- Startside
- Vi mener
- Publikasjoner
- Arbeidet med forskningsetikk – veileder om universitet- og høgskolesektorens ansvar
Arbeidet med forskningsetikk – veileder om universitet- og høgskolesektorens ansvar
Forskningsetikk er sentralt for tillit til forskningen. God forskningsetisk praksis skal bidra til at forskning foregår i tråd med samfunnets forventninger og krav, og til økt tillit til forskningsresultatet, enkeltforskere og forskersamfunnet.
Publisert 20.10.2023
Publisert 20.10.2023
Arbeidet med forskningsetikk – veileder om universitet- og høgskolesektorens ansvar
Forskningsetikk er sentralt for tillit til forskningen. God forskningsetisk praksis skal bidra til at forskning foregår i tråd med samfunnets forventninger og krav, og til økt tillit til forskningsresultatet, enkeltforskere og forskersamfunnet.
De nasjonale forskningsetiske komitéene (FEK) publiserte 19. september 2023 Veileder om institusjonenes ansvar for forskningsetikk. I dette faktaarket ser vi nærmere på bakgrunnen for veilederen, redegjør kort om FEK og vi løfter frem hovedpunktene i veilederen.
Bakgrunn
Forskningsetikk er sentralt for tillit til forskningen. En del av institusjonens samfunnsoppdrag er å beskytte forskernes uavhengighet og balansere styring med frihet for å opprettholde forskningens integritet og kvalitet. Manglende etterlevelse av normer og krav til forskningsetikk kan ha stor betydning for kvaliteten på, og troverdigheten til, forskningen. God forskningsetisk praksis skal bidra til at forskningen foregår i tråd med samfunnets forventninger og krav, og at det skapes økt tillit til forskningsresultatet, enkeltforskere og forskersamfunnet generelt.
Samfunnets tillit til forskere og deres resultater er en forutsetning for å kunne gi bevilgninger til forskning og å bruke resultatene (Riksrevisjonen 2021). Riksrevisjonens rapport om forskningsetikk i universitets- og høgskolesektoren, slår fast at universiteter og høgskoler ikke gjør nok for å sikre at forskningen følger kravene i lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven). Rapporten viser at institusjonene mangler tilstrekkelig opplæring for vitenskapelig ansatte og at de ikke har gode nok systemer for å oppdage, behandle og rapportere brudd på forskningsetiske normer.
Riksrevisjonen anbefaler at Kunnskapsdepartementet sørger for at institusjonene gir tilstrekkelig opplæring og etablerer systemer som kan avdekke og behandle av mulige brudd på forskningsetiske normer. I 2021 opprettet FEK en arbeidsgruppe for å utarbeide en veileder om institusjonenes arbeid med forskningsetikk.
De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK)
FEK er det viktigste fagorganet for forskningsetikk, og de arbeider for følgende samfunnsmål:
- Forskere og forskningsinstitusjoner fremmer etisk god og ansvarlig forskning.
- Andre aktører tar hensyn til forskningsetikk i sitt arbeid.
- Samfunnet har tillit til forskning.
FEK har en egen nettside med ulike ressurser som kan være nyttig for institusjonene og andre. Her er det blant annet et forskningsetisk bibliotek med informasjon om forskningsetiske tema som kan være av interesse for alle som er involvert i forskning.
Veileder om institusjonenes ansvar for forskningsetikk (2023)
Veilederen ble publisert på Forskningsetisk forum 2023, et nasjonalt seminar om aktuelle forskningsetiske problemstillinger. Veilederen er utviklet av sekretariatet i FEK og oppdateres etter behov.
Veilederen skal hjelpe institusjonene med å ivareta forskningsetikk i hele organisasjonen. Den skal skape bevissthet og kultur blant studenter og forskere, samt fremme refleksjon og diskusjon. Veilederen består av ni deler som beskriver hvordan man kan jobbe med forskningsetikk fra ulike perspektiv, den gir en rekke eksempler fra ulike institusjoner og den legger vekt på institusjonenes særlige ansvar.
1. Undervisning og opplæring
Institusjonene skal gi studenter og ansatte opplæring i forskningsetikk, ref. forskningsetikkloven § 5. Arbeidet med forskningsetikk er en kontinuerlig prosess som må oppdateres jevnlig. Studenter og ph.d.-kandidater skal få undervisning i forskningsetikk, og det er institusjonenes ansvar å sikre at forskningsetikk innpasses i alle studieprogrammer og på samme nivå som teori og metode i undervisningen.
2. Veileders ansvar
Veiledere har en avgjørende rolle i å fremme en forskningsetisk kultur preget av respekt og kollegialitet. De skal sikre at studenter og ph.d.-kandidater får opplæring i forskningsetiske spørsmål, innpasse forskningsetikk i prosjekter, og følge etablerte retningslinjer. De skal informere om relevante lover og regler, være bevisste på maktubalansen, unngå misbruk av autoritet og sørge for korrekt henvisningsskikk og medforfatterskap. Institusjonen skal sikre at veiledere forstår sitt ansvar, samtidig som både veiledere og studenter/ph.d.-kandidater har et eget ansvar for sitt arbeid.
3. Forskerfellesskapet
Forskningsetiske spørsmål bør i størst mulig grad løses av forskerfellesskapet. Mens forskningsetikkloven § 4 legger mye ansvar på den enkelte forsker, er mange etiske spørsmål best egnet for felles drøfting og løsning. Forskerfellesskapet har egne metoder og normer for å sikre vitenskapelig kvalitet og forsvarlighet, og de har egne nasjonale og internasjonale forskningsetiske retningslinjer. Institusjonene må tilrettelegge for diskusjoner om forskningsetikk og sørge for at alle forskere og prosjektledere er klar over sitt ansvar. Dette inkluderer å håndtere spørsmål om publisering og medforfatterskap, spesielt med hensyn til studenter, ph.d.-kandidater og yngre forskere. Dette er ment å sikre ansvarlighet og selvregulering i forskningsmiljøet.
4. Forskningsstøtte
Institusjonene har et ansvar i å fremme dialog og samarbeid mellom forskere og administrativt ansatte, basert på gjensidig respekt og anerkjennelse av hverandres kompetanse. Administrativt ansatte – som forskningsadministratorer – er viktige for forskningen, inkludert forskningsetikk. De må ha tid, ressurser og kompetanse for å støtte forskere. De kan hjelpe med interne og eksterne forskningsetiske spørsmål, personvern, datalagring, søknader og rapportering, samt planlegging av opplæring i forskningsetikk.
Mange administrativt ansatte kan også delta i forskningsetisk arbeid. Å etablere forskningsadministrative nettverk som inkluderer forskningsetikk, kan bidra til koordinering og kvalitetssikring. Nasjonale og internasjonale nettverk kan være nyttige i arbeidet.
5. Forskningsledere
Forskningsledere har en sentral rolle i å opprettholde og fremme forskningsetiske normer. De skal sikre at forskningen følger anerkjente etiske standarder og at forskningsetikk er en del av deres kompetansekrav og ansvarsområder. De skal fremme et miljø for håndtering av forskningsetiske spørsmål, sikre kjennskap til etiske retningslinjer blant ansatte og studenter, oppfordre til tidlig løsning av etiske spørsmål, håndtere uredelighetssaker etter institusjonens retningslinjer, og ivareta forskningsetikken i organisasjonen – også i ansettelses- og opprykkssaker. Forskningsetikk er avgjørende for akademisk frihet og tillit til forskning, og forskningsledere må støtte ansatte som blir utsatt for press, trusler eller sanksjoner i forbindelse med deres forskning. Varslere av forskningsetiske eller uredelighetssaker skal ivaretas.
Institusjonene har ansvaret for å sørge for at ledere på alle nivå får opplæring i håndtering av forskningsetiske saker. Dette bør inkluderes i stillingsbeskrivelser og arbeidskontrakter. Mange institusjoner arbeider aktivt med å etablere en kultur for god forskningsetikk, inkludert opplæring, databehandling og formidling.
6. Forskningsetiske utvalg
Forskningsetikkloven § 6 krever at forskningsinstitusjonene har et redelighetsutvalg. Det er også hensiktsmessig å etablere andre forskningsetiske utvalg med forskjellige oppgaver og formalitetsnivåer. Disse utvalgene kan bidra til å fremme en god forskningsetisk kultur, utvikle undervisningsmateriale, svare på forskningsetiske spørsmål og håndtere forskningsetiske saker. De kan bistå i vurderingen av prosjekters forsvarlighet, spesielt i tilfeller med høy risiko for mennesker, samfunn eller natur. Slike utvalg kan oppfylle eksterne krav, eksempelvis for forskning i andre land, gi forskningsetiske vurderinger ved publisering, og styrke søknader til program som Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.
7. Ressurspersoner
Institusjoner bør vurdere å etablere et ombud eller tilsvarende, for å ivareta ansvaret for forskningsetikk. Dette ombudet – også kjent som etikkombud, vitenskapsombud eller forskningsombud – er en uavhengig instans som gir råd og veiledning, og som mekler og håndterer forskningsetiske spørsmål og saker. Institusjonene kan også involvere frivillige forskere eller ambassadører for å fremme god vitenskapelig praksis. Slike verv bør anerkjennes som meritterende av institusjonen.
8. Behandling av uredelighetssaker
Institusjonen har ansvar for å håndtere eventuelle brudd på anerkjente forskningsetiske normer og må etablere gode rutiner og ressurser for behandling av uredelighetssaker. Dette ansvaret er nedfelt i forskningsetikkloven § 6, som krever at institusjonen skal ha et redelighetsutvalg, fastsette retningslinjer for saker om mulige brudd, og rapportere alvorlige brudd til Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet (GRU).
Forskningsetikkloven gir også en definisjon av «vitenskapelig uredelighet» (§ 8), som inkluderer forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i forskningsprosessen. GRU fungerer som veileder og klageinstans for lokale saker der forskere har blitt funnet å ha opptrådt vitenskapelig uredelig. Institusjonen skal rapportere alvorlige brudd til GRU.
9. Institusjonsledelsen
Institusjonsledelsen har et ansvar for å skape et miljø og en kultur som fremmer god forskning og forskningsetikk, slik det er pålagt av forskningsetikkloven. Dette inkluderer opplæring, lederforankring, systematisk tilnærming, kompetanseutvikling og integrering av forskningsetikk i alle faser av forskningen. Loven krever at institusjonen etablerer redelighetsutvalg og retningslinjer for håndtering av uredelighetssaker, samtidig som det må være rutiner for å håndtere forskningsetiske spørsmål og andre etiske saker som ikke involverer brudd. Det skal være en kultur hvor det er rom for å diskutere etisk spørsmål knyttet til forskning. Nasjonale samarbeidsorganer, som Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) i Norge, og ekspertgrupper for forskningsetiske spørsmål, som i Sverige, bør også kunne bistå institusjonene med forskningsetiske retningslinjer og veiledning.
Utdanningsforbundet mener
Etisk bevissthet er sentralt i lærerprofesjonens integritet. Høy bevissthet om forskningsetikk er nødvendig i arbeidet med å videreutvikle og forbedre utdanningssystemet og profesjonens kunnskapsgrunnlag. Forskningsetiske normer må følges i alle stadier av forskningsprosessen for å sikre pålitelig og relevant kunnskap og holdbare konklusjoner.
Les mer om Utdanningsforbundet forskningspolitikk i politikkdokumentet Forskning for praksis og profesjon.
Referanser:
- De nasjonale forskningsetiske komiteene (2023): Veileder om institusjonenes ansvar om institusjonenes ansvar for forskningsetikk
- Lov om organisering av forskingsetisk arbeid (2017) (forskningsetikkloven)
- Riksrevisjonen (2021): Undersøkelse av forskningsetikk i universitets- og høyskolesektoren. (Dokument 1 (2021–2022))
- Utdanningsforbundet (2022): Forskningsetikk og nye forskningsetiske retningslinjer. Faktaark 1/2022