I 2019 hadde Utdanningsforbundet landsmøte. Landsmøtet vedtok dokumentet «Vi utdanner Norge», som inneholder vår politikk for landsmøteperioden 2020–2023. Dette er et styringsdokument for sentralstyrets arbeid og for politisk arbeid i alle ledd i organisasjonen. Det er også arbeidet med en strategisk plan for perioden. Men på grunn av Covid-19-pandemien, har den blitt utsatt, og sentralstyret har derfor brukt «Vi utdanner Norge» som rettesnor for arbeidet i 2020.

Denne meldingen er bygd opp etter de fire hovedområdene i «Vi utdanner Norge» og dekker perioden 1. januar–31. desember 2020.

Sentralstyrets melding forteller i hovedsak om de politiske prioriteringene som er blitt gjort, det vil si hvordan sentralstyret har fulgt opp landsmøtevedtakene.

Denne meldinga representerer bare sentralstyret og Utdanningsforbundet sentralt, ikke fylkeslagene og lokallagene.

I tillegg til sentralstyrets melding er det også laget en samling vedlegg. Vedleggene speiler noe av den totale aktiviteten til forbundet sentralt.

Covid-19-pandemien preget store deler av 2020. Hverdagen ble snudd på hodet for alle. På bakgrunn av den raske spredningen av koronaviruset erklærte Verdens Helseorganisasjon krisetilstand i januar.

I slutten av februar ble de første tilfellene av koronavirus stadfestet i Norge. I mars ble utbruddet klassifisert som en pandemi.

12. mars ble det derfor innført omfattende tiltak for å begrense smittespredningen i Norge. Noen av disse ble utvidet i dagene som fulgte. Blant annet ble alle barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner stengt. Statsminister Erna Solberg beskrev tiltakene som «de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid».

På kort tid måtte ledere og lærere i barnehager og skoler legge bort alle planer og finne nye løsninger. Usikkerhet preget hverdagen. Etterlevelse av smitteverntiltakene førte til en rekke praktiske og etiske dilemmaer for lærerprofesjonen. Overgang til digital undervisning viste omstillingsevnen til lærerne, men har også synliggjort utfordringen med å motivere elevene og bygge opp et engasjerende klassemiljø på nett. I barnehagen har organiseringen i små, stabile kohorter hatt mange positive sider, samtidig som det har utfordret profesjonens vektlegging av trygge overganger. Kohorter i skolen har gjort det mulig å følge opp elever tettere, men har også fått inngripende konsekvenser i hverdagslivet for de samme elevene. Lærerprofesjonens etiske plattform har vært en viktig veileder for organisasjonen i disse vanskelige avveiningene.

Covid-19-pandemien rammer økonomien sterkt og har skapt knappe og usikre økonomiske rammevilkår i barnehagene, skolene og i de høyere utdanningsinstitusjonene.

Lærerprofesjonen har tatt ansvar for å varsle når rammevilkårene har skapt faglig og etisk uforsvarlige tilstander.

Det har vi gjort både innenfor det formaliserte partssamarbeidet nasjonalt og lokalt, samt gjennom politisk påvirkningsarbeid på alle nivå. Pandemien har vist hvor viktig fagforeningene og et godt organisert arbeidsliv er for samfunnsberedskapen.

Kjente utfordringer har blitt forsterket og nye utfordringer har kommet til som en følge av pandemien.

En betydelig svekkelse av norsk økonomi, fikk direkte betydning for tariffoppgjøret. Et skuffende hovedoppgjør førte til en berettiget frustrasjon blant lærere, som gjennom mange år har hatt en svakere lønnsvekst enn andre kommunalt tilsatte. Det har blitt enda tydeligere at fronfagsmodellen, og måten denne er praktisert på, har bidratt til å opprettholde lønnsforskjellene. Konsekvensen er at lærerne i skolen har blitt lønnstapere. Utsiktene for norsk økonomi i årene framover, tegner et bilde av fortsatt høy arbeidsledighet og lavkonjunktur.

Hele organisasjonen må derfor ta et krafttak for å kjempe en felles kamp for å rette opp den svake lønnsutviklingen for undervisningspersonalet i de kommende oppgjørene.

Samtidig som vi skal rette blikket mot de kommende oppgjørene, må vi oppsummere og lære av erfaringene fra årets tariffoppgjør. Alle tillitsvalgte har kjent på belastningen det er å ta vanskelige og kontroversielle beslutninger. De skal stå seg i møte med medlemmene. Krevende beslutninger kan både styrke og utfordre tilliten til oss tillitsvalgte. Åpenhet, gode prosesser og stor takhøyde er nøkkelen for å gjøre frustrasjon om til en felles kraft.

Vår fremste oppgave framover er derfor å flagge en klar ambisjon, skape et tydelig tariffpolitisk engasjement og bruke kraften i hele organisasjonen.

De senere årene har sosial og økonomisk ulikhet i Norge fått økt oppmerksomhet. Økte forskjeller kan over tid føre til et mer konfliktfylt samfunn og utfordrer det fellesskapet som er bygget opp. Kriser forårsaket av pandemier rammer sosialt skjevt. Vi har erfart at dette også gjelder koronapandemien. Allerede eksisterende sosiale ulikheter mellom elever forsterkes av hjemmeskole. Betydningen av foreldrenes bakgrunn og involvering er blitt mer tydelig og retten til det likeverdige opplæringstilbudet til elevene er ytterligere utfordret. I kriseåret 2020 har det derfor vært viktig for Utdanningsforbundet å framheve at målet for lærergjerningen er å utdanne og utvikle hele og trygge mennesker, der alle har en plass i fellesskapet. Dette blir også viktig framover.

Mens barn og elever i Norge i all hovedsak har fått et barnehage- og skoletilbud, står vi overfor en global utdanningskrise. Over halvannen milliard barn og unge har mistet verdifull skolegang og nesten 10 millioner barn står i fare for aldri å komme tilbake til skolen etter koronapandemien. Den økonomiske nedgangen som følge av pandemien rammer familier og gjør at mange barn kan bli tvunget ut av skolen og inn i arbeidsmarkedene. De fattigste og marginaliserte barna rammes hardest.

Den globale utdanningskrisen har vist oss at Utdanningsforbundets stemme internasjonalt har bidratt til, og fortsatt må bidra til, å intensivere arbeidet med å sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, fremme livslang læring og styrke den globale fagbevegelsen.

Koronapandemien har gitt oss noen dyrekjøpte erfaringer vi kan lære mye av. Medlemmer og tillitsvalgte i Utdanningsforbundet har møtt pandemien med kjerneverdiene samarbeid, samhold og solidaritet. Samtidig har det kostet. Hele lærerprofesjonen har stått nedsunket i stadig økende arbeidsmengde, engstelse for svakt smittevern, mangel på ressurser og svekkelse av laget rundt seg.

Et godt læringsmiljø for barnehagebarn og elever forutsetter et trygt arbeidsmiljø for lærere og ledere.

For Utdanningsforbundet har det vært viktig å nå fram i offentligheten om læreres krevende arbeidssituasjon under pandemien og løfte fram konsekvensene for barn og unge. Vi har gjort det som fagforening og vi har brukt profesjonsstemmen. Vi har deltatt i samfunnsdebatten, skapt tillit og gjort det vi er gode på – å være lærere.

Lærere utdanner og danner nye generasjoner, og former framtidens samfunn. Målet for lærergjerningen er å utdanne og utvikle hele og trygge mennesker, der alle har en plass i fellesskapet. Dette krever en anerkjennelse av barndoms- og ungdomstidens egenverdi. Barnehagen, skolen og lærerutdanningene må stimulere til skaperkraft og glede.
Vi utdanner Norge, s. 10

Bred og helhetlig tilnærming til utdanning

Liedutvalget

Liedutvalgets hovedinnstilling, NOU 2019: 25 Med rett til å mestre - Struktur og innhold i videregående opplæring, ble sendt på høring i januar. Utdanningsforbundet hadde fulgt utredningsarbeidet tett og levert en rekke omfattende innspill underveis. Vi opplevde utvalget som lyttende og analyserende i sin tilnærming til styrker og svakheter ved dagens modell for videregående opplæring.

Etter en bred organisasjonsmessig høring leverte Utdanningsforbundet en omfattende uttalelse i juni. Der sa vi at utvalget med denne utredningen peker i riktig retning. Vi påpekte imidlertid at noen av de foreslåtte endringene kan slå skjevt ut, spesielt ut fra geografiske forhold. Vi presiserte at lik rett til utdanning over hele landet må være sentralt i det videre arbeidet. Utdanningsforbundet støttet også utvalgets ambisiøse mål; å gi ungdom en reell rett til å fullføre. Det vil bidra til at langt flere vil trives i videregående, og at elevene fullfører opplæringen.

Regjeringen har varslet at de skal legge fram en melding til Stortinget om videregående opplæring våren 2021. Høringsuttalelsene til NOU 2019:25 vil være et sentralt grunnlag for arbeidet med stortingsmeldingen. Utdanningsforbundet har i 2020 deltatt i en ressursgruppe i Kunnskapsdepartementet hvor vi har levert innspill til denne meldingen.

Utstyr i videregående opplæring

Utdanningsforbundet har over lang tid løftet behovet for en satsing på utstyr i videregående opplæring. Våren 2020 gjennomførte vi en spørreundersøkelse blant våre medlemmer på yrkesfaglige utdanningsprogram. Resultatene understreker ytterligere alvoret i behovet for en oppdatering av dagens utstyr og kompetanseheving for lærere. Utdanningsforbundet er representert i en arbeidsgruppe i Udir som startet opp i 2020 og skal utrede modeller for tilskudd til utstyr.

Tydelige roller og sterke profesjonsfellesskap

Fagfornyelsen

De endelige læreplanene for de gjennomgående fagene ble fastsatt høsten 2019, læreplanene for programfagene på Vg1 i løpet av 2020. Dermed har fagfornyelsen i hovedsak gått over fra en utviklingsfase til en innføringsfase, selv om læreplanene for programfagene på Vg2 og Vg3 ikke er helt klare.

Utdanningsforbundet var i 2020 særlig engasjert i arbeidet med vurdering og eksamen gjennom høringen på forskrift til opplæringsloven.

I tillegg er det sendt høringssvar på læreplaner i valgfag og programfag på Vg2 og Vg3. Arbeidet med fagfornyelsen i 2020 dreide seg derfor om å gjøre skolene best mulig i stand til å ta i bruk nye læreplaner fra skoleåret 2020/2021. Fra plan til praksis – Utdanningsforbundets arbeid med fagfornyelsen, er en overordnet plan med en rekke satsingsområder for arbeidet med fagfornyelsen.

Planen inneholder tiltak og virkemidler for arbeidet på skolenivå, men også for hvordan alle nivåer i organisasjonen kan støtte arbeidet på skolene. Kommunikasjon og politikkutvikling er også en del av planen, samt ulike kurs- og konferansetilbud, og samarbeid med relevante aktører. Det er også laget støttemateriell med råd og tips til ledere og tillitsvalgte.

Koronapandemien har i stor grad påvirket mye av kontakten med skolene i arbeidet med fagfornyelsen.

Mange møter, kurs og konferanser er avlyst. Utdanningsforbundet har, i erkjennelsen av at pandemien har ført til omprioriteringer på mange skoler og til omfattende merarbeid for lærere og ledere, redusert noen av forventningene til skolenes konkrete arbeid med fagfornyelsen. Pandemien har derfor ført til at noen av tiltakene i Fra plan til praksis ikke er fulgt opp.

Det hadde i lang tid vært et premiss at de nye læreplanene 1.-9. trinn og Vg1 skulle tas i bruk fra august 2020. Pandemien førte til at den mest intense perioden for kollektiv planlegging av fagfornyelsen gikk tapt eller ble sterkt redusert. Det var derfor en diskusjon om innføringen av fagfornyelsen burde utsettes. Etter en samlet vurdering etter gjenåpningen av skolene i månedsskiftet april/mai, rådet Utdanningsforbundet til at fagfornyelsen skulle følge den oppsatte tidsplanen, men som en «tilpasset» oppstart. Utdanningsforbundet la til grunn at forventningene på kort sikt måtte justeres, at det ble vist romslighet for manglende tid til planlegging, og aksept for at skoler ville ha behov for tid og ekstra støtte fra lokale og nasjonale myndigheter – og fra Utdanningsforbundet.

Formannskapet i NLS

I 2020 hadde Utdanningsforbundet formannskapet i Nordiske Lärares Samråd (NLS). I samarbeid med NLS utarbeidet Utdanningsforbundet en handlingsplan. Formålet var å utveksle erfaringer og diskutere tema som rekruttering til læreryrket, bruk av ukvalifiserte i skolen og viktigheten av samarbeid mellom forskningsmiljøer og lærerprofesjonen.
Alle møter og seminarer er avholdt digitalt og tema om forskning utsatt til 2021. I tillegg er det initiert et arbeid for å revidere NLS sin strategiske plan. Dette arbeidet vil avsluttes i 2021.

Rammeplan for SFO/AKS

Nasjonale myndigheter har i løpet av 2020 utarbeidet forslag til Nasjonal rammeplan for SFO/AKS, og siste utkast ble lagt ut på høring 16. desember 2020. For å sikre et mer likeverdig tilbud til alle har Utdanningsforbundet støttet at det blir utarbeidet en rammeplan for SFO/AKS.
Vi har gjennom innspill til dette arbeidet lagt sterk vekt på at nasjonale krav til bemanning og kompetanse i personalet må på plass for å kunne iverksette en slik plan. Dette har dessverre ikke vært en del av rammeplanarbeidet.

Forskning for praksis og profesjon

Sentralstyret vedtok i oktober 2020 et revidert politikkdokument for forskning for praksis og profesjon. I tillegg til de tre områdene 1) Kunnskapsbasert profesjonsutøvelse, 2) Prioriterte forskingsområder for perioden 2020-2023 og 3) Rammevilkår for forsking er det lagt til et nytt område som omhandler forskningsformidling. Politikkdokumentet gir føringer for alle ledd i organisasjonen, både nasjonalt og internasjonalt. Utdanningsforbundet har også tatt initiativ gjennom styret i Education International (EI) og fått gjennomslag for at EI skal utvikle en overordnet forskingspolitikk.

Våren 2020 inngikk Utdanningsforbundet i et samarbeid med USN, UIT, Pedagogstudentene og KS om å søke midler til et forskningsprosjekt om nyutdannede lærere. Gjennom høsten utarbeidet vi søknad til forskningsprosjektet: “Partnership for sustainable Transition from Teacher Education to the Profession (STEP): Becoming a professional teacher”. Utdanningsforbundet inngår som partner i prosjektet sammen med USN, UIT, Pedagogstudentene og KS. Prosjektet fikk tildelt 12 millioner fra forskningsrådet i desember 2020 og starter opp i mars 2021.

Etisk forsvarlig praksis

Lærerprofesjonens etiske råd

Utdanningsforbundet tok i 2016 ansvaret for å opprette Lærerprofesjonens etiske råd. Rådet skal støtte opp om etisk forsvarlig praksis i utdanningssektoren til beste for barn, unge og voksne. Det profesjonsetiske rådet for 2016-2020 hadde sitt siste møte i februar, og nytt råd ble oppnevnt av sentralstyret våren 2020. Rådet er ledet av Ingunn Folgerø, rektor ved Bryne videregående skole. Rådet har en bred sammensetning som spenner over både utdanningsområder og fagfelt. Grunnet koronasituasjonen hadde rådet sine første møter på Teams, men det ble gjennomført to fysiske møter høsten 2020.

Noen av temaene rådet jobber med er ytringsfrihet for ansatte, etiske problemstillinger i en digital skole, etiske implikasjoner ved hjemmeskolen, etikk og livsmestring og lek i skolen. Rådet planlegger å avholde et eget seminar om profesjonsetikk i mai 2021, i samarbeid med Utdanningsforbundet.

Et lag rundt barn, unge og voksne i utdanning

Arbeid for å styrke laget rundt barn, unge og voksne i utdanningen

I 2020 har Utdanningsforbundet gitt en rekke høringssvar og deltatt i møter der vi har belyst vår politikk for å styrke laget rundt barn, unge og voksne. I arbeidet med å styrke det spesialpedagogiske, helsefaglige og sosialpedagogiske tilbudet i barnehage og skole har dokumentene Lærerprofesjonens etiske plattform og Tolv prinsipper for et helhetlig pedagogisk støttesystem stått sentralt. Prinsippene fremhever høy og relevant lærerkompetanse, samordning av og samarbeid mellom tjenester og fagpersoner, samt tydelige roller, ansvarsfordeling og saksgang mellom aktørene som er involvert.

Av viktig arbeid kan vi blant annet vise til:

• Høringsmøter i regi av Kunnskapsdepartementet for oppfølging av NOU 2019:23 Ny opplæringslov.
• Høring om Stortingsmelding 6 «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO» i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, samt innspill- og dialogmøte i regi av Utdanningsdirektoratet.
• Høringsmøte med Kunnskapsdepartementet og oppfølging av prosess med nytt mandat for Statped.
• Høringssvar NOU 2020: 1 Tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser og til personer med Tourettes syndrom.
• Høring av forslag til regelverksendringer – Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud (Samarbeid, samordning og barnekoordinator).

Koordineringsgruppen for tjenester til sårbare barn og unge under covid-19-pandemien

Arbeidet ledes av Bufdir som har rapportert til Barne- og familiedepartementet med ti statusrapporter, der de ved tre tilfeller har bedt om innspill fra organisasjonene. I innspillene har vi løftet frem vår bekymring for barn og unge med særskilte behov. Vi har etterspurt kartlegging av oppfølging av sårbare elever, bruk av ressurser og tilgang på støtte og veiledning.

Støttesystemet, som PPT og Statped, er ikke tatt med i koordineringsgruppens undersøkelser av hjelpeapparatet og tjenestetilbudet til barn og unge. Våre medlemmer har savnet retningslinjer fra myndighetene for hvordan (fylkes)kommunene og PPT, men også skolene og barnehagene, skal følge opp og omdisponere sine ressurser knyttet til barn og unge med særskilte behov.

Etterspørsel etter smittevernveiledere for støttesystemet, beredskapsplaner innenfor trafikklysmodellen og øremerkede midler for å ivareta barn og unge med vedtak om særskilte behov er også vært tema i vårt innspill.

Utdanningsforbundet har støttet koordineringsgruppens krav til risikovurdering før tjenester til barn og unge stenges, samt anbefalinger om nasjonale føringer for lav tiltaksbyrde for hjelpetjenester rettet mot barn og unge med særskilte behov.

Noen elever har hatt utbytte av en mer digital skoledag. De opplever å ha blitt sett og fått tettere oppfølging enn under normale omstendigheter.

Utdanningsforbundet har brukt anledningen til å løfte frem behovet for å styrke statusen til spesialpedagoger og det viktige samfunnsmandatet de har for barn og elever med særskilte behov.

Det er i utgangspunktet for lite beredskap og for liten tilgang til spesialpedagogisk kompetanse i skoler og barnehager. Dette er blitt mer synlig under pandemien.

God lærerutdanning

Fremtidsrettet utdanning

Sentralstyret vedtok i oktober 2020 ny politikk om lærerutdanningene i dokumentet «Fremtidsrettet lærerutdanning». Dokumentet beskriver Utdanningsforbundets politikk for alle ni lærerutdanninger som kvalifiserer for arbeid i barnehage og grunnopplæringen.

Blant temaene som tas opp er innhold og oppbygging av lærerutdanningene, praksisopplæring, kompetansen til lærerutdannere ved universiteter og høyskoler og i skoler og barnehager, og rekruttering til utdanning og yrket.

Universitet- og høyskolesektoren

Universitet- og høyskolesektoren er inne i en periode med store endringer både organisatorisk og økonomisk. Dette er signaler regjeringen har gitt over flere år. I 2020 har Utdanningsforbundet gitt en rekke innspill og høringssvar om videre utvikling av virksomheten ved universiteter og høyskoler, og i lærerutdanningene spesielt. Prosessene er lange og seige. Både universitet- og høyskoleloven, stillingsstrukturen og styringen av universitetene og høyskolene er i spill.

Vi har vektlagt sammenhengen mellom lærerutdanningene og en godt kvalifisert lærerprofesjon gjennom grunnutdanninger, videreutdanninger og etterutdanninger som for eksempel ordningene for kompetanseutvikling, forskning- og utviklingsarbeid, og vilkår for ansatte i universiteter og høyskoler.

I 2020 publiserte Utdanningsforbundet en kartlegging av universitetene og høyskolenes tildeling av tid til forskning og utviklingsarbeid til ansatte i undervisning og forskerstillinger. Kartleggingen kan benyttes av tillitsvalgte som grunnlag for deres dialog med arbeidsgiver om utvikling av lokale ordninger for tildeling av arbeidsoppgaver (herunder tid til forskning og utviklingsarbeid) i egen institusjon.

Koronapandemien påvirker lærerutdanningene i stor grad. Undervisningen har for det meste vært digital. Det samme har deler av praksisopplæringen. Det har vært utfordrende med tanke på gjennomføring. Skikkethetsvurderingen av studentene har vært svært krevende, og også vurderingen av om studentene har lært det som er forventet av dem.

Rett til kvalifiserte lærere

Høsten 2020 ble arbeidet med å rekruttere flere lærere inn i yrket, beholde flere lærere i yrket og redusere andelen ansatte i lærerstilling uten godkjent lærerutdanning løftet frem som et prioritert tema. Temaet krever innsats innen mange ulike felt, blant annet tariff, intern skolering av tillitsvalgte og politisk påvirkning inn mot Stortingsvalget 2021.

Valgkampen er en god anledning til å gi forbundets generelle politiske prioriteringer ekstra tyngde og presse frem forpliktelser fra politikere som står på valg.

Arbeidet med partiprogrammene har vært grundig og systematisk, og kvalifiserte lærere er det viktigste av våre innspill. Dette gjelder både for barnehage, grunnskole og videregående skole. For skole formulerte vi et overordnet mål om at alle elever må ha lærere med godkjent lærerutdanning i alle timer. Eksempel på aktuelle tiltak som partiene blir bedt om å ta tak i er endring av opplæringsloven, strengere krav til kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med aktiv rekruttering, samt forpliktende veiledning av nytilsatte lærere.

Nasjonal og lokal styring av utdanning må ha som formål å fremme likeverdig opplæring innenfor det brede samfunnsmandatet. Styring og ledelse skal støtte opp under profesjonens etiske og faglige handlingsrom, og må bygge på den norske arbeidslivsmodellen.
Vi utdanner Norge, s. 19

Prinsipper for styring av utdanningssektoren

Statsbudsjettet og kommuneøkonomien

Covid-19-pandemien påførte kommunesektoren betydelig økte kostnader og reduserte inntekter i 2020. Dette rammet også barnehagene og skolene i stor grad. Knappe økonomiske ressurser og stor usikkerhet rundt det økonomiske handlingsrommet har preget sektoren dette året. Utdanningsforbundet har drevet et aktivt påvirkningsarbeid for å synliggjøre konsekvensene av koronapandemien i barnehagene og skolene og jobbet for at statlige ekstrabevilgninger kommer utdanningsfeltet til gode.

I forbindelse med framleggelsen av regjeringens kommuneproposisjon for 2021, revidert nasjonalbudsjett for 2020 og forslag til statsbudsjett for 2021, deltok Utdanningsforbundet på høringer i flere komiteer. Det ble gitt skriftlige innspill, i tillegg til muntlig framføring av våre hovedbudskap.

I Utdannings- og forskningskomiteen og i Kommunal- og forvaltningskomiteen, la vi særlig stor vekt på å understreke at koronapandemien har ført til dramatiske kutt i velferdstilbudet på grunn av svak økonomi. Vi viste til at pandemien har gjort den gjensidige avhengigheten som eksisterer mellom offentlig og privat sektor tydeligere.

Velfungerende og fleksible offentlige velferdstjenester er helt avgjørende for gjenåpningen av samfunnet. Også framover vil kommunene, fylkeskommunene og offentlig sektor generelt måtte spille en avgjørende rolle, både i gjenåpningen av samfunnet og i de nødvendige omstillingene i samfunnet og i arbeidslivet som har vært tydelige lenge. Solid kommuneøkonomi som legger til rette for grønn omstilling, satsing på kompetanse og utdanning er derfor helt sentralt. I Utenriks- og forsvarskomiteen framhevet vi at nedgang i verdensøkonomien vil medføre reduserte utdannings- og bistandsbudsjetter. Vi uttrykte bekymring for barn og unges rett til utdanning. Påvirkningsarbeid knyttet til budsjettprosessene på Stortinget skjer i nært samarbeid med Unio. Det ble også her blant annet framhevet behovet for styrket kommuneøkonomi.

Gjennom året vedtok Stortinget i flere omganger bevilgninger for å kompensere for kommuners og fylkeskommuners mindreinntekter og ekstrautgifter som følge av koronapandemien.

Det har vært viktig for Utdanningsforbundet å både skaffe til veie oversikt over mengden ekstramidler som ble bevilget, vurdere fordelingsprinsippene og bidra til at midler også kom barnehagene og skolene til gode.

Det ble i denne forbindelse utarbeidet mye informasjonsmateriale til bruk i organisasjonen, i tillegg til mye skolering av tillitsvalgte i fylkes- og lokallagene. Innspill og dialog med sentrale utdanningsmyndigheter, ekspertgrupper, utvalg og mot det politiske miljøet har vært høyt prioritert.

Opplæringslovutvalget

Opplæringslovutvalgets NOU 2019:23 Ny opplæringslov, ble sendt på høring i januar 2020. Etter en bred organisasjonsmessig behandling oversendte Utdanningsforbundet sin høringsuttalelse i juni 2020.

I den omfattende høringsuttalelsen la vi vekt på flere temaer. Blant annet ga vi positive tilbakemeldinger på utvalgets mange drøftinger i utredningen som gir god støtte til lærerprofesjonen. Både ved å vektlegge betydningen av det profesjonelle handlingsrommet, og ved å beskrive en praksis som lærere og ledere kan kjenne seg igjen i.

Samtidig viste vi til at utvalget gjennom utredningen utfordrer profesjonen. Utvalget er generelt tilbakeholdne med å foreslå entydige reguleringer der det mener at det vil svekke den kommunale handlefriheten.

For lærerprofesjonen innebærer dette at det profesjonelle handlingsrommet som drøftes så godt i utredningen, ikke kommer like klart til uttrykk i utvalgets forslag til lovbestemmelser.

Vi ga også utrykk for at utvalget gir kommunen for stort handlingsrom gjennom flere bestemmelser som er foreslått. Vi pekte på at disse kan utvanne formålet med å regulere lærerens faglige ansvar i opplæringsloven.

I forbindelse med Kunnskapsdepartementets videre arbeid med ny opplæringslov, har Utdanningsforbundet kommet med ytterligere innspill og deltatt på høringsmøter innen ulike temaer. Departementet skal sende et forslag til ny opplæringslov på høring i løpet av våren 2021.

Nytt kurs for ledermedlemmer

Partssamarbeidet er en viktig faktor for profesjonsfaglig innflytelse. Utdanningsforbundet Halden har utarbeidet et kursopplegg for ledermedlemmer der hovedavtalen om medbestemmelse er en viktig del. Kurset er overtatt av Utdanningsforbundet sentralt, og revideres med tanke på bruk i alle fylkeslag og lokallag.

Nasjonal og lokal styring

Minstenorm for lærertetthet

Minstenorm for lærertetthet er en av få bestemmelser i lov- og regelverk som styrer økonomiske ressurser til grunnskolene. Samtidig med innføring av minstenormen, ble det satt i gang en følgeevaluering som skal sluttføres i 2022. Følgeevalueringen gjennomføres av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), og Utdanningsforbundet sitter i en referansegruppe. Gjennom referansegruppen har Utdanningsforbundet kommet med en rekke innspill, både når det gjelder løsningsbeskrivelser, delrapporter og muntlige innspill til NIFU.

Det har vært særlig viktig å understreke at det er en iboende risiko for at en ønsker og leter etter raske og målbare effekter. Både når det gjelder minstenormen, men også andre utdanningspolitiske tiltak som er rettet mot klasserommet.

Det har derfor vært viktig å si at minstenormen vil virke inn på mange forhold, men at alle forhold ikke umiddelbart endres. En vellykket implementering og tid til å virke, er nødvendige betingelser for at minstenormen skal få den ønskede virkningen. For Utdanningsforbundet har det vært viktig å understreke at evalueringen baserer seg på en grundig vurdering av hva en tror vil endres og når en forventer at endringene vil komme. Skolens samfunnsoppdrag er bredt, derfor må vurderingen av virkninger på skolens resultater også innta en bred tilnærming. NIFU publiserte i 2020 en tredje delrapport i evalueringen. Rapporten var basert på analyse av GSI og spørreundersøkelse til skoleledere og skoleeiere.

Flere offentlige utvalg omtalte i sine NOUer minstenormen. Noen foreslår justeringer, andre at den bør erstattes med andre ordninger. For Utdanningsforbundet har det vært og blir også framover, viktig å argumentere for behovet for å få tydeligere fram de positive effektene av minstenormen.

Den norske arbeidslivsmodellen og profesjonens innflytelse

Nasjonal og lokal kvalitetsvurdering

I 2020 har det vært flere ekspertgrupper, offentlige utvalg og referansegrupper som har behandlet temaet nasjonal og lokal kvalitetsvurdering og hvor Utdanningsforbundet har drevet et aktivt påvirkningsarbeid.

Ekspertgruppen for skolebidrag har blant annet fått i oppgave å anbefale tiltak som skal bidra til å redusere den betydningen elevens kjønn, bakgrunn og tidligere resultater kan ha for utbyttet av opplæringen. Gruppen skal derfor vurdere hvordan skoleeier og skoler bedre kan drive et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid for å løfte kvaliteten på opplæringen for elevene, og gjennom dette bidra til bedre læringsresultater.

Ekspertgruppen publiserte en delrapport i 2020. Utdanningsforbundet har deltatt på flere dialogmøter med gruppen og kommet med innspill underveis.

I våre innspill har vi særlig framhevet behovet for en tilnærming til kvalitet som vektlegger utdanning, danning og grunnleggende verdier i samfunnet. Utdanningsforbundet har understreket at begreper som kvalitet og resultater bør koples til hele læreplanverket, inkludert overordnet del, og ikke bare til kompetansemålene for fag – og at dette bør være en rød tråd i hele arbeidet til ekspertgruppen.

Utdanningsforbundet har også overfor ekspertgruppen framhevet medbestemmelse og god dialog som viktige forutsetninger for utvikling på alle nivå. I utdanningssektoren er det tydelige parter på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden og etablerte arenaer for samarbeid. Tillitsvalgte er representanter for profesjonen og medlemmer både i spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår og i profesjonsfaglige spørsmål. Partssamarbeid forutsetter kunnskap og motivasjon hos begge parter og det er stor variasjon i kommunesektoren og på skolene knyttet til organisering og reell involvering. Vi har derfor argumentert for at ekspertgruppen bør drøfte vilkårene for medbestemmelse og involvering (både historisk og i dag) og vurdere tiltak for å styrke dette viktige elementet i utdanningssystemet – som et ledd i arbeidet med å styrke skolers bidrag.

Også opplæringslovutvalget hadde viktige drøftinger om hvordan lov- og regelverk kan støtte opp under lokalt og nasjonalt kvalitetsarbeid. I vår høringsuttalelse understreket vi derfor behovet for et bredt og fyldig sammensatt kunnskapsgrunnlag for kvalitetsarbeidet. Samspillet mellom den faglig-pedagogiske praksisen som utvikles på skolen og kommunens arbeid for kvalitet i opplæringen er i en slik sammenheng viktig.

I høringsuttalelsen viste også Utdanningsforbundet til at kvalitetsutvikling både handler om administrative initiativ fra kommunen og fylkeskommunen og utviklingen som skjer i profesjonsfellesskapet på skolen.

Vi understreket derfor den nære sammenhengen mellom utvikling av gode profesjonsfellesskap, faglig-pedagogiske vurderinger basert på et sammensatt og fyldig faglig kunnskapsgrunnlag, og den lokale kvalitetsutviklingen.

Utdanningsforbundet framhevet særlig den skolebaserte vurderingen som sentral for å nå formålet med grunnopplæringen, og ga uttrykk for at det er det avgjørende grunnlaget for kommunens kvalitetsutvikling. Vi understreket at det må stilles krav om at disse vurderingene skal omfatte hele bredden i skolens samfunnsmandat og læreplanverket.

Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS) er stadig grunnlag for diskusjon, og har også i 2020 vært viet stor oppmerksomhet. Som en del av fagfornyelsen har det vært en forventning fra Stortinget om at nasjonale myndigheter skulle gjennomgå og videreutvikle systemet i tråd med prinsippene for fagfornyelsen. Partene i skolesektoren skulle involveres i gjennomgangen. NKVS legger betydelige føringer for både nasjonalt og lokalt kvalitetsarbeid gjennom sine informasjonskilder, og prosessverktøyene som er en del av systemet.

Utdanningsforbundet har i 2020 drevet et aktivt påvirkningsarbeid for både å få startet den varslede gjennomgangen og ved å komme med innspill til Kunnskapsdepartementet om viktige perspektiver som bør legges til grunn i arbeidet.

Vårt overordnede perspektiv har vært at et framtidig kvalitetsvurderingssystem i større grad må legge til rette for at rektorer, lærere, tillitsvalgte og eventuelt andre ansatte blir involvert i kvalitetsvurderinger og kvalitetsutvikling på den enkelte skole.

Det er lærerprofesjonen som har førstehånds kunnskap om skolevirksomheten og elevene. Slik kvalitetsvurderingssystemet i dag er innrettet, er det preget av å være etablert for å ivareta behovet for statlig styringsinformasjon og i mindre grad som virkemiddel for skoleutvikling lokalt. Videre har det vært viktig å understreke at systemet også må gjennomgås med tanke på at det skal ivareta skolens brede kunnskapssyn, bygge på tillit til lærerne og lærerprofesjonen og legge til rette for økt profesjonelt handlingsrom.

Utdanningsforbundet har pekt på at NKVS i sin nåværende form representerer en innsnevret kvalitetsforståelse blant annet ved at det er noen grunnleggende ferdigheter og fag som blir målt og vektlagt.

Vi har understreket at det totale omfanget av nasjonalt og lokalt besluttede tester og undersøkelser fører til et for stort press på skoler, lærere og elever og som kan virke mot sin hensikt. Virkeliggjøring av skolens danningsoppdrag forutsetter at læreplanrevisjonen og NKVS sees i sammenheng, og at NKVS utformes på en måte som ivaretar helheten i skolens oppdrag og støtter opp under elevenes læring og utvikling. Kunnskapsdepartementet varslet i 2020 at referansegruppen for fagfornyelsen, hvor blant annet Utdanningsforbundet er representert, skal gå gjennom de ulike elementene i kvalitetssystemet i lys av fagfornyelsen.

Privatisering og kommersialisering

Private barnehager

Arbeidet mot kommersialisering og privatisering har i 2020 vært konsentrert rundt bedre regulering av private barnehager. Kunnskapsdepartementet la våren 2020 frem Prop. 96 L (2019–2020) som inneholdt flere endringer i reguleringen av private barnehager. Det har også blitt lagt frem flere representantforslag både om reguleringen av private barnehager og skoler. I forbindelse med dette har Utdanningsforbundet levert innspill, deltatt i flere høringer på Stortinget og møtt ulike politikere. Vi har også kommet med innspill på flere seminar om privatisering.

Internasjonalt arbeid mot privatisering og kommersialisering

Utdanningsforbundet har deltatt i høringer på Stortinget og støttet utviklingsministerens standpunkt mot profittbaserte utdanningsaktører i forbindelse med møtet i styret for Global Partnership for Education. GPE har vedtatt at deres støtte til kjernevirksomheten innenfor utdanning ikke kan gå til leverandører som tar ut profitt. Vi har vært tydelige på at dette også må gjelde for Norfund, som har investert i profittbaserte utdanningsaktører. Arbeid mot kommersialisering i og av utdanning har også vært en prioritert oppgave for Education International, blant annet gjennom satsingen «A Global Response to the Commercialication of Education».  

God utdanning krever godt kvalifiserte lærere, lærerutdannere, ledere og ansatte i faglig-administrativt støttesystem. Utdanningsforbundet mener lønn og arbeidsvilkår må støtte opp under ansvaret våre medlemmer har.
Vi utdanner Norge, s. 24

Lønn og arbeidsvilkår

I 2020 var verdensøkonomien sterkt preget av koronapandemien. De strenge smitteverntiltakene og de økonomiske konsekvensene av disse, har også hatt stor betydning for tarifforhandlingene.

2020 er omtalt av flere som annerledesåret. På de regionale tariffkursene hadde organisasjonen høye ambisjoner og sterk argumentasjon for at skoleverket måtte prioriteres i hovedtariffoppgjøret. Det ene partssammensatte utvalget etter meklingen i KS i 2019 la fram sin rapport i juni 2020. Rapporten fra dette arbeidet slår fast at lærergruppene har hatt svakere lønnsvekst i perioden 2004–2019 enn andre kommunalt tilsatte.

Etter det andre partssammensatte utvalget fra meklingen, foreligger det bare en ensidig rapport fra arbeidstakersiden. Der tegnes et bilde av en situasjon med bruk av undervisningspersonale uten godkjent lærerutdanning som er langt mer utfordrende enn tidligere anslått på bakgrunn av GSI.

På grunn av pandemien og nedstengningen av samfunnet den 12. mars 2020, ble etter hvert LO og NHO ved partene Fellesforbundet og Norsk Industri enige om å utsette hovedtariffoppgjøret i frontfaget. Årsaken var de alvorlige konsekvensene spredningen av koronaviruset hadde på det norske samfunnet, og usikkerhet knyttet til de økonomiske konsekvensene i Norge og verden.

Dette fikk betydning for alle de andre tariffoppgjørene dette året, da den norske lønnsdannelsen er basert på den konkurranseutsatte delen av industrien og er normgivende for de andre oppgjørene. Alle andre tariffoppgjør ble utsatt til frontfaget har forhandlet ferdig. Forhandlingene i LO/NHO ble utsatt til august 2020.

Endrede forutsetninger

De første anslagene tegnet et bilde av 2020 som et normalår, noe som også preget våre forventninger til lønnsoppgjøret. Nasjonalbudsjettet for 2020 antydet en årslønnsvekst på hele 3,6 prosent.

12. mai la regjeringen Solberg frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2020, hvor det ble pekt på at verdiskapningen i norsk økonomi hadde falt kraftig som følge av koronapandemien.

Store deler av norsk næringsliv er eller har vært rammet. Sterk vekst i antall permitterte har brakt den registrerte ledigheten opp på det høyeste nivået siden andre verdenskrig. I tillegg har sykefraværet økt kraftig.

De nye anslagene for forventet årslønnsvekst ble i det reviderte budsjettet endret til 1,5 prosent.

De negative vekstanslagene lå også til grunn for de vurderingene LO og NHO gjorde ved fastsettelsen av kostnadsrammen for hovedoppgjøret. På overtid 21. august 2020 kom Norsk Industri og Fellesforbundet til enighet i frontfaget, og ble enige om en økonomisk ramme på 1,7 prosent.

Avviksavtaler

På grunn av pandemien ønsket flere arbeidsgivere å inngå avtaler med kortere varslingsfrister for endring av arbeidstid og mer fleksibel bruk av arbeidstakere. Slike avviksavtaler ble underskrevet i mars og april, rett etter at den første nedstenging av store deler av samfunnet ble iverksatt. Det var stor vilje til å delta konstruktivt i en krise som vi i nyere tid ikke har sett maken til. Behov for helsepersonell ble raskt presserende, og unntak fra arbeidsmiljøloven var nødvendig der det var størst press.

Derfor var avviksavtalene også først og fremst tilpasset helsesektoren og særlig arbeidstakere i turnustjeneste, men det ble likevel gjeldende for ansatte med dagarbeid.
Hovedorganisasjonene ønsket ikke å forlenge avviksavtalene etter sommerferien. Erfaringen er at arbeidsgiver har nok handlingsrom i det eksisterende avtaleverket. Det har vært særlig viktig å hindre ytterligere belastninger for våre medlemmer ved å legge til rette for merarbeid, endring av arbeidstid med mer.

Forhandlingsresultat i de ulike områdene

KS

I KS-området ble hovedtariffoppgjøret avsluttet med enighet om ny Hovedtariffavtale mellom KS og de tre største hovedsammenslutningene, LO, Unio og YS, ved midnatt 15. september. Akademikerne valgte å bryte forhandlingene.

Resultatet var i likhet med frontfaget preget av den vanskelige økonomiske situasjonen og oppgjøret hadde en økonomisk ramme på 1,7 prosent.
Oppgjøret ble i uravstemning godkjent av KS, LO og YS. I Unio ble det nei-flertall hos både Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund. Det førte til at begge forbundsstyrene avviste forslaget og tok oppgjøret til mekling. I utgangspunktet var meklingsdato i KS fastsatt til 20. og 21. november. Men utover høsten økte smittetallene, og partene ble enige om å utsette meklingen til januar 2021.

Da smittetallene fortsatt var høye i midten av desember, valgte Utdanningsforbundet og KS med riksmeklerens mellomkomst å inngå avtale om å gjøre det opprinnelige forhandlingsresultatet gjeldende med tilleggsprotokoll. Grunnlaget for dette var for Utdanningsforbundets del særlig knyttet til hensynet til elevene, som siden mars hadde hatt et dårligere tilbud som følge av pandemien. En streik ville etter forbundets vurderinger være svært uheldig og ramme tredjepart på en utilbørlig måte. I tillegg ble det vurdert at rammene for oppgjøret var helt fastlåste, ikke minst på grunn av den økonomiske krisen.

Ved å godta resultatet i KS ble Utdanningsforbundets prioriteringer og utfordringer som skulle løftes inn i lønnsoppgjøret 2020 ikke løst. Ikke minst gjaldt dette utfordringene med lønnsutviklingen til lærerne i skolen.

Derfor vil de opprinnelige prioriteringene fra 2020 fortsatt være like viktige inn i lønnsoppgjøret i 2021. Hovedtariffoppgjøret i 2020 omtales derfor som «et oppgjør satt på vent».

Meklingsprotokollen bærer derfor med seg hovedutfordringene som Utdanningsforbundet tok med seg inn i oppgjøret. I meklingen ble partene enige om et videre arbeid med lønnsstatistikk for undervisningspersonalet og at videre oppfølging av PSU-rapporten om lærernes lønnsutvikling skal avklares i mellomoppgjøret 2021. I tillegg ble partene enige om å gjenoppta partssammensatt utvalgsarbeid om rekrutteringsutfordringer og øke andelen lærere med godkjent utdanning i skolen.

Oslo kommune

Unio, KAH (LO) og YS brøt forhandlingene med Oslo kommune i september. Oppgjøret ble dermed tatt til mekling, som ble gjennomført 12. til 14. oktober.
Det var ikke mulig å få noe utover den økonomiske rammen som lå i frontfaget på 1,7 prosent. Men på grunn av mindre overheng, hadde Oslo kommune noe mer penger til fordeling enn for eksempel KS. Derfor var det mulig å gi noe høyere lønnstillegg enn i resten av offentlig sektor. Med en forventet prisstigning i 2020 på 1,5 prosent vil oppgjøret gi en reallønnsvekst for våre grupper.

Etter mekling ble det gitt et prosentvis tillegg på lønnstabellen på 0,9 prosent med minimum 4 400 kroner. Det gir alle opp til og med lønnstrinn 33 4 400 kroner, og for alle fra og med lønnstrinn 34 gis det et tillegg på 0,9 prosent. Virkningsdato for lønnstilleggene er 1. mai 2020. Det kom også på plass bedre bestemmelser for lønn under opplæring og etter- og videreutdanning, som var et sentralt krav fra Unio. I tillegg fikk vi presiseringer om at bruk av generelle stillingskoder bør gjenspeile fagkompetansen til de ansatte gjennom bruk av fagspesifikke stillingskoder.

Tariffesting av pensjon var et annet viktig krav som hovedorganisasjonene sammen hadde kjempet for i mange tiår, og nå endelig fikk gjennomslag for.

Tiltak som fremmer bærekraftig utvikling, skal nå løftes inn i det partssammensatte arbeidet i Oslo kommune og skal inngå innenfor rammene av medinnflytelse og medvirkning etter avtaleverket i Oslo kommune.

Det ble ingen endringer av arbeidstidsavtalene i verken skole eller barnehage. Etter et partssammensatt utvalg rundt arbeidstid barnehage, oppfordrer partene til god dialog om barnehagens pedagogiske mål, og om oppgaver og innhold som skal løses innenfor den totale arbeidstiden. I løpet av denne tariffperioden skal også et partssammensatt utvalg drøfte og se på eventuelle tilslutningsformer til bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår for undervisningspersonale i andre organisasjoner. Et slik partssammensatt utvalg vil ikke endre Utdanningsforbundets forhandlingsrett på skoleverkets arbeidstidsavtale i del C i Oslo kommunes overenskomst. Tilslutningsformene vil eventuelt dreie seg om partsarbeidet på arbeidsplassnivå.

Sentralstyret anbefalte meklingsresultatet og vedtok å sende resultatet til uravstemning. Det var høy deltakelse på uravstemningen sammenlignet med tidligere år, hvor over dobbelt så mange stemte, fra under 20 prosent til over 40 prosent deltakelse. Utdanningsforbundet Oslo hadde gjort en særlig god mobiliseringsjobb, i tillegg til at medlemmene fikk flere påminninger enn tidligere uravstemninger.

Deltakelsen var likevel ikke høy nok til at avstemmingen ble bindende, men rådgivende for sentralstyret.

Et flertall av dem som hadde avgitt stemme, hadde stemt nei. Gjennom en helhetlig vurdering av den økonomiske situasjonen og pandemien, vedtok sentralstyret at streik ikke skulle iverksettes i Oslo kommunes tariffområde. Beslutningen var svært vanskelig og ble også omstridt da den ble kjent.

PBL

Lønnsforhandlingene med PBL ble skjøvet til 5. oktober på grunn av utsettelsene i forbindelse med pandemien. Forhandlingene bar preg av PBLs bekymring for det foreslåtte kuttet til pensjon for private barnehager, og det gjenspeiles i protokollen.

Deler av resultatet fra 2019 hadde virkning fra 1. januar 2020. Når overheng og glidning ble inkludert, var det allerede brukt noe mer enn frontfagsrammen på 1,7 prosent for 2020. Det økonomiske resultatet ga derfor ingen tillegg ut over det som ble avtalt i 2019.

Det dårlige økonomiske utgangspunktet åpnet for å legge vekt på andre krav. Sammen med Fagforbundet og Delta lyktes vi med kravet om forbedringer i hovedavtalen knyttet til inkluderende, helsefremmende og forebyggende arbeidsmiljø. Dette ble også forsterket med et partssammensatt utvalg. Utvalget skal jobbe med et kunnskapsbasert grunnlag for drøftinger om disse temaene helt ut på arbeidsplassnivå. Et bedre partssamarbeid generelt ble også styrket gjennom at partene skal ha jevnlige kontaktmøter, at klima- og miljøtiltak i virksomhetene inngår i partssamarbeidet, samt gjennom en tydeliggjøring av hovedtillitsvalgtes rolle.

Krav om ny kategori for stilling med krav om mastergrad ble avvist av PBL, men det partssammensatte utvalget om masterkompetanse ble videreført.
Oppgjøret ble sendt ut på uravstemning. Deltagelsen var på 28,8 prosent. Selv om den var lav, var den likevel større enn tidligere år. 71,7 prosent av de som stemte, stemte nei. Sentralstyret valgte ikke å godkjenne oppgjøret, blant annet med bakgrunn i vedtaket i KS-området. Fagforbundet og Delta godkjente oppgjøret, så Utdanningsforbundet gikk alene til mekling. Med pandemien som bakteppe ga det ikke et enkelt utgangspunkt for meklingen. Smittesituasjonen gjorde også at meklingen opprinnelig ble utsatt til januar 2021. Men framskyndelsen av meklingen i KS-området, førte også til at meklingen ble gjennomført før jul på PBL-området.

Utdanningsforbundet fikk gjennomslag for det tidligere avviste kravet om ny stillingskategori Stilling med krav om mastergrad. I Riksmeklerens møtebok understrekes partenes enighet om at kompetanse er viktig for kvaliteten i barnehagen. Det gir en klar retning på arbeidet til det partssammensatte utvalget om masterkompetanse fram mot 2022.

Når det gjelder pensjon ble partene ble enige om å nedsette et partssammensatt utvalg som skal vurdere og foreslå ulike måter å gjennomføre overgang til ny AFP-ordning i PBL-området.

Meklingen 21. desember 2020 ga ytterligere forbedring på pensjon – ved oppgjøret 2021 skal partene forhandle videre om blant annet arbeidstakers andel av pensjonssparingen.

Staten

Forhandlingene med staten startet 1. september, og endte i brudd 14. september. Årsaken til bruddet var statens mangel på forhandlingsvilje.

Staten ga fra første stund klart uttrykk for at den ikke hadde noe å gå på når det gjaldt lønnstillegg. Forhandlingsutvalget kom derfor ikke i posisjon til å føre reelle forhandlinger, noe som ikke kunne aksepteres.

Meklingen startet 23. september, med en meklingsinnspurt i perioden 12.-14. oktober.

Resultatet av meklingen ble en økonomisk ramme på 1,7 prosent, som frontfaget. Tilleggene ble gitt som sentrale tillegg. Et generelt prosentvis tillegg på 0,44 prosent, mens ansatte i lønnstrinn 47 – 63 fikk et tillegg på 0,54 prosent, noe som ivaretar en likelønnsprofil. Det ble avsatt 35 millioner kroner til kompetanse-, medbestemmelses- og omstillingsarbeid. Lokale bestemmelser ble styrket på noen områder. Rammen for boliglån i Statens Pensjonskasse ble økt til 2,3 millioner kroner.

Meklingsresultatet ble sendt på uravstemning. Et stort flertall stemte ja til meklingsløsningen, som ble anbefalt av forhandlingsutvalget.

Spekter

I Spekter har Utdanningsforbundet i overkant av 1 100 medlemmer, fordelt på fem av arbeidsgiverforeningens 13 forhandlingsområder. Disse medlemmene er blant annet barnehagelærere, kliniske pedagoger i sykehus og ansatte i noen studentsamskipnader. De overordnede A-dels overenskomstene forhandles av Unio. I disse forhandlingene avtales det ikke noe om økonomi, men partene blir enige om noen prinsipper for videre prosesser i tariffoppgjøret.
Høsten 2020 ble videre forhandlinger avsluttet i de områdene hvor Utdanningsforbundet er representert. Alle medlemmene har minst fått et resultat på linje med frontfaget, 1,7 prosent.

I område 12 hadde vi to brudd; Norlandia Barnehager og Valnesfjord helsesportsenter. Begge steder var det uenighet om pensjonsordningen. Partene kom til enighet uten mekling, og for Norlandia har vi fått på plass viktige prinsipper for fremtiden. Arbeidstakerorganisasjonene fremmet felles krav om maks hybridordning. Norlandia-barnehagene har maks innskuddsordning og privat AFP i dag, mens noen ansatte i Norlandia-barnehagene er på lukket ytelsesordning.

I desember 2020 ble det enighet om etablering av en hybridordning etter tjenestepensjonsloven for Norlandia-barnehagene. Den skal senest ha virkning fra 1. januar 2023.
Når det gjelder Valnesfjord ønsket arbeidsgiver å endre dagens offentlige tjenestepensjonsordning i KLP. Arbeidstakerorganisasjonene svar var at hvis Valnesfjord ønsker å gjøre endringer, var alternativet maks hybridordning med privat AFP.

Resultatet ble en videreføring av offentlig tjenestepensjonsordning. Det kan forhandles om pensjonsforhold i mellomoppgjøret 2021 dersom en av partene krever det.

KA

Forhandlingene i tariffområdet KA ble gjennomført 28. og 29. oktober. Utdanningsforbundet, sammen de andre Unio-forbundene, samt Fagforbundet, Creo, FO og KUFO kom ikke til enighet med arbeidsgiver og brøt forhandlingene 29. oktober.

Mekling ble gjennomført 10. og 11. desember. Mekler klarte ikke å få partene til å bli enige, og brudd i mekling og streik var et faktum 12. desember.
I første uttak tok Unio-forbundene ut 16 medlemmer. Utdanningsforbundet har til sammen tre medlemmer i streik ved utgangen av 2020.

Streiken kunne ikke gjennomføres på tradisjonelt vis på grunn av koronasituasjonen, men de streikende var oppfinnsomme og arrangerte mindre markeringer. Det ble avholdt daglige digitale møter. Vi opplevde støtte for streiken i det kirkelige miljøet.

Det var en liten bevegelse mellom partene romjulen, men partene kom ikke nærmere en løsning. Lovpålagt mekling (30 dager etter brudd i mekling) ble satt til 10. januar 2021.

Virke

Unioforbundene fremmet krav i tråd med resultatene som ble oppnådd i KS, Staten og Spekter for tilsvarende virksomheter.

Resultatet var på linje med det som ble oppnådd i de korresponderende tariffområdene.

Unio-forbundene forhandlet for sine 6 500 medlemmer i Virke parallelt med organisasjonene i LO, YS, Akademikerne og Lederne.

FUS

22. oktober var satt av til hovedtarifforhandlinger i FUS. Partene ble i løpet av forhandlingene enige om at det var behov for mer tid. På grunn nei til resultatet i uravstemningen i PBL ble forhandlingstidspunktet for FUS forskjøvet til etter meklingsdato for PBL. Ny forhandlingsdato er 18. januar 2021.

Tariffavtaler ved alle skoler og barnehager

Utdanningsforbundet jobber hele tiden med å sikre tariffavtaler for våre medlemmer i private virksomheter. Utviklingen er positiv når det gjelder etablering av tariffavtaler ved at virksomhetene melder seg inn i arbeidsgiverorganisasjoner. Arbeidsgiverorganisasjonene med størst økning innen skole og barnehage de siste årene er Virke, Abelia, Spekter og PBL.

Utdanningsforbundet har i tillegg tariffavtaler i 22 barnehager og 37 skoler som ikke er medlem av en arbeidsgiverforening. Antallet direkteavtaler i barnehager er svakt synkende da flere av disse har valgt å melde seg inn i en arbeidsgiverforening. Tariffdekningen ved private skoler er fortsatt lav sammenliknet med private barnehager.

Arbeidsmiljø

Utdanningsforbundet jobber kontinuerlig og fortløpende med arbeidsmiljø. Dette arbeidet omfatter også kurs og skolering i aktuelle temaer.

Korona og arbeidsmiljø

2020 vært preget av pandemien og mye av arbeidsmiljøarbeidet har vært relatert til spørsmål og problemstillinger rundt den. For eksempel har det kommet spørsmål om en kan sette til side kravene i arbeidsmiljøloven under pandemien og hvilken juridisk status smitteveilederne har. Om koronasykdom gir rett til yrkesskadeerstatning for lærere har også vært et tema. Det har blitt laget fylkesinfoer om aktuelle tema som har kommet opp. I tillegg er det laget en egen nettside med spørsmål og svar om koronasituasjonen.

Denne siden har vært den mest brukte innholdssiden på udf.no i fjor med over 300 000 sidevisninger.

Det er også blitt sendt ut flere nyhetsbrev til medlemmene med aktuelle saker i forbindelse med koronasituasjonen.

Utdanningsforbundet har vært opptatt av å vise fram sammenhengen mellom lærernes og elevenes læringsmiljø, og dette har vært spesielt viktig å formidle under koronapandemien.

IA-bransjeprogram

I IA-avtalen 2019-2022 er et av virkemidlene å rette innsatsen mot utsatte bransjer som har potensiale for å redusere sykefravær og frafall. Barnehage er en av syv bransjer som ble utvalgt, og IA-bransjeprogrammet barnehage har vært et prioritert område for Utdanningsforbundet i 2020. I januar 2020 fikk bransjeprogrammet en prosjektleder og det ble planlagt fire regionale seminar for å informere om programmet og motivere til deltagelse. På grunn av pandemien måtte mange av planene endres da det ikke var mulig å møtes fysisk.

Utdanningsforbundet har bidratt i arbeidet både gjennom sentral arbeidsgruppe og styringsgruppe, og i Utdanningsforbundet gjennom IA-kontaktpersoner i fylkene, en IA-gruppe i sentralt sekretariat og i politiske fora.

I desember ble Arbeidsmiljøportalen lansert. Her finnes verktøy spesielt tilpasset arbeidsmiljøarbeidet i barnehager.

Seniorer i barnehager

Forskningsprosjektet som Utdanningsforbundet var med på sammen med Senter for Seniorpolitikk, Fagforbundet og KS ble ferdig høsten 2020. Rapporten ble lagt frem på et seminar i september.

Funnene viser blant annet at det er en økning av seniorer i barnehager, men andelen seniorer er fortsatt lavere i enn i øvrige næringer.

Andre funn:

• Alt for mange jobber i redusert stillinger før de slutter.
• Alt for mange slutter tidlig – en av tre gikk ut av arbeidsstyrken før de fylte 62 år.
• Alt for mange går over på arbeidsavklaringspenger, uførepensjon og så videre. Blant seniorer som gikk av før fylte 62 år mottok to tredeler disse ytelsene.

Vi har omtalt undersøkelsen på våre nettsider og spredd innholdet i organisasjonen. Den har også vært tema på kurs og møter.
Kunnskapen vi har fått av denne undersøkelsen ble også tatt med inn i arbeidet med IA-bransjeprogram barnehage, som har som mål å redusere sykefravær og hindre frafall i barnehager.

Pensjon

Særaldersgrenser

Partene kom ikke til enighet i forhandlingene om særalderspensjoner 12. februar 2020, og det var særlig tre forhold som lå til grunn for det:

• Økonomi
• Manglende tilbud om pensjonsnivå for de som er født etter 1970
• Fjerning av 85-års-regelen

Arbeidstakerorganisasjonenes krav var at de som må gå av tidligere enn andre arbeidstakere på grunn av belastning og risiko i yrket, skal ha en like god livsvarig pensjon fra 67 år som de som har ordinær aldersgrense.

Evaluering av pensjonsreformen

Regjeringen oppnevnte 12. juni 2020 et utvalg som skal evaluere pensjonsreformen som ble innført i 2011.
Mandatet for gjennomgangen er omfattende og berører alle deler av arbeidslivet. Pensjonsutvalget skal beskrive pensjonssystemet, og vurdere om de langsiktige målene i reformen kan nås. Pensjonsutvalget skal blant annet vurdere:

• Reguleringen av pensjonen til dagens pensjonister.
• Levealdersjusteringens sosiale bakside.
• Aldersgrensene i pensjons- og trygdesystemet.

Pensjonsutvalget skal levere sin utredning i mars 2022.

Pensjon i statsbudsjettet

Det ble fattet viktige vedtak om pensjon i statsbudsjettet.

Det foreslåtte kuttet i pensjonstilskuddet til private barnehager på 350 millioner kroner ble ikke gjennomført. Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta sto sammen med PBL i motstanden mot kutt i pensjonstilskuddet.

I tillegg ble det vedtatt to milliarder ekstra til pensjonistene og det ble gjennomslag for kravet om økt kjøpekraft for pensjonistene. Reguleringen av alderspensjonene fra 2021 gjøres med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst – altså en prinsippendring.

Regjeringen hadde reelt sett ikke noe valg da en samlet opposisjon på Stortinget hadde bestemt seg for å endre reguleringen av løpende pensjoner. Det var et stort trykk fra arbeidstakerorganisasjonene, herunder Unio og LO, på de politiske partiene i forkant.

Utdanningsforbundet skal være det opplagte fagforeningsalternativet for lærere i hele utdanningsløpet.
Vi utdanner Norge, s. 33

Solidaritet, makt og innflytelse

Prosjekt medlemskap og medlemsvekst

I juni vedtok sentralstyret en overordnet plan for Prosjekt medlemskap og medlemsvekst. Dette er en satsning i hele landsmøteperioden som inneholder mange ulike aktiviteter som skal styrke forbundets innsats for medlemskap og medlemsvekst. Prosjektet er delt i to delprosjekt. Det ene retter seg mot studenter hvor formålet er å sikre at «potensielle studentmedlemmer blir og forblir medlemmer i Pedagogstudentene fram til overgang til yrkesaktivt medlem i Utdanningsforbundet». Det andre delprosjektet skal «sikre at nyutdannede lærere blir og forblir medlemmer i Utdanningsforbundet» og «at Utdanningsforbundet oppleves som det naturlige førstevalget for alt pedagogisk personale innenfor alle utdanningsnivåer».

Bakgrunnen for satsingen på medlemskap og medlemsvekst er vedtak i politikkdokumentet Vi utdanner Norge fra landsmøte i 2019. Det baserer seg på utfordringer tillitsvalgte ser både med å verve og beholde medlemmer, spesielt unge medlemmer. Tillitsvalgte opplever større rift om medlemmene, dette betyr at vi må jobbe enda bedre med å skape gode relasjoner til medlemmene gjennom involvering og engasjement i saker som er viktige for dem.

Målet er å arbeide mer systematisk i alle organisasjonsledd for både å verve og beholde medlemmer.

Det har derfor blant annet blitt avholdt en rekke seminarer med medlemsvekstkoordinatorene i fylkeslagene for å kunne jobbe mer systematisk og skape engasjement blant tillitsvalgte og medlemmer. Det er også beskrevet mange ulike fokusområder som det skal jobbes med i perioden. Hele satsningen skal baseres på størst mulig innsikt i og oversikt over medlemmenes og tillitsvalgtes interesser, behov og forventninger. Det har derfor blitt utviklet bedre medlems- og tillitsvalgtstatistikker og undersøkelser om medlemmer og tillitsvalgte.

Mangfold og inkludering

Sentralstyret vedtok i 2019 en strategisk plan for arbeidet med mangfold og inkludering. Planen er distribuert til fylkes- og lokallag. I tråd med planen har det i 2020 vært gjennomført dialog og erfaringsutveksling med Unio og forbundene, og temaet har vært oppe i flere utvalg og råd. Et temakurs er under utarbeidelse, i tillegg til at mangfold og inkludering også skal berøres som tema i grunnskoleringen.

Styrker det internasjonale perspektivet

Sentralstyret ønsker å styrke det internasjonale perspektivet på alle politikkområder der det er relevant. Det har derfor vedtatt ni overordnede prinsipp som i inneværende landsmøteperiode vil danne de verdimessige, faglige og profesjonelle rammene for vårt arbeid internasjonalt.

Intensjonen er at de nye prinsippene skal bidra til at medlemmer og tillitsvalgte lettere ser sammenhengen mellom lokal, nasjonal og internasjonal utdanningspolitikk.

Prinsippene vil også bedre knytte sammen utdanningspolitiske diskusjoner, erfaringer og utviklingstrekk rundt det som skjer på internasjonale arenaer og integrere det opp mot pågående arbeid og prosesser i Norge.

Kongressen i European Trade Union Committee for Education (ETUCE)

European Trade Union Committee for Education (ETUCE) er Europaavdelingen til Education International (EI). I likhet med EI arrangerer ETUCE kongress hvert fjerde år. På grunn av koronapandemien ble store deler av ETUCEs kongress i 2020 arrangert digitalt. Hovedoverskriften for kongressen var «Campaigning to enhance the teaching profession for solidarity, equality, democracy and sustainability». I tillegg er det planlagt å avholde en ekstraordinær og fysisk del av kongressen i juli 2021.

I forkant av kongressen ble det arrangert flere digitale seminarer.

Temaer som ble diskutert var barnehage, yrkesfag, unge medlemmer, partssamarbeid, digitalisering, høyere utdanning og forskning, likestilling og privatisering.

Terje Skyvulstad ble gjenvalgt som Norges representant inn i ETUCE-styret.

Sammen med Lärarförbundet i Sverige fremmet Utdanningsforbundet to endringer til resolusjonen. Et forslag med et helt nytt handlingspunkt om digitalisering og et annet nytt punkt om viktigheten av å gjøre det attraktivt for unge å være medlemmer og delta i lærerorganisasjoner. Et annet punkt handlet om å arbeide for en overgripende og god integrasjon av menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap i alle utdanningssystemer i Europa. Her foreslo Utdanningsforbundet, sammen med Lärarförbundet og OAJ fra Finland, å inkludere også utdanning for bærekraftig utdanning. Alle endringsforslagene der Utdanningsforbundet var blant forslagsstillerne ble vedtatt.

En bred organisering av medlemmer

Nye og unge medlemmer

Det har også i 2020 vært en kampanje rettet mot medlemmer i Pedagogstudentene i overgangen til ordinært medlemskap. Det ble delt ut 1 546 sekker i årets kampanje. Det er 90 flere enn året før. Totalt var det 3 020 overganger fra Pedagogstudentene, noe som er 71 færre enn året før.

Det var totalt 8 544 innmeldinger i Utdanningsforbundet i 2020 – av disse utgjorde Pedagogstudentene 3 477 medlemmer.

Det har vært en økning av innmeldinger til Utdanningsforbundet, men en større nedgang av studentmedlemmer.

Noe som kan skyldes at pedagogstudentene har hatt færre muligheter til å jobbe med verving gjennom tilstedeværelse på utdanningsinstitusjonene på grunn av koronapandemien.

Ledersatsingen

I forrige landsmøteperiode ble det satt i gang en lederoffensiv med søkelys på ivaretakelse av ledermedlemmene. I inneværende periode er denne satsingen videreført som “ledersatsingen”.

Gjennom arbeidet med ledersatsingen ble politiske målsettinger i Lederoffensiven videreført, mellom annet å arbeide for at ledere har rammer som gir muligheter for pedagogisk ledelse og rom for utøvelse av profesjonelt skjønn.

I forbindelse med ledersatsingen er Veileder for tillitsvalgte – Ledermedlemmene i Utdanningsforbundet revidert. Den reviderte veilederen bygger på Retningslinjer for ivaretakelse av ledermedlemmer, vedtatt av sentralstyret i desember 2019. Veilederen er et verktøy for fylkeslag og lokallag i dette arbeidet. Det er også utarbeidet en presentasjon av veilederen til hjelp for fylkes- og lokallag når de skal orientere tillitsvalgte om veilederen, og om ansvar og oppgaver som ligger til de ulike organisasjonsleddene.

Utdanningsforbundets tillitsvalgte

Rekruttere og styrke arbeidsplasstillitsvalgte og engasjere klubbene

Et av fokusområdene i delprosjekt 2 handler om å rekruttere og styrke arbeidsplasstillitsvalgte og medlemmenes deltakelse i klubbarbeidet. Dette er sentralt i arbeidet med å skape engasjement og opplevelse av tilhørighet blant medlemmene. Målet er at alle potensielle medlemmer skal oppleve det store fellesskapet og Utdanningsforbundet som det mest opplagte fagforeningsalternativet. Arbeidet bygger på vedtak fra landsmøtet 2019:

Utdanningsforbundet vil arbeide videre for å rekruttere tillitsvalgte på alle arbeidsplasser der det finnes medlemmer, og bidra til å styrke klubben som en arena for å diskutere saker som er viktige for medlemmene.

I 2020 har dette også vært tema på seminar med medlemsvekstkoordinatorene. Andre prosesser er også igangsatt for å øke innsatsen i alle organisasjonsledd på dette området.

Ivaretakelse av medlemmer og tillitsvalgte i statlige og private virksomheter

I tråd med vedtak på siste landsmøte, er det satt i gang et arbeid for å videreutvikle Utdanningsforbundet for å sikre likeverdig ivaretakelse av medlemmer og tillitsvalgte i alle tariffområder. Med bakgrunn i dette vedtaket er det utarbeidet en rapport som kartlegger situasjonen i Utdanningsforbundet, og som peker på utfordringer medlemmer og tillitsvalgte i statlige og private tariffområder har i møte med forbundets hovedstrukturer. Rapporten ble presentert i sentralstyret, i flere sentrale råd og utvalg og i enkelte fylkesstyrer. Rapporten vil i første omgang bli fulgt opp med en sak til sentralstyret på nyåret 2021.

Organisasjonen i møte med omgivelser i endring

Digitale lokallags- og fylkesårsmøter

På grunn av koronapandemien ble 283 lokallagsårsmøter gjennomført digitalt i løpet av mai 2020. Årsmøtene ble gjennomført som såkalte “minimumsårsmøter”, det vil si med kun de nødvendige sakene på saklista. Hele prosessen var et stort lagarbeid der alle organisasjonsledd hadde viktige roller. Fylkesstyrene var imidlertid ansvarlig for selve gjennomføringen av årsmøtene i egne fylker.

De konstituerende fylkesårsmøtene i Utdanningsforbundet Vestland og Utdanningsforbundet Troms og Finnmark ble også gjennomføres digitalt. Sentralleddet samarbeidet med involverte fylkeslag i forkant av årsmøtene.

Regionale kurs

Det ble i 2020 arrangert fire regionale kurs hvor målgruppen var lokallagsledere, fylkesstyrene og sentralstyret. Målet med kursene var dialog mellom lokal-, fylkes- og sentralleddet. Hvert av kursene samlet rundt 110 deltakere. Dette var et kurs som ble godt mottatt og det ble derfor besluttet å videreføre dette også i 2021.

Digitale verktøy for tillitsvalgte

Tillitsvalgte i Utdanningsforbundet bruker stadig oftere digitale verktøy når de utfører oppgavene sine. De fleste av disse er tilgjengelig på udf.no. Vi utvikler også stadig nye verktøy som skal hjelpe tillitsvalgte til en så god og effektiv hverdag som mulig. I 2020 har tillitsvalgte tilgang til Tillitsvalgt + - et eget område på udf.no for tillitsvalgte, kursadministrasjonen KAV, lønnskalkulatorer og arkivsystem for lokallag. I tillegg kommer tillitsvalgtverktøyet som brukes for å håndtere medlemslister og sende e-post til medlemmer. Det er også utviklet en egen nettside hvor tillitsvalgte kan kryptere vedlegg som skal sendes på epost, og et eget verktøy hvor man digitalt trygt kan signere avtaler.

Arbeidet med klima og bærekraftig utvikling

Landsmøtet i 2019 vedtok at Utdanningsforbundet skal trappe opp arbeidet med klima og bærekraftig utvikling. En handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling for 2020 ble vedtatt i februar. Planen inneholder tiltakspunkter innen feltene utdanning for bærekraftig utvikling, partssamarbeid og tiltak i egen organisasjon, og disse er det arbeidet systematisk med gjennom 2020.

Til det sistnevnte punktet om egen organisasjon kan det for eksempel nevnes at sekretariatet har nedsatt en gruppe som i 2020 har arbeidet med å redusere sekretariatets og organisasjonens klimafotavtrykk. Blant annet er det arrangert klimakurs for ansatte. Utdanningsforbundet har også fått sitt første klimaregnskap, og dette gir en god oversikt over organisasjonens klimabidrag og de områdene der tiltak vil ha størst effekt.

I landsmøtevedtaket i 2019 het det at det skal gjennomføres en bred prosess i organisasjonen for å utvikle ny politikk og praksis. Oppfølging av landsmøtevedtaket er igangsatt i 2020.

Dette innebærer blant annet at et nettverk av klimakontakter i alle fylker er etablert og at skoleringen av dem er startet. Det er også gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemmer, tillitsvalgte med flere. Undersøkelsen er en viktig del av forarbeidet til øvrige aktiviteter i planen for offensiven.

Utforming av materiell til bruk for fylkeslag, lokallag og klubber for å initiere diskusjoner om utvikling av ny politikk og praksis er satt i gang. På grunn av Covid-19-pandemien har sentralstyret besluttet å utsette representantskapets behandling av ny handlingsplan for klima og bærekraft. Dette har også betydd en utsettelse i planene om aktiviteter på klubb og lokallagsnivå, som opprinnelig var tenkt påbegynt høsten 2020.