Utdanningsforbundet arbeider for at klima- og bærekraftspørsmål skal inngå som en del av partssamarbeidet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Både på lokalt og sentralt nivå kan vi, i samarbeid med myndigheter og arbeidsgiver, være med på å bidra til en bærekraftig utvikling og reduserte karbonutslipp.

Målet med ressursheftet

Målet med dette ressursheftet er å gi deg kunnskap om miljø- og klimatiltak, og hvordan du som tillitsvalgt har mulighet til å bidra til å gjøre din arbeidsplass og din kommune mer klima- og miljøvennlig. Ditt viktigste bidrag som tillitsvalgt er å ta med deg klima- og bærekraftperspektivet inn i tillitsvalgtarbeidet og bruke arenaene du allerede har. Dette heftet skal vise eksempler på hvordan du kan medvirke til at det blir valgt bærekraftige løsninger innen transport, energi, avfall og innkjøp.

Ressursheftet er en oppdatert utgave av et liknende hefte fra 2018.

Ressursheftet er ment for tillitsvalgte i Utdanningsforbundet. I tillegg kan det også være nyttig for de som har tillitsverv i vernetjenesten eller som ansattrepresentant i styrer.

I Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling 2020 kan du lese om vår vedtatte politikk, ulike tiltak og hvilke områder vi arbeider innenfor. Arbeidet vårt innen temaet klima og bærekraftig utvikling er tredelt og har tiltak rettet mot utdanning for bærekraftig utvikling, arbeidslivet og mot egen organisasjon.

Du og klubben din kan bidra til å gjøre arbeidsplassen mer bærekraftig gjennom drøftinger og samarbeid med arbeidsgiver. Retten til medbestemmelse er hjemlet både i arbeidsmiljøloven og i hovedavtalen for ditt tariffområde.

Medbestemmelse for de tillitsvalgte

Du finner mer informasjon om de ulike tariffområdene på Utdanningsforbundets nettsider.

Som tillitsvalgt har du rett til å få informasjon om, og drøfte det som angår de ansatte. Det betyr at det på mange områder ikke kan fattes beslutninger uten at du som tillitsvalgt er informert og har fått uttale deg. Dessuten har du like stor rett som arbeidsgiver til å fremme forslag til drøftingssaker, og du kan dermed fremme forslag om miljø- og klimatiltak.

Gjennom å ha støtte fra klubben kan krav om klima- og miljøvennlige tiltak få styrke og legitimitet blant de ansatte. Tillitsvalgte bør derfor drøfte forslag om klima og miljø på klubbmøter slik at medlemmene får anledning til å framføre sine synspunkter og involveres i avgjørelser.

Er medlemmene i klubben kjent med at Utdanningsforbundet har en handlingsplan for arbeid med klima og bærekraft? Dersom klima- og miljøtiltak skal drøftes på et klubbmøte kan en kort orientering om handlingsplanen være en del av innledningen.

På www.utdanningsforbundet.no/klima finner du korte presentasjoner du kan bruke på klubbmøtet.

Du kan påvirke som styremedlem

I samarbeidsutvalg og styrer ved skoler og barnehager velges det inn ansattrepresentanter. Hvilket mandat, og hvilken myndighet og sammensetning styret har, avhenger både av sektor og eierforhold. Eksempelvis vil du som er ansattrepresentant i et samarbeidsutvalg ved en kommunal skole, eller i styret ved en privat skole, ha mulighet til å sette klima- og miljøtiltak på dagsordenen, og til å arbeide for å integrere klima- og miljøhensyn når avgjørelser skal tas. Som styremedlem har du i tillegg gjerne forslagsrett med hensyn til hvilke saker styret skal behandle. Typiske klimarelevante avgjørelser i styrer kan være om investeringer og innkjøp av nytt utstyr, og vedtak om hvorvidt virksomheten skal miljøsertifiseres.

Still spørsmål og etterspør handling. Foreslå at det blir en fast rutine at styret alltid gjør en vurdering av hvorvidt løsningen er bærekraftig og miljø- og klimavennlig.

Vernetjenesten: aktører og virkemidler

Også vernetjenesten, det vil si verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg (AMU), kan arbeide med å innføre klima- og miljøtiltak i en virksomhet.

Vernetjenestens oppgaver er lovfestede og knyttet til HMS-arbeid. HMS står for helse, miljø og sikkerhet. Begrepet er en samlebetegnelse for det arbeidet virksomheten er pålagt å gjøre angående helsevern, miljøvern, arbeidsmiljø og trygghet for de ansatte, det vil si pålagt i form av lover og regelverk. Vernetjenestens lovpålagte arbeid med miljøvern handler hovedsakelig om å hindre forurensing av nærmiljø.

Les mer om HMS-arbeid på Arbeidstilsynets nettsider.

Arbeidsmiljøsaker er ofte saker som berører flere aspekter, og én og samme sak kan både handle om helsevern, arbeidsmiljø og klima. Det å sykle til jobb er f.eks. både helsefremmende og gir reduserte CO2-utslipp. I arbeidsmiljøsaker har tillitsvalgte og vernetjenesten til dels overlappende oppgaver, og det samme gjelder dermed også saker som kan regnes som «klimasaker».

I skoler og barnehager er arbeid med klima- og miljøtiltak noe som også berører barnehagebarna og elevene. På skoler betyr dette at også de elevtillitsvalgte bør tas med på råd og få delta i planleggingen. Innføring av klima- og miljøtiltak vil kunne inngå i det som kalles utdanning for bærekraftig utvikling.

Hvis du vil vite mer om dette temaet, har Utdanningsforbundet skrevet et temanotat om utdanning for bærekraftig utvikling, som du finner på våre nettsider.

Utdanning for bærekraftig utvikling handler om å gi framtidige generasjoner kunnskaper om, og de ferdigheter og holdninger som trengs for å oppnå bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er et sentralt tema i rammeplanen for barnehagen. I grunnopplæringen er bærekraftig utvikling ett av tre tverrgående tema.

Bærekraft i praksis

Arbeidet med å gjennomføre klimatiltak på arbeidsplassen er en god anledning til å bruke barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner som læringsarenaer som bidrar til bærekraft i praksis. I rammeplanen for barnehagen heter det at barna skal gjøre seg erfaringer med å gi omsorg og ta vare på omgivelsene og naturen.

Å gjennomføre klima- og miljøtiltak ved skoler er også i tråd med intensjonene i læreplanene. Her heter det blant annet at elevene skal utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg, og til å handle etisk og miljøbevisst. Læreplanene legger også vekt på at elevene skal få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning.

Kommunene skal bidra til en bærekraftig utvikling og kutt i klimagassutslipp gjennom sin rolle som planmyndighet og samfunnsutvikler. I tillegg kommer bidrag gjennom tiltak i kommunens egen driftsorganisasjon, og da særlig gjennom innkjøp og forbruk av tjenester og varer. For tillitsvalgte på kommunenivå er det relevant å kjenne til bestemmelser som styrer klima- og miljøtiltak i kommunene.

Alle kommuner og fylkeskommuner er pålagt å ha en energi- og klimaplan, og denne kan inngå som en del av en samlet kommuneplan. Planer for energi og klima – som kommuneplanen for øvrig – må i tillegg inneholde en handlingsdel som skal revideres årlig.

Mange kommuner har innført miljøstyring og lager eksempelvis klimaregnskap. Innføring av miljøstyring innebærer at virksomheten etablerer et opplegg for systematisk gjennomgang og reduksjon av, og rapportering om, virksomhetens klima- og miljøbelastning.

• En oversikt over lov- og regelverk som gjelder for kommunene finner dere på nettsiden www.miljokommune.no. Dette er en veiviser for ansatte og politikere i kommunene, og her finner dere også informasjon om statlige tilskuddordninger som Klimasats og Enova.

Rett til medbestemmelse

Kommuneloven og hovedavtalen i KS sikrer ansatte rett til medbestemmelse i saker som angår de ansatte. Hovedavtalens formålsparagraf slår fast at klima- og miljøtiltak som fremmer bærekraftsmålene inngår som en del av partssamarbeidet. Planlegging av miljø- og klimatiltak i kommuner bør derfor være gjenstand for medbestemmelse.

I tillegg til medbestemmelse gjennom avtaleverk har også de tillitsvalgte og klubbens medlemmer, på linje med kommunens øvrige innbyggere, en generell rett til å være politisk aktør opp mot folkevalgte organer.

Stadig flere virksomheter velger å bli miljøsertifisert. Miljøledelsessystemet hjelper virksomheten å systematisere sitt klima- og miljøarbeid, samtidig som oppnådd sertifisering forteller omverdenen at man oppfyller fastsatte miljøkrav.

Områder som omfattes av sertifisering er hovedsakelig energibruk, avfall, transport og innkjøp av varer og tjenester.

Sertifiseringsordninger

Det finnes flere ulike sertifiseringsordninger.

• ISO 140001 er tilpasset større private virksomheter som baserer seg på internasjonale standarder: www.iso.org/iso-14001-environmental-management.html
  
  
• Det samme gjelder The European Eco-Management and Audit Scheme (EMAS): ec.europa.eu/environment/emas/index_en.htm

To norske sertifiseringsordninger er

• Miljøfyrtårn: www.miljofyrtarn.no
  
  
• Svanen: www.svanemerket.no

Svanen retter særlig søkelyset på varer, tjenester og enkelte bransjer. Skole- og barnehagebygg som fyller svanemerkets krav til byggematerialene i byggeprosessen kan bli Svanemerket. Den vanligste miljøsertifiseringen for både private bedrifter og offentlige virksomheter i Norge er Miljøfyrtårn.

• For barnehager og skoler er miljøsertifiseringsordningen Grønt flagg også utbredt: www.grontflagg.fee.no

Dette er en ordning som både handler om å innføre miljøledelse og å gjøre tiltak som en del av miljøundervisning.

Du kan lese mer om de ulike ordningene under.

Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårn er et verktøy for sertifisering og miljøledelse for både små og store, og offentlige og private virksomheter. Temaene som inngår i felleskriteriene for alle typer virksomheter handler om arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport.

I tillegg kommer bransjespesifikke kriterier tilpasset ulike typer virksomheter. Det finnes egne kriterier for skoler og barnehager.

• Miljøfyrtårn tilrettelegger for å jobbe systematisk med miljøtiltak i hverdagen. For å oppnå sertifisering må virksomheten først gjennomføre en miljøanalyse, som gjøres ved hjelp av konsulenter fra Stiftelsen Miljøfyrtårn.
  Sertifisering skjer når virksomheten kan dokumentere at de oppfyller felleskriterier i tillegg til bransjebestemte krav, og at det er etablert nødvendige rutiner. For fullstendig liste over krav se: www.miljofyrtarn.no

Sertifiseringen gjelder for tre år av gangen. Etter å ha blitt sertifisert vil virksomheten måtte lage en årlig miljørapport med handlingsplan.

Miljøsertifisering krever at arbeidsrutiner blir lagt om. I barnehager og skoler innebærer det i tillegg at barna og elevene blir involvert. Bevisstgjøring og involvering er viktig for å lykkes. Sertifiseringsprosessen bør være tema både for samarbeidsmøter, møter i arbeidsmiljøutvalg og informasjonsmøter for alle ansatte.

Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning rettet mot barnehager og alle typer skoler. Ordningen er en del av det internasjonale Eco-Schools-nettverket som blir drevet av Foundation for Environmental Education (FEE): https://fee.no/.

Formålet med Grønt Flagg er å styrke bærekraftig utvikling gjennom miljøundervisning. Grønt Flagg er et verktøy for å innføre miljøledelse og for kontinuerlig miljøundervisning.

Gjennom sju kriterier og en tematisk tilnærming bidrar Grønt Flagg-programmet til at både barn og unge, lærere, andre ansatte og nærmiljøet blir involvert aktivt i tiltak.

Miljøtemaene Grønt Flagg-barnehager og skoler kan velge å jobbe med er: avfall, energi, natur og biologisk mangfold, kjøkkenhage, klima, uteskole, vann, marin forsøpling og global utvikling.

Trondheim kommune er norgesmester i Grønt flagg. Alle barnehager og skoler i Trondheim har nå Grønt Flagg.

• Les mer om arbeidet som gjøres i Trondheim på nettsiden deres Grønn Barneby.

I hvert innkjøp som gjøres finnes det en mulighet til å ta et bærekraftig valg. Som tillitsvalgt kan du i drøftinger om innkjøpsrutiner bidra til at bærekraftig utvikling, klima og miljøaspektet blir viktige kriterier for valg av løsninger. Dette gjelder både tillitsvalgte på kommunenivå og tillitsvalgte på virksomhetsnivå.

Miljømerker

Et miljømerke bekrefter at et produkt eller en tjeneste har bestemte miljøegenskaper. Svanemerket, det offisielle nordiske miljømerket, og Blomsten, som er EUs miljømerke, er de to offisielle miljømerkene i Norge.

Svanen

En vare eller tjeneste som er svanemerket har gjennomgått en objektiv miljøvurdering. For å kunne få svanemerket må hele livsløpet til produktet eller tjenesten være så miljøtilpasset som mulig, hele veien fra råvare – til produksjon – via bruk – til avfallshåndtering. Svanemerket stiller strenge krav til energieffektivitet, til materialer og kjemikalier som brukes, og til god holdbarhet.

• Les mer på www.svanemerket.no

Blomsten

Blomsten, eller EU Ecolabel, fungerer på samme måte som Svanemerket. Produsentene må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav.

• Les mer på: http://ec.europa.eu/environment/ecolabel/

Oversikt over miljømerker

• En oversikt over de ulike internasjonale miljømerkene finner du på Svanens nettsider: www.svanemerket.no/om-svanemerket/livslopet/svanemerket/merkeoversikt/

Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for over 500 milliarder kroner hvert år. På handlelisten står alt fra byggematerialer og kontorrekvisita til drift av skoler. Kommunene har en stor forbruksmakt og dermed også stor mulighet til å påvirke leverandører og markeder i en bærekraftig retning.

1. januar 2017 trådte ny lov om offentlige anskaffelser i kraft. Kommunene er nå pålagt å fremme klimavennlige løsninger og redusere skadelig miljøpåvirkning gjennom anskaffelsene sine. Loven sier at offentlige oppdragsgivere skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremmer klimavennlige løsninger der dette er relevant. Som tillitsvalgt kan du spørre arbeidsgiver hvordan dette blir fulgt opp på din arbeidsplass.

Kanskje kan de tillitsvalgte foreslå at miljøsertifisering skal inngå som krav i kommunale anbudsrunder? Oslo kommune, og flere andre offentlige innkjøpere, krever ofte en form for miljøsertifisering i anbud.

Veiledningsmateriale for innkjøp

• Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) har på sine fagsider om offentlige anskaffelser laget veiledningsmateriale om klima og miljø i offentlige anskaffelser. Her finner du veiledning, eksempler og nyheter: www.anskaffelser.no/klima-og-miljo

Bærekraftige innkjøp – den sosiale dimensjonen

Å ha et bærekraftperspektiv på innkjøp innebærer, i tillegg til hensyn til miljø, også en vurdering av sosiale og økonomiske aspekter ved innkjøpet. Innkjøpspraksis som bidrar til å ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter er en forutsetning for å nå bærekraftsmålene.

Slavearbeid, barnearbeid, forbud mot fagforeninger og andre kritikkverdige arbeidsforhold kan finnes i leverandørkjeder til produkter som for eksempel tekstil og klær, ikt, bygg- og anleggsmaterialer og kontorrekvisita. Loven om offentlige anskaffelser som trådte i kraft 1. januar 2017 sier at offentlige oppdragsgivere skal ha egnede rutiner for å fremme respekt for menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er risiko for brudd på slike rettigheter.

• For mer informasjon om offentlige innkjøp og sosialt ansvar se www.anskaffelser.no/sosialt-ansvar

Mange norske kommuner er medlemmer i Etisk handel Norge, en medlemsorganisasjon og et ressurssenter for bærekraftig handel. Etisk handel Norge har som formål å fremme ansvarlig forretningspraksis i leverandørkjeder slik at handel bidrar til å ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter, samfunn og miljø.

• Les mer på www.etiskhandel.no

Avfall står for en stor andel av klimagassutslippet til en virksomhet. Virksomheten kan bidra til å redusere utslippet ved gjenbruk, gjenvinning og resirkulering.

Ved å effektivisere energiforbruket kan virksomheten bli mer klimavennlig og samtidig spare penger. En start kan være å gjennomføre en analyse av energiforbruket som går med til belysning, ventilasjon, oppvarming, kjøling og liknende.

En stor del av våre klimagassutslipp kommer fra transportsektoren. Om en virksomhet ønsker å minske sitt klimaavtrykk vil noe av det mest utslagsgivende være dersom man klarer å redusere bruken av bil og fly, samtidig som man legger til rette for bruk av kollektivtransport og sykkel.

Akershus fylkeskommunes administrasjon (nå Viken fylkeskommune) har laget sykkelhotell for de ansatte. Her tilbys det sykkelparkering med sykkeldusj og reparasjonsutstyr. Det finnes også heis til tunge el-sykler. De ansatte får tilbud om gratis skift til vinterdekk og halv pris på piggdekk til syklene.

^{Bildet: Fra sykkelhotellet. Foto: Ine-Lill Hjelm Gabrielsen}

Her finner du lenker til etater, forskningsinstitusjoner, fagorganisasjoner og nettverk. Dette er en samling av lenker som kan være relevant for arbeidet med klima- og miljøtiltak på arbeidsplassen. Oversikten er ordnet alfabetisk.

• Anskaffelsesportalen 
  Inneholder veiledning, eksempler og maler rundt offentlige anskaffelser, blant annet med fokus på miljø. Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) står bak. Difi gir råd om hvordan få til klima- og miljøvennlige anskaffelser i praksis.
  
  
• Arbeidslivets klimauke
  Arbeidslivet klimauke er et initiativ fra partene i arbeidslivet for å hjelpe virksomheter til å bli mer klima- og miljøvennlige. Målet er å få klima og miljø på dagsordenen og senke terskelen for å gjennomføre klimatiltak.
  
  
• Beste praksis – 10 gode klimatiltak fra Klimapartnere Hordaland 
  Rapporten Beste praksis 2018 (NK 1/2018) er utgitt av Norsk klimastiftelse og beskriver ti praktiske eksempler på klimatiltak i private bedrifter og offentlige virksomheter.
  
  
• Grønt Punkt – avfall og returordninger
  
  
• Difi – Klima og miljø i offentlige anskaffelser 
  
  
• Dibk – Direktoratet for byggkvalitet
  Her finner man regler, veiledninger og hjelpemidler til byggesaksdelen av plan- og bygningsloven.
  
  
• Enova – støtte til infrastruktur til elektrifisering av offentlige transporttjenester
  
  
• Energismart 
  Naturvernforbundets og Energi Norge har laget forbrukerveiledningen energismart.no, et prosjekt som skal gjøre det enklere å ta energismarte valg
  
  
• Etiske innkjøp og ansvarlige leverandørkjeder - Etisk handel
  
  
• Elektronikk – Slik finner du den grønneste elektronikken (fra Framtiden i våre hender)
  
  
• Grønne tips – Framtiden i våre henders beste tips til en mer miljøvennlig hverdag
  
  
• Grønt Flagg – miljøsertifisering for skoler og barnehager
  Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning rettet mot barnehager og alle typer skoler. Les mer i kapitlet om Miljøsertifisering
  
  
• Klimasats – støtte til klimasatsing i kommunene
  Kommuner og fylkeskommuner kan søke om støtte til prosjekter som reduserer utslipp av klimagasser og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet
  
  
• Klimatilpasning Norge 
  Dette er en offentlig nettportal fra Miljødirektoratet med mål om å samle aktuell kunnskap og informasjon om klimatilpasning på ett sted
  
  
• Klimapartnere 
  Dette er et samarbeid mellom akademia, offentlige og private virksomheter, og ble etablert i Arendal i 2009. Siden den gang har Klimapartnere etablert seg landet over med regionale fokus
  
  
• Miljøindeks 
  Her finner man en samlet oversikt over miljøsertifiserte virksomheter, Svanemerkede produkter og leverandører av «grønne» produkter og tjenester
  
  
• Miljøkommune 
  Miljøkommune.no er for deg som jobber i kommunen. Nettstedet tilbyr konkret og oppgaverettet veiledning, og gir en oversikt over kommunens miljøansvar. Miljøkommune.no skal hjelpe den som arbeider med saksbehandling i kommunen med å løse miljøoppgaver på en god og effektiv måte.
  
  Se også egen nettside om klima- og miljøplanlegging i kommunene
  
  
• Miljøvennlig hverdag
  Naturvernforbundet har samlet tips til hvordan man kan ta enkle grep i hverdagen for at den enkeltes samlede belastningen på klimaet og miljøet senkes betraktelig
  
  
• Miljøstatus i Norge 
  Her finner man den nyeste informasjonen om miljøets tilstand og utvikling. Nettsidene blir løpende oppdatert, og all informasjon og alle data kvalitetssikres to ganger i året. Miljødirektoratet er ansvarlig redaktør
  
  
• Mitt grønne skifte
  Her finner man åtte trinn for et grønt skifte, med tips som kan hjelpe på veien mot et bedre og mer bærekraftig samfunn. Mitt grønne skifte finnes på Naturvernforbundets nettsider
  
  
• Norsk klimaservicesenter
  Nettsiden presenterer data om klimaet som beslutningsgrunnlag for klimatilpasning. Her finner man data om klima, om klimavariasjoner, og ekstremnedbør, samt vitenskapelige- og populærvitenskapelige artikler og utredninger. Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, NORCE og Bjerknessenteret står bak
  
  
• Sortere.no 
  Nettsiden inneholder informasjon om avfallshåndtering og sortering av avfall for husholdninger og bedrifter
  
  
• Tiltakskatalogen – tiltak for å begrense biltrafikk
  Oversikt over en rekke miljø- og klimatiltak som kan benyttes for å begrense vegtrafikkens negative virkninger i primært byer og tettsteder. Transportøkonomisk institutt står bak
  
  
• To grader – oppdatert kunnskap om klimaendringer  
  Prosjektet 2°C gir kunnskap om klimaendringer og energiomstilling. Magasinet 2°C kommer ut én gang i året