Last ned Jenterom, gutterom og mulighetsrom – likestilling i Norge anno 2020. Faktaark 2:2020

#UngIDag-utvalget, ledet av Loveleen Brenna, la fram utredningen Jenterom, gutterom og mulighetsrom - Likestillingsutfordringer blant barn og unge (NOU 2019:19) 14. november 2019.

Utvalgets mandat

Utvalget fikk i oppgave å gi en tilstandsvurdering av likestillingssituasjonen for gutter og jenter i alderen 0–25 år på viktige arenaer. Arenaene er definert som familien, barnehage, skole og skolefritidsordning, forbrukerområdet, tradisjonelle og sosiale medier og fritid.
Utvalget skulle finne ut hvilke kjønnsstereotypier som finnes og årsakene til disse, samt hvilke konsekvenser kjønnsstereotypiene har for barn og unges utfoldelse og deltakelse på disse arenaene. Utvalget har innhentet innspill fra barn og unge selv om hvordan de opplever å delta på de ulike arenaene.

Utvalget skulle foreslå tiltak som vil kunne bidra til økt likestilling for den enkelte og i samfunnet. Utvalgets samlede forslag skulle imidlertid ikke kreve økt ressursbruk. Langt de fleste tiltakene har blitt foreslått innen utdanningssektoren og spesielt i grunnopplæringen.

Likestillingsutfordringer i utdanningssystemet

Når det gjaldt barnehage, skole og skolefritidsordning skulle utvalget særlig se på problemstillinger knyttet til kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg, og utrede årsaker til segregeringen mellom gutter og jenter. Hvilke forhold påvirker de unges utdannings- og yrkesvalg? Ligger det hindringer i veien for å ta individuelle valg som bryter med de tradisjonelle kjønnsrollene og hva består disse hindringene i kulturelt og strukturelt? Påvirkes valgene av underliggende forventninger og hvem skaper disse? Møter barn og unge med innvandrerbakgrunn særskilte utfordringer og eventuelt hvilke konsekvenser får det?

Normkritikk

Et gjennomgående begrep i utredningen er ‘kjønnsnormer’. Disse kan være for trange og dermed hindre det enkelte barn i å utfolde sine evner og interesser. Et normkritisk perspektiv i arbeidet med barn og unge betyr at man skal ha som utgangspunkt at det fins et mangfold innad og til dels mellom de etablerte kjønnskategoriene jente og gutt. Trange kjønnsnormer har betydning både på individ- og samfunnsnivå, hevder utvalget.

«På individnivå kan kjønnsstereotypier være med å påvirke hvilke mulighetsrom den enkelte ser for seg selv gjennom livet, for sosial status, lønn og pensjon, for selvrealisering og livskvalitet, men også for hvilke krav og belastninger de utsettes for i hverdagen. På samfunnsnivå har det konsekvenser for hvordan befolkningens ressurser blir tatt i bruk og hvordan humankapitalen i befolkningen utnyttes.» (NOU 2019:19, side 23)

Likestillingsutfordringer barn og unge møter på ulike arenaer

Familien:

Utvalget peker på at familiene i Norge er svært forskjellige og at dette kan ha betydning for hvordan barn opplever sine muligheter og begrensninger. Foreldre er rollemodeller, også med hensyn til kjønn. Foreldrene påvirker barna gjennom verdier og holdninger og gjennom hva de gjør. Dette kan blant annet påvirke yrkes- og utdanningsvalg.

Myndighetene har stor oppmerksomhet rettet mot sosial kontroll i minoritetsmiljøer. Men utvalget peker også på at barn og unge som tilhører majoritetssamfunnet kan oppleve dette.

Barnehagen:

Studier viser at gutter og jenter blir møtt på ulike måter av personalet, men hvilke konsekvenser det har for barna over tid, vet man ikke. Det er lovfestet at barnehagen skal jobbe med kjønn og likestilling. Utvalget mener det trengs mer kompetanse, ressurser og oppfølging for at arbeidet skal kunne bli fulgt opp i tråd med rammeplanen for barnehagen, og at et normkritisk perspektiv skal bidra til at barnehageansatte i mindre grad lærer barna tradisjonelle kjønnsstereotypier som kan virke begrensende.

Utvalget peker videre på at kjønnsnormer, kropp og seksualitet henger sammen, og at barnehagene må utvikle en felles praksis på hvordan man møter barns seksuelle atferd.

Grunnopplæringen:

Skolehverdagen er rammet inn av tydelige målformuleringer om likestilling. Likevel viser evalueringer at likestilling i realiteten er prioritert lavest, mener utvalget. Utvalget trekker fram at kjønnsforskjellene manifesterer seg i skolen blant annet gjennom lavere prestasjonsnivå blant guttene og gjennom de kjønnsstereotypiske utdanningsvalgene som elevene gjør (Utdanningsforbundet 2019, NOU 2019:3). Videre blir det vist til at elevene er misfornøyd med seksualundervisningen som blir gitt.

Utvalget mener at arbeidet med å fremme likestilling må omfatte hele utdanningsløpet, fra barnehage til videregående opplæring. Det normkritiske perspektivet i pedagogikken løftes fram som en rettesnor.

Forslag til tiltak

Utvalget har gruppert forslagene til tiltak innen tre områder:

1. Økt valgfrihet og flere muligheter for barn og unge

• å etablere et likestillingssekretariat i Utdanningsdirektoratet, som skal sørge for at arbeidet med likestilling innen opplæringssektoren blir systematisk, målrettet, planmessig og dermed fører til endring
• å gjennomføre et omfattende og landsdekkende kompetanseløft i skoler og barnehager om likestilling og normkritisk pedagogikk. Kompetanseløftet skal ha egne deler som omfatter kjønnsdelte utdanningsvalg (rettet mot ansatte i ungdomsskolen) og kunnskap om kjønn, kropp og seksualitet
• å utvikle støttemateriell til lærere i barnehage og skole slik at de kan oppfylle krav om en pedagogikk som bygger på likestilling
• å etablere et uavhengig ressursmiljø for å styrke arbeidet med likestilling i læremidler i grunnskolen
• å legge bedre til rette for at kunnskap om likestilling i praksis integreres i barnehage- og grunnskolelærerutdanningene og i barne- og ungdomsarbeiderfaget
• å innføre et likestillingsstipend for det underrepresenterte kjønnet i videregående skole
• å etablere nettverk for det underrepresenterte kjønnet på yrkesfaglige studieretninger
• å ta ‘bedring av kjønnsbalansen’ eksplisitt inn i mandatet for Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY)
• nasjonal satsing for å rekruttere flere menn til helse, omsorg og pedagogiske fag 

2. Større frihet fra stress, press og annen risiko for alle barn og unge

• å innføre et kompetanseløft innen normkritisk pedagogikk i barnehage og skole.
• å innføre strengere regulering i markedsføringsloven
• å etablere dialog mellom myndighetene og internettplattformene for bedre beskyttelse mot uheldig markedsføring
• å få Norge til å være pådriver for internasjonalt samarbeid om strengere lovgivning og kontroll
• å etablere et fast samarbeidsforum mellom Forbrukertilsynet, Datatilsynet, Helsetilsynet og Medietilsynet samt Bufdir som del av plikten til aktivt og målrettet arbeid med likestilling

3. Økt trygghet og kompetanse om kjønn, kropp og seksualitet blant barn og unge

• å innføre et kompetanseløft for lærere som underviser om kjønn, kropp og seksualitet, også for barnehagelærere
• å informere småbarnsforeldre gjennom helsestasjonene om barn og unges kjønn, kropp og seksualitet

Behov for ny og oppdatert kunnskap

Utvalget har også vurdert behovet for ny kunnskap, og har avslutningsvis drøftet behovet for å supplere eksisterende eller utvikle nye indikatorer for likestilling. Blant annet mener utvalget at det er behov for å få fram mer kunnskap om hvordan kjønn har betydning og hvordan reproduksjon av kjønn skjer gjennom oppdragelse, og i forventninger til gutter og jenter hos foreldre og i øvrig familie.

Hva mener Utdanningsforbundet

Utdanningsforbundet (2020) mener at arbeidet med likestilling må styrkes i utdanningssektoren. Intensjonen med å etablere et likestillingssekretariat er god, men at det likevel ikke er en hensiktsmessig måte å styrke likestillingsarbeidet på i utdanningssektoren i praksis. Utdanningsforbundet mener at det blir for lang avstand fra direktoratet til den enkelte skole og barnehage, der arbeidet må skje. Utdanningsforbundet er videre bekymret for økt byråkratisering med et likestillingssekretariat.

Tiltakene bærer preg av at utvalget har manglet den representative lærerstemmen. Det er beklagelig at eksisterende læreplanverk er lagt til grunn for utredningen, når skolen allerede fra høsten 2020 tar i bruk et fornyet læreplanverk. Målsettingen med fagfornyelsen er at både utdanningens innhold og organisering skal fornyes og forbedres. Likestilling, likeverd, kjønn og mangfold er blant områdene som styrkes i det nye planverket. Dette kommer særlig til uttrykk i overordnet del og i de tverrfaglige temaene, men også i læreplanene for fag.

Dersom utredningen hadde tatt opp i seg de mulighetene som ligger i det nye læreplanverket, kunne forslagene til tiltak blitt mer treffsikre. Det foreslåtte faglige kompetanseløft kan vise seg vanskelig å gjennomføre når det nå pågår et omfattende utviklingsarbeid på skoler og i kommuner og fylkeskommuner med hensyn til fagfornyelsesarbeidet og de nye læreplanene for fag.

Kilder:

NOU 2019:19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom. Likestillingsutfordringer blant barn og unge

Utdanningsforbundet (2020): Høringssvar NOU 2019:19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom Likestillingsutfordringer blant barn og unge 

NOU 2019:3 Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp

Utdanningsforbundet (2019): Høringssvar NOU 2019: 3: Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp