Last ned Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2021/22. Faktaark 2:2022

Utdanningsdirektoratet publiserte 16. desember 2021 GSI-tallene for skoleåret 2021/22. Tallene i faktaarket gjelder per 1. oktober 2021. Innrapporteringen i GSI er basert på planlagt ressursbruk for skoleåret. Endringene som skjer i løpet av skoleåret fanges ikke opp i registreringen. I tabellen under presenteres et utvalg sentrale nøkkeltall for perioden 2011/12 til 2021/22.

Tabell 1: Nøkkeltall fra GSI

Økning i elevtallet

Det er nesten 635 000 elever i grunnskolen skoleåret 2021/22. Siden 2011 har det vært en økning i antall elever på drøyt 20 000 elever. Antall elever har falt noe siden 2018/19.

Elevtallet i de offentlige grunnskolene har økt noe siden 2011/12, mens elevtallet ved de private grunnskolene stiger kraftig. Om lag 29 000 elever går på private skoler inneværende skoleår, noe som utgjør 4,5 prosent av alle elever i grunnskolen. I løpet av ti år er det blitt mer enn 12 000 flere elever i private skoler, dette er en økning på 74 prosent. Går man lenger tilbake er økningen enda større.

I alt 111 elever får hjemmeundervisning i Norge. Skolene registrerer også barn som ikke har møtt opp til pliktig grunnskoleopplæring ved skolestart, som har udokumentert fravær og som fortsatt er utenfor opplæring per 1. oktober. Samlet sett er det registrert 185 barn som ikke har møtt på skolen. For skoleåret 2020/21 var tallet 273.

Stadig færre små skoler

Det har over tid også vært en trend der små skoler blir lagt ned. Noen av disse erstattes av private skoler. Trenden med reduksjon i antall skoler fortsetter også i 2021/22, og det blir færre skoler med færre enn 100 elever. Per 1. oktober 2021 er det 2 761 grunnskoler i Norge, hvilket er 15 færre enn i 2021. Antallet offentlige grunnskoler er redusert med 337 siden 2011. I samme periode er det etablert 98 nye private skoler. I over 100 av landets kommuner finnes det private grunnskoler. Montessori- og Steinerskoler er mest utbredt.

Reduksjon i bruken av spesialundervisning

Andelen elever med spesialundervisning var på det høyeste i 2012/13. Siden da har andelen elever med spesialundervisning falt svakt.

I skoleåret 2020/21 er andelen elever med spesialundervisning på 7,8 prosent. Andelen elever med spesialundervisning er over tre ganger så høy på 10. trinn som på 1. trinn. Fra 7. trinn til 8. trinn er det en nedgang, før andelen igjen stiger. Ca. 68 prosent av elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning er gutter.

48 prosent får spesialundervisningen hovedsakelig i klassen. Det har vært en jevn økning i andelen elever som får spesialundervisning i den ordinære klassen de siste årene. I 2013/14 var andelen 28 prosent.

I forbindelse med koronapandemien har Utdanningsdirektoratet innhentet flere opplysninger gjennom GSI. Innsamlingen viser at over 10 prosent av elevene som er tildelt timer med spesialundervisning har fått færre timer enn normalt høsten 2021. Det er en betydelig forbedring sammenliknet med vinteren 2020/21, da 20 prosent av elevene med vedtak om spesialundervisning fikk færre timer.

Noe færre elever får særskilt språkopplæring

Ifølge opplæringslova § 2-8 har elever i grunnskolen med et annet morsmål enn norsk og samisk rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Nesten 40 000 elever mottar slik undervisning inneværende skoleår. Andelen elever med særskilt norskopplæring har vært stabil i mange år, men de siste tre årene viser en nedgang.

Elever som har rett til særskilt norskopplæring har også, etter behov, rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Av elevene som får særskilt norskopplæring, får 26 prosent annen særskilt språkopplæring i tillegg. Det utgjør 10 374 elever. Siden 2015/16 har det vært en nedgang på 26 prosent i antall elever som får tospråklig fagopplæring, morsmålsopplæring eller annen tilrettelagt opplæring.

9 prosent av elevene som er tildelt timer med særskilt språkopplæring har fått færre timer enn normalt/planlagt i perioden fra skolestart til 1. oktober

I ukene etter gjenåpningen våren 2020 fikk til sammenlikning omtrent halvparten av elevene med særskilt norskopplæring i grunnskolen færre timer enn normalt.

Færre elever per lærer

Gruppestørrelse 2 har falt fra 2020/21 til inneværende skoleår. Dette betyr at gruppestørrelse 2 har falt fire år på rad. Nedgangen var kraftigst på 5.–7. trinn, der gruppestørrelse 2 falt fra 16,6 til 16,3 på offentlige grunnskoler.

Minstenormen for lærertetthet

Dette må sees i sammenheng med innføringen av en minstenorm for lærertetthet. Normen setter en øvre grense for hvor mange elever det skal være per lærer i offentlige grunnskoler.

Den vedtatte normen gjelder for ordinær undervisning, dvs. lærertetthet basert på gruppestørrelse 2. Timer til spesialundervisning og særskilt språkopplæring skal holdes utenfor, fordi dette er individuelle rettigheter hjemlet i egne lovbestemmelser. Timer til dette må komme i tillegg til forholdstallet som den nasjonale minstenormen regulerer.

Den nye normen gjaldt fra skolestart i 2018, og innebærer at det på skolenivå i gjennomsnitt skulle være maksimalt 16 elever per lærer på 1.–4. trinn, og 21 elever per lærer på 5.–10. trinn. Fra august 2019 ble kravene skjerpet ytterligere. Nå skal det maksimalt være 15 elever per lærer på 1.–4. trinn, og 20 elever per lærer på 5.–10. trinn.

90 prosent av offentlige grunnskoler oppfyller lærernormen på 1.–4. trinn skoleåret 2021/22. På 5.–7. trinn oppfyller 96 prosent av skolene kravet, mens 92 prosent oppfyller på 8.–10. trinn.

Sterk økning av skoleledere

Rektor er den øverste leder ved den enkelte skole, og kravet om rektor som øverste leder gjelder ved alle grunn- og videregående skoler, uansett skolens størrelse. Loven er imidlertid ikke til hinder for at to eller flere skoler har felles rektor.

Inneværende skoleår er det registrert nesten 3000 årsverk til rektorer / assisterende rektorer i grunnskolen. Antallet har vært relativt stabilt siden skoleåret 2006/07.

Tabell 2: Administrative og pedagogiske lederoppgaver

Det har vært en markert økning i årsverk undervisningsinspektører/avdelingsledere de siste ti årene. Inneværende skoleår er det registrert drøyt 2 900 årsverk til undervisningsinspektører og avdelingsledere. Dette er en økning på 39 prosent sammenliknet med skoleåret 2011/12, da det var registrert 1 944 årsverk til undervisningsinspektører og avdelingsledere.

I henhold til opplæringslova § 8-2, har alle elever rett til kontaktlærer. Det opprettes derfor funksjoner som kontaktlærere for alle klasser/basisgrupper på hver skole. Inneværende skoleår er det registrert i overkant av 40 000 kontaktlærere i grunnskolen. Det er en liten stigning fra skoleåret 2011/12. Samtidig er det inneværende skoleår nesten 20 000 flere elever i grunnskolen enn i 2011/12.

Mange lærere uten godkjent kompetanse

Skolene rapporterer at 4,1 prosent av årsverkene til undervisning ble utført av undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Dette er en økning på 0,6 prosentpoeng fra forrige skoleår. Andre statistikkilder enn GSI viser en høyere andel ufaglærte enn GSI. Årsakene til dette blir omtalt på SSBs nettsider: Ulike statistikker om ansatte i barnehage og skole.

I 2015 ble forskrift til opplæringslova § 10-2 endret, slik at det ble et krav om et visst antall studiepoeng i en del av fagene lærerne underviser i, i tillegg til de ordinære kompetansekravene for tilsetting. For lærere som underviser i norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk, er det et kompetansekrav på 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 på ungdomstrinnet.

5 153 av lærerne som underviser i norsk, 6 419 av lærerne som underviser i matematikk og 7 430 av lærerne som underviser i engelsk mangler noen studiepoeng for å oppfylle kompetansekravet. Dette utgjør 14 prosent av norsklærerne, 19 prosent av matematikklærerne og 31 prosent av engelsklærerne.

Engelsk på 1.–7. trinn skiller seg ut med en særlig høy andel lærere på 36 prosent som ikke oppfyller kompetansekravene for å undervise i faget, en nedgang på 3 prosentpoeng fra 2020/21.

Dersom alle lærere som ikke oppfyller kompetansekravet for undervisning skal ta videreutdanning, vil det kreve 19 002 plasser til videreutdanning for lærere. Dette er 2246 færre plasser enn forrige skoleår.