Last ned Kvinners høye sykefravær og tidlige pensjonering – er det arbeidsmiljøets skyld? Faktaark 8/2022

Fafo har på oppdrag fra Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Unio gjennomført en undersøkelse om sykefravær og pensjonsalder sett i lys av manns- og kvinnedominerte sektorer i kommunene. Fafo har undersøkt om det er forhold rundt arbeidsplassenes håndtering av helse, miljø og sikkerhet (HMS) og arbeidsmiljøutfordringer som kan forklare ulikhet i sykefravær og hyppigheten av tidligpensjonering i manns- og kvinnedominerte sektorer.

Bakgrunn for Fafo-studien

Vi vet at kvinner har et høyere sykefravær enn menn, de blir oftere uføretrygdet og pensjonerer seg tidligere. Det er forsket mye på kvinners sykefravær, men ifølge Fafo (2022) mangler likevel kunnskap om det er forhold i arbeidslivet som bidrar til kvinners uhelse. Ose mfl. (2014) konkluderte i en tidligere studie at arbeidsmiljøet har betydning for sykefraværet og det trengs ingen flere studier om det, ‘men det er behov for å finne ut hva det er mer spesifikt i arbeidsmiljøet som påvirker helsen til ansatte’.

Bakgrunn – svenske tilstander

I 2013 gjennomførte det svenske Arbetsmiljöverket en inspeksjon av arbeidsmiljøet i 59 kommuner i sektorene hjemmetjenesten og teknisk etat. Målet var å sammenlikne de utpregede kvinne- og mannsdominerte sektorene for å se om det var forskjeller i arbeidsbetingelsene og -miljøet i de to sektorene.

Den svenske rapporten konkluderte med at det i alle kommuner var dårligere forutsetninger for arbeidsmiljøet i den kvinnedominerte hjemmetjenesten enn i den mannsdominerte tekniske etaten. Det handlet om forskjeller når det gjaldt tidspress og stress, antall medarbeidere per leder og arbeid med fokus på det relasjonelle versus utstyr. Når det gjelder konkurrerende lovverk, ble det vist til at arbeidsmiljøloven (de ansattes arbeidsvilkår) vs. sosialtjenesteloven (brukernes rettigheter) gjaldt parallelt, men at brukerrettighetene ‘vant’.

Om Fafo-studien

Fafo-rapporten er basert på intervjuer gjennomført i to norske kommuner høsten 2021, samt tidligere forskning og tilgjengelig statistikk. I alt 16 intervjuer er gjennomført med ledere og tillitsvalgte på sentralt nivå og på sektornivå. Datamaterialet er begrenset, så studien kan ikke si noe generelt om arbeidsmiljø- og HMS-arbeidet i norske kommuner. Med dette som utgangspunkt har Fafo valgt å kalle rapporten innspill til en debatt.

Forskningsarbeidet har blitt gjennomført i mannsdominert teknisk sektor og i de kvinnedominerte sektorene helse- og omsorg og oppvekst, sistnevnte representert ved barnehagen. Hovedtrekkene ved disse to etatene kan deles inn slik (utdrag fra tabell i Fafo 2022: s. 33):

Arbeidsmiljøregelverket

Rammene for de kjønnsdelte sektorene synes å være forskjellige. I hvilken grad ulikhet i rammer er tatt høyde for i arbeidet med HMS har vært en del av undersøkelsen. Ose mfl. (2014) har uttrykt at arbeidsmiljøregelverket er for sterkt innrettet mot tradisjonelle mannsyrker og de belastningene man der opplever:

Hele arbeidsmiljøloven er basert på forskning på industriarbeidsplasser på 60-og 70-tallet. Foreløpig er det gjort lite for å undersøke om loven gir tilstrekkelig vern for kvinnedominerte yrkesgrupper.

Arbeidsmiljø handler om arbeidet og hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører det. Arbeidsmiljøloven (AML) stiller krav til arbeidsgiver for å sikre at arbeidstakerne har et godt og trygt arbeidsmiljø.

Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at virksomheter oppfyller arbeidsmiljøregelverket. Tilsynets egen statistikk fra 2016–2019 viser at det totalt ble gjennomført mellom 12 000 og 15 000 tilsyn. De fleste tilsynene ble gjort i de mannsdominerte sektorene; i industrien (11,6 %) og i bygg- og anleggsvirksomhet (39,1 %), mens kun 0,6 % i undervisningssektoren og 3,4 % i helse- og sosialtjenesten. Tilsyn ble derfor i svært liten grad gjort der kvinneandelen blant arbeidstakerne er størst. Arbeidstilsynets strategi er å gjennomføre ‘risikobasert tilsyn’, og man undersøker hvorvidt loven overholdes og det systemiske er på plass (arbeidsmiljøutvalg). I mindre grad sjekkes den faktiske arbeidsmiljøtilstanden på arbeidsplassen.

Hovedfunn i Fafo-rapporten

Arbeidet med å fremme et godt arbeidsmiljø skal i henhold til forskriften til arbeidsmiljøloven skje i samarbeid med arbeidstakerne, verneombud og tillitsvalgte. Fafo-studien viste at HMS-arbeidet var organisert ulikt, men begge kommunene mente at arbeidet var viktig og skulle skje på arbeidsplassnivå. Likevel viste intervjuene at kunnskapen om hvordan systemet fungerer varierte. Det er velkjent at det er forskjeller både med hensyn til arbeidsbelastninger og sykefravær i kvinne- og mannsdominerte virksomheter i kommunene, men til tross for at informantene mente kjønnsperspektivet i HMS-arbeidet var viktig, hadde man ikke tenkt mye på at arbeidsplassens beskaffenhet og ressurser kan ha en betydning for sykefraværet. Dette gir fagforbundene og arbeidsgiverne insentiver til å løfte fram nødvendige diskusjoner om det er forhold ved arbeidsmiljøet, som kan påvirke sykefraværet i kvinnedominerte sektorer.

Sektorvise kjønnsforskjeller i arbeidsmiljø

Mens arbeidet i mannsdominert sektor, som teknisk etat, har som hovedoppgave å løse tekniske oppgaver, er de ansatte i kvinnedominerte sektorer som hjemmesykepleien og barnehagene opptatt av de mellommenneskelige relasjonene, dvs. pasient og pleier, barn og voksen. Mens tekniske oppgaver krever verktøy og ulikt verneutstyr for å unngå skader, antas det ikke å være slike behov for barnehage- og helse- og omsorgsyrkene. Likevel er det slik at man i omsorgs- og barnehagesektoren har høyere sykefravær og de ansatte uføretrygdes tidligere og de velger pensjon fra tidligere alder enn i de tekniske mannsyrkene. Utslitthet og at man ikke orker fulltidsjobb er begrunnelser som oppgis for hvorfor man ikke vil stå i arbeid fram til pensjonsalder. Å forklare denne kjønnsforskjellen med kvinners biologi og deres hovedansvar for hus og hjem, kan synes å bidra til arbeidsmiljøets betydning for sykefraværet får mindre oppmerksomhet enn det burde.

Særlige utfordringer i den kvinnedominerte sektoren

Forskerne har sett på hva de kaller arbeidsmiljøprofiler ved noen relasjonelle yrker (Fafo 2022: s. 17). Ved å vise til STAMIs levekårsundersøkelse finner de at det stilles høye jobbkrav til ansatte i sykehjem/pleie- og omsorgsinstitusjoner og hjemmetjenesten samtidig som de i lav grad har kontroll og selvbestemmelse i arbeidet. De må dessuten forholde seg til følelser i det daglige arbeidet og dette kan ha betydning for sykefraværet:

Forekomsten av vold og trusler om vold: Forskning viser en mulig sammenheng mellom vold og trusler og søvnproblemer, psykiske plager m.m., samt en økt risiko for framtidig legemeldt sykefravær uansett yrke. Det er dobbelt så stor andel ansatte i helse- og sosialsektoren enn andre arbeidstakere som har hatt denne type opplevelser (Fafo 2022: s. 18):

Det er […] liten forskjell på hvorvidt menn og kvinner er utsatt, det er yrket/sektoren og ikke kjønn som er viktig. Overhyppigheten må altså knyttes til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

Rollekonflikter handler om ulike forventninger, som vanskelig lar seg forene, f.eks. krav fra arbeidsgiver vs. profesjonsansvaret.

Emosjonelt arbeid krever at man kontrollerer egne følelser for å imøtekomme brukernes behov, tilby nødvendige tjenester og ta inn andres sterke emosjonelle uttrykk. Ansatte kan oppleve ubalanse mellom egne følelser og de følelsene man kan gi uttrykk for. Denne emosjonelle dissonansen kan gi økt risiko for sykefravær.

Med relasjonelt arbeid menes her relasjonen til pasientene, barna eventuelt foreldrene og pårørende. Både kvinner og menn i offentlig sektor opplever å ha denne type kontakt omtrent dobbelt så stor del av sin arbeidstid som menn i privat virksomhet.

Nødvendige diskusjoner?

I rapporten reiser forskerne en rekke spørsmål til diskusjon, blant annet:

• Lov om yrkesskade gir ikke rett til erstatning når det dreier seg om belastningsskader over tid, verken psykiske eller fysiske. Hvilke konsekvenser kan det få for forebygging på arbeidsplassen?
• Er det mulig å tilrettelegge fysisk for å forhindre belastningsskader over tid?
• Finnes det biologiske forhold som gir ulike fysiske og psykiske belastninger? Er det legitimt å argumentere med eventuelle biologiske kjønnsforskjeller og bør slike argumenter gjenspeiles i organiseringen av arbeidsmiljøet?
• Trenger vi tydeligere å erkjenne at relasjonelt arbeid er belastende i seg selv?
• Lærernes sterke profesjonsetiske bevissthet er bra, men hvilke arbeidsmiljømessige konsekvenser kan den ha? Hvordan unngå eller demme opp for det?

Utdanningsforbundet mener

Dagens HMS-bestemmelser og yrkesskadelovgiving er i for liten grad tilpasset offentlig sektor, hvor mange får langsiktige og stressrelaterte belastningsskader. Utdanningsforbundet vil arbeide for at lovverket gir sterkere forpliktelser og økonomiske insentiver for arbeidsgiver til å ivareta de arbeidsmiljø-utfordringene som preger utdanningssektoren (Utdanningsforbundet, 2019). 

Kilder

Arbetsmiljöverket (2014): – Inspektioner av kvinno- och mansdominerad kommunal verksamhet, hemtjänst och teknisk förvaltning. Projektrapport 2014:3

Hagen, Inger Marie og Ragnhild Steen Jensen (2022): Kjønnsperspektiv på arbeidsmiljøutfordringer og HMS-arbeid i kommunal sektor. Innspill til en debatt. Fafo-rapport

Ose, Solveig, Lin Jiang og Brita Bungum (2014): Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og kvinners arbeidshelse. SINTEF/NTNU

SSB (2019): På stedet hvil: Kvinner dominerer offentlig sektor, menn privat sektor (nettartikkel)

STAMI: https://noa.stami.no/metode/

Utdanningsforbundet (2019): Vi utdanner Norge