Inkludering av unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv – om målrettede samfunnsoppdrag (missions) i langtidsplanen for forskning
«Målrettede samfunnsoppdrag» ble introdusert som et nytt virkemiddel i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Hva innebærer det?
Publisert 05.09.2023
Publisert 05.09.2023
Inkludering av unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv – om målrettede samfunnsoppdrag (missions) i langtidsplanen for forskning
«Målrettede samfunnsoppdrag» ble introdusert som et nytt virkemiddel i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Hva innebærer det?
I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (2023–2032) som ble lagt fram i oktober 2022, blir det varslet to målrettede samfunnsoppdrag, eller missions, som det heter på engelsk. Det første oppdraget handler om bærekraftig fôr, det andre om å inkludere flere unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv gjennom en tverrsektoriell og målrettet felles innsats.
Dette faktaarket gir en kort presentasjon av hva «målrettede samfunnsoppdrag» er, og hvordan det forstås i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Det blir lagt særlig vekt på samfunnsoppdraget som skal se på hvordan man skal kunne inkludere flere unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv.
Hva er «målrettede samfunnsoppdrag»?
Målrettede samfunnsoppdrag handler om «store, dristige og målbare satsinger» som er rettet inn mot å løse komplekse samfunnsutfordringer som klima, helse eller utenforskap (NIFU 2022). Denne tilnærmingsmåten har fått stor oppmerksomhet internasjonalt, og flere land vurderer å innføre målrettede samfunnsoppdrag i forsknings- og innovasjonspolitikken.
Målrettede samfunnsoppdrag kan også være en måte å sikre at offentlig, privat og frivillig innsats samordnes og rettes inn mot å møte noen helt konkrete utfordringer. For at dette skal være mulig må relevante aktører mobiliseres og dele en felles visjon. Denne visjonen må utvikles til et mål som igjen må være politisk forankret – og det må være vilje til å legge tilstrekkelig ressurser i å nå målet (NIFU 2022).
Noen kjennetegn som skiller målrettede samfunnsoppdrag fra andre tilnærminger:
- De skal være dristige og inspirerende, og det kreves store investeringer og risikovilje.
- De preges de av usikkerhet og vilje til å endre underveis.
- De er komplekse og krever stor grad av teknologisk og sosial endring.
- De krever at det mobiliseres bredt på tvers av sektorer og politikkområder.
- De krever stor grad av koordinering og forankring på et høyt politisk nivå.
(Kilde: www.europa.eu)
Samfunnsoppdrag som virkemiddel i norsk politikk
Målrettede samfunnsoppdrag ble introdusert som et nytt virkemiddel i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032 (LTP 2023). Her heter det blant annet:
målrettede samfunnsoppdrag er banebrytende satsinger der målet er å finne løsninger på definerte teknologiske og/eller samfunnsmessige problemer innenfor en angitt tidsfrist. Det er relevant å sette i gang et samfunnsoppdrag når utfordringen er kjent, men løsningen er ukjent. Arbeidsformen gir en mulighet for å involvere blant annet bedrifter, offentlige tjenesteytere og regulatoriske myndigheter i samarbeid med forskere.
Regjeringen mener at målrettede samfunnsoppdrag vil kunne medvirke til «mer praktisk bruk av forskningsbasert kunnskap for å løse konkrete samfunnsutfordringer» (LTP 2023). De samfunnsoppdragene som foreslås, skal bygge på eksisterende politikk, strukturer, virkemidler og andre rammebetingelser. Samfunnsoppdragene skal forankres i Stortinget, og rapporteringen skal skje i de årlige budsjettproposisjonene.
Inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv (Samfunnsoppdrag 2)
I regjeringens begrunnelse for å etablere et samfunnsoppdrag som skal inkludere flere barn og unge, heter det at:
Ungt utenforskap er en stor samfunnsutfordring med betydelige kostnader for den enkelte og for samfunnet. Med dette samfunnsoppdraget ønsker regjeringen å redusere andelen unge som står utenfor utdanning, samfunns- og arbeidsliv gjennom en såkalt «tverrsektoriell og målrettet innsats som retter seg mot påvirkningsfaktorer for en god oppvekst». Det skal også vurderes om dette samfunnsoppdraget skal omfatte unge voksne (LTP 2023).
Visjonen for arbeidet er «null unge utenfor», og samfunnsoppdraget å inkludere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv. Tilnærmingen skal skje gjennom en bedre samordning av forskningspolitikken, utdannings- og kompetansepolitikken samt innovasjonspolitikken.
Organisering og framdrift
Det er regjeringen om «eier» oppdraget, og prosjektledelsen ligger i Barne- og familiedepartementet (BFD). BFD skal som del av sitt oppdrag koordinere arbeidet og sikre gode rammer for prosjektet. Det er satt ned en operativ gruppe som ledes av Forskningsrådet. Denne gruppen skal involvere relevante aktører, utforme forslag til tidsavgrensede mål og avgrense oppdraget, samt legge en plan for gjennomføringen. I oppdraget ligger det å skulle sammenstille relevant kunnskap og foreslå tiltak og virkemidler for å nå målene. Dette arbeidet startet våren 2023, og gruppen skal blant annet gi innspill til den varslede stortingsmeldingen om sosial utjevning og mobilitet.
Stortingets behandling
Utdannings- og forskningskomiteen sluttet enstemmig opp om innføringen av målrettede samfunnsoppdrag som et nytt virkemiddel i forskningspolitikken under behandlingen av langtidsplanen 14. februar 2023. Stortinget støtter begge de to foreslåtte oppdragene, i tillegg til et nytt om det grønne skiftet.
Ideen om målrettede samfunnsoppdrag kommer fra EU og OECD, og den tilnærmingen norske myndigheter har lagt seg på bygger på erfaringer fra land som USA, Tyskland, Nederland og Storbritannia. Selv om dette er land som deler utfordringer Norge har på områder som for eksempel utenforskap blant unge, er dette land hvor motivasjonen for å innføre målrettede samfunnsoppdrag kan være ulik sammenliknet med Norge (NIFU 2022).
EUs Missions
EU-kommisjonen har identifisert fem missions som de ønsker løsninger på innen 2030. Ved å knytte forskning og innovasjon tettere til politiske strategier, reguleringer og datatjenester, er tanken at det skapes løsninger raskere enn tidligere.
EU-kommisjonen har for perioden 2021–2023 satt av ca. 18 milliarder kroner, som er en del av Horisont Europa. Horisont Europa er EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon. Norge er fullverdig deltaker i programmet, og norske aktører kan søke midler på lik linje med bedrifter, offentlige virksomheter og forskningsinstitusjoner i EU-land.
| Missions | Mål som skal nås før 2030 |
| Kreft | Bedre livet til mer enn tre millioner mennesker som er berørt av kreft, både pasienter og deres familier, gjennom forebygging og behandling, slik at de får lengre og bedre liv innen 2030. |
| Sunne hav og vann | Beskytte og restaurere havområder og vann innen 2030. |
| Klimanøytrale og smarte byer | Etablere 100 klimanøytrale og smarte byer innen 2030. |
| Tilpasning til klimaendringer | Støtte minst 150 europeiske regioner og lokalsamfunn i å bli tilpasningsdyktige mot klimaendringer innen 2030. |
| Jordhelse og mat | Livet på jorda er avhengig av god jordhelse: opprette 100 Living Labs og fyrtårn mot overgangen til bedre jordhelse innen 2030. |
Kilde: Kunnskapsdepartementet
Utdanningsforbundet mener
Utdanning er en bærebjelke i et demokratisk samfunn, og utdanningssystemet må håndtere raske endringer, det mangfoldet og den kompleksiteten som barn og unge vokser opp i. Utdanningsforbundet arbeider for bedre samordning og samarbeid, og for at også kompetanse fra andre yrkesgrupper blir brukt til å støtte utdanningen til barn, unge og voksne (Utdanningsforbundet 2020).
Det er behov for forskning og utviklingsarbeid som bidrar til å belyse og utvide kunnskapsgrunnlaget om barn, unge og voksnes læring, utvikling og danning. Les mer om hva Utdanningsforbundet mener i Utdanningsforbundets forskningspolitiske dokument Forskning for praksis og profesjon.
Utdanningsforbundet har i innspill til Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2020–2023 løftet betydningen av utdanning er et viktig premiss for utviklingen av kunnskapssamfunnet innenfor alle de prioriterte områdene planen. Det ble også etterlyst et sterkere søkelys på betydningen av utdanning, og koblingen mellom utdanning og forskning (Utdanningsforbundet 9.9.2023).
Kilder
EU Missions in Horizon Europe (europa.eu)
Forskningsrådet, om Horisont Europa og Målrettede samfunnsoppdrag.
Innspill til LTP 2020–2023, Utdanningsforbundet 9.9.2021.
Kunnskapsdepartementet, om norsk deltagelse i Horisont Europa (13.01.2022).
Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032
Normann, Håkon Endresen; Lisa Scordato; Espen Solberg; Taran Thune; Per Koch (2022). Målrettede samfunnsoppdrag i Norge. NIFU-rapport 2022:7.
Samarbeidskonferansen 2023. Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA)