. Når unge jenter ikke er på skolen, øker sannsynligheten for tidlig graviditet og ekteskap. Selv om barneekteskap er forbudt nesten over alt i verden, blir ca. 33 000 slike ekteskap påtvunget daglig (UNESCO 2021). UNICEF anslår at ytterligere 10 millioner jenter risikerer tidlig tvangsekteskap de neste ti årene som følge av pandemien. Dette kommer på toppen av de allerede ca. 100 millionene som gjennomføres årlig (UNICEF 2021).

Jenters rett til utdanning utfordres av kjønnsstereotyper og manglende likestilling. Fattigdom, tidlige ekteskap, graviditet og kjønnsbasert vold er noen av årsakene. To prosent av verdens land innskrenker gifte, gravide og mødres rett til skolegang, og kun 31 prosent har eksplisitt lovgivning som beskytter disse gruppenes rett til utdanning (UNESCO 2023). Mens utdanning beskytter jenter mot tidlige graviditeter, er det også slik at barneekteskap er høyere i land hvor utdanningen hverken er obligatorisk eller gratis. 16 prosent av verdens land mangler lovgivning som garanterer retten til utdanning. Av de resterende 84 prosentene er det 75 prosent med eksplisitt lovgivning som gir garantier for utdanning uten diskriminering basert på kjønn og likestilling (ibid).

FNs 17 bærekraftsmål ble vedtatt av FNs medlemsland høsten 2015. Målene forplikter både globalt og nasjonalt. Hvert av de 17 hovedmålene har tilknyttet flere delmål – til sammen 169. Målene gir en felles retning for land, næringsliv og sivilsamfunn for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klima-endringene innen 2030.

Utdrag fra bærekraftmål 5: Likestilling mellom kjønnene

Bærekraftsmål 5.1: Få slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i hele verden.

Bærekraftsmål 5.2: Avskaffe alle former for vold mot alle jenter og kvinner både i offentlig og privat sfære, inkludert menneskehandel, seksuell utnytting og andre former for utnytting.

Bærekraftsmål 5.3: Avskaffe all skadelig praksis, som barneekteskap, tidlige ekteskap og tvangsekteskap, og kjønnslemlestelse

Bærekraftsmål 5.4: Anerkjenne og verdsette ubetalt omsorgs- og husholdsarbeid gjennom offentlige tjenester, infrastruktur og sosialpolitikk, og fremme delt ansvar i husholdet og familien, alt etter hva som passer i det enkelte land.

Bærekraftsmål 5.5: Sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger på alle nivåer der beslutninger tas, i det politiske, det økonomiske og det offentlige liv.

Bærekraftsmål 5.6: Sikre tilgang til god seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter for alle, i samsvar med handlingsprogrammet fra den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling, handlingsplanen fra Beijing og sluttdokumentene fra deres respektive tilsynskonferanser.

En skole som fremmer likestilling og jenters utdannelse

For å sikre og øke jenters deltakelse i og gjennomføring av utdanning, kreves handling. I noen tilfeller mangler gode sanitære forhold. Om lag 335 millioner jenter går på skoler hvor fasiliteter knyttet til menstruasjon ikke er til stede (UNESCO 2021).

Utdanningsinstitusjoner skal være trygge arenaer. Arbeidet mot seksuell trakassering i utdanningssammenheng er intensivert. I 2016 lanserte Education International et program nettopp rettet mot dette; «Unions Take Action to End School-related gender-based violence». Målet var at lærere og deres fagforeninger skulle være foregangsrepresentanter for å få slutt på trakassering og vold (Education International mfl. 2019).

UNESCO understreker at lovgivning, rammeverket og læreplaner må endres slik at kjønns- og likestillingsperspektiv ivaretas. Videre bør det være en jevnere kjønnsmessig fordeling av lærere innen de ulike utdanningsnivåene. Lærerutdanninger, samt etter- og videreutdanning for lærere, må innebære muligheter for refleksjoner rundt egne holdninger til kjønnsstereotyper (UNESCO 2019).

Noen nøkkeltall

  • Det anslås at 129 millioner jenter ikke har tilgang til utdanning (UNICEF 2023).
  • Det er fortsatt forskjeller i tilgangen til utdanning mellom kjønnene i enkelte land og regioner. I Afrika sør for Sahara er det for eksempel generelt færre jenter som får tilgang til utdanning sammenliknet med gutter (Norad).
  • Fra 1995 til 2020 har jenter som går i grunnskolen økt fra 73 % til 89 %, men kvinner utgjør fortsatt nesten to tredjedeler av alle voksne som ikke kan lese (UNESCO 2020).
  • Det er en høyere andel av jenter som ikke fullfører grunnskolen sammenliknet med gutter (World Bank 2022 B).

Hva er årsakene til disse utfordringene (UNESCO 2020)?

  • Kulturelle normer og stereotypier som antar at jenter bør være hjemme for å gjøre husarbeidet og ta vare på søsken.
  • Økonomiske utfordringer, spesielt for fattige familier som ikke har råd til å sende alle barna sine til skolen.
  • Konflikter og kriger som hindrer barn, spesielt jenter, fra å få tilgang til utdanning.

Hva kan gjøres for å øke jenters tilgang til utdanning?

  • Utvikle politikk og programmer som tar opp årsakene til at jenter ekskluderes fra utdanningssystemet.
  • Sikre likestilling og inkludering i utdanningssystemet ved å jobbe for å endre stereotypier og kulturelle normer som hindrer jenter fra å delta på skolen.
  • Gi økonomisk støtte til familier for å sikre at jentene deres får tilgang til utdanning.
  • Skape trygge og inkluderende skolemiljøer som tar hensyn til jenters behov (UNESCO 2020)

Utdanningsforbundet mener

Utdanningsforbundet mener at utdanning har en verdi i seg selv, men er samtidig en forutsetning for å nå de øvrige bærekraftsmålene, herunder likestilling mellom kjønnene (Utdanningsforbundet 2018).

Utdanningsforbundet arbeider for likestilling og et samfunn der alle har like vilkår. Alle skal ha de samme mulighetene, uten hensyn til kjønn, alder, sosial og etnisk bakgrunn, bosted, funksjonsevne, religion og seksuell orientering (Utdanningsforbundet 2020). Utdanningsforbundet mener at utdanning skal være et offentlig, gratis velferdsgode, tilgjengelig for alle, også for barn og unge i de fattigste landene. I innspill til statsbudsjettet har Utdanningsforbundet lagt vekt på hvor viktig gratis offentlig utdanning er (Utdanningsforbundet 2022). Utdanning må primært finansieres gjennom gode nasjonale skatte- og avgiftssystemer, i tillegg til at de fattigste landene må få støtte fra det internasjonale samfunnet. Education International (EI), den globale sammenslutningen av lærerfagforeninger hvor blant annet Utdanningsforbundet er medlem, og andre lærerfagforeninger verden over, bidrar også i dette arbeidet som blant annet kommer til uttrykk i EIs satsing Go public – Fund education, som ble lansert i år.

Kilder

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.
InternasjonaltLæringsmiljøLikestilling