Last ned Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper – estimerte inntekter gjennom et arbeidsliv. Faktaark 12:2023

I rapporten «Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper» (Eika og Kirkebøen 2023) har Statistisk sentralbyrå (SSB) estimert inntekten til ulike utdanningsgrupper gjennom et helt arbeidsliv. Overordnet er det et tydelig mønster, der kvinnedominerte utdanninger som oftest gir arbeid i velferdsyrker har lavere livløpsinntekt enn like lange utdanninger som ofte gir arbeid i mannsdominerte yrker. Dette gjelder også for personer med lærerutdanning. Dette bekrefter funn gjort i tidligere undersøkelser av SSB.

Dette faktaarket ser på funnene i SSBs rapport og hvilke forutsetninger SSB har lagt til grunn for beregningene.

På oppdrag fra Unio, Utdanningsforbundets hovedorganisasjon, har SSB utarbeidet rapporten «Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper 2023». Det kan i noen sammenhenger være mer relevant å sammenlikne den samlede inntekten over livsløpet enn å se på årlig inntekt. Ulike grupper har forskjellige inntektsprofil på ulike tidspunkt i yrkeslivet. For eksempel vil lavt utdannede typisk begynne yrkeskarrieren tidlig og ha høyere inntekt enn personer i starten av 20-årene med en lang utdanning. Tilsvarende vil personer med lang utdanning ofte ha høyere inntekt i slutten av yrkeskarrieren. Dette gjør at det kan gi et mer helhetlig bilde å se på livløpsinntekt.

I undersøkelsen blir det sett på livsløpsinntekten fordelt etter utdanning. Undersøkelsen tar ikke hensyn til om det er en sammenheng mellom utdanning og hvor vedkommende arbeider. F.eks. vil en person med lærerutdanning som arbeider utenfor skole eller barnehage bli gruppert inn under en av lærerutdanningene. Dette betyr at det kan være forskjeller i livsløpsinntekten til en utdanningstype og en yrkesgruppe.

Hva er livsløpsinntekt?

Det er ulike tilnærminger til hvordan en kan beregne ulike utdanningsgruppers livslønnsløp. En måte er se på personers faktiske inntekter tilbake i tid. SSB har valgt å ikke gjøre dette, ettersom en slik framgangsmåte vil reflektere inntektsstrukturen langt tilbake i tid. SSB har istedenfor valgt å se på inntektene i 2010–2019 og modellert ulike utdanningsgruppers inntekter på ulike tidspunkt i karrieren for å finne livsløpsinntekten. Dette betyr at analysen gir et bilde av hvordan livsløpsinntekten er for ulike utdanningsgrupper, hvis lønnsstrukturen er tilsvarende som i perioden 2010–2019. Eller sagt på en annen måte; for å se hva dagens «unge» kommer til å tjene fram i tid, ser de på hva dagens «gamle» tjener i dag. Basert på dette lager SSB en modell der de estimerer hva en person med ulike utdanninger vil tjene i perioden fra de er 20 år til og med de er 66 år.

I modellen blir inntektene diskontert, dvs. at framtidige inntekter omregnes til nåverdi for å reflektere at inntekter langt fram i tid er mindre verdt enn inntekter nå. Dette gjøres fordi inntekt i dag kan spares og gi avkastning eller erstatte gjeldsopptak med rentekostnader, slik at penger tjent tidlig i karrieren har større verdi enn penger tjent sent i karrieren. I praksis innebærer dette at inntekter sent i karrieren tillegges mindre vekt enn inntekter tidlig i karrieren. I modellen vil en utbetaling på 100 kroner siste året i yrkeskarrieren tilsvare 63 kroner i det første året i karrieren.

Livsløpsinntekt etter utdanningsnivå

Tabell 1. Livsløpsinntekt etter utdanningslengde

SSBs undersøkelse viser at det i gjennomsnitt er en sammenheng mellom lengden på utdanningen og livsløpsinntekten. Som hovedregel er det slik at jo lenger utdanning, jo høyere livsløpsinntekt. Unntaket er personer med påbygging til videregående utdanning (i hovedsak fagskole/høyere yrkesfaglig utdanning). Denne gruppen har en høyere livsløpsinntekt enn gruppen universitets- og høgskoleutdanning på lavere nivå. Personer med korte høyere utdanninger (bachelornivå) ligger 5 prosent under nivået til de med påbygging til videregående utdanning og bare 7 prosent over de med utdanning på videregående nivå. Videre ligger lange høyere utdanninger (masternivå) 38 prosent over utdanningene på videregående nivå.

Forskjellene er enda større mellom utdanningsretninger på samme nivå. Blant de korte høyere utdanningene har ulike tekniske fag rundt 50 prosent høyere livsløpsinntekt enn utdanninger innen pedagogikk, diakoni og ergoterapi. Disse utdanningene ligger også nesten 10 prosent under nivået for videregående utdanninger. Skillet mellom de lange høyere utdanningene er også tydelig, der medisin ligger 83 prosent over humaniora og estetikk. Humaniora og estetikk har så vidt høyere livløpsinntekt enn videregående.

Analysen viser også tydelige kjønnsforskjeller. Blant utdanningsgruppene på videregående- og bachelornivå med de laveste livsløpsinntektene, har de fleste kvinneandeler over 80 prosent, mens kvinneandelene stort sett er under 20 prosent i gruppene på samme nivå med høyest inntekt.

Tabell 2. Livsløpsinntekt for ulike lærerutdanninger

* I rapporten brukes begrepet «førskolelærer». I dette faktaarket har vi valgt å bruke det nåværende navnet på utdanningen, «barnehagelærer».

SSBs analyse viser også at personer som tar barnehagelærerutdanning, kan forvente seg en livsløpsinntekt som er lavere enn personer som har fullført videregående skole som høyeste utdanning. Det samme gjelder også allmennlærer, faglærer eller adjunkter, selv om forskjellen er mindre. Barnehagelærere har en livsløpsinntekt som er cirka 14 prosent lavere enn gjennomsnittet for personer med samme utdanningslengde. Sammenliknet med ingeniører, er den forventede livsløpsinntekten til barnehagelærere 33 prosent lavere.

Lektorer, som er en gruppe med lang høyere utdanning, tjener om lag 18 prosent mindre enn gjennomsnittet for personer med lang høyere utdanning. Livsløpsinntekten for lektorer er om lag den samme som de med påbygging til videregående utdanning. Den forventede livsløpsinntekten til en lektor er i gjennomsnitt nesten 30 prosent lavere enn for en siviløkonom.

Om analysen

Merk at analysen ikke undersøker årsaksforskjeller, dvs. at resultatene ikke nødvendigvis viser hvilken effekt ulike utdanninger har på individers inntekt. Dette skyldes at det kan være andre forskjeller på personer i de ulike utdanningsgruppene. I rapporten pekes det derfor på at avkastningen til de lange utdanningene med høy inntekt i realiteten nok er lavere enn hva resultatene i rapporten antyder.

Resultatene av analysene er svært avhengige av hvilke forutsetninger som blir lagt til grunn. Det er derfor nyttig å vite hva som skjer når disse forutsetningene endres.

SSB bruker pensjonsgivende inntekt som mål for inntekt, som inkluderer lønnsinntekt og næringsinntekt samt trygdeytelser, som erstatter disse i begrensede perioder. Eksempler på dette er dagpenger, foreldrepenger og sykepenger. Pensjonsgivende inntekt inkluderer ikke kapitalinntekt, arv og overføringer som ikke er avhengig av tidligere yrkesinntekt, f.eks. barnetrygd. SSB begrunner dette med at pensjonsgivende inntekt i stor grad kan hevdes å følge utdanning. I analysen presenteres det også et inntektsmål der pensjon er inkludert. Mest relevant her er kanskje AFP og uføretrygd, siden analysen ser på inntekter for aldersgruppen 20–66 år. Dette inntektsmålet øker livsløpsinntekten for alle utdanningsgrupper, men påvirker i liten grad de relative forskjellene.

SSBs analyse tar ikke hensyn til særaldersgrenser, forskjeller i pensjoneringsatferd eller forskjeller i pensjonsgivende inntekt etter arbeidslivet. En tilsvarende SSB analyse fra 2010 viser at sammenlikningen av utdanningsgrupper ikke endres vesentlig av å inkludere beregnet pensjon, blant annet fordi inntekt sent i livet gis mindre vekt gjennom diskonteringen (Kirkebøen 2010). Opptjent pensjon avhenger av inntektene gjennom yrkeslivet, men pensjon gjennom Folketrygden er også utjevnende. Å inkludere pensjon ville dermed gitt større absolutte forskjeller i livsløpsinntekt (i kroner), men mindre relative forskjeller (i prosent).

Analysen baserer seg på brutto inntekt, altså inntekt før skatt. Kirkebøen (2010) viser at inkludering av skatt har begrenset betydning når vi sammenlikner ulike utdanninger, men progressiviteten i skattesystemet reduserer avkastningen av lange utdanninger noe.

I hovedanalysen er det ikke korrigert for forskjeller i hvor stor andel som arbeider heltid og deltid. En høy andel deltid gir en lavere livsløpsinntekt. Når SSB korrigerer for heltid og deltid, blir forskjellene mellom utdanningsgruppene noe mindre, men de forsvinner ikke. F.eks. blir forskjellen mellom de med videregående utdanning og lang høyere utdanning redusert fra 38 til 33 prosent, og forskjellen i livsløpsinntekt mellom de med lang utdanning og barnehagelærer blir redusert fra 50 til 44 prosent. Siden det er betydelig samvariasjon mellom andelen som arbeider deltid og andelen kvinner, betyr dette at de utdanningsgruppene som blir sterkest påvirket av en slik justering er kvinnedominerte utdanningsgrupper.

Oppsummert; det å endre forutsetningene for beregningene vil gi enkelte mindre endringer, men rapportens hovedkonklusjoner endres i liten grad.

Utdanningsforbundet mener

God utdanning krever godt kvalifiserte lærere, lærerutdannere, ledere og ansatte i faglig-administrativt støttesystem. Utdanningsforbundet mener lønn og arbeidsvilkår må støtte opp under ansvaret våre medlemmer har.

Å redusere lønnsforskjellene mellom ansatte med høyere utdanning i offentlig og privat sektor betyr å verdsette kompetanse i offentlig sektor og å arbeide for likelønn. Samfunnet er ikke tjent med lønnsforskjellene som i dag finnes mellom høyt utdannede i privat og offentlig sektor i henholdsvis manns- og kvinnedominerte yrkesgrupper. Å redusere lønnsforskjellene er dessuten et viktig tiltak for å sikre samfunnet et godt utdanningstilbud. Lavere lønnsnivå gjør det mindre attraktivt å jobbe i offentlig sektor, og kan føre til at det blir vanskeligere å rekruttere til utdanningssektoren og vil dermed kunne svekke kvaliteten på velferdstjenestene (Utdanningsforbundet, 2020).

Kilder

Eika, L. og Kirkebøen, L. (2023) Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper. SSB Rapporter 2023/26

Kirkebøen, L. (2010). Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper. SSB Rapporter 2010/43

Utdanningsforbundet (2020). Vi Utdanner Norge 2020-2023