Last ned Underveis med nytt læreplanverk – rapport fra evaluering av fagfornyelsen. Faktaark 2022:18

Les også

Fagfornyelsens intensjoner, prosesser og praksiser – rapport fra evaluering av fagfornyelsen. Faktaark 2022:11

Lærerutdanningsinstitusjonenes arbeid med nytt læreplanverk – rapport fra evaluering av fagfornyelsen. Faktaark 2022:10

Hvordan er de nye læreplanene innført i skolen? – rapport fra evaluering av fagfornyelsen. Faktaark 2022:9

I dette faktaarket presenteres femte rapport i rekken av rapporter i prosjektet «Evaluering av fagfornyelsen: intensjoner, prosesser og praksiser» (EVA2020), som gjennomføres av Universitetet i Oslo i perioden 2019–2025 (Gunnulfsen mfl., 2022).

Bakgrunn

Høsten 2020 tok skolene i bruk de første nye læreplanene. Utviklingen av nye læreplaner, og innføringen av dem i skolen, kalles fagfornyelsen. Parallelt blir det gjennomført en evaluering av arbeidet med å utvikle læreplanene og hvordan de vil virke i skolen. Evalueringen vil gjennomføres i tidsrommet 2021–2025.

Målene med fagfornyelsen / LK20

Fagfornyelsen, eller LK20, bygger på Kunnskapsløftet og LK06. Den fornyer ulike deler av læreplanverket og etablerer en ny struktur som skal legge til rette for bedre helhet og sammenheng i læreplanene. Fagene skal få et mer relevant innhold og tydeligere prioriteringer, og sammenhengen mellom fagene skal bli bedre. Fagfornyelsen skal styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse. Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring skal prioriteres som temaer i fag der det er relevant (udir.no).

Nasjonal evaluering av fagfornyelsen

Evalueringen av fagfornyelsen består av flere forskningsprosjekter lyst ut av Utdanningsdirektoratet. Den økonomiske rammen for evalueringen er 50 millioner kroner.

Forskningsprosjektene og oppdragstakerne er fordelt på denne måten:

Målene med den nasjonale evalueringen

Evalueringen av fagfornyelsen skal

• gi kunnskap om hvorvidt læreplanverket fornyes i tråd med målene med fagfornyelsen
• gi kunnskap om hvorvidt strategiene for utvikling og innføring bidrar til å nå målene med fornyelsen
• vurdere virkningene av fagfornyelsen.

Evalueringen skal både kunne brukes til å justere fagfornyelsen underveis, og som grunnlag for framtidig politikkutforming. Den skal være nyttig for sentrale myndigheter, forvaltning, skoleeiere, skoler, lærere og andre sentrale aktører (udir.no).

Fagfornyelsens intensjoner, prosesser og praksiser – EVA2020

Med prosjektet «Evaluering av fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser» forkortet «EVA2020», undersøker Universitetet i Oslo arbeidet med utviklingen av læreplanverket, kvaliteten på læreplanen og støtteressursene, styring og ledelse av læreplanarbeid og fagfornyelsens møte med skolenes praksis og elevenes læring.

I rapporten «Underveis med nytt læreplanverk: Ledelse, styring og støtteressurser» rettes oppmerksomheten mot iverksetting av fagfornyelsen høsten 2021 og våren 2022. Rapporten omhandler hvordan skoler, kommuner og fylkeskommuner arbeider med iverksetting av fagfornyelsen. Mer spesifikt undersøker forskerne:

• Hva karakteriserer styring og ledelse i arbeidet med iverksetting av fagfornyelsen?
• Hvilken rolle spiller støtteressursene og eksterne kompetansemiljøer i iverksettingen?
• Hvilke utfordringer og dilemmaer kan identifiseres og hvordan håndteres disse i praksis?

Empiri og teoretiske rammeverk

Rapporten baserer seg en kasusstudie. Enhetene i denne studien er fire kommuner. Data fra enhetene omfatter intervjuer med skoleeiere og skoleledere, samt videoobservasjoner av ledermøter og lærermøter. Kvantitative data som inngår i analysene i rapporten er samlet inn gjennom studien «Spørsmål til skole-Norge».

Rapporten baserer seg på ulike teoretiske rammeverk. Reformperspektivene belyses eksempelvis med teorier som omhandler hvordan reformideer beveger seg mellom ulike nivåer og aktører i et ovenfra-og-ned- eller et nedenfra-og-opp-perspektiv. Styringsperspektivene belyses med en såkalt «governing»-teoretisk forståelse av styringsstrukturene, der nasjonale myndigheter tar sikte på å styre prosesser i ulike forvaltningsnivåer og institusjoner ved hjelp av ulike styringsverktøy. Maktperspektiver av typen mikropolitisk prosessforståelse legges til grunn for analysene (Gunnulfsen mfl., 2022). Profesjonelle aktører som lærere ses på som politiske handlingsagenter som gjennom oversettelse, tolkning og forhandling utformer og praktiserer politiske forventninger innad i skolen.

Hovedfunn

Et hovedfunn er forekomsten av nye og eksterne aktører og roller i reformarbeidet. Eksterne kompetansemiljøer, desentralisert kompetanseordning og nye digitale ressurser som kommer i tillegg til, eller som erstatning for, ressursene fra Utdanningsdirektoratet, bidrar i stor grad til å styre og bestemme retning for arbeidet med fagfornyelsen. Disse bidrar inn i iverksettingsarbeidet med strukturer og kunnskap. Dette skjer lokalt, på kommune- eller skolenivå.

Denne lokale involveringen bidrar til at styring og ledelse tar ulike former og spilles ut på ulike arenaer av ulike aktører. Dette kan påvirke profesjonenes eierskap til iverksettingsprosessene. Skoleeiere og skoleledere melder om en opplevelse av autonomi og tillit i arbeidet med å iverksette fagfornyelsen. Dette igjen legger større ansvar på aktørene lokalt.

Styring av prosessene fra sentralt til lokalt nivå bærer preg av såkalt «forventningsstyring». Dette innebærer at sentrale aktører, eksempelvis lovgiver eller skoleeier, setter rammer og lovverk som de lokale aktørene må operere innenfor, men da med stor grad av tillit og autonomi. Denne formen for styring betegnes eksempelvis som «styring på armlengdes avstand» og at skoleeiernivået «dytter» skolene i ønsket retning uten å detaljstyre.

Mye av kontrollen med fortolkning og innføring av fagfornyelsen ligger lokalt på skoleleder- og profesjonsnivå. Sentrale aktører fra skolene lokalt og andre deler av sektoren, eksempelvis lærere som er med i regionale faggrupper, opererer i nettverk, og gjerne da på tvers av skoler og kommuner (Gunnulfsen mfl., 2022).

Sentrale funn om styring og ledelse

• Det foregår langsiktig og kontinuerlig bruk av eksterne kompetansemiljøer for å sikre fremdrift i arbeidet med fagfornyelsen.
• Nøkkelpersoner engasjeres i ulike roller, funksjoner og stillinger i og på tvers av skoler og kommuner for å støtte mellomledelse av det lokale arbeidet med fagfornyelsen.
• Skoleeier stiller forventninger til skolene om iverksettingen av det nye læreplanverket og etterspør rapporter.
• Skoleeiernivået «dytter» skolene i ønsket retning uten å detaljstyre – styring av iverksettingsprosesser skjer gjennom nettverk: «nettverksstyring».
• Skoleeierne har utstrakt tillit til at rektorene leder det lokale arbeidet.
• Profesjonsfellesskapet er en viktig arena for utvikling av felles forståelse for begreper og prinsipper i læreplanverket.
• Det er plassert et økt ansvar fra skoleeier over på skolene etter den forberedende fasen.
• Det er som følge av autonomien stor variasjon i strukturer for iverksetting av det nye læreplanverket.

Sentrale funn om støtteressursene og eksterne kompetansemiljøer

• Støtteressursene spiller fremdeles en betydelig rolle både på skoleeiernivået og på skolenivået.
• Det tas i bruk et variert utvalg av verktøy for å sikre at innføringstakten av fagfornyelsen holdes oppe
• Støtteressursene fra utdanningsdirektoratet og eksterne kompetansemiljøer er viktige. I tillegg rapporteres det at den digitale plattformen teams er blitt et viktig verktøy for å koordinere arbeidet, men også for å kontrollere at planlagt arbeid blir gjort.

Sentrale funn om utfordringer og dilemmaer

• Sentrale begreper fra læreplanverket har ennå ikke «landet» i skolene.
• Det er mange aktører involvert i arbeidet («aktørmangfold») i og på tvers av nivåer og kontekster. Dette gjør det lokale arbeidet ekstra krevende når det gjelder begrepsforståelse.
• Flere av utfordringene er knyttet til ledelse og ansvarsområder knyttet til samarbeid med eksterne kompetansemiljøer.
• Covid-19-pandemien har forsinket innføringstakten og bidratt til bekymring hos skolelederne for økt stress hos lærerne i iverksettingsfasen.

Utdanningsforbundet mener

Utdanningsforbundet støtter stor grad av lokalpolitisk styringsansvar i utdanningspolitikken, samt profesjonsautonomi og tillit til profesjonene i styringen av sektoren. Myndighetene må hele tiden vurdere balansen mellom det lokalpolitiske ansvaret og det profesjonelle ansvaret. Utdanningsforbundet ønsker samtidig at tillitsvalgte skal bidra med sin profesjonsfaglige kompetanse i beslutningsprosesser på alle nivå. Nasjonalt regelverk må legge til rette for utøvelse av profesjonelt skjønn og profesjonsutvikling innenfra. (Utdanningsforbundet, 2020)

I høringsuttalelsen til «utkast til læreplaner i grunnskolen og fellesfagene i videregående opplæring» uttaler Utdanningsforbundet at arbeid med læreplaner innebærer analyse og fortolkning i et faglig fellesskap. Utdanningsforbundet mener samtidig at lærerne sitt profesjonelle skjønn er godt fulgt opp i utkastet til nye læreplaner. Utkastet åpner for at lærere og lærerfellesskap kan utvikle rollen som fortolkere av læreplanen og forvaltere av de overordnede intensjonene med fagfornyelsen basert på oversettelse, utprøving og erfaringsdeling.

Slikt arbeid med læreplaner er krevende. Det forutsetter faglig sterke lærerfellesskap i og på tvers av skoler og tid og rom. Utdanningsforbundet påpeker derfor at det på de fleste skoler og i de fleste kommuner vil være behov for kompetanseutvikling for å kunne håndtere dette på best mulig måte. (Utdanningsforbundet, 2019)

Kilder:

• Gunnulfsen, A.E. Jensen, R. Hall, J.B. Abrahamsen, H.N. Kleveland, H. Olsen, R.V. (2022) Underveis med nytt læreplanverk: Ledelse, styring og støtteressurser. UiO rapport
• Utdanningsforbundet (2020) Vi utdanner Norge
• Utdanningsforbundet (2019) Høyring - Utkast til læreplanar i grunnskulen og fellesfaga i vidaregåande opplæring