Last ned Statsbudsjettet for 2022 – Utdanningsforbundets innspill og argumentasjon. Ressurshefte 2/2022

De overordnede prinsippene for den statlige finansieringen av de kommunale velferdsoppgavene, innebærer at i hovedsak bevilges statlige midler til kommuner og fylkeskommuner som rammetilskudd. Da er det opp til lokalpolitikere og kommuneadministrasjonen å gjøre de nødvendige prioriteringene. Dette betyr at det å drive påvirkningsarbeid overfor kommuneadministrasjonen og lokalpolitikere om prioriteringen av økonomiske ressurser er en sentral oppgave for tillitsvalgte lokalt.

Hovedavtalen § 3-1 i KS regulerer blant annet arbeidsgiver og tillitsvalgtes gjensidige ansvar for å samarbeide om budsjetter og langtidsplaner samt om regnskap og oppfølging av resultater. For at tillitsvalgte skal få en reell mulighet til å påvirke og til medbestemmelse, må de bli involvert i prosessene så tidlig som mulig, før beslutningene skal bli tatt. Det å samarbeide om organisering av budsjettprosessen har stor betydning for tillitsvalgtes mulighet for medvirkning og påvirkning.

Utdanningsforbundets hovedprioriteringer for 2022

Dette ressursheftet synliggjør Utdanningsforbundets innspill og argumentasjon ved sentrale milepæler i forbindelse med utarbeidelse og behandling av statsbudsjettet for 2022. Dette har blant annet vært innspill til budsjettkonferanser, kommuneproposisjonen og høringsinnspill i forbindelse med Stortingets behandling og vedtak av statsbudsjettet. Innspillene er gitt dels gjennom Unio, og dels gjennom skriftlige innspill og deltakelse ved egne høringer i fagkomiteene som har kommuneøkonomien, utdanningssektoren og bistandspolitikken under sine ansvarsområder.

Utdanningsforbundet hadde i forkant av regjeringens første budsjettkonferanse i mars 2021 om 2022-budsjettet, definert noen hovedprioriteringer. Rekruttering av lærere, bemanningsnormer i barnehage og skole, økt satsing på etter- og videreutdanning og styrket finansiering av lærerutdanningene var viktige saker som forbundet ville jobbe for. Koronapandemien endret raskt på disse prioriteringene også i arbeidet med budsjettet for 2022. Det ble, som året før, viktig å sette søkelys på at regjeringens ulike tiltakspakker også måtte ta hensyn til de store utfordringene barnehage, skole og universitets- og høyskolesektoren etter hvert ble stående i. Etter hvert som regjeringen bevilget ulike krisepakker, ble det også av stor betydning å øke oppmerksomheten rundt fordelingen av midlene mellom de ulike tjenesteområdene i kommunene og fylkeskommunene.

Lokalt påvirkningsarbeid

Det er ikke entydig hvilke argumenter tillitsvalgte bruker i det lokale påvirkningsarbeidet med hensyn til økonomiske prioriteringer. Innenfor det nasjonale rammeverket som skal legge til rette for likeverdighet i opplæringstilbudet, har barnehagene og skolene i hver enkelt kommune sine særegne problemstillinger. Samtidig er det av betydning at Utdanningsforbundet argumenterer på en gjenkjennelig måte for at utdanning skal prioriteres. Dette tilsier at argumentasjonen som blir brukt på sentralt nivå overfor stortingspolitikere også må være utgangspunkt for påvirkningsarbeidet lokalt.

Påvirkningsarbeid gjennom hele året

Kommunebudsjettene vedtas vanligvis i desember, men budsjettprosessen foregår hele året. Det er også vanlig at det gjøres budsjettjusteringer under behandlingen av kommunenes tertialrapportering, hvor økonomisk og driftsmessig status gjøres opp. Med utgangspunkt i prioriteringene og argumentene som framkommer i disse dokumentene, må du som er tillitsvalgt utvikle egne strategier og argumenter i det lokale påvirkningsarbeidet.

Dette påvirkningsarbeidet bør foregå gjennom hele året og bør bygge opp under arbeidet med neste års budsjettbehandling. Det er også aktuelt å justere argumentasjonen i tråd med viktige endringer i revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen for neste år som legges fram og behandles på stortinget i mai/juni.

Les også Utdanningsforbundets Ressurshefte 6/2019: Budsjettinnflytelse og analyse av ressursbruk – tillitsvalgtes arbeid med kommunebudsjettene