Les «En skole for vår tid» – sluttrapport fra ekspertgruppen for skolebidrag. Faktaark 5:2021

Ekspertgruppen for skolebidrag ble nedsatt av regjeringen høsten 2019. I mandatet står det at den blant annet skal «beskrive hva som kjennetegner skoler og kommuner som lykkes best i å løfte kvaliteten». Ekspertgruppen skulle videre anbefale tiltak som skal bidra til å redusere den betydningen elevens kjønn, bakgrunn og tidligere resultater kan ha for utbyttet av opplæringen. Gruppen skulle derfor

«vurdere hvordan skoleeier og skoler bedre kan drive et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid for å løfte kvaliteten på opplæringen for elevene, og gjennom dette bidra til bedre læringsresultater».

Ekspertgruppen, som har vært ledet av Sølvi Lillejord, professor i pedagogikk og fagdirektør for lektorprogrammet ved Universitetet i Bergen, har levert to rapporter. I september 2020 ble en delrapport som presenterte et kunnskapsgrunnlag og en analyse av relevante kilder, overlevert til Kunnskapsdepartementet. I mai 2021 leverte ekspertgruppen sin sluttrapport «En skole for vår tid».

Hva er hovedbudskapet til ekspertgruppen?

Både i delrapporten og sluttrapporten peker ekspertgruppen på flere forhold som er viktige for å utvikle god utdanning. I delrapporten fra 2020 heter det blant annet at:

• Lokal skolemyndighet må ha kunnskap om skolene, være ambisiøse og støtte utviklingsarbeid på skolene. Lokal skolemyndighet og skoleledelsen må trekke i samme retning og samarbeide om utviklingen av god utdanning.
• Lokal skolemyndighet, skoleledelsen, lærerne og elevene må delta i arbeidet med skoleutvikling.
• Ledelsen ved skolen må aktivt støtte det profesjonelle læringsfellesskapet mellom lærerne.
• Kommunene og skolene har behov for økt kompetanse i hvordan de skal bruke forskning og resultater i utviklingsarbeidet.
• Et godt skolemiljø betyr mye for hvordan elevene lærer og må ses i sammenheng med utviklingen av bedre skolekvalitet.

Betydningen av lokale forhold

I delrapporten pekte ekspertgruppen også på at det er vanskelig å identifisere de faktorene som betyr mest for skolebidraget, det vil si hvor mye skolene bidrar til elevenes læring. Ekspertgruppen understreker at kvalitetsutvikling i skolen forutsetter et tett samarbeid mellom lokale skolemyndigheter, skoleledelsen og lærerne, og at dette blant annet innebærer enighet mellom ulike nivå om felles mål, hva man skal gjøre, hvordan og hvorfor. Ekspertgruppen legger vekt på at utvikling av kvalitet må skje i lys av lokale forhold på den enkelte skole.

I ekspertgruppens sluttrapport blir det særlig framhevet at skoler som systematisk vurderer egen praksis og bruker det aktivt til å utvikle kvaliteten, lykkes best med å løfte elevenes resultater. Kommuner og skoler som lykkes med å løfte kvaliteten på opplæringen har gjort noen klare prioriteringer, og har satt skolebasert vurdering i system. Det vil si at de vurderer og utvikler skolens praksis som en del av den daglige driften, og bruker dette til å forbedre elevenes opplæring. Lærere og ledelse har en undersøkende og utforskende tilnærming, og bruker kunnskapen de får i kvalitetsutviklingsarbeidet. De involverer også elevene i stor grad.

Behov for økt kompetanse

Godt arbeid med kvalitetsutvikling forutsetter høy skolefaglig kompetanse og medvirkning, understreker ekspertgruppen. De framhever at arbeidet til gruppen har vist at behovet for økt kompetanse i arbeidet med kvalitetsvurdering har vært påpekt helt siden kvalitetsvurderingssystemet ble innført. Forventningen er at skolene skal bruke resultatdata fra nasjonale og lokale informasjonskilder og omsette informasjonen til bedre praksis. Dette er et arbeid som krever kompetanse og kapasitet på både skoleeier- og skolenivået.

Ekspertgruppen mener at ved å innføre en modell for lokal kompetanseutvikling, herunder desentralisert ordning for kompetanseutvikling og oppfølgingsordningen, ligger forholdene til rette for å tydeliggjøre koblingene mellom skolebasert vurdering og skolebasert kompetanseutvikling, både for skoleeiere og for skoleledere. Gruppen peker på at forskning har vist stor variasjon mellom skoler i hvordan de forholdt seg til skolebasert vurdering, at det varierer hvor systematisk arbeidet er, om arbeidet blir dokumentert, hvordan det følges opp og hvilke metoder som blir brukt.

Ekspertgruppen om nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS)

Ekspertgruppen har i både del- og sluttrapporten behandlet den politiske diskusjonen om kvalitetsvurdering. Gruppen viser til at debatten i grove trekk har dreid seg om hvorvidt formålet med kvalitetsvurdering skulle være kontroll eller utvikling, mens skolebasert vurdering som grunnlag for kvalitetsutvikling har fått lite oppmerksomhet. Ekspertgruppen tror at denne uklarheten om vurderingens intensjon og formål kan ha stått i veien for godt utviklingsarbeid i mange skoler og kommuner. De mener at nasjonale myndigheter må tydeliggjøre hva som er målet og hensikten med kvalitetsvurdering, og kommunisere det til alle nivåer i utdanningssystemet. Ekspertgruppen mener videre at nasjonale myndigheter må bidra til at skolebasert vurdering blir forstått og praktisert i tråd med intensjonene, og at komponentene i kvalitetsvurderingssystemet blir sett i en slik sammenheng.

I sin omtale og vurdering av kvalitetsvurderingssystemet, viser også ekspertgruppen til at det var politisk uenighet om hvilke deler systemet skulle bestå av, hvordan det skulle utformes, og hvor stor vekt som skulle legges på åpenhet, ansvarliggjøring og kontroll. Dette til tross for at det var politisk enighet om behovet for et norsk kvalitetsvurderingssystem som kunne bidra til mer systematisk vurdering av kvaliteten på opplæringen. Ekspertgruppen viser til at kvalitetsvurderingssystemet i dag består av flere informasjonskilder som gir informasjon til lærere, skoleledere og skoleeiere om elevenes resultater og skolens læringsmiljø. Nasjonale utdanningsmyndigheter forventer at lærere og skoleledere sammen bruker informasjonen til å utvikle praksis lokalt. De som skal bruke systemet, har imidlertid hatt problemer med å komme i gang fordi systemet oppfattes som fragmentert og lite sammenhengende, fordi det er uenighet om systemets formål og hensikt, og fordi de mangler kompetanse i å tolke og følge opp resultater.

Forskningsgjennomgang

Ekspertgruppen har gått gjennom forskning publisert i perioden 2003–2020, og har identifisert kjennetegn ved velfungerende kvalitetsvurderingssystemer. Gjennomgangen viser at forskere blant annet finner at samarbeid mellom nivåene og felles forståelse om prinsipper for god kvalitetsutvikling er nødvendig, at det må være enighet om hvordan man følger opp resultater, at tall må presenteres slik at lærerne kan bruke dem, ikke slik at de blir stående mellom lærerne og elevene. Videre må skolelederne skape sammenhenger mellom faglig læringsmiljø og sosialt fellesskap. Forskere har funnet følgende barrierer mot systematisk kvalitetsutvikling: mangel på reelt samarbeid og felles problem- og målforståelse, manglende anerkjennelse av verdikonflikter og motstand mot bruk av data til kvalitetsutvikling.

Ekspertgruppens anbefalinger

Ekspertgruppens konklusjon er blant annet at det må gjøres en innsats i hele utdanningssystemet for å øke kunnskapen og kompetansen på alle nivåer og sikre helhet og sammenheng i arbeidsoppgaver. Den mener at arbeidet med kvalitet i skolen og ansvaret for å bedre elevenes utbytte av opplæringen ikke kan legges på skolen alene, men må betraktes og behandles som et systemansvar. Det må være enighet i alle delene av systemet om skolens doble oppdrag. Det skolefaglige innholdet i de lovfestede forpliktelsene må også være forstått på alle nivåene. Klar kommunikasjon og konsistent begrepsbruk fra toppen er en forutsetning for felles forståelse.

Basert på kunnskapsgrunnlaget i delrapporten og vurderingene i sluttrapporten, anbefaler ekspertgruppen for skolebidrag følgende tiltak:

• at gjennomgangen av kvalitetsvurderingssystemet som nå er iverksatt, bidrar til klar og utvetydig kommunikasjon på alle nivåer om hva som er formålet med kvalitetsvurdering, og identifiserer kompetansebehov
• at gjennomgangen av kvalitetsvurderingssystemet tydeliggjør sammenhenger mellom systemets deler, legger skolebasert vurdering til grunn, og tydeliggjør at resultatene fra vurderingen skal brukes i skolens arbeid med kvalitetsutvikling
• at nasjonale myndigheter følger med på at lokal kompetanseutvikling bidrar til å styrke skolers og skoleeieres kompetanse i skolebasert vurdering, og at det er resultatet av den skolebaserte vurderingen som brukes til skolebasert kompetanseutvikling
• å kartlegge hvordan skoleeiere og skoleledere forstår og praktiserer skolebasert vurdering, og bruke resultatene fra kartleggingen til å styrke ledernivåenes kunnskap og kompetanse på skolebasert vurdering
• at lederopplæring i større grad blir arbeidsplassforankret og rettes mot å styrke samarbeidet mellom skoleledere og skoleeiere
• at kunnskapen og erfaringen som er utviklet gjennom Veilederkorpset og Oppfølgingsordningen samles, oppsummeres og brukes som kunnskapsgrunnlag for å styrke veilederkompetansen, slik at veiledning kan bli et enda mer treffsikkert tiltak for kommunene og skolene som trenger støtte til kvalitetsutvikling. Som virkemiddel må veiledning, etter ekspertgruppens vurdering, i stor grad handle om å bedre dialogen mellom skoleeier og skoleleder

Utdanningsforbundet mener at utviklingen innenfra må styrkes

Utdanningsforbundet mener at for mye av tilretteleggingen for skoleutvikling i Norge skjer gjennom et ovenfra- og ned-perspektiv; enten initiativet er tatt på nasjonalt eller kommunalt nivå. Rapporten fra ekspertgruppen viser at utviklingen innenfra må styrkes. Vi mener derfor at myndighetene, nasjonalt og lokalt, må justere sin rolle i retning av å være tilretteleggere, dialogpartnere, støttespillere og ressurstilbydere i stedet for å bestemme hva skolene skal bruke av vurderingsverktøy og hvilken kompetanse de trenger.

Det er et svært viktig funn at et godt skolemiljø med høy grad av tillit, respekt og elevmedvirkning er en viktig og nødvendig forutsetning for skoleutvikling. Det er også et viktig funn at de skolene som er gode på skoleutvikling har en oppfatning om at det meste av den kompetansen de trenger i utviklingsarbeidet, allerede er på plass. De vil gjerne selv bestemme når og til hvilke oppgaver de trenger kompetanse og støtte utenfra. Vellykket skoleutvikling handler om å arbeide systematisk i hverdagen, og ikke la seg distrahere av det som kan forstyrre konsentrasjonen om de viktigste oppgavene. Og der man lykkes, er det lærerne som driver utviklingsarbeidet i nært samarbeid med elevene, men hvor ledelsen er tett på prosessene.

Utdanningsforbundet har over lang tid ment at det legges for stor vekt på nasjonale prøver eller andre kvalitetsindikatorer som uttrykkes som tall på en skala. Det kan ha ført til ubalanse mellom utdanningsmål og danningsmål i kvalitetsvurderingen. Samtidig viser rapporten fra ekspertgruppen at slike indikatorer kan være vanskelig å tolke. For eksempel gjelder det skolebidragsindikatorene. Derfor trengs det en kritisk gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet med tanke på hva som skal være begrunnelsen for de ulike delene, og ikke minst om hvilket nivå som skal bestemme bruken av de ulike delene.