I 2019 hadde Utdanningsforbundet landsmøte. Landsmøtet vedtok dokumentet «Vi utdanner Norge», som inneholder vår politikk for landsmøteperioden 2020–2023. Dette er et styringsdokument for sentralstyrets arbeid og for politisk arbeid i alle ledd i organisasjonen.

I 2021 ble det vedtatt en strategisk plan som gjaldt fra august 2021 til august 2022. Satsingene ble videreført til august 2023, med noen justeringer av kursen.

Denne meldingen er bygd opp etter hovedområdene i «Vi utdanner Norge» og dekker perioden 1. januar – 31. desember 2022. De strategiske satsingene er omtalt under de hovedområdene i «Vi utdanner Norge» de tematisk tilhører.

Sentralstyrets melding forteller i hovedsak om de politiske prioriteringene som er blitt gjort, det vil si hvordan sentralstyret har fulgt opp landsmøtevedtakene.

Denne meldingen representerer bare sentralstyret og Utdanningsforbundet sentralt, ikke fylkeslagene og lokallagene.

I tillegg til sentralstyrets melding er det også laget en samling vedlegg. Vedleggene speiler noe av den totale aktiviteten til forbundet sentralt.
 

Barn og elever kunne starte det nye året med fysisk tilstedeværelse i barnehager og skoler, til tross for fortsatt høy koronasmitte. Samtidig ble lærerne møtt med pålegg om fritidskarantene og lovnader om testkapasitet og vaksiner som ikke ble fulgt opp. Inngangen til et år med hovedtariffoppgjør ble preget av frustrasjon og gryende opprør blant våre medlemmer. Frustrasjonen ble rettet mot regjeringen og nasjonale myndigheter.

Flyktningkrise

Ikke mange ukene etter at smitteverntiltakene i Norge ble opphevet, startet Russland en storskala invasjon av Ukraina i februar 2022. Dette ble starten på den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig i Europa og utløste en humanitær krise uten sidestykke i moderne tid. Norge tok imot og bosatte nesten 30 000 ukrainske flyktninger i 2022. Etter to år med koronapandemi, måtte lærerprofesjonen raskt håndtere en ny krise og la ned en formidabel innsats for å sikre tusenvis av barn og unge barnehagetilbud og undervisning i skolen.

Hovedtariffoppgjør

I dette landskapet gikk organisasjonen inn i det viktige hovedtariffoppgjøret i 2022. Mellomoppgjøret året før endte med tvungen lønnsnemnd i KS-området. Høye energipriser og flaskehalser i produksjonen av varer og tjenester som følge av invasjonen av Ukraina, førte til svært usikre økonomiske framtidsutsikter. Økt inflasjon og prisstigning preget de økonomiske vurderingene i forkant av oppgjøret. Samtidig ble den store andelen ansatte uten lærerutdanning i undervisningsstillinger i skolen, og en langvarig og tydelig mindrelønnsutvikling for lærere i skolen sammenlignet med andre kommunalt ansatte, godt dokumentert.

Tariffoppgjøret handlet om å få flere til å velge læreryrket og ønske å bli i jobben. Det handlet om å sikre at alle barn får en lærer med lærerutdanning gjennom hele utdanningsløpet og om en praktisering av frontfagsmodellen som ikke ensidig fører til at lønnsveksten i deler av privat sektor stikker fra, mens offentlig ansatte holdes stramt innenfor frontfagsramma.

Vi nådde ikke fram. Norgeshistoriens lengste lærerstreik endte i tvungen lønnsnemnd. I begrunnelsen for at regjeringen stoppet streiken gjennom tvungen lønnsnemd, ble det lagt stor vekt på at streiken førte til tap av normalitet og rutiner, tap av sosial kontakt, tap av spesialundervisning, forverret psykisk helsetilstand hos elevene og manglende evne til å fange opp og følge opp barn med særlige behov. På den ene siden er dette en klar og tydelig anerkjennelse av lærernes samfunnsmessige betydning. Samtidig aktualiserer det viktige diskusjoner for lærerprofesjonen framover om hvilket ansvar vi skal ta på oss og hvilket ansvar det er rimelig å forvente at andre skal sette til skolen og barnehagen.

For hele organisasjonen betyr dette at det blir mer viktig enn noen gang å understreke at lærerprofesjonen tilstreber godt samarbeid, men samtidig at vi ikke kan påta oss oppgaver som tilhører andre profesjoners fag- og kompetansefelt. Vårt samfunnsmandat er å fremme barnehagebarn og elevers læring, utvikling og danning.

Internasjonal solidaritet

Fagbevegelsen har en stolt tradisjon med internasjonal solidaritet kollegaer imellom. Vi er tydelige i vår kritikk når utdanningsansattes og andre arbeidstakeres rettigheter og grunnleggende menneskerettigheter utenfor Norge er i spill. Året vi feiret 20-årsjubileet til Utdanningsforbundet, var også året hvor vår egen grunnleggende fagforeningsrettighet til å streike ble utfordret. Uten streikeretten forskyves maktbalansen mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne til arbeidsgivernes fordel. Vi som er tillitsvalgte, er opptatte av samarbeidslinja. Vi søker løsninger på utfordringer gjennom samarbeid. Samtidig må samarbeid tuftes på tillit mellom likeverdige parter.

Opptakten, gjennomføringen og utgangen av oppgjøret førte til en alvorlig tillitskrise. Ikke bare mellom partene i det største offentlige tariffområdet, men også til lovgiver som nedlegger forbud mot arbeidskamp, til nasjonale utdanningsmyndigheter som ikke tar kampen for at alle barn og elever hver dag skal få møte lærere med lærerutdanning gjennom hele utdanningsløpet og manglende tillit til en praktisering av frontfagsmodellen som har den nødvendige oppslutningen for å sikre legitimitet til den norske modellen.

Sikret livsvarig pensjon

Midt i denne alvorlige tillitskrisen, sto organisasjonen mer samlet enn noen gang og fikk til gode løsninger både i det statlige oppgjøret og i Oslo kommune. Vi gikk ut i streik i midten av oktober i PBL-området, da vi ikke fikk innfridd vårt krav om livsvarig avtalefestet pensjon (AFP) i Fellesordningen. Gjennom medlemmene og gjennom streik, klarte fagforeningene å presse fram en løsning som sikrer ansatte i private barnehager en anstendig livsvarig pensjon. Utdanningsforbundet valgte derfor å avblåse streiken. I en vanskelig tid ble dette en viktig og nødvendig påminning om hvor viktig det er å drive fagforeningsvirksomhet og å være organisert.

Samhold, solidaritet og fellesskap er ikke bare honnørord vi løfter fram i taler på 1. mai. Dette året har vist at det er helt nødvendige egenskaper ved organisasjonen vår for å få til resultater for medlemmene våre i tariffoppgjørene og når vi sammen skal kjempe for lærerprofesjonens posisjon i utdanningssystemet.

Derfor må vi ta med oss disse verdiene inn i de mange sakene som dette året har vist at vi må rette oppmerksomheten mot også i tiden foran oss. Nye tariffpolitiske virkemidler må utvikles og diskuteres. Vi må videreutvikle eksisterende og vurdere nye allianser for å sikre vår posisjon og vår gjennomslagskraft i utdannings-, arbeidslivs- og samfunnspolitikken. Ikke minst blir de viktige i vår videre kamp for å sikre en lærerrolle i utdanningssystemet som er tuftet på lærerutdanning, skjønnsutøvelse og metodeansvar.

Lærerutdanning gir kompetansen som trengs

Vi har i år fått en tydelig påminning om at det er sterke samfunnsaktører som ønsker å legge ulike tolkninger til grunn for hva det innebærer å være en kvalifisert lærer. Dette sammenfaller med økte forventninger fra de samme aktørene til hva lærere og utdanningssystemet skal bidra med for å løse sammensatte samfunnsutfordringer. Som den alltid har vært, må vår posisjon i denne diskusjonen også nå være at kunnskap og ferdigheter på den ene siden og danning til gangs mennesker på den andre, er uatskillelige deler av en profesjonell lærerjobb og det er bare lærerutdanningene som gir kompetansen som trengs for å utføre dette samfunnsoppdraget.

Bred og helhetlig tilnærming til utdanning

Lekens plass i skolen

Utdanningsforbundet arbeider for å styrke lekens plass i skolen, med særlig søkelys på begynneropplæringen. Vi følger evalueringen av seksårsreformen (Klassprax 20) tett, og fremmer organisasjonens perspektiver gjennom vår plass i forskningsprosjektets referansegruppe. Ved regjeringens lansering av prosjektets første delrapport «Hit eit steg, og dit eit steg – sakte, men sikkert framover» bidro Utdanningsforbundet med en kommentar.

Her poengterte vi blant annet at undervisningspraksisen i første klasse har endret seg som et resultat av kompetansemålene som fulgte med innføringen av Kunnskapsløftet, mer omfattende bruk av kartleggingsprøver og Opplæringslovens nye § 1.4 Tidlig innsats på 1. til 4. trinn. Videre tok vi til orde for å starte diskusjonen om å innføre en form for førskole for seksåringene, eksplisitt fritatt for kompetansemål og med vektlegging av barnas medvirkning og egeninitierte lek.

Arbeid med ny opplæringslov

I 2022 har Utdanningsforbundet videreført arbeidet med ny opplæringslov. Vi har forsøkt å komme i dialog med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, som har ansvar for forskrift til opplæringsloven, om status for arbeidet med proposisjonen som skal sendes Stortinget. Dette har særlig vært knyttet til de åpne spørsmålene i høringen og det uttrykte behovet for videre utredning. Departement og direktorat har i liten grad vært innstilt på dialog om dette arbeidet.

Utdanningsforbundet la våren 2022 til rette for en bred mobilisering av hele organisasjonen for å drive informasjons- og påvirkningsarbeid på flere områder knyttet til lovarbeidet. Omfanget av dette arbeidet ble redusert gjennom hele året som følge av konfliktene i skole og barnehage. Utdanningsforbundet har høsten 2022 vært i kontakt med partigrupper på Stortinget for å informere om lovforslaget og om sannsynlige konsekvenser av forslaget.

Kunnskapsdepartementet tar sikte på å oversende proposisjonen til Stortinget for behandling i vårsesjonen 2023. Ny opplæringslov skal etter planen gjøres gjeldende fra 1. august 2024.

Nytt læreplanverk

Utdanningsforbundet var sterkt involvert i utviklingen av det nye læreplanverket. De nye læreplanene for grunnskole og videregående opplæring ble faset inn fra 2020 over en periode på tre år.

Overgangen fra en utviklingsfase av nye læreplaner til en innførings- og gjennomføringsfase ble sterkt hemmet av pandemien. Noen skoler og kommuner/fylkeskommuner har også i 2022 hatt store utfordringer knyttet til innføringen av det nye læreplanverket. De fleste er likevel godt i gang ut fra eget ståsted.

Utdanningsforbundet har utviklet ressurser for å gjøre skolene best mulig i stand til å gjøre gode og reflektere valg. Utdanningsforbundet har i 2022 gjennomført flere fysiske eller digitale kurs og seminar om ulike fag og temaer i tilknytning til de nye læreplanene.

Både i 2021 og 2022 gjennomførte Utdanningsforbundet brede medlemsundersøkelser om status og utfordringer knyttet til nytt læreplanverk. Sintef og NTNU presenterte i 2022 en rapport fra et forskningsarbeid på oppdrag fra Utdanningsforbundet og KS om profesjonsfellesskap og partsamarbeid i fagfornyelsen. Resultatet fra disse undersøkelsene og forskningen viser en stor variasjon mellom skoler og kommuner/fylkeskommuner, men også gjennomgående utfordringer. Både lærere og ledere opplever tid til å prioritere dette arbeidet som en kritisk faktor. Læremiddel- og utstyrssituasjonen er krevende og svært mange melder om fortsatt bruk av eldre lærebøker. Muligheten til å velge læremiddel og velge mellom analoge og digitale læremidler varierer også mye.

Utdanningsforbundet har lagt vekt på at innføring av nye læreplaner i skolen kan være et ledd i både et faglig-pedagogisk og et organisatorisk utviklingsarbeid. Det forutsetter dialog og refleksjon i profesjonsfellesskapet, men kan også bidra til å utvikle og styrke partsamarbeidet på skolenivå og på eiernivå. Rapporten fra Sintef/NTNU viser at det er stort potensial for bredere medvirkning fra lærerne i slikt utviklingsarbeid, men også at partsdialogen og partsamarbeid mellom tillitsvalgte og ledere på flere nivå ikke er godt utnyttet i utviklingsarbeidet. Vi vil bruke resultatene fra undersøkelser og forskning i videre påvirkningsarbeid, både internt og eksternt.

Tydelige roller og sterke profesjonsfellesskap

Utprøving av fagnettverk i norsk, naturfag og kroppsøving

Landsmøtet i 2019 vedtok å prøve ut faglige nettverk som en del av arbeidet med å styrke Utdanningsforbundet som profesjonsorganisasjon, skape arenaer for medlemmene å drøfte faglige spørsmål og gi muligheten til medvirkning i faglig utviklingsarbeid både lokalt og nasjonalt. Sentralstyret vedtok mandatet for Utdanningsforbundets fagnettverk i mai.

Formålet for fagnettverkene er å bidra til at profesjonen blir bedre rustet til å delta i profesjonsfaglige diskusjoner og utviklingsarbeid knyttet til undervisningsfag, bidra til å styrke Utdanningsforbundets argumentasjon i saker som handler om enkeltfag, bidra til å starte og holde ved like faglige diskusjoner blant forbundets medlemmer og bidra til at forbundet kan møte medlemmenes fagidentitet. Fagnettverkene skal opprettes i våren 2023.

Digitale læremidler

Utdanningsforbundet har arbeidet på mange arenaer både for å sikre lærerne avgjørende innflytelse på de pedagogiske og didaktiske vurderingene knyttet til anskaffelse av digitale læremidler og ressurser, og for å skille disse fra vurderingene av personvern og datasikkerhet. Det er vår politikk at sistnevnte vurderinger ikke skal måtte gjøres av den enkelte lærer. Arbeidet med å fremme våre synspunkter på området har blant annet foregått i Forum for læremidler, i innspillsprosesser for ny digital strategi for barnehage og skole, i arbeidet med ny handlingsplan for digital omstilling i høyere utdanning og forskning, overfor Utdanningsdirektoratet i deres arbeid med Nasjonal tjenestekatalog for digitale læremidler og overfor ekspertgruppen for digital læringsanalyse.

Ny rammeplan for SFO

Ny rammeplan for SFO ble innført fra 1. august 2021. I 2022 har Utdanningsforbundet deltatt på flere arenaer der rammeplanen har vært diskutert. Vårt budskap har vært at innholdet i rammeplanen i all hovedsak er godt, men at det må stilles krav til kompetanse og bemanning for å nå ambisjonene i planen. I desember ga vi vårt innspill til Utdanningsdirektoratets forslag til kompetansetiltak for ansatte i SFO. Vårt budskap var at det trengs nasjonale kompetansekrav. Vi ga også vår støtte til de av tiltakene som omhandlet formell videreutdanning som gir uttelling i studiepoeng.

I november ble det arrangert et sentralt kurs for tillitsvalgte om rammeplanen, med målsetting om å gi tillitsvalgte kjennskap til rammeplanen og å fremme bedre ivaretakelse av våre medlemmer i SFO/AKS. Utdanningsforbundet sitter i referansegruppen til Evalueringen av ny rammeplan, og i Utdanningsdirektoratets referansegruppe for implementering av planen.

Etisk forsvarlig praksis 

Arbeid med handlingsplan for profesjonsetikk

I 2022 har det vært jobbet videre med etisk forsvarlig praksis, i tråd med Utdanningsforbundets handlingsplan for profesjonsetikk 2021–2023. Handlingsplanen er en videreføring av tidligere strategiplaner for profesjonsetikk, og bygger videre på lærerprofesjonens etiske plattform og det langsiktige arbeidet som er gjort med profesjonsetikk i forbundet. Arbeidet har vært noe nedtonet, som en konsekvens av pandemi og streik.

I februar ble det arrangert et sentralt kurs om God utdanning og profesjonsetikk. Kurset var innrettet slik at fylkeslagene skulle få inspirasjon og verktøy til å jobbe i tråd med handlingsplanen for profesjonsetikk. I oktober ble det arrangert et kveldsseminar for å markere tiårsjubileet for lærerprofesjonens etiske plattform. Under og etter streiken har læreres vilkår for å kunne ivareta enkeltbarn, særskilt de sårbare barna, vært fremhevet.

Et lag rundt barn, unge og voksne i utdanning

Rapport om bemanning i og organisering av PP-tjenesten

Mot slutten av 2021 bestilte Utdanningsforbundet en kartlegging fra Nordlandsforskning om hvordan landets PP-tjenester er bemannet og organisert. Signalene fra våre medlemmer har lenge vært at rammevilkårene PP-tjenesten arbeider under ikke er forenelige med de krav og forventninger som stilles til den jobben som skal gjøres. Dette er særlig blitt synlig gjennom pågående prosesser på det spesialpedagogiske området, med utgangspunkt i Meld. St. 6 Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO fra 2019.

Rapporten ble publisert i november, og konkluderer med at PP-tjenesten etter dagens forhold opplever særlige utfordringer med hensyn til bemanning, og at denne situasjonen ikke vil være holdbar ved krav om utvidet ansvar og flere arbeidsoppgaver. Rapporten vekket stor interesse hos andre aktører, og har gitt Utdanningsforbundet et viktig moment i arbeidet med å styrke bemanningssituasjonen i PP-tjenesten, både på nasjonalt og lokalt nivå.

Spesialistutdanningen avviklet

Sentralstyret besluttet i 2022 å avvikle Utdanningsforbundets spesialistutdanning i pedagogisk-psykologisk rådgivning. Innretningen og driften av spesialistutdanningen var ikke tråd med vår politikk, og en opprettholdelse av utdanningen ville dermed vært i strid med landsmøtets ønsker. Sentralstyret anerkjenner imidlertid behovet for kompetansefremmende tiltak rettet mot PP-tjenesten, men mener samtidig at ansvaret for å drive utdanning må være et offentlig anliggende. I prosessen med å avvikle spesialistutdanningen vil Utdanningsforbundet derfor jobbe for å finne andre aktører som kan videreføre utdanningen, samt bruke de midlene satt av til drift av spesialistutdanningen til å styrke egen kursvirksomhet rettet mot medlemmer i støttesystemene. Sentralstyret har opprettet et eget avviklingsstyre, bestående av arbeidsutvalget og leder av kontaktforum for faglig og administrativt støttesystem, som vil sørge for den videre oppfølgingen.

Nye forskrifter til barnevernloven

Ved starten av året ble det innført en barnevernsreform, også omtalt som en oppvekstreform. Blant konsekvensene av reformen er en overflytting av ansvar fra stat til kommune på barnevernsområdet, økte krav til kompetanse, samt en ny barnevernlov. I forbindelse med ny barnevernlov er det utarbeidet forslag til nye forskrifter, hvor vi har tatt del i høringsprosessen. Et større ansvar fordelt til kommunene kan innebære tettere samarbeid mellom aktørene i oppvekstsektoren, men også en tøffere økonomisk prioritering av kommunale ressurser. I arbeidet med bedre samordning og samarbeid innad i laget rundt barn, unge og voksne, er det viktig at vi lar oss høre og gir våre innspill og perspektiver på områder som særlig omfatter de sårbare barna og ungdommene.

Debatt på Arendalsuka

I 2022 var Utdanningsforbundet nok en gang medarrangør for debatten om utdanning under Arendalsuka sitt hovedprogram. Temaet var «Kan skolen utjevne forskjeller?». Utdanningsforbundet var arrangør sammen med NOVA, NTNU og Arendalsuka.

Deltakere var blant annet kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap), Guri Melby (V) og Utdanningsforbundets leder Steffen Handal. NOVA og NTNU bidro begge med forskning om temaet.

I tillegg til denne utdanningsdebatten deltok Utdanningsforbundets sentralstyremedlemmer i flere andre debatter, arrangert av andre. Ulike temaer ble belyst, som spørsmålet om barnehagelærere og masterutdanning, seksualundervisning og inkludering, verdien av lek i barnehage og skole, frontfaget og lærerrekruttering. Utdanningsforbundet står også på stand for Partnerskap mot mobbing. Vårt lokallag i Arendal har ansvar sammen med fylkeslaget for en stand.

God lærerutdanning

Rekruttering til lærerutdanning og læreryrket

Utdanningsforbundet arrangerte i mars 2022 i samarbeid med partnere i Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling (NFLP) en konferanse med tema rekruttering til lærerutdanning og læreryrket. På konferansen deltok representanter fra barnehage, skole, lokale myndigheter og eiere, studenter, lærerutdanningsinstitusjoner, lærerorganisasjoner og politikere. Konferansen ble svært godt mottatt. Deltakernes tilbakemelding er at dette er en møtearena det er stort behov for og at de ønsker flere konferanser.

Reversere firerkravet i matematikk

I 2016 ble det innført et krav om minimum karakteren 4 i matematikk for å komme inn på grunnskolelærer- og lektorutdanningene. Landsmøtet i 2019 var tydelige på at Utdanningsforbundet skal arbeide for å reversere dette kravet. Kunnskapsdepartementet vedtok å utvide opptaksgrunnlaget for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningen og lærerutdanning i praktiske og estetiske fag fra opptaket i 2022 til:

1) 35 skolepoeng og karakteren 3 i norsk og 4 i matematikk
eller
2) 40 skolepoeng og karakteren 3 i norsk og 3 i matematikk.

I høringssvaret vårt var vi positive til forslaget fordi det trolig vil gi flere kvalifiserte søkere og et bredere opptaksgrunnlag. Fra opptaket i 2022 kan søkere med karakteren 3 i matematikk og 40 skolepoeng å få opptak. Karakterkravet 4 i matematikk ved opptak til grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningen og lærerutdanning i praktiske og estetiske fag gjelder fremdeles.

Arbeid med nasjonale rammeplaner for lærerutdanningene

Et arbeid med å gjøre alle nasjonale rammeplaner for lærerutdanningene mer overordnet og mindre detaljert startet opp i mai 2022. Målet er at de nasjonale rammeplanene skal bidra til at alle lærerstudenter får en grunnleggende felles profesjonskompetanse.

Alle partnere i lærerutdanningene, det vil si studenter, lærerutdanningsinstitusjoner, skole og barnehageeier og lærerorganisasjoner deltok på oppstartsmøtet. Deretter ble arbeidet utsatt på grunn av konfliktene med KS og PBL. Innhold i lærerutdanningene og organisering av lærerutdanningene vil bli tema i arbeidet.

Lærerutdannernes erfaring fra barnehage og skole

Utdanningsforbundets politikk er at minst halvparten av lærerutdannerne bør ha erfaring fra norsk barnehage og skole. Arbeidet for å nå dette målet er langsiktig. Måloppnåelse forutsetter en arbeidsdeling mellom lokale og sentrale arbeidsoppgaver i Utdanningsforbundet. Hvert enkelt universitet og høyskole har selv kompetanse til å fastsette kriterier for kompetanse i tilsettinger. Tillitsvalgte i universiteter og høyskole må dermed jobbe lokalt slik at kriteriene for ansettelse samsvarer med Utdanningsforbundets mål. Sekretariatets oppgave vil være mer overordnet og bidra til muligheter og tilrettelegging for å nå målet.

Det har i løpet av året blitt ansatt flere lærere i kombinerte stillinger der deler av stillingen er i lærerutdanningene og deler i barnehagen eller skolen. Flere universiteter og høyskoler har presisert i sine stillingsutlysninger at de søker etter personer med lærerutdanning og yrkeserfaring fra barnehage og skole.

I 2022 har sentralt sekretariat gjennomført seks kompetansehevende kurs for våre medlemmer i universitet og høyskole med disse temaene: Aktuelle forsknings- og utdanningspolitiske saker, profesjons- og forskningsetikk, å forske på barn og nytt lønnssystem for ansatte i staten spesielt rettet mot ansatte i UH-sektoren.

Tilbud om lærerutdanning i hele landet

Utdanningsforbundet arbeider for å sikre tilbud om lærerutdanning i hele landet. Vi har i løpet av 2022 gitt innspill til arbeidet i ulike prosesser, høringer og møter. Lærerutdanningsinstitusjoner tilbyr fra opptaksåret 2022 flere desentraliserte, samlingsbaserte og delvis digitale lærerutdanninger enn tidligere år. Grunnskolelærerutdanninger, barnehagelærerutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning og praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag dominerer blant desentraliserte og samlingsbaserte utdanninger tilbudt utenfor lærerutdanningsinstitusjonenes etablerte studiesteder.

Ny finanseringsmodell for universiteter og høyskoler

Et offentlig utvalg som fikk å oppdrag å utrede ny finansieringsmodell for universiteter og høyskoler la fram sine forslag i mars 2022. I samsvar med oppdraget fra Kunnskapsdepartementet, foreslår utvalget forbedringer innenfor de overordnede rammene av dagens system. Dette betyr at utvalget foreslår omdisponeringer og ikke en styrket basisfinansiering i seg selv. Videre foreslår utvalget en grundig utredning av finansieringskategoriene for utdanningsvirksomheten ved universiteter og høyskoler.

Gjennom skriftlige og muntlige innspill har Utdanningsforbundet jobbet for en styrket basisfinansiering, styrket finansiering av alle lærerutdanningene, herunder særskilt finansiering av praksisopplæringen i lærerutdanningene, samt at finansieringskategorien for barnehagelærerutdanningen heves.

Kompetanseutvikling gjennom hele yrkesløpet

Arbeidet med etter- og videreutdanning

Sentralstyret har i 2022 videreført innsatsen for at våre medlemmer skal få tilgang til etter- og videreutdanning av høy kvalitet innenfor bredden av fag og fagområder. Dette er viktig både for å sikre barn, unge og voksne kvalifiserte lærere og for å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere i yrket. Sentralstyret er opptatt av at kravene til medbestemmelse og involvering av profesjonen blir ivaretatt i alle prosesser der beslutninger om etter- og videreutdanningstiltak fattes. Utdanningsforbundet var representert i det offentlige utvalget som la fram utredningen «NOU 2022:13 Med videre betydning. Et system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole», som nå er på høring.

Regjeringen opprettet i 2022 et nasjonalt forum for barnehagekvalitet der kunnskapsministeren inviterer partene til å komme med innspill om hvordan kvaliteten i barnehagen skal utvikles i årene fram mot 2030. Utdanningsforbundet ved politisk ledelse har bidratt aktivt med innspill i forumet. Innspillene er blant annet benyttet i utarbeidelsen av revidert kompetansestrategi for barnehagesektoren som ble lansert i oktober 2022. Strategien varer fram til 2025 og har gode ambisjoner i tråd med vår politikk. Det er spesielt positivt at regjerningen presiserer at det er et mål at minst 50 prosent av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere.

Kompetansekrav med tilbakevirkende kraft

Det har vært gjort et viktig arbeid på alle nivå i Utdanningsforbundet for å synliggjøre og motvirke de uheldige konsekvensene av kravene til kompetanse for undervisning i norsk, norsk tegnspråk, samisk, matematikk og engelsk som ble innført i 2015. Sentralstyret er fornøyd med at regjeringen har lyttet til Utdanningsforbundet i denne saken. Regjeringen har fremmet forslag om å gjeninnføre unntaket fra kravet om relevant kompetanse for undervisning i fag til status før 1. januar 2014, som del av ny opplæringslov.

Praksisnær forskning

Vi jobber systematisk med å styrke den praksisnære forskningen, gjennom styreverv i Kunnskapssenteret for Utdanning og i Forskningsrådets porteføljestyre Utdanning og Kompetanse, internt i Utdanningsforbundet og internasjonalt.
I mars ga vi innspill på nye porteføljeplaner i Forskningsrådet. Disse er styrende for tildeling av midler til sektoren. Vi har holdt et heldagskurs om vår forskningspolitikk for tillitsvalgte, samt utviklet et nytt temakurs om forskning under Tillitsvalgt+. Utdanningsforbundet hadde også et seminar om praksisnær forskning, samt to webinar om nye forskningsetiske retningslinjer.

Utdanningsforbundet har også gitt innspill på regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2023–2032). Det er laget en rekke faktaark om ulike forskningspolitiske tema for å styrke våre medlemmers kompetanse på tema som er viktige for den praksisnære forskningen og FoU-arbeid. I 2022 har Utdanningsforbundet også bidratt til å utvikle en egen forskningspolitikk for EI, som skal vedtas i 2023. 

Prinsipper for styring av utdanningssektoren

Strategisk satsing: Styring av utdanningssektoren

Utdanningsforbundet skal være pådriver for at nasjonale og lokal styring og utvikling av utdanning bygger på et bredt forsknings- og erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag, og støtter opp under en bred målforståelse.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk til valg på en tillitsreform og regjeringen har nedfelt klare ambisjoner om en tillitsreform i sin politiske plattform. Etter en grundig prosess i organisasjonen, utarbeidet Utdanningsforbundet noen klare mål og prinsipper for vårt arbeid med tillitsreform i skolen. Sentrale ambisjoner for vårt arbeid med tillitsreformen er færre, men mer tydelige mål, styring som speiler utdanningens mandat, profesjonelt ansvar, styrke profesjonsfellesskapet og at reell medbestemmelse og tillit skal prege samarbeidet mellom nasjonale og lokale utdanningsmyndigheter og lærerprofesjonen på alle nivåer.

Utdanningsforbundet har i 2022 drevet et aktivt påvirkningsarbeid for å kommunisere og få gjennomslag for våre mål med tillitsreformen. Dette er blitt gjort både gjennom skriftlige innspill og i møte med politikere og representanter for myndighetene, hvor tillitsreformen har vært hovedtema. Samtidig er flere av våre mål med tillitsreform sentrale også i andre pågående prosesser.

Partssamarbeidet og tillit til lærerprofesjonens kunnskapsgrunnlag, skjønnsutøvelse og metodeansvar har vært en rød tråd i vårt påvirkningsarbeid inn mot ny opplæringslov, fagfornyelsen, kvalitetsutviklingsutvalget og flere andre offentlige utvalg og ekspertgrupper. For Utdanningsforbundet har det vært viktig å sikre at disse temaene ikke bare behandles i arbeidet med tillitsreform, men ses i sammenheng med andre pågående politiske prosesser.

Kvalitetsutviklingsutvalget

Regjeringen har satt ned et utvalg for å gjennomgå og videreutvikle kvalitetsvurderingssystemet til et system som legger mer vekt på faglig og pedagogisk kvalitetsutvikling. Utdanningsforbundet er representert i utvalget.
Utvalget leverer en delinnstilling i januar 2023 som beskriver styrkene og utfordringene i dagens system og en analyse av hvilke behov ulike nivå har for informasjon og støtte for å drive kvalitetsutvikling. Utvalget skal levere en hovedinnstilling med forslag til endringer i dagens prøver, verktøy og datakilder med mål om å legge bedre til rette for kvalitetsutvikling i oktober 2023.

Nasjonal og lokal styring

Strategisk satsing: Flere barnehagelærere og økt bemanning i barnehagen

Utdanningsforbundet har som mål å sikre at minst 50 prosent av bemanningen i barnehagen er barnehagelærere, øke bemanningen i barnehagen og at alle barnehager skal ha en tilstedeværende styrer.

I 2022 har det vært jobbet aktivt med å utvikle verktøy for tillitsvalgte, i arbeidet med det politiske påvirkningsarbeidet for å få på plass flere barnehagelærere og økt bemanning i barnehagen. Det er blitt utarbeidet en bemanningskalkulator og et barnehagekart. Disse verktøyene vil bidra til at tillitsvalgte lett kan sette seg inn i situasjonen for sin kommune, og regne ut hva det vil koste for å bedre situasjonen.
Videre har vi i 2022 sett at arbeidet høster frukter, særlig ute i kommunene. Flere lokallag har lykkes med å påvirke politikere til å innføre prøveprosjekter for å styrke den totale bemanningen i barnehagene. Et eksempel er Tønsberg, der flere barnehager har fått en økning med en barnehagelærer og en assistent.

Universitetet i Sørøst-Norge evaluerer pilotprosjektet gjennom følgeforskning. Det strategiske innsatsområdet om flere barnehagelærere og økt bemanning, er tatt inn som en del av valgkamparbeidet for 2023. I 2023 vil også temaet være på dagsorden på de regionale kursene.

Minstenorm for lærertetthet

Minstenorm for lærertetthet er en av få bestemmelser i lov- og regelverk som tydelig styrer økonomiske ressurser til grunnskolene. Samtidig med innføring av minstenormen ble det satt i gang en følgeevaluering. Den ble sluttført i 2022. Følgeevalueringen er gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Utdanningsforbundet har sittet i referansegruppen for evalueringen og kommet med en rekke innspill.

Normen for lærertetthet ble innført høsten 2018. De overordnede funnene fra evalueringen viser til at det siden da er blitt over 2 500 flere lærerårsverk i offentlige barne- og ungdomsskoler. De fleste skolene oppfyller normen, og det har blitt færre elever per lærer i ordinær undervisning, spesielt på 1.–4. trinn. Lærerne opplever at høyere lærertetthet gir dem mer tid til hver elev, og mer rom for tilpasset opplæring. For Utdanningsforbundet har det vært viktig å få kommunisert disse positive effektene av normen ut i organisasjonen og offentligheten. Også framover blir det viktig for oss å løfte fram de positive sidene ved lærernormen, siden det er flere sentrale aktører som er kritiske til slike reguleringer.

Statsbudsjettet og kommuneøkonomien

Også i 2022 påførte koronapandemien kommunesektoren betydelig økte kostnader og reduserte inntekter. Dette rammet barnehagene og skolene i stor grad. Knappe økonomiske ressurser og stor usikkerhet rundt det økonomiske handlingsrommet fortsatte å prege sektoren dette året.

Utdanningsforbundet har drevet et aktivt påvirkningsarbeid for å synliggjøre konsekvensene av koronapandemien i barnehagene og skolene og jobbet for at statlige ekstrabevilgninger kommer utdanningsfeltet til gode. I forbindelse med framleggelsen av regjeringens kommuneproposisjon for 2023, revidert nasjonalbudsjett for 2022 og forslag til statsbudsjett for 2023, deltok Utdanningsforbundet på høringer i flere komiteer i Stortinget. Det ble gitt skriftlige innspill, i tillegg til muntlig framføring av våre hovedbudskap.

I innspillene til statsbudsjett har nødvendigheten av å sikre at elevene får undervisning av lærere med lærerutdanning og behovet for flere barnehagelærere i barnehagen vært det klare hovedbudskapet. Vi har understreket at dette krever både lovendringer og budsjettmessige tiltak.

Påvirkningsarbeid knyttet til prosessene rundt statsbudsjettet på Stortinget skjer i nært samarbeid med Unio, som også framhevet behovet for en styrket kommuneøkonomi.

Privatisering og kommersialisering

Finansiering av private barnehager

Utdanningsforbundets mål er at alle barn skal ha et likeverdig barnehagetilbud. Penger bevilget til barnehagesektoren skal gå til drift av barnehager. Det innebærer blant annet at ansatte i private barnehager skal ha minst like gode lønns- og arbeidsvilkår som dem i kommunale barnehager. Det må også være lett å få innsyn i hvordan offentlige tilskudd og foreldrebetaling blir brukt.

I forbindelse med regjeringens forslag om krav om at hver privat barnehage må være et selvstendig rettssubjekt og andre endringer i reguleringen av private barnehager, har Utdanningsforbundet sendt høringssvar og deltatt i høringer i Stortinget om dette og andre temaer knyttet til reguleringen av private barnehager. Utdanningsforbundet har i hovedsak støttet de endringene som er blitt vedtatt.

I statsbudsjettet for 2022 ble det vedtatt å kutte pensjonstilskuddet for private barnehager fra 13 til 10 prosent, med en overgangsordning for frittstående barnehager. Utdanningsforbundet har kritisert kuttet for å være lite målrettet, og har i stedet fremmet at private barnehager bør få dekket de faktiske kostnadene til pensjon.

Endring av privatskoleloven

Regjeringen la i 2022 fram forslag om endringer i friskoleloven, som en oppfølging av Hurdalsplattformen. Endringene innebar at muligheten til å godkjenne private skoler på grunnlag av videregående opplæring i yrkesfaglige opplæringsprogram og særskilt profil ble fjernet.

I skriftlige høringsinnspill og høringer i Utdannings- og forskningskomiteen støttet Utdanningsforbundet forslagene. Vi la vekt på viktigheten av en offentlig fellesskole, og at private skoler utgjør et reelt alternativ og ikke en konkurrent til den offentlige fellesskolen.

Strategiske satsinger: Lønnspolitisk offensiv for lærere i skolen

Utdanningsforbundet arbeider for å kompensere for den lavere lønnsveksten som har vært for undervisningsstillinger og for å stoppe en fortsatt lavere lønnsvekst. Gjennom den lønnspolitiske offensiven har vi informert om sammenhengen mellom dårlig lønnsutvikling og svak rekruttering.

Utdanningsforbundet skal arbeide for at alle elever har lærere med godkjent lærerutdanning i alle fag og i alle timer, uavhengig av hvor de bor, hvilket morsmål de har, eller hvor i utdanningsløpet de er. Lønnspolitisk offensiv for lærere i skolen består av tre hovedspor; bevisstgjøring av opinionen, lovendring i forhold til tilsetting av lærere og vikarer og økonomiske bevilgninger som gjør endringer mulige.

Påvirkning av opinionen og politikere må foregå både lokalt, regionalt og nasjonalt. Lovendringene blir til sentralt, men begrunnes og forvaltes lokalt. For å lykkes med en lønnspolitisk offensiv som sikrer et sentralt lønnsløft for lærere, og for å oppnå større etterspørsel etter lærere med godkjent lærerutdanning, har organisasjonen mobilisert både lokalt og sentralt.

Gjennom kurs, materiell og nettsider har det blitt arbeidet for at alle ledd i organisasjonen koordinert skal kunne formidle:

• betydningen for elevene av å ha lærere med godkjent lærerutdanning
• den høye andelen undervisningspersonale som ikke har godkjent lærerutdanning
• håndheving av og tydeligere krav til godkjent lærerutdanning i opplæringsloven
• den svake lønnsutviklingen for undervisningsstillinger

«Savnet lærer»-kampanjen

For å skape økt forståelse for lærernes lønnskrav og den store mangelen på lærere med godkjent lærerutdanning i norske skoler, besluttet sentralstyret å iverksette en stor nasjonal opplysnings- og påvirkningskampanje i forkant av tariffoppgjøret 2022.

Kampanjen gikk i februar og mars, og det var TRY reklamebyrå som utformet den i samarbeid med sekretariatet og politisk ledelse. Den tok utgangspunkt i lærermangelen basert på tall fra Statistisk sentralbyrå, og viste til elever, lærerkollegaer og så videre som savnet læreren sin som hadde sluttet i skolen. «Nesten hver femte lærer er savnet i skolen», eller «Har du sett læreren min?», var blant inngangene til «boards» plassert sentralt i alle de store byene, plakater på busser og T-baner, digitale annonser i riks- og lokalavisene, YouTube-filmer med elever som etterlyste lærerne sine og stor spredning på Facebook og Instagram. Kampanjen hadde stor synlighet, og ble svært positivt mottatt i organisasjonen.

Lønnsutvikling og lønnsnivå

Tariffoppgjørene i 2022

I likhet med i fjor gikk Utdanningsforbundet inn i tariffåret 2022 med et krav om å styrke lønnsveksten til de høyt utdannede med lang ansiennitet. Det var dog flere påvirkende faktorer som gjorde denne prioriteringen utfordrende på de fleste områdene.
Smittevernstiltakene i forbindelse med koronapandemien var færre, men næringslivet måtte fortsatt forholde seg til de langsiktige økonomiske konsekvensene. Samtidig påvirket krigen i Ukraina både trusselbildet og import/eksport, som igjen skapte stor usikkerhet i anslagene for prisvekst.
Kostnad på både rå- og dagligvarer økte gjennom året, og førte til en prisvekst på 5,8 prosent. Med en fremforhandlet ramme på 3,7 for frontfaget, ble det klart at 2022 ville innebære en reallønnsnedgang.

KS

Forhandlingene i hovedtariffoppgjøret i kommunesektoren ble åpnet 6. april. Unio gikk inn i forhandlingene med krav om reallønnsvekst for alle ansatte i kapittel 4 og krevde generelle tillegg til alle, med en særskilt prioritering av ansatte med lengst utdanning og ansiennitet. Det ble krevd tilsvarende heving av garantilønnsnivåene, særskilte lønnsmessige tiltak for skoleverket, samt heving og endringer i godtgjøring for særskilt arbeidstid. I de ordinære forhandlingene ble det tidlig klart at partene stod langt fra hverandre og forhandlingene brøt sammen allerede på ettermiddagen 29. mai, halvannet døgn før fristen.

Meklingen startet 2. mai og hadde frist ved midnatt 23. mai. Meklingen ble avsluttet 13 timer på overtid med et anbefalt forslag fra både KS og de fire hovedsammenslutningene. Den økonomiske rammen for oppgjøret ble på 3,84 prosent, noe høyere enn frontfagsrammen. Utdanningsforbundet stemte blankt i forhandlingsutvalget til Unio, hvorpå Utdanningsforbundets sentralstyre avviste riksmeklerens skisse.

Bakgrunnen var at det var lærere med høyest utdanning og lengst ansiennitet som kom dårligst ut. KS valgte å nedprioritere disse, selv om det var nettopp denne gruppen Unio og Utdanningsforbundet prioriterte i årets oppgjør. For sjette året på rad ble lærere i skolen lønnstapere. I tillegg bar også konflikten preg av partenes ulike syn og interesser i spørsmålet om bruk av undervisningspersonale uten lærerutdanning, samtidig som lærermangelen er kritisk. KS framholdt sitt syn om at det finnes mange veier til læreryrket og at opplæringsloven åpner for å tilsette personer som mangler lærerutdanning, mens Utdanningsforbundet fastholdt at elevene skal ha lærere som har tatt én av de åtte lærerutdanningene. Dermed var streik et faktum. De øvrige Unioforbundene og de andre hovedorganisasjonene stemte ja til meklingsskissen, mens Lektorlaget og Skolenes Landsforbund gikk sammen med Utdanningsforbundet i streik.

Den 20. juni startet streiken da Utdanningsforbundet tok ut 40 lærere ved Gimle oppveksttun skole i Bergen. Slagordet for streiken «Skal dere satse på elevene, må dere satse på lærerne», henvendte seg både til KS og politikerne, lokalt og nasjonalt. Den 22. august ble streiken trappet opp med ytterligere 1 300 medlemmer fra 14 kommuner og ti fylkeskommuner. I løpet av september ble det flere opptrappinger, og til slutt var om lag 8 150 medlemmer ute i streik.

I streiken tok Utdanningsforbundet primært ut lærere i videregående skoler og ungdomsskoler. Lærere med ansvar for elever som får særskilt tilpasset opplæring etter enkeltvedtak, der bortfall av opplæring er til vesentlig skade, ble ikke tatt ut i streik. Førsteklassinger og barnehagene ble skjermet. Det var dessuten lav terskel for å innvilge dispensasjonssøknader fra arbeidsgiver når dette var knyttet til elever med særskilte behov. Over 90 prosent av dispensasjonssøknadene ble innvilget.

Utdanningsforbundet opplevde mye støtte for streiken og streikegrunnlaget i befolkningen. I en spørreundersøkelse utført av Respons Analyse på oppdrag fra Utdanningsforbundet, svarte 70 prosent at de helt eller delvis støttet lærerstreiken, mens bare ni prosent ikke støttet den i det hele tatt.

Underveis i streiken møttes partene til mekling. Utdanningsforbundet fremmet konkrete løsningsforslag som var innenfor rammen, uten at arbeidsgiver KS kom oss i møte. Streiken ble derfor først avsluttet da regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd den 27. september. Regjeringens begrunnelse for å gripe inn var en bekymring for alvorlige samfunnsmessige konsekvenser for barn og unge, særlig med tanke på elevenes opplæring og utsatte barn og unge og deres psykiske helse.

I løpet av den 100 dager lange streiken var det et svært høyt aktivitetsnivå i Utdanningsforbundet, både lokalt og sentralt. Den 12. september møtte flere tusen lærere og støttespillere opp til demonstrasjon foran Stortinget, og Steffen Handal var en av appellantene. Også lokalt var det hyppige markeringer av ulik art. Streikeviljen var svært stor, dette var rett og slett et læreropprør, med stort engasjement og mye kreativitet blant de streikende. Under streiken var det 15 streikekontor på det meste, og de fleste lokale streikelederne var godt synlige med hyppige leserinnlegg og intervjuer i lokale og regionale medier. Sentralstyret deltok med appellanter på mange av de lokale arrangementene.

Lærerstreiken ble svært mye omtalt i lokal og nasjonal presse. Totalt ble streiken omtalt i 8 575 oppslag, og Utdanningsforbundet ble nevnt i 59 prosent av denne omtalen, hele 5 047 oppslag. Leder Steffen Handal var spesielt synlig, med hyppige opptredener på TV, i radio og i (nett-)aviser. Omtalen av Utdanningsforbundet i oppslagene om lærerstreiken var også gunstig: Nesten tre av ti oppslag var positive for Utdanningsforbundet, mens kun tre prosent var negative. De øvrige var nøytrale.

Under KS-streiken ble «Savnet lærer»-kampanjen revitalisert. Hovedfokuset var på annonser i digitale medier og på Facebook, med et tydeligere budskap rettet mot lønn. Like før det første store streikeuttaket i august, ble det også gjennomført en større annonsekampanje under tittelen «Kjære politikere – dette er helt på trynet», med hovedbudskap om at lærerne er lønnstapere for sjette år på rad. Da streiken var avsluttet, takket vi for støttet gjennom nok en digital annonsekampanje.

I tillegg til hovedtarifforhandlingene i KS, ble særavtalen SGS1010 reforhandlet i desember. Partene ble enige om å prolongere avtalen og satsene ble hevet. En protokolltilførsel om uenighet reisetid og arbeidstid er videreført i avtalen.

Oslo

Årets oppgjør ble gjennomført i perioden 20.–30. april, med mekling hos riksmekler 21.–25. mai. Unio Oslo hadde tre hovedkrav: Reallønnsvekst med prosentvise generelle tillegg, prioritering av høyskole- og universitetsutdannede, samt tiltak tilpasset skoleverket. Resultatet endte på 3,84 prosent med minimum 18 800 kr og virkningsdato 1. mai. Ansatte over lønnstrinn 33 fikk et prosentvis tillegg på 3,71 prosent. Det ble også gitt et lønnstrinn for noen av anisennitetstrinnene for de med kort ansiennitet på lønnsrammene for lektor og lektor med opprykk. Videre fikk vi innfridd krav om økt kontaktlærer-ressurs både i grunnskolen og videregående opplæring.

Samlet sett var det et oppgjør med god uttelling for våre medlemmer, både ved de sentrale tilleggene og ekstra tillegg for lektorgruppene og kontaktlærerne. Bestemmelsene for lønnsmessig uttelling for økt kompetanse/videreutdanning er også forbedret.

PBL

Tariffoppgjøret i private barnehager i PBL (Private Barnehagers Landsforbund) for 2022 skulle i utgangspunktet vært gjennomført i juni. Men forhandlingene i kommunal sektor (KS-området) var ikke ferdige på det tidspunktet. Derfor valgte partene å ta i bruk reservedatoene som var satt opp fra 30. august.

Utdanningsforbundet leverte felles krav sammen med Fagforbundet og Delta. Det har vært vanlig gjennom mange år, og er noe alle forbundene har positive erfaringer med. Allerede samme dag som forhandlingene startet, måtte partene konstatere at de måtte få hjelp av mekler. Forhandlingene brøt sammen fordi avstanden knyttet til innføring av livsvarig AFP i Fellesordningen (Avtalefestet Pensjon), var for stor. Meklingen startet fredag 14. oktober, men partene ble ikke enige. Dermed ble det streik.

Streiken startet mandag 17. oktober og ble avsluttet onsdag 16. november. Den varte litt over fire uker. Dette var den første store streiken på PBL-området. Under streiken var det stor aktivitet både i Oslo og andre deler av landet. Det ble gjennomført mange streikemarkeringer og aksjoner i hele landet, samt foran Stortinget i Oslo. Fra det første streikeuttaket til det siste ble iverksatt mandag 14. november, hadde Utdanningsforbundet totalt 1 768 medlemmer i streik i 18 kommuner. Vi samarbeidet med Fagforbundet og Delta om uttakene. Det var totalt seks opptrappinger i løpet av streiken.

Det ble laget felles streikemateriell for alle tre forbundene. Lokalt var samarbeidet stort sett godt, slik at streiken i det store ble gjennomført på en god og effektiv måte. Det var også stor oppslutning om streikegrunnlaget blant de som ble tatt ut i streik. Det var også forståelse i befolkningen for streikegrunnlaget. Tidlig i november viste en analyse gjennomført for Utdanningsforbundet av Respons Analyse, at 82 prosent av de spurte støttet barnehagestreiken. Også foreldrene, som var de som i tillegg til barna ble hardest rammet, uttrykte støtte til streiken.
Streiken var svært godt synlig i media. I løpet av streikeperioden ble det publisert 1 947 oppslag i media som handlet om streiken. Utdanningsforbundet var omtalt i over 80 prosent av sakene. Både nestleder Terje Skyvulstad (364 oppslag) og leder Steffen Handal (154 oppslag) frontet streiken sentralt for Utdanningsforbundet.

Etter tre uker møttes partene til frivillig mekling den 7. november, men uten resultat. Først etter tvungen mekling 16. november ble streiken avsluttet. Partene landet på innføring av AFP i Fellesordningen når reformert AFP er på plass, dog senest 1. januar 2025 for de som er født i 1968 eller senere. I tillegg blir ansattes egen sparing til tjenestepensjon redusert fra 3 til 2,5 prosent per 1. januar 2023, deretter 2 prosent ved innføring av livsvarig AFP i Fellesordningen. Arbeidsgivers andel økes tilsvarende, og vi opprettholdt dermed en 7 prosent samlet sparesats. Den økonomiske rammen endte på nivå med tilsvarende områder, med virkningstidspunkt 1. mai 2022.

Det var et krav fra PBL å innføre samme arbeidstidsordning som i KS. Vi var derfor godt fornøyde med å beholde dagens arbeidstidsordning. PBL stilte også krav om å fjerne seniorordningen (100 prosent lønn for 80 prosent arbeid). Avtalen ble forhandlet inn igjen, men nå begrenset til å gjelde de som er født i 1967 og tidligere, som også får videreført dagens AFP-ordning. Styrere mister ordningen med mindre de allerede har tatt den i bruk. Ansiennitetsbestemmelsen er endret slik at all tidligere offentlig og privat tjeneste godskrives.

Avtalen ble sendt ut på uravstemning. Da den var over viste resultatet at 87,3 prosent av de som stemte sa ja, mens 12,7 prosent sa nei. Totalt stemte drøyt 25 prosent av medlemmene i PBL, noe som vil si at litt over 2 000 medlemmer avga sin stemme.

Enighet om livsvarig AFP i Fellesordningen var en viktig seier for Utdanningsforbundet, som har jobbet over tid for å sørge for like gode pensjonsvilkår for ansatte i private barnehager som i det offentlige. Kombinert med bevaringen av 7 prosent sparesats i tjenestepensjonen, har årets oppgjør sikret gode pensjonsrettigheter for de ansatte.

Samtidig styrket oppgjøret troen på streikeretten, og viste at arbeidstakersiden har reelle virkemidler for å forhandle fram krav for sine medlemmer. En sterk og samlet arbeidstakerside, god støtte i befolkningen og et tydelig budskap var suksessfaktorer som førte til et godt resultat.

Staten

I 2022 gikk Unio i samarbeid med Akademikerne. Lønnsoppgjørene de siste ti årene har medført en mindrelønnsutvikling for utdanningsgruppene i staten. Etter at Akademikerne fikk sin egen avtale i 2016, har tariffavtalen med LO og YS hatt en klar lavtlønnsprofil. Lavtlønnsprofilen har ikke gagnet Utdanningsforbundets medlemmer. Å fortsette samarbeidet med LO og YS ville ført til at utdanningsgruppene fikk forsterket mindrelønnsutviklingen ytterligere.

Akademikernes medlemsmasse ligner på medlemsmassen til Unio, siden medlemmene i begge hovedsammenslutningene har høyere utdanning. Likelydende tariffavtale med Akademikerne vil gi større mulighet til å prioritere utdanningsgruppene i de statlige virksomhetene.

Unio og Akademikerne framforhandlet derfor nye og likelydende tariffavtaler. De største endringene er at alle lønnstillegg forhandles lokalt i hver virksomhet, lønnstrinn er borte, lønn oppgis i kroner, og lønnsrammene er erstattet med stiger.

Fristen for lokale forhandlinger var 30. november, hvor noen virksomheter fikk utsatt frist til midten av desember grunnet usikkerhet knyttet til endring av tariffavtale. Å styrke de tillitsvalgtes kompetanse i lokale forhandlinger har vært prioritert. Det har vært mulighet for de lokale til å løfte opp problemstillinger. Videre ble tillitsvalgte bedt om å rapportere inn forhandlingsresultater, og foreløpige tall indikerer god uttelling for våre medlemmer.

I desember forhandlet Unio, sammen med LO Stat, YS Stat og Akademikerne, med staten om en ny hovedavtale. Hovedavtalen kalles gjerne «arbeidslivets grunnlov», og omhandler grunnleggende spilleregler i arbeidslivet, knyttet til blant annet medbestemmelse og de tillitsvalgtes rettigheter.

Hovedavtalen er en konsensusavtale. Det betyr at partene må være enige om endringene som gjøres. Det innebærer også at forhandlingene sjelden fører til omfattende endringer.

Den nye avtalen framhever ledelsens ansvar for medbestemmelsen, og legger grunnlaget for å kunne styrke partssamarbeidet gjennom felles opplæring av tillitsvalgte og ledere. Den understreker betydningen av tidlig involvering av de tillitsvalgte. Blant annet skal tillitsvalgte nå involveres i prosessen med utvikling av nye digitale verktøy.

KA

Hovedoppgjøret i KA, arbeidsgiverorganisasjonene for kirkelige virksomheter, ble forskjøvet til høsten og ferdig 29. oktober. Den økonomiske rammen kom på 3,84 prosent, med 2,6 prosent til unormerte og 2,48 prosent til Rettssubjektet Den Norske Kirke. Våre medlemmer i KA er hovedsakelig barnehagelærere i menighetsbarnehager og menighetspedagoger i fellesrådene (opplæring av barn og unge, blant annet konfirmanter). Unormerte er stillinger som ikke ligger i tabellen og derfor ikke har en lønnsstige.

Arbeidsgiver stilte krav om lokale forhandlinger, og det ble avsatt 1 prosent under forutsetning om at utbetaling ble gjort innen utgangen av 2022. Det ble også gjennomført en nedbygging av ansiennitetstrinn 0, 2 og 4 etter ønske fra arbeidsgiver og LO/YS.

Inn mot hovedoppgjøret var det nedsatt et partssammensatt utvalg om lønnssystem og tilleggslønn, siden dette skulle reforhandles i 2022. Lønnssystemet skulle reforhandles for å forenkle det eksisterende systemet med lønnsstiger og lønnsalternativer. For tilleggslønn var det fra arbeidsgiver et ønske om å samsvare tilleggene til KS. Partene ble enige om at et nytt lønnssystem ikke var klart til innføring 1. januar 2023, og det ble nedsatt et partssammensatt utvalg som skal behandle dette i starten av 2023. Det ble ikke oppnådd enighet om tilleggslønn, dette skal til nemnd for endelig avgjørelse.

KA har seks særavtaler som ble forhandlet i 2022, og avtalene angående barnehage og SFO ble prolongert.

Spekter

I område 12 (Virksomheter innen helse, velferd og oppvekst) ble det et økonomisk resultat i tråd med frontfaget for barnehagene i Norlandia.
I henhold til protokoller fra desember 2020 skulle det etableres en pensjonsordning for barnehagene i Norlandia etter tjenestepensjonsloven, senest med virkning fra 1. januar 2023. Forhandlingene pågikk fra 9. september til 16. desember, avbrutt av streik i PBL. Norlandia har allerede avtalefestet pensjon i Fellesordningen og maksimal innskuddsordning. Fra 1. januar 2023 ble det innført en hybrid pensjon med maksimal sparesats på 7 prosent. På sikt skal arbeidsgiver bidra med 5 prosent og arbeidstaker med 2 prosent.

Norlandia Care Group AS har flyttet barnehagekjedene Gnist og Kidsa fra PBL til Spekter fra 1. januar 2023. Dermed får de ansatte i disse kjedene også AFP i Fellesordningen fra samme dato.

I område 10 og 13 (Helseforetak med sykehusdrift og Sykehus med driftsavtaler) ble det oppnådd enighet om et resultat tilsvarende andre områder i offentlig sektor.
Dette gir Utdanningsforbundets medlemmer minimum 3,2 prosent lønnsøkning. Ledere og alle med 10 års ansiennitet eller mer får ytterligere 1,1 prosent lønnsøkning (til sammen 4,3 prosent). Minstelønnssatsene er hevet i tråd med dette. Det er også avtalt at det lokalt skal kartlegges hvordan kompetanse avlønnes, spesielt barnehagelærere på sengepost og spesialister i klinisk pedagogikk. Dette blir gjort som forberedelse til senere forhandlinger.

Virke

Unioforbundene fremmet krav i tråd med resultatene som ble oppnådd i KS, Staten og Spekter for tilsvarende virksomheter. De syv Landsoverenskomstene i Virke ble i 2022 forhandlet i to omganger.

I første runde ble det forhandlet for landsoverenskomstene for: Høyskoler, Museer og andre kulturinstitusjoner og Virksomheter §26 som korresponderer med Stat, samt landsoverenskomst for Spesialisthelsetjenesten som korresponderer med Spekter.

I andre runde ble det forhandlet for de landsoverenskomstene som korresponderer med KS. Det er landsoverenskomstene for: Utdanning, Barnehager, Helse og sosiale tjenester og Virksomheter §27.

Resultatet ble på linje med det som ble oppnådd i de korresponderende tariffområdene. For de overenskomstene som korresponderer med KS ble det en klausul om nye forhandlinger dersom Rikslønnsnemnda skulle komme til et annet resultat enn det de andre organisasjonene har godtatt.

Særavtale for undervisningspersonalet i grunnskole, videregående skole, kompetansesentra og andre undervisningsinstitusjoner og Særavtale for undervisningspersonalet i folkehøgskolene er også reforhandlet i 2022. For Særavtale for folkehøgskolene er det større endringer i struktur, og det er planlagt fellesskolering vinteren 2023.

I forkant av tariffoppgjøret i Virke var det nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som gjennomgikk gjeldende tekst om pensjon i HUK-området, herunder overenskomstbestemmelsene når det gjelder Forsikret Tjenestepensjon Virke, protokoller det vises til i disse og kap. VIII Til protokollen, pkt. 1 Forsikret tjenestepensjon i protokollen fra HUK-oppgjøret 2020.

Arbeidsgruppen foretok videre en redaksjonell gjennomgang av bestemmelsene med formål om å rydde og klargjøre teksten. Pensjonsteksten i sin helhet ble tatt inn i overenskomstene, og fremgår nå av vedlegg til overenskomstene i HUK-området.

FUS

Forhandlingene i FUS ble utsatt til 2023 på grunn av streiken i PBL-området. FUS hadde likevel sørget for etterbetaling til ansatte på tampen av 2022.
NHO/Abelia

Hovedavtalen ble forhandlet i april og ble prolongert. Hovedtariffavtalen er forskjøvet til 2023 grunnet streiken i KS, og skal forhandles til våren.

Arbeidstid

SFS 2201 – Arbeidstidsavtalen for barnehage

Særavtaleforhandlingene om ny arbeidstidsavtale for barnehagelærerne ble avsluttet i januar. KS avviste Utdanningsforbundets krav om å sikre styrerressurs i den enkelte barnehage og for assisterende styrer i store barnehager.

Forhandlingene endte derfor i en plongering av avtalen. En viktig vurdering var blant annet det ville være vanskelig å få gjennomslag for krav om arbeidstid samtidig som organisasjonen hadde samlet seg om at årets oppgjør skulle dreie seg om en lønnspolitisk offensiv for skoleverket. I stedet var det større tro på å bruke politisk påvirkning knyttet til barnehagelovens bestemmelser om styrerressurs.

Partene var derimot enige om å nedsette et utvalg som i perioden skulle se på praktisering av avtalen og særlig når det gjelder arbeidstid og heltid.
Arbeidstidsavtalen (SFS 2201) som partene inngikk i 2019, videreføres fram til 31. desember 2023.

SFS 2213 – Arbeidstidsavtalen for skole

Særavtaleforhandlingene om ny arbeidstidsavtale for lærerne ble avsluttet på nyåret. I grunnskolen dobles kontaktlærertiden for lærere med over 20 kontaktelever. I videregående opplæring økes tidsressurspotten med 15 minutter per elev.

Selv om arbeidstidsavtalen er endret på en del områder ligger fundamentene i den gamle avtalen fast: Årsrammene for undervisning er som før. Det samme er tredelingen av årsverket, der læreren selv disponerer en del av tiden til for- og etterarbeid.

Den nye avtalen gir lærerne en større fleksibilitet i forhold til hvor arbeidet skal utføres. Avtalen inneholder en tydelig intensjon om at arbeidsoppgavenes art skal ha betydning for hvor og når lærerne gjør jobben sin utenom undervisningen. Dette gir større frihet til å utføre oppgavene i planfestet tid på et sted som er best egnet. Den nye avtalen slår dessuten fast at skolene skal ha seks plandager.

Viktige endringer i den nye avtalen:

• Kontaktlærerressursen i grunnskolen dobles for kontaktlærere som har 21 kontaktelever eller flere. Det betyr en økning fra 45 minutter til halvannen time i uken. I tillegg beholdes tidsressurspotten i grunnskolen, og den bør fortsatt brukes på kontaktlærerne som har behov for mer tid.
• Kontaktlærerne i videregående opplæring fikk ingen tilsvarende automatisk økning. Men tidsressursen i videregående er økt med 15 minutter per elev på hver skole. Det er lagt inn en formulering i avtalen som spesifiserer at tidsressurspotten som hovedregel skal brukes til å gi lærerne/kontaktlærerne mer tid til sine oppgaver.
• Avtalen har en ny innledningstekst som tydeliggjør lærerens rolle. Blant annet slår den fast at undervisning er skolens kjerneoppdrag, og at lærerne må få tid og rom til å forberede undervisningen.
• Partene er ikke lenger pålagt årlige forhandlinger om arbeidsårets lengde etter punkt 4 i avtalen. Det er likevel fortsatt fullt mulig å forhandle om flere dager til kompetanseheving og planlegging.
• Den nye avtalen presiserer at det skal føres drøftinger om innholdet i plandagene. Det sto ikke i gammel avtale.
• Lærerne har fått økt fleksibilitet i forhold til hvor de skal utføre jobben. Den nye avtalen bruker begrepet «planfestet arbeidstid» i stedet for «arbeidstid på skolen». I punkt 5.1 i avtalen slås det fast at planfestet arbeidstid er 1 300 timer (barneskole), 1 225 timer (ungdomsskole) eller 1 150 timer (videregående). Dette gjelder så lenge partene lokalt ikke blir enig om annet i forhandlinger. Det er med andre ord ikke lenger obligatorisk å føre forhandlinger lokalt om arbeidstid på skolen. Likevel er det fortsatt full anledning til å forhandle om lokale løsninger når partene ønsker dette. Avtalen spesifiserer at partene kan bli enige om mer fleksible arbeidstidsordninger.

Arbeidstidsavtale for voksenopplæring etter integreringsloven

Utdanningsforbundet og KS inngikk i august 2022 en avtale om arbeidstid for lærere som underviser i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven. Med denne avtalen fikk Utdanningsforbundet på plass en tydelig forankring i SFS 2213 for denne gruppen og en sentralt regulert årsramme. Avtalen sikrer at denne gruppen lærere, som underviser etter integreringsloven, er en del av SFS 2213 og har en egen sentralt fastsatt årsramme på lik linje med lærere som underviser etter opplæringsloven.

Bakgrunnen for avtalen var en tvist som hadde sitt opprinnelige utspring i en lokal uenighet. Den ledet til at KS i tvistemøte anførte at lærere som underviser i voksenopplæringen etter introduksjonsloven (nå integreringsloven) ikke er omfattet av bestemmelser om tidsressurser i SFS 2213 fordi de ikke er en del av avtalen. Utdanningsforbundet reiste derfor søksmål for Arbeidsretten og la ned påstand om at SFS 2213 gjelder for undervisning etter integreringsloven og at bestemmelsene om tidsressurser også skal gjelde her.

Kort tid før hovedforhandlingen i retten endret KS syn og ga Utdanningsforbundet medhold i at arbeidstidsavtalen skal gjelde i denne delen av voksenopplæringen. KS holdt samtidig fast ved at det ikke var grunnlag for tidsressurser. Vår vurdering var at tariffhistorikken underbygget årsrammen 606/808 og vi nedla påstand om at denne gjaldt mellom partene.

KS hevdet imidlertid at det ikke var sentralt fastsatte årsrammer for undervisning i voksenopplæringen etter integreringsloven. I arbeidet med arbeidsrettssaken ble det klart at Utdanningsforbundet ikke ville få medhold i påstanden om at årsrammen for lærere som underviser i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven var 606/808 fordi det ble fremlagt dokumentasjon som viste at også Utdanningsforbundet har ment at det ikke var noen sentralt fastsatt årsramme. Vi anså det som en reell risiko at kommunene ville kunne innføre en høyere årsramme enn 606/808, når KS ville få medhold i at årsrammen for denne gruppen var uregulert.

Det ble derfor inngått et forlik som fastslår at SFS 2213 gjelder for undervisning etter integreringsloven, at bestemmelsen om tidsressurspott i SFS 2213 punkt 7.2 b) gjelder for opplæring i norsk og samfunnskunnskap som følger av integreringsloven, og at årsrammen for undervisning i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven er 664/885.

Arbeidsmiljø

Strategiske satsinger: Trygge og helsefremmende arbeidsplasser

Arbeidet med satsingsområdet har pågått i hele 2022. I august 2022 ble det vedtatt at satsingsområdet skal vare ut landsmøteperioden, så arbeidet med satsingsområdet fortsetter i 2023, i alle ledd i organisasjonen.

I starten av 2022 ble det laget et temahefte av Forbundsnytt «Trygge arbeidsplasser». Temaheftet var ment som hjelp til tillitsvalgt i dette arbeidet, med tips, råd og andres erfaringer på dette området. Vi fikk gode tilbakemeldinger på heftet. Nettsidene har også blitt brukt til å spre kunnskap og informasjon om arbeidsmiljøfeltet.

Høstens streiker gjorde at det ble vanskelig å prioritere arbeidet med satsingsområdet. Det var liten aktivitet i den sentrale arbeidsgruppen høsten 2022. Den planlagte undersøkelsen på nyåret 2022 ble først utsatt til høsten på grunn av pandemien og ny nedstenging. Streikene gjorde at undersøkelsen igjen måtte utsettes, denne gangen til 2023.

Det var planlagt kurs for hver av de fire satsingsområdene høsten 2022. De måtte avlyses på grunn av streik. Men i resten av året har satsingsområdet vært tema på aktuelle kurs som Utdanningsforbundet har arrangert for tillitsvalgte.

Mange lærere melder om store utfordringer når det gjelder vold og trusler i skolen. Våren 2022 ble det laget ferdig et temakurs om dette. Målgruppen for kurset er tillitsvalgte, gjerne sammen med verneombud og ledere. Utdanningsforbundet har også hatt et godt samarbeid med Arbeidstilsynet med mål å styrke arbeidet med forebygging og håndtering av disse utfordringene ute i skolene.

Det har vært viktig å se arbeidet med satsingsområdet i sammenheng med andre arbeidsmiljøområder, siden arbeidsmiljø er et omfattende og bredt område. Utdanningsforbundet jobber kontinuerlig med temaet og hvordan det kan jobbes godt med dette på alle arbeidsplasser. Arbeidet omfatter også kurs og skolering i aktuelle temaer.

Utdanningsforbundet ga også svar på høringen «En åpen og opplyst offentlig samtale» fra Ytringskommisjonen. Vi understreket at ytring i arbeidslivet og i utdanningssektoren må få større oppmerksomhet og at det trengs skolering og kompetanseheving hos alle parter i arbeidslivet for å skape trygghet til å ytre seg.
IA-avtalen og bransjeprogrammene forlenget

Den 2. november 2022 skrev IA-partene under en avtale om å prolongere IA-avtalen med to år. Forlengelsen ble begrunnet med at omlegging av virkemiddelapparatet og forsinkelser på grunn av pandemien tilsa at virkemidlene burde få lengre tid før eventuelle endringer ble vurdert. Bransjeprogrammene er et av virkemidlene og får derfor fortsette to år til.

IA-bransjeprogram barnehage

Arbeidet med bransjeprogram barnehage har vært et prioritert område for Utdanningsforbundet også i 2022, og det har vært stor aktivitet i dette arbeidet. Pilotbarnehagene som startet med et sykefravær godt over gjennomsnittet til norske barnehager, har i 2022 hatt et sykefravær under gjennomsnittet. Denne forskjellen er signifikant.

Kursopplegget som handler om rolleforståelse og partssamarbeid, og som krever at leder, tillitsvalgte og verneombud sammen tar kurset, har også blitt gjennomført i 2022. Kurset får fortsatt veldig gode tilbakemeldinger og oppleves som svært nyttige for barnehagene.

Pensjon

I løpet av 2022 har Utdanningsforbundet fullført tarifforhandlinger og gjennomført en streik om pensjon i privat barnehagesektor. Resultatet er et godt steg på veien til å oppnå de politiske målsetningene om pensjon i Vi utdanner Norge 2020-2023.
Pensjonsløsningen og -ordningen i de private barnehagene totalt sett kan oppsummeres slik:

• Hybridpensjon, alderspensjon etter tjenestepensjonsloven
• Maksimal sparesats på 7 prosent
• Livsvarig pensjon
• Lik pensjon for kvinner og menn, det spares mer for kvinner siden de lever lengre
• Kan tas ut fleksibelt fra 62 år. Man kan jobbe og ta ut pensjon samtidig
• Tjener opp pensjon alle år man jobber
• Kan, men må ikke velge risikoprofil og investeringsvalg
• Uføre- og etterlattordning
• Livsvarig AFP i Fellesordningen
• Kompensasjonsordninger for de som av ulike grunner ikke kvalifiserer til AFP i Fellesordningen

Trygdeoppgjøret

Trygdedrøftingene fant sted 13. og 18. mai 2022. Unio fremmet felles krav med LO, YS, Akademikerne, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Forsvarets seniorforbund og Senior Norge. Årsveksten for alderspensjonene ble 4,12 prosent, som lå godt over frontfaget på 3,7 prosent.

Særaldergrenser

Partene i offentlig sektor og Arbeidsdepartementet ble enige om ny prosessavtale for alderspensjon til personer med særaldersgrense den 14. juni 2022. Formålet med prosessavtalen er å sikre nødvendig fremdrift i arbeidet knyttet til å oppfylle avtalen av 3. mars 2018 om særaldersgrenser. Avtalen forutsetter enighet om en løsning for pensjonsregelverket senest 1. juli 2023.

Pensjonsutvalget – evaluering av pensjonsreformen

Pensjonsutvalget overleverte utredningen «NOU 2022:7 – Et forbedret pensjonssystem» den 16. juni 2022. Pensjonsutvalget ble oppnevnt 12. juni 2020 for å evaluere pensjonsreformen som ble innført fra 2011.

Utvalget foreslo tre hovedgrep:

• Å etablere et system med normerte aldersgrenser.
• Å sikre minstepensjonistene en bedre pensjon ved å justere pensjonen i takt med den øvrige lønnsveksten.
• Å delvis skjerme uføre for den såkalte levealdersjusteringen. Uføre skal også få mer i pensjon ved at opptjeningen heves fra 62 til 65 år.

Unio ba forbundene om innspill til høringen innen 3. oktober 2022. Utredningen ble sendt på høring i alle fylkeslagene, og behandlet av sentralstyret 21.–22. september 2022.

Utdanningsforbundet ga i høringssvaret uttrykk for særlig bekymring for barnehagelærerne. Barnehagelærerne kommer dårlig ut i et pensjonssystem der det legges opp til at alle skal stå stadig lengre i arbeid. Alt for lav andel av barnehagelærerne står i jobb til fylte 62 år, og alt for høy andel «går av» som uføre. Det skyldes kombinasjon av et fysisk og psykisk krevende yrke, herunder både fysisk og mental/emosjonell belastning over tid.

Utdanningsforbundet viste til at det må ses bredt på problemstillingen, utredes og iverksettes tiltak langs flere spor:

• Stort behov for seniortiltak i barnehagene, for å verne de ansattes helse og for å sikre at kompetent personale blir i barnehagen ut yrkeslivet.
• Sliterordning i en eller annen form.
• Særaldersgrense.

Forslag om pensjonskonto for hybrid tjenestepensjon

Finansdepartementet sendte 1. juli 2022 «Pensjonskonto for hybrid tjenestepensjon» på høring. Finansdepartementet ba om innspill innen 23. september 2022.

Utdanningsforbundet var i høringssvaret til Unio positive til pensjonskonto for hybridpensjon, grunnet i å slippe utstedelse av pensjonsbevis for hvert jobb-bytte, få med seg oppspart pensjonskapital for mindre enn tolv måneder, likhet mellom innskudds- og hybridpensjonsprodukter med mer.

Forslag om ny offentlig AFP

Arbeidsdepartementet sendte forslag om ny avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor på høring den 17. november 2022. Høringsnotatet var en oppfølging av avtalen om ny offentlig tjenestepensjon og AFP inngått mellom partene 3. mars 2018.

Høringsfristen er 17. februar 2023. Unio ba forbundene om innspill til høringen innen 1. februar 2023. Utdanningsforbundet sendte høringsnotatet på høring i alle fylkeslagene med høringsfrist 3. januar 2023.

Forlengelse av godtgjørelse for pensjonister

Arbeidsdepartementet forlenget unntakene fra avkortingsreglene av offentlig AFP for pensjonistlønn etter særskilt sats til pensjonister som tar arbeid med TISK-tiltak og vaksinering som følge av koronapandemien eller arbeid med fordrevne fra Ukraina, til og med 30. juni 2023. AFP-forskriften endres i samsvar med dette.

Bakgrunnen er avtalen partene i kommunal sektor inngikk 21. desember 2021 om at pensjonister kan jobbe uten å få redusert pensjon, for å avhjelpe den kritiske bemanningssituasjonen i skoler og barnehager.

Solidaritet, makt og innflytelse

Økt medlemsvekst og styrket medlemskap

Med bakgrunn i den vedtatte overordnede planen for «Prosjekt medlemskap og medlemsvekst», har det i 2022 vært arbeidet videre med hvordan tillitsvalgte kan bidra til å øke medlemsveksten og styrke medlemskapet. I august 2022 nådde Utdanningsforbundet 190 000 medlemmer.

Vi har jobbet med å styrke kompetansen og videreutvikle arbeidet med medlemsvekst og medlemskap i digitale møter og ett fysisk seminar med medlemskoordinatorene i fylkeslagene.

Temaer for seminarene har vært mangfold og inkludering, bruk av sosiale medier, styrke arbeidsplasstillitsvalgte og klubber, satsning på videregående opplæring, nyutdannede og studenter i praksis, samt engasjement i forbindelse med streik.

Gjennom hele året har videregående opplæring vært et prioritert satsingsområde i «Prosjekt medlemskap og medlemsvekst». Det er definert fire hovedtemaer som det har blitt utviklet tiltak til. Temaene er medlemsgruppe videregående opplæring sin plass i organisasjonen, medlemsvekst blant studentmedlemmer og nyutdannede lærere, å videreutvikle klubbene og hva lærere og ledere i videregående opplæring er opptatt av.

Under streiken i KS ble det utarbeidet et eget klubbopplegg og produsert plakater tilpasset videregående opplæring. Dette ble presentert i et digitalt møte for arbeidsplasstillitsvalgte og andre aktuelle tillitsvalgte.

Internasjonalt arbeid

Det har vært et krevende år for internasjonal fagbevegelse, blant annet som følge av behov for gjenoppbygging etter pandemi og krigen i Ukraina.

Det er en gigantisk utfordring at 90 prosent av verdens barn og unge har fått utdanningen sin avbrutt av pandemi. Mange barn, elever og studenter, særlig jenter og unge kvinner, risikerer at avbruddet blir permanent. Pandemien har også avslørt store forskjeller i utdanning i og mellom land. Som et svar på den globale utdanningskrisen ble det for første gang arrangert et globalt toppmøte om utdanning i regi av FN, kalt «The Transforming Education Summit». Education International (EI) bidro for at toppmøtet skulle føre til at utdanning skulle bli løftet høyt oppe på den globale dagsorden, og for å mobilisere til handling.

Sviktende rekruttering til læreryrket og vansker med å beholde lærere i yrket er store utfordringer i mange land. Denne situasjonen har vært på dagsorden både i EI og European Trade Union Committee for Education (ETUCE) i 2022.

EI og ETUCE har stadfestet en vilje til å mobilisere for offentlig, inkluderende utdanning av høy kvalitet. Det er vedtatt politikk der det ble understreket at offentlige investeringer i utdanningssektoren må økes og viktigheten av å arbeide for en attraktiv, verdsatt og mangfoldig lærerprofesjon. Krigen i Ukraina har i tillegg fått stor oppmerksomhet og det er mobilisert stor støtte til EIs medlemsorganisasjoner der.

En bred organisering av medlemmer

Vervekampanje

Fra april til september ble det gjennomført en vervekampanje der vi testet ut en ny vervemodul. Både det nye medlemmet og den som verver har mottatt gaver i kampanjeperioden. I forbindelse med kampanjen ble det laget plakater, nyhetsbrev, samt annonser til bruk i sosiale medier. I kampanjeperioden har Utdanningsforbundet fått 3 385 innmeldinger. Av disse har 1 350 oppgitt at de er blitt vervet av et annet medlem.

Nye og unge medlemmer

Totalt var det 3 175 overganger fra Pedagogstudentene til Utdanningsforbundet, noe som er 745 flere enn året før. Vi sendte ut 4 693 invitasjoner til overganger i 2022 mot 4 019 i 2021.

Det var totalt 10 458 innmeldinger i Utdanningsforbundet i 2022 – av disse utgjorde Pedagogstudentene 5 074 – en nedgang fra 6 260 i 2021. Nedgangen kan nok skyldes at det var unormalt mange innmeldinger i 2021 på grunn av utfordringer med koronapandemien i 2020. For ordinære medlemmer har antallet innmeldinger økt fra 5 043 i 2021 til 5 384 i 2022.

Mangfold, inkludering og tilhørighet

Med utgangspunkt i at alle organisasjonsledd skal gjenspeile det kulturelle mangfoldet blant medlemmene, er det utarbeidet et temakurs «Mangfold og inkludering» som fylkeslagene kan bruke. Det skal jobbes målrettet for å rekruttere medlemmer og tillitsvalgte med ulik bakgrunn. Det er derfor planlagt en digital utgave av kurset i starten av 2023. Dette er et tilbud først og fremst til lederne av valgkomiteene, men også andre tillitsvalgte på fylkesplan. Det er et mål at valgkomiteer på alle organisasjonsnivåer blir kurset i temaet.

Ledersatsingen

Satsingen på ivaretakelse og rekruttering av ledermedlemmer er videreført i inneværende landsmøteperiode, med hovedvekt på oppfølging av ledermedlemmer lokalt og regionalt. Gjennom nyhetssaker har ledernes arbeidsvilkår under og etter pandemien blitt problematisert og satt på dagsorden. Ved utgangen av 2022 har Utdanningsforbundet 9 656 ledermedlemmer, en oppgang på 409 medlemmer siden forrige årsskifte.

Det er en økning i antall ledermedlemmer i alle ledergrupper bortsett fra i UH-sektoren der det er en svak nedgang (-4). Økningen er størst i grunnskolen (152) og i barnehagen der økningen er tilnærmet lik for kommunale (76) og private barnehager (87).

Høsten 2022 arrangerte Utdanningsforbundet både Skolelederkonferansen og Styrerkonferansen. Konferansene hadde god deltagelse med stort fremmøte og gode tilbakemeldinger.

Pensjonistenes representasjon og valgbarhet i Utdanningsforbundet
Landsmøtet i 2019 vedtok at gjeldende ordning med pensjonistråd på alle tre nivåer, samt pensjonistenes generelle valgbarhet, skulle evalueres. Begrunnelsen var å skaffe grunnlag for å utvikle og sikre pensjonistenes representasjon i organisasjonen.

I tråd med sentralstyrets vedtatte framdriftsplan for dette arbeidet, ble det gjennomført en kartlegging/spørreundersøkelse i perioden desember 2021 – januar 2022 rettet mot sentralt-, fylkes- og lokallagsnivå og et utvalg av pensjonistmedlemmer. Sentralstyret fikk presentert rapporten, og fylkeslagene fikk både presentasjoner og en oppfordring om å gjøre resultatet av undersøkelsen kjent.

Saken om pensjonistrepresentasjon har vært oppe til diskusjon i det sentrale pensjonistrådet, utvalget for organisasjonsutvikling og i sentralstyret.

Medlemskapsparagrafen

Fjorårets organisasjonsmessige prosess med utgangspunkt i nåværende medlemskapsparagraf, ga ikke entydige svar på hva organisasjonen mener om kriterier for medlemskap. Sentralstyret vedtok derfor i desember at det skal gjennomføres en ny prosess våren 2023. Tilbakemeldingene fra prosessen skal danne grunnlag for sentralstyrets vurdering av videre oppfølging av oversendelsesvedtaket fra landsmøtet i 2019.

Ivaretakelse av medlemmer og tillitsvalgte i private og statlige virksomheter
Sentralstyret har besluttet at fylkesoverskridende private og statlige virksomheter kan slå sammen medlemstall i klubber for å utløse frikjøp til organisasjonsarbeid. Videre har det vært arbeidet med digital samordning mellom hovedtillitsvalgte (statlig tariffområde og private barnehager og kjeder), representanter fra fylkeslagene og sentralt sekretariat. Det er også opprettet tre regionale nettverk i medlemsgruppen Universitet og høyskole.

Utdanningsforbundets tillitsvalgte

Nye retningslinjer

Representantskapet vedtok våren 2022 nye retningslinjer: «Prinsipper og rammer for lønns- og kompensasjonsordninger for organisasjonstillitsvalgte». Lønnskompensasjonsordningene kompenserer organisasjonstillitsvalgte for tap av lønn ved hel eller delvis permisjon fra opprinnelig stilling. Retningslinjene definerer i tillegg ytelser som skal motvirke at organisasjonstillitsvalgte påføres økonomiske merbelastninger som følge av vervet. Bestemmelsene iverksettes ved nye valgperioder på de ulike organisasjonsnivåene. For å likebehandle lokallag som har årsmøter hvert og annethvert år, vedtok sentralstyret at alle lokallag kunne iverksette bestemmelsene i retningslinjene fra 1. august 2022 dersom dette ikke medførte ulemper for den enkelte tillitsvalgte.

Rekruttere og styrke arbeidsplasstillitsvalgte og engasjere klubbene

Fokusgruppeintervjuer med grupper av arbeidsplasstillitsvalgte fra alle medlemsgruppene i Utdanningsforbundet danner grunnlaget for Rapport 1/2022 Hvordan er det å være arbeidsplasstillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Funnene kan brukes for å finne tiltak på ulike nivå i organisasjonen som bidrar til å rekruttere og styrke arbeidsplasstillitsvalgte og å engasjere klubbene i de ulike medlemsgruppene. Det jobbes videre med å utvikle verktøy for mer systematisk oppfølging av arbeidsplasstillitsvalgte.

Organisasjonsutvikling og medlemsdemokrati

Lokallagsårsmøtene i 2022

På grunn av usikkerhet rundt smittesituasjonen på nyåret, vedtok sentralstyret dispensasjoner fra vedtektene som tok høyde for gjennomføring av årsmøter uavhengig av hvordan smittesituasjonen utviklet seg. Smitteutviklingen gikk imidlertid riktig vei, slik at lokallagsårsmøtene i all hovedsak ble avviklet fysisk.

Organisasjonen i møte med omgivelser i endring

Regionreform

Regjeringen gikk i Hurdalsplattformen inn for å oppløse tvangssammenslåtte fylkeskommuner og kommuner som sender søknad etter vedtak i fylkestinget eller kommunestyret. Fylkeskommunene Troms og Finnmark, Vestfold og Telemark, samt Viken, har fattet vedtak om oppløsning. I tillegg er det vedtatt at Ålesund deles i to nye kommuner; Haram og Ålesund. Dette har konsekvenser for Utdanningsforbundets organisasjon, blant annet ved at tre av fylkeslagene deles opp og blir syv nye fylkeslag. Representantskapet vedtok i juni en sak om dispensasjoner fra vedtektene og overgangsordninger i forbindelse med oppløsning/etablering av fylkeslag. Endringer i antall fylkeslag har også ført til spørsmål knyttet til økonomi og økonomifordeling, og en sak om dette ble også behandlet på representantskapsmøtet i juni.

Digitale verktøy for tillitsvalgte

I 2022 har vi fortsatt med å samle og tilby informasjon og verktøy for tillitsvalgte på Tillitsvalgt +. En videreutvikling er at vi nå kan målrette beskjeder mot tillitsvalgte på ulike nivå og ulike tariffområder. Det er laget en bemanningskalkulator for barnehager, og ressurssider for å støtte lokallag i arbeidet med årsmøter, politisk påvirkningsarbeid og lokalt engasjement.
Viken og Innlandet har deltatt i en pilot med utvikling av rettigheter ved innlogging. Medlemmer i lokallagene har fått tilgang til å lese sakspapirer og protokoller fra styremøter og årsmøter i lokallagene. Piloten er ledd i en prosess for mer åpenhet og transparens i forbundet vårt. Dette kan stimulere til enda bedre demokratiske prosesser, mer engasjement i saker, samt mer innsyn og påvirkning i de politiske prosessene internt i organisasjonen.

Digitaliseringsreisen

I desember 2021 ble det vedtatt egen digitaliseringsstrategi for Utdanningsforbundet og virksomhetsprosjektet «Digitaliseringsreisen» startet.
«Digitaliseringsreisen»" gir føringer for arbeidet med digital transformasjon gjennom tydelige målformuleringer og et veikart til og med 2024.
Som del av «Digitaliseringsreisen» har mange digitaliseringstiltak blitt iverksatt i løpet av 2022.

Noen eksempler på det er:

• Medlemsvekst: Løsninger for å verve en venn og bidra til fellesskapet.
• Organisasjonsutvikling: Styrking av gjensidig informasjon, dialog og samhandling mellom de ulike organisasjonsleddene gjennom Microsoft 365 og Teams til alle lokallagene.
• Bærekraftig utvikling: Løsninger som gjør det mulig å gjennomføre digitale møter, kurs og opplæring, og enkel tilgang til medlemsbladene i ulike digitale format.
• Arbeidsliv i kontinuerlig endring: Vi har tatt i bruk nye læringsplattformer og simuleringsbasert trening (spill) for tillitsvalgte og ansatte.
• Teknologisk utvikling: Vi har tatt flere og flere skyløsninger i bruk og satt søkelys på informasjonssikkerhet/personvern.

Arbeidet med klima og bærekraftig utvikling

Arbeidet med å følge opp Utdanningsforbundets arbeid med klima- og bærekraft i tråd med landsmøtevedtaket har fortsatt i 2022. Handlingsplanen som sentralstyret vedtok i 2021 har ligget til grunn for dette arbeidet. Utdanningsforbundet har deltatt aktivt på nasjonale og internasjonale arenaer der lærerprofesjonens og fagforeningens rolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn har vært tema.

Arbeidet med å konkretisere hovedavtalenes bestemmelser gjennom hovedavtaleveilederen om at klima og bærekraft er en del av partssamarbeidet i KS-området ble startet opp i løpet av året, og fortsetter inn i 2023.

Utdanningsforbundet har deltatt på Arbeidslivets klimauke og Broen til framtiden. Vi har også bidratt inn i Educational International (EI) sitt arbeid blant annet ved medvirke til rapporten «Educators on a Heating Planet: Shaping Education Unions’ Vision for a Just Transition», og på sluttkonferansen til et EU-prosjekt i regi av ETUCE «Education for Social Change: The role of Education Trade Unions in addressing sustainable environmental development». Vi har i tillegg bidratt med erfaringer, refleksjoner og innspill til EIs generelle arbeid med klima og bærekraft.

Utdanningsforbundet har gjennom samarbeidet med forskningssenteret INCLUDE bidratt til rapporten «Lokalt partssamarbeid for bærekraft i kommunesektoren». I rapporten blir de tillitsvalgtes rolle i det kommunale klima- og bærekraftsarbeidet framhevet.

Vi er også representert i en ekspertgruppe i et nordisk forskningsprosjekt, som forsker på utdanning for bærekraftig utvikling. Prosjektet ledes av det islandske forskningsrådet (Rannis).

Nettverket av klimakontakter i fylkene har hatt jevnlige møter gjennom året der skolering og erfaringsdeling har vært sentrale elementer. Materiell som støtter opp under arbeidet som skal gjennomføres i klubber, lokal- og fylkeslag har blitt oppdatert. Vi har delt ut Utdanningsforbundets klimapris, og det har blitt arrangert klimaseminar for tillitsvalgte og medlemmer.