Offentlig sektor-ph.d. – en mulighet for lærere med mastergrad

Utdanningsforbundet har vært en pådriver for at det skal utvikles gode ph.d.-ordninger rettet mot lærerprofesjonen. Ordningen med en offentlig sektor-ph.d. kom på plass i 2014.

Last ned Offentlig sektor-ph.d. – en mulighet for lærere med mastergrad. Faktaark 2:2021

Utdanningsforbundet har vært en pådriver for at det skal utvikles gode ph.d.-ordninger rettet mot lærerprofesjonen. Vi arbeider for at lærere, rådgivere og ledere skal få muligheten til å gjennomføre et ph.d.-studium mens de er i jobb, og for at kompetansen de opparbeider seg skal tas i bruk til det beste for barn, unge og voksnes utdanning.

Dette faktaarket er en orientering om offentlig sektor-ph.d.-ordningen. Vi ser også nærmere på hvordan man skal gå fram for å søke på offentlig sektor-ph.d. og vi trekker fram noen erfaringer som er gjort med ordningen så langt.

Les mer om ordningen og hvordan man går fram for å søke på Forskningsrådets nettsider: Offentlig sektor-ph.d.

Ph.d. – en etablert ordning for lærere

Det har alltid vært mulig for lektorer, og for barnehagelærere, lærere, yrkesfaglærere og andre i utdanningsfeltet med hovedfag/mastergrad, å søke opptak til doktorgradsprogram. De senere årene er det utviklet egne doktorgradsprogram rettet direkte mot lærerprofesjonen. Eksempelvis tilbyr Universitetet i Sørøst-Norge doktorgradsprogrammet Pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole, og Nord Universitet tilbyr Ph.d. i studier av profesjonspraksis, hvor doktorgradsprogrammets fag- og forskningsfelt er profesjonspraksis, med praktisk kunnskap som kjerneområde.

Denne «tradisjonelle» veien vil også i framtiden være hovedveien til doktorgrad for ansatte i utdanningsfeltet. De aller fleste med lærerbakgrunn som har tatt doktorgrad, går inn i stillinger ved høgskoler eller universiteter. Det er viktig for kompetansen i UH-sektoren, men det er også ønskelig at lærere og ledere med ph.d.-kompetanse blir i barnehagen, skolen, rådgivingstjenesten eller på PP-kontoret.

Bakgrunn for offentlig sektor-ph.d.-ordningen

I Stortingsmelding nr. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter, var et av forslagene at regjeringen ville utrede en ordning tilsvarende nærings-ph.d. for offentlige virksomheter. Dagens ordning kom på plass i 2014, den er finansiert av Kunnskapsdepartementet og forvaltes av Forskningsrådet. I dag kan lærerprofesjonen søke på Offentlig sektor-ph.d. når man er ansatt i en i offentlig virksomhet. Som en del av ordningen ble det øremerket ti ph.d.-stipender for lærere i skolen i 2019. Denne øker med seks fra 3. mars 2021.

Doktorgrad som del av jobben

Offentlig sektor-ph.d. har de samme kvalitetskravene som til en «tradisjonell» ph.d. Ordningen har imidlertid en noe annen målsetting. Forskningsrådet skriver at ordningen blant annet skal

bidra til økt forskningsinnsats i offentlige virksomheter, økt forskerrekruttering i offentlig sektor og økt samspill mellom akademia og offentlig sektor. Doktorgradsprosjektet skal bygge kunnskap som er relevant og anvendbar for offentlige aktører og deres brukere. Prosjektet skal også framskaffe kunnskap innenfor områder der kunnskaps- og innovasjonsbehovene er store og støtte opp under virksomhetens FoU- og innovasjonsstrategi.

Til forskjell fra mange nasjonale initiativer som har vært kjennetegnet av å ha en kollektiv strategi for kompetanseheving, kan denne ordningen beskrives som en individuell strategi med en tydelig idé om å .

 

«En fot i begge leirer hadde vært ypperlig» – en studie av offentlig ph.d. i utdanningsfeltet (2021).

Finansiering

En offentlig sektor-ph.d. finansieres av Forskningsrådet og den aktuelle offentlige virksomheten, eksempelvis barnehagen, skolen, kommunen, fylkeskommunen eller statlige virksomheten. Forskningsrådet gir tilskudd til doktorgradsarbeidet med ca. 1.8 mill. kroner, noe som tilsvarer i underkant av 50 prosent av de totale prosjektkostnadene, fordelt over tre eller fire år. Det er virksomheten som søker og mottar midlene fra Forskningsrådet. Virksomheten dekker den resterende delen hvor det blant annet inngår lønn til den ansatte, vikarutgifter, deltakelse på relevante seminarer og veiledning fra den institusjonen man er tatt opp ved.

Hvem kan søke?

Det er som nevnt virksomheten, det vil si arbeidsgiver, som søker. Virksomheten skal ha en plan for FoU- og innovasjonsarbeid som doktorgradsarbeidet skal henge sammen med. Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med en doktorgradsgivende institusjon. Det er derfor viktig med nær dialog mellom de aktuelle partene.

Søker skal være ansatt i den offentlige virksomheten gjennom hele prosjektperioden, og ansettelsesforholdet skal ta høyde for at det kan bli forsinkelser. Kandidaten skal være ansatt i 100 prosent stilling i tre år ved treårige prosjekter, og i minst 75 prosent stilling i fire år ved fireårige prosjekter. Det gis ikke tilskudd til allerede påbegynte prosjekter.

Offentlig sektor-ph.d.-utdanning for lærere i skolen

I 2021 er det 16 prosjekter som er øremerket lærere i skolen, og de skal fordeles jevnt på flere lærerutdanningsinstitusjoner. Tildelingen har noen føringer:

  • Én og samme lærerutdanningsinstitusjon kan ha rollen som gradsgivende institusjon i inntil tre av prosjektene.
  • Kandidaten må på søknadstidspunktet være tilsatt i en undervisningsstilling i grunnskole, videregående skole eller kommunal kulturskole.
  • Kandidaten må tas opp i et doktorgradsprogram ved en lærerutdanningsinstitusjon i Norge.

Eksempel på innvilgede prosjekt er:

  • Læreplanfornying – Forskning på undervisning av teknologi i et bærekraftperspektiv.
  • VOGUE – Engelsk på yrkesfag. En komparativ studie av engelskundervisning før og etter innføringen av Kunnskapsløftet 2020.
  • Hvordan kan skolen legge til rette for optimalt læringsutbytte for elever fra familier med migrantbakgrunn og kort botid i Norge?

Hvordan utvikle et offentlig sektor-ph.d.-prosjekt?

Det er åpen utlysning, og midler fordeles løpende. Det kan i midlertidig være lurt å bruke god tid på innledende fase, vurdere tematikk og egen kapasitet. Prosjektene skal fordeles på bakgrunn av kriterier som er beskrevet i utlysningen.

For den som vurderer å søke kan det være lurt å tenke igjennom:

  • Drøft tema, målsetting og problemstilling med nærmeste leder. Det er avgjørende å ha støtte hos ledelsen for at doktorarbeidet skal la seg gjennomføre. Ha særlig i mente hvilken relevans arbeidet skal ha for virksomheten, og hvordan det kan ha innvirkning på utviklingsarbeidet. Drøft hvordan tema, målsetting og problemstillingen(e) kan knyttes til virksomhetens FoU-strategier, kompetanseutvikling og pågående eller planlagte utviklingsarbeider.

  • Vurder å etablere kontakt mellom virksomheten og den doktorgradsgivende institusjonen som også kan bistå i å utarbeide prosjektbeskrivelsen.

  • Et doktorgradsarbeid skal ha originalitet, det vil si tilføre faget/temaområdet noe nytt. I en søknad må man dokumentere solid kjennskap til forskningsfeltet, og hvordan området er nyskapende og utviklende for kunnskapsfeltet.

  • Metodevalg og framdriftsplan er avgjørende i en prosjektbeskrivelse. Gjennomførbarhet – når det gjelder problemstillinger som skal besvares og metoden som blir valgt – må sees i sammenheng med den tiden man har til rådighet.

  • Det er viktig at prosjektbeskrivelsen gir et godt svar på det utlysningen spør om. Tema, problemstillinger, relevans for virksomheten, metoder, framdrift og finansieringen fra egen virksomhet må være avklart.

Erfaringer med offentlig sektor-ph.d. for lærere

Per i dag er det ca. 25 kandidater som har fullført en doktorgrad gjennom offentlig sektor-ph.d.-ordningen.  fra kandidatene, arbeidsgivere og fra veiledere. Både kandidaten og arbeidsgivere er i all hovedsak fornøyde. Kandidaten har vært drevet av et ønske om å kunne fordype seg faglig gjennom en lengre periode og arbeidsgivere rapporterer om at de er svært fornøyde med at en av deres ansatte tar en ph.d. Kandidatene blir gjerne ambassadører og ettertraktede formidlere innen feltet de fordyper seg i.

 

Studien har blitt gjennomført i samarbeid mellom Senter for profesjonsstudier ved OsloMet og Handelshøyskolen ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Evalueringen har avdekket noen utfordringer som rettes til søkere, til UH-sektoren, til myndighetene og til arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene:

  • Kandidater som har vanlige lærerstillinger som pliktarbeid rapporterer at undervisning i skolen tar mye tid fra avhandlingsarbeidet. Det synes å være en generell enighet blant kandidatene om at undervisning i skolen som pliktarbeid er mer krevende enn undervisning i høyere utdanning.

  • Noen opplever å ha relativt svak tilhørighet og tilgang til det akademiske miljøet, spesielt praktiske og administrative utfordringer.

  • Det rapporteres om uklare roller knyttet til ordningen. Spesielt mentorrollen, som kreves for å tilby ordningen, ser ut til å være uklart definert og praktisert med varierende utbytte.

Utdanningsforbundet arbeider for at flere lærere og deres ledere skal få mulighet til å ta doktorgrad og samtidig forbli i yrket og ha relevante oppgaver i barnehagen eller skolen etter avlagt grad. Vi har vært pådrivere for å etablere ordningen med offentlig sektor-ph.d. for lærere og ledere. Utfordringen framover blir å gjøre ordningen mer kjent og attraktiv for utdanningsmyndighetene i kommuner og fylkeskommuner, for private eiere så vel som for lærere og ledere. Vi skal også arbeide for at lærere og ledere med ph.d. får utnyttet sin kompetanse til det beste for barn, unge og voksnes utdanning. Les mer i Utdanningsforbundets forskningspolitiske dokument Forskning for praksis og profesjon.

Kilder / les mer:

«En fot i begge leirer hadde vært ypperlig» – en studie av offentlig ph.d. i utdanningsfeltet (2021): Oslo Met og USN handelshøyskolen. Sølvi Mausethagen, Tine S. Prøitz, Silje B. Fekjær, Christine R. Stenersen og Tiril S. Finnanger.

Norges forskningsråd: www.forskningsradet.no

Utdanningsforbundet (2020): Forskning for praksis og profesjon. Utdanningsforbundets forskningspolitikk