Last ned Evaluering av seksårsreformen og klasserommets praksisformer – 20 år senere. Faktaark 3:2023

I dette faktaarket presenteres utvalgte funn i første delrapportering fra Evaluering av seksårsreformen og Klasserommets praksisformer 20 år senere – en evaluering av seksårsreformen (Reform 97) og de yngste barnas skolehverdag [Klassprax20] som OsloMet gjennomfører på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet (Udir) i perioden 2019–2023.

Bakgrunn

Hensikten med forskningsprosjektet er å styrke kunnskapsgrunnlaget om de yngste elevene og hvordan de ivaretas i skolen, med det siktemål om å innrette skolen slik at den bedre ivaretar behovene til de yngste elevene. Det er også ønskelig fra Udirs side at det belyses hvordan læreplanverk i perioden 1990–2020 har tilrettelagt for de yngste barna i skolen.

Klassprax20 består av to delprosjekt, samt en sluttrapport som skal publiseres i 2023. Delprosjekt 1, som omtales i dette faktaarket, belyser pedagogiske praksiser på barnehage- og klasseromsnivå og ledes av professor Elisabeth Bjørnestad. Rapporten bygger på spørreskjemaundersøkelser til skoleeiere, skoleledere og førsteklasselærere. For å kunne se på endringer over tid har forskerne i tillegg benyttet seg av en spørreundersøkelse fra 2001, som ble gjennomført i forbindelse med evaluering av reform 97. Denne spørreskjemaundersøkelsen er upublisert.

Rapporten

Rapporten belyser følgende fem forskningsspørsmål:

• Hva kjennetegner organisering og undervisningsformer i dagens førsteklasserom?
• Hvilke endringer i trekk ved førsteklasse har skjedd de siste 20 årene?
• Hvordan tolker skoleeiere, skoleledere og lærere Fagfornyelsens (LK20) betydning for de yngste elevene?
• I hvilken grad og hvordan styrer skoleeier og skoleledere arbeidet med de yngste elevene?
• Hvordan arbeider skoleeiere, skoleledere og lærere for å sikre gode overganger mellom barnehage og skole?

Hva kjennetegner organisering og undervisningsformer i dagens førsteklasserom?

Alle kommuner i undersøkelsen oppfyller kravene i norm for lærertetthet (1 lærer per 15 elever), men det er store variasjoner i lærertetthet på klassenivå. Det er variasjon i hvordan skolene organiserer trinnet, fra et samlet trinn med felles arealer og dynamiske grupper, til små klasser og faste grupper. Lærerne i undersøkelsen framhever at gruppestørrelsen har stor innvirkning på det pedagogiske arbeidet og mulighetene for tilpasset opplæring.

De tre første månedene i førsteklasse synes gjennomgående å bli brukt til å etablere gode vaner og til at eleven skal tilpasse seg en skolehverdag (figur 1). Lærere bruker mest tid på å etablere et godt klassemiljø og på sosial kompetanse de første månedene, hvor det er lite bruk av stillesittende aktiviteter/oppgaver. Nesten halvparten av lærerne i utvalget rapporterer at de bruker mye tid på bokstavinnlæring de første tre månedene, noe som kan tyde på at det allerede fra de første dagene settes inn et læringstrykk rettet mot basisfagene.

Figur 1. Hva vektlegger du mest de tre første månedene i starten av første klasse? (Utdrag fra figur 6.3 i rapporten)

Klasserommet til førsteklassingen bærer preg av elevaktivitet, hvor det benyttes mye tid til arbeid i grupper og par, frilek, lek tilrettelagt av lærer og helklassesamtaler. Høytlesing mer enn ti minutter er den aktiviteten lærerne svarer at de bruker mest tid på. Mange lærere opplever et dilemma mellom hva de selv mener er viktig i opplæringen og de pålagte rammene de har.

Noen lærere er mer opptatt av å legge til rette for lek enn andre: lærere som benytter seg mye av én form for lek benytter seg også hyppig av de andre formene for lek. Samtidig er de lærerne som bruker mye tid på bokstavinnlæring helt fra starten av, mer opptatt av at barna også skal lære tall og matematiske former, og at de skal øve på å sitte stille og innrette seg skolens rutiner. Disse lærerne benytter også arbeidsformer som er mindre gruppepreget enn lærerne som legger vekt på lekende tilnærming til læring.

En viktig forutsetning for lek i førsteklasse, er at skoleeier legger til rette for leken. Bare 20 % av skoleeiere er ‘helt enig’ i at de satser på læring gjennom lek, og 40 % av skoleeiere som planlegger nye skolebygg, er ‘helt enig’ i at de setter av tilstrekkelig areal for lek i førsteklasse.

Lærerne er opptatt av fag og faglig læring fra skolestart. Så å si alle lærere (97 %) rapporterer at de jobber med bokstavinnlæring og språkleker daglig eller flere ganger i uken. 78 % svarer at de forventer at elevene skal kunne lese og skrive enkle ord til jul.

Mer enn halvparten av skoleeierne, og hele 70 % fra de største kommunene, gjennomfører lokale kartlegginger. Halvparten av lærerne mener at kartleggingsprøvene påvirker innholdet og progresjonen i både norsk og matematikk.

Hvilke endringer i trekk ved førsteklasse har skjedd de siste 20 årene?

Profesjonssammensetningen har endret seg betydelig. I undersøkelsen fra 2001 (evalueringen av R97) svarte 306 av 510 respondenter at de hadde barnehagelærerutdanning. I 2021-utvalget rapporterer 123 av 531 det samme.

Resultatene i undersøkelsen tyder på at klasserommet har endret seg mot et mer lærerstyrt klasserom, med blant annet en sterk økning i ‘lærer forteller / gjennomgår’ (fra 5 % i 2001 til 45 % i 2021). Lærerne i 2021 benytter seg mer av arbeidsformen ‘lek tilrettelagt av lærer’ enn hva lærerne gjorde i 2001. Arbeidsformene i klasserommet i 2021 er mer varierte.

I 2021 er det betydelig sterkere søkelys på bokstavinnlæring og grunnleggende regneferdigheter. I 2001 benyttet 39 % av lærerne mye tid på bokstavinnlæring. Som nevnt tidligere gjorde 97 % dette i 2021 (arbeider med bokstaver daglig eller flere ganger i uken).

Hvordan tolker skoleeiere, skoleledere og lærere Fagfornyelsens (LK20) betydning for de yngste elevene?

Beskrivelsene fra lærerne i 2021-undersøkelsen samstemmer godt med funnene om at klasserommet i L97 var mer preget av lek og elevaktivitet. Mange opplever at med LK20 er skolen på vei tilbake til mer elevaktivitet og lek i klasserommet. Noen lærere fremmer også et positivt syn på at det nå er «stuerent» å jobbe med bokstaver i førsteklasse, noe de mente ikke var akseptert i R97.

Skoleledere og lærere uttrykker at fagfornyelsen gir mulighet for økt vekt på lek for de yngste, selv om noen få skoleledere mener at læringstrykket fortsatt er for stort for førsteklassene. Mange lærere ser ut til å mene at fagfornyelsen gir større muligheter for et mer elevaktivt klasserom hvor lekpreget aktiviteter, dybdelæring og tverrfaglig/temabasert arbeid har fått oppmerksomhet.

I hvilken grad og hvordan styrer skoleeier og skoleledere arbeidet med de yngste elevene?

Det er stor variasjon i hvordan skoleeierskapet er plassert i kommuneorganisasjonen, og hvordan kommunene har valgt å organisere lederskapet for dette ansvaret. To av tre kommuner som er undersøkt i rapporten har det som tidligere gjerne ble kalt ‘skolesjef’, en leder med ansvar for alle grunnskolene i kommunen. Tre av ti kommuner har organisert skolen under en kommunaldirektør for oppvekst, mens knapt én av åtte (12 %) svarer at den enkelte skole ligger direkte under rådmannsnivået (tonivåmodell).

Politikken på et gitt område fastslås gjerne av de lokale folkevalgte i form av et styringsdokument. Dokumentet gir administrasjonen retning i utviklingen av tjenestene. Én av fire respondenter fra kommunene sier at de ikke har et styringsdokument for sine grunnskoler. Én av tre har et eget dokument for grunnskolen, mens fire av ti har et dokument som dekker hele oppvekstfeltet.

Skolene og lærerne har relativt stor grad av frihet i organiseringen av undervisningen på første trinn. Over halvparten av skoleeierne og -lederne framhever at de har en særskilt satsing på de yngste elevene. Når det gjelder utfordringer i arbeidet med de yngste elevene, trekkes ressurser i form av voksentetthet fram av både skoleeiere og -ledere. Også kompetanseheving som tar sikte på å motivere lærere til å jobbe med de yngste elevene er noe som trekkes fram. Kompetanseheving prioriteres ikke av førsteklasselærerne selv. De påpeker at hovedutfordringen ligger på å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev og på å skape en god og trygg skolesituasjon.

Hvordan arbeider skoleeiere, skoleledere og lærere for å sikre gode overganger mellom barnehage og skole?

Mer enn 90 % av skoleeierne svarer at det er felles møteplasser for rektorer og barnehagestyrere. Samtidig er det bare drøyt 25 % av skoleeierne som sier at de har rutiner eller planer for å sikre sammenheng i arbeidsmåter mellom barnehage og skole. 40 % sier at de har rutiner/planer for sammenheng og progresjon i læringsinnhold. Det er færrest blant de største kommunene som har slike rutiner eller planer.

Det er vanskeligere å etablere et godt samarbeid mellom barnehage og skole når skolen må samarbeide med mange barnehager. Det er sterk korrelasjon mellom størrelsen på kommunen og antall barnehager hver skole samarbeider med.

Det påligger skoleeier å sikre god overgang fra barnehage til skole. Ofte benyttes årshjul som plandokument for å sikre at dette skjer. Undersøkelsen avdekker at mange lærere som arbeider i førsteklasse ikke har kjennskap til, eller ikke er involvert i samarbeid og planleggingsarbeid om overganger. Eksempelvis svarer 30 % av læreren i undersøkelsen at de ikke kjenner til om skolen har et slikt årshjul.

Utdanningsforbundet mener

Utdanningsforbundet har ønsket evalueringen av seksårsreformen velkommen. I «Vi utdanner Norge», Utdanningsforbundets politiske dokument, står det at forbundet skal føre an i debatten om hva som er god utdanning. Utdanning er lek, læring, utvikling, omsorg, trivsel og danning, og Utdanningsforbundet skal arbeide for at leken får en større plass i skolen (Utdanningsforbundet, 2020).

Utdanningsforbundet mener at konsekvensen av at barnas lek på egne premisser er truet, er vanskelig å måle. Men lekens egenverdi er så betydningsfull at det er sannsynlig at fravær av lek kan få konsekvenser for utvikling, læring, opplevelse av livsmestring, livsglede og motivasjon. Det er for tidlig å konkludere på at 1. klasse skal erstattes av en førskoleklasse. Det er mange forhold som må vurderes. Utdanningsforbundet mener derfor at myndighetene bør utrede spørsmålet om å gjøre 1. klasse til et førskoleår, før en slik omgjøring eventuelt gjennomføres (Utdanningsforbundet 2023).

Kilder

Bjørnestad, Elisabeth, Myrvold T. M., Dalland, C. P. og Hølland, S. (2022): Hit eit steg og dit eit steg – sakte, men sikkert framover? - En systematisk kartlegging av premisser for og trekk ved førsteklasse. Delrapport I. OsloMet Skriftserie 2022 nr 7

Utdanningsforbundet (2023): Utdanningsforbundets høringssvar til Representantforslag 106 S (2022–2023)

Utdanningsforbundet (2020): Vi utdanner Norge