Les Utdanning for en verden i endring – diskusjoner globalt. Faktaark 2022:16

Fra 16.–19. september 2022 arrangerte De forente nasjoner (FN) høynivåmøtet «Transforming Education Summit» (TES) om utdanning. Møtet var det første hvor statsledere var samlet for å diskutere utdanning. TES er en del av FNs generalsekretær António Guterres’ initiativ «Vår felles agenda» (Our Common Agenda), som tar for seg hvordan verdenssamfunnet skal handle for å løse nåværende og framtidige utfordringer. Dette faktaarket presenterer nærmere hva som ble diskutert på TES og hva som var bakgrunnen for møtet.

Formålet med Transforming Education Summit

Høsten 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraftig utvikling fram mot 2030. Verden er langt unna å nå bærekraftsmål 4, god utdanning. TES ble avholdt for å sette søkelyset på den globale krisen innen utdanning; mangelen på rettferdighet, inkludering, kvalitet og relevans, og på de konsekvensene dette har for barn og unges framtid. Utdanningskrisen har blitt ytterligere forsterket gjennom covid-19-pandemien. Målet med høynivåmøtet var å sette utdanning på den globale politiske agendaen og å mobilisere til handling ved å øke ambisjonene, bygge solidaritet og å finne løsninger. I tillegg ønsket FN å sette i gang diskusjonen rundt de omfattende endringene det er behov for som følge av at dagens utdanningssystem ikke i tilstrekkelig grad bidrar til å skape et bærekraftig samfunn for alle.

Transforming Education Summits prioriterte områder og Education Internationals innspill

I forkant av høynivåmøtet ble det identifisert fem områder innen utdanning hvor behovet for endring er størst (FN 2022b). Education International (EI), den globale sammenslutningen av lærerfagforeninger hvor blant annet Utdanningsforbundet er medlem, arbeidet for å påvirke alle de fem områdene. EIs hovedbudskap er at man må øke investeringene i offentlig utdanning, garantere arbeidstakeres rettigheter, investere i lærerutdanninger og profesjonsutvikling, ha tillit til lærere og involvere lærere gjennom partssamarbeid. EI har også gitt innspill til de fem prioriterte områdene (EI 2022).

Følgende fem hovedtema ble behandlet på TES:

1. Inkluderende, likeverdige, sikre og helsebringende skoler. Inkluderende utdanning skal sikre at alle elever har tilgang til og mulighet for å delta i læringsmiljøer som er trygge og uten diskriminering. Dette må inkludere et godt støttesystem, fra barnehage og gjennom utdanningsløpet og for livslang læring.

EIs innspill: Likeverd og inkludering skal prioriteres slik at studenter og læreres sikkerhet, velferd og trivsel skal kunne garanteres, og for å redusere de økonomiske hindringene som finnes innen utdanningene.

2. Læring og ferdigheter for livet, arbeid og bærekraftig utvikling. Barn, unge og voksne må få kunnskap, ferdigheter, verdier og holdninger gjennom utdanningen, slik at de kan bli tilpasningsdyktige og være forberedt på en usikker framtid. Utdanning må sette mennesker i stand til å bidra til en bærekraftig utvikling.

EIs innspill: Kvalitetsutdanning innebærer en bred, ikke-instrumentell tilnærming. All utdanning må inneholde kunnskap om klimaendringer. Målrettede investeringer i barnehage og i videregående og høyere utdanning må på plass.

3. Lærere, undervisning og lærerprofesjonen. En god utdanning forutsetter tilstrekkelig kvalifiserte lærere som er utdannete, motiverte og anerkjente. Dette innebærer at læreryrkets status må heves.

EIs innspill: Myndighetene må legge til rette for å rekruttere og beholde lærere, blant annet gjennom gode lønns- og arbeidsvilkår for å bøte på den akutte lærermangelen. Tillit til lærerprofesjonen er viktig. Profesjonell autonomi og akademisk frihet må garanteres, og lærere må involveres gjennom partssamarbeid. Lærere må settes i stand til, og få støtte slik at de har mulighet til å være pådrivere for endring.

4. Digital læring. Digital læring må være inkluderende, rettferdig, relevant, effektiv og bærekraftig. En større systemisk innsats og endring må på plass for å sikre offentlig og gratis programvare som er tilpasset læreplanene.

EIs innspill: Både elever og lærere må få tilgang til digitale hjelpemidler, og pedagogiske verktøy må støtte opp under lærernes arbeid. Kommersialiseringen av utdanningene som skjer gjennom utdanningsteknologi må stoppes.

5. Finansiering av utdanning. Nok penger må bevilges til utdanning, og ressursene må fordeles rettferdig og effektivt. Anbefalingene fra de fire andre tematiske områdene må danne grunnlaget for økonomiske prioriteringer.

EIs innspill: Det er både behov for å øke de nasjonale budsjettene og andelen som går til utdanning. Dette må gjøres gjennom rettferdig skatt, nasjonalt og globalt. Det må være gratis offentlig utdanning for alle og det må investeres i lærere.

Behov for en omfattende omlegging av utdanning

UNESCO er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. I 2021 ga UNESCO ut rapporten «Reimagining our futures together» (UNESCO 2021a). Rapporten var et sentralt bakgrunnsdokument for TES. Rapporten understreker at utdanning alltid har spilt en viktig rolle for utvikling og endring i samfunnet, og at for å skape en mer bærekraftig framtid, er det viktig at utdanningene i seg selv endres. UNESCO tar til orde for en omfattende omlegging av utdanningene – en ny samfunnskontrakt mellom utdanningen og det samfunnet vi vil ha.

Situasjonen globalt

Verden i dag preges av økende sosial og økonomisk ulikhet, demokratisk tilbakegang, klimaendringer og utarming av verdens ressurser og av teknologiske endringer som vi ikke ser konsekvensene av (UNESCO 2021a). Verdensøkonomien har vokst siden1980 mens kapitalen i de fleste land har skiftet eiere fra offentlige til private hender. Det offentlige har blitt fattigere, og mulighetene for omfordeling har blitt redusert. Åtte år før bærekraftsmålene skal være oppfylt er situasjonen for utdanning utfordrende. Andelen barn som ikke går i grunnskolen falt fra 15 til 9 prosent mellom 2000 og 2008, siden har det stagnert (UNESCO 2019). Covid-19 påvirket utdanningen til 90 prosent av alle barn. Reduserte inntekter og stengte skoler førte til økte forskjeller. Barn fra hushold med lave inntekter og barn som lever i krise og konfliktområder er spesielt utsatt for manglende utdanningstilbud. Før pandemien gjaldt dette om lag 75 millioner barn, nå ligger anslaget på 128 millioner (Education Cannot Wait, 2021).

En gjennomgang av læreplaner i 100 land, viser at om lag halvparten ikke referer til klimaendringer (UNESCO 2021b). Over halvparten av lærerne sier de ikke har de nødvendige forutsetninger for å undervise innenfor temaene utdanning for bærekraft og utdanning, globalt medborgerskap, klimaendringer, menneskerettigheter, likestilling og toleranse (UNESCO 2021c). Elever på sin side rapporterer at utdanningen ikke gir dem den kunnskapen, de erfaringer, ferdigheter eller verdier de trenger (FN 2022a).

Teknologi endrer vår måte å leve på. Digitale ferdigheter er viktige, både for elever og lærere, men det er store ulikheter i tilgangen til teknologiske hjelpemidler. Mens 90 prosent av elever og unge i høyinntektsland har digital tilgang, er andelen så lav som 10 prosent i mange lavinntektsland (UNESCO 2021d). UNESCO framhever at den digitale teknologien baserer seg på et kunnskapsgrunnlag dominert av vestlig tenkning. Det betyr at annen kunnskap, og andre språk ikke anerkjennes på samme måte. Videre utfordrer den digitale hverdagen vår sosiale sameksistens, da mye styres etter kommersielle prinsipper (UNESCO 2021a).

UNESCO er bekymret for demokratiets tilbakegang. Pandemien forsterket tilbakegangen gjennom økt bruk av makt, overvåkning, restriksjoner på offentlige møter og tilstelninger, utsettelse av valg og økt bruk av militære i sivile områder. UNESCO uttrykker bekymring over den økende polariseringen hvor ideer om overmakt og sjåvinisme har grobunn på bekostning av pluralisme, dialog og forståelse.

Hva nå – etter Transforming Education Summit

I «Reimagining our futures together» viser UNESCO til at det bør vurderes endringer innen pedagogikk, læreplaner, lærerrolle og i utdanningsinstitusjoner. Mens rapporten analyserer de globale utfordringene og utdanningens forhold til disse, har TES behandlet hva politikerne bør gjøre. Både rapporten og høynivåmøtet understreker lærernes uvurderlige rolle for utviklingen av, og i morgendagens skole.

Under TES la mange land fram sine forpliktelser innen utdanning. Norge forpliktet seg blant annet til å øke andelen av kvalifiserte lærere og til økt oppmerksomhet på tidlig innsats, fullføring av videregående og innen høyere utdanning og forskning, med henvisning til langtidsplanen som kom i oktober 2022 (Norway National Statement of Commitment 2022).

FNs visegeneralsekretær Amina J. Mohammed har annonsert at det skal settes ned en internasjonal kommisjon på lærerprofesjonen. Mandat og sammensetning vil bli offentliggjort senere.

Utdanningsforbundets arbeid

Utdanningsforbundet mener at utdanning har en verdi i seg selv, men er samtidig en forutsetning for å nå de øvrige bærekraftsmålene (Utdanningsforbundet 2018). Lærerprofesjonen har en sentral rolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn, og det inngår som en del av lærerprofesjonens samfunnsmandat å legge til rette for at barn og unge kan utvikle kompetanse som er nødvendig for å utvikle et bærekraftig samfunn (Utdanningsforbundet 2021). Utdanningsforbundet har i muntlige innspill til Utenriksdepartementet lagt vekt på barns rett til en kvalifisert lærer, læreres profesjonelle autonomi, rett til organisering og kollektive forhandlinger. I tillegg understreker Utdanningsforbundet at Norge bør opprettholde kampen mot kommersialisering av utdanning.

Kilder

• Education Cannot Wait (2021): Delivering quality education to children and youth left furthest behind in crisis
• Education International (2022): The Transforming Education Summit: A Toolkit for Education Unions
• FN (2022a): Transformative Education: An urgent political imperative for our collective future, Vision statement of the Secretary-General on Transformative Education
• FN (2022b): Transforming Education Summit 2022. Concept Note. April 2022
• Norway National Statement of Commitment 2022
• UNESCO (2021a): Reimagining our futures together, A new social contract for education
• UNESCO (2021b): Getting every shool climate ready – How countries are integrating climate change issues in education
• UNESCO (2021c): Teachers have their say. Motivation, skills, and opportunities to teach education for sustainable development and global citizenship
• UNESCO (2021d): Rewired Global Declaration on Connectivity for Education
• UNESCO (2019): Meeting commitments: are countries on track to achieve SDG4?
• Utdanningsforbundet (2021): Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraft
• Utdanningsforbundet (2018): Plan for oppfølgning av bærekraftsmålene
• The World Bank m.fl. (2022): The State of Global Learning Poverty