Last ned Evaluering av lærerprofesjonens etiske råd – hovedfunn og anbefalinger. Faktaark 7/2018

I dette faktaarket presenteres hovedfunnene og anbefalingene i rapporten «Evaluering av Lærerprofesjonens etiske råd» fra Senter for profesjonsstudier (SPS) ved OsloMet. Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Utdanningsforbundet.

Landsmøtevedtak i 2015 om å opprette et råd

Lærerprofesjonens etiske råd ble opprettet våren 2016 etter vedtak på Utdanningsforbundets landsmøte i 2015. Opprettelsen har vært en langsiktig prosess i organisasjonen, og er blant annet basert på erfaringer med lignende råd opprettet av lærerorganisasjoner i andre nordiske land. Rådet ble opprettet som et supplement til Utdanningsforbundets eget arbeid med Lærerprofesjonens etiske plattform, og er ett av mange tiltak i Utdanningsforbundets satsing på profesjonsetikk. Mandatet til Lærerprofesjonens etiske råd med formål, oppgaver, sammensetning og organisering, er vedtatt i sin helhet av landsmøtet.

Medlemmene i rådet ble oppnevnt etter en åpen nominasjonsprosess, uavhengig av organisasjonstilhørighet. Rådet har ni medlemmer, hvorav fem er fra profesjonen, og fire har annen relevant kompetanse. I tillegg er det oppnevnt fem varamedlemmer. Det ble lagt som premiss at lederen av rådet skal være fra profesjonen.

Utdanningsforbundet har påtatt seg ansvaret for opprettelsen, finansiering og driften av rådet i oppstartsfasen. På sikt kan dette endres, fordi rådet er opprettet for hele lærerprofesjonen i Norge. Det har blitt lagt opp til fire årlige møter, og rådets leder er i dag den eneste som frikjøpes med 20 prosent. Lærerprofesjonens etiske råd har selv måttet stå for konstituering og ledervalg, og det forelå ingen etablerte vedtekter eller rollefordeling for ulike medlemmer ved oppstarten.

FRA RÅDETS MANDAT

Formålet med Lærerprofesjonens etiske råd er at rådet skal:

• støtte opp om en etisk forsvarlig praksis i utdanningssektoren til beste for barn, unge og voksne. Rådet skal fremme verdiene i Lærerprofesjones etiske plattform.
• bidra til økt bevissthet og kunnskap om lærerprofesjonens etiske ansvar og verdier, i samfunnet, i profesjonen og i lærerutdanningene.
• løfte fram profesjonsetiske utfordringer i faglige, pedagogiske og politiske sammenhenger der det er relevant for profesjonen.
• uttale seg fritt og være et rådgivende organ for profesjonen i prinsipielle etiske spørsmål. Rådet skal bidra til debatt, og øke forståelsen for profesjonens unike bidrag i samfunnet.

Vedtak om å evaluere rådet

Landsmøtet 2015 vedtok at rådet skulle evalueres. Rapporten fra SPS vil være en del av kunnskapsgrunnlaget for en organisasjonsmessig behandling i fylkes- og lokallag før landsmøtet i 2019. Landsmøtet skal ta stilling til om rådet skal videreføres og eventuelt hvordan blant annet på bakgrunn evalueringsrapporten.

Evalueringen – metodisk tilnærming

Forskerne fra SPS har evaluert rådet både «innenfra» og «utenfra». Følgende elementer har inngått i evalueringen:

• Mandat (formål, oppgaver, sammensetning og organisering)
• Rammebetingelsene for å realisere mandatet
• Måloppnåelse
• Anbefalinger og endringsforslag

Evalueringen er bygget på kvalitative innholdsanalyser av sentrale dokumenter (sakslister, møtereferater, oversikter over saker og kommunikasjon, høringsuttalelser, Lærerprofesjonens etiske plattform, nettsider/sosiale medier og temanotat) og kvalitative intervjuer (tilsammen 15 individuelle og tre gruppeintervjuer). Lærerprofesjonens etiske råd hadde kun eksistert i knapt to år da evalueringen ble gjennomført, og har hatt behov for å bruke tid på konstituering og rolleavklaring. Det metodiske designet på evalueringen er derfor utviklet og tilpasset dette utgangspunktet.

En mer kompleks arbeidshverdag for lærere og ledere

Opprettelsen av Lærerprofesjonens etiske råd kan sees i lys av at lærere og lederes arbeidshverdag i skole og barnehage har blitt mer kompleks. Forskerne fra SPS viser til at denne kompleksiteten blant annet handler om å oppfylle skolens brede formål og om antallet relasjoner som eksisterer i den enkelte organisasjon, og i den enkelte barne- og elevgruppe. De viser til en rekke faktorer som har bidratt til å øke denne kompleksiteten. Blant annet en stadig mer heterogen gruppe med barn og elever, et mer flerkulturelt samfunn, og at vi lever i et samfunn som har gjennomgått og fremover vil gjennomgå store teknologiske endringer.

Hovedfunn, råd og anbefalinger i evalueringsrapporten

Opprettelsen av Lærerprofesjonens etiske råd

Forskerne skriver at opprettelsen av rådet kan karakteriseres som nybrottsarbeid innen norsk utdanningssektor. Rådet har trengt tid til å konstituere seg og finne sin rolle og form, og dette har også påvirket innretningen på evalueringen. Medlemmene har opplevd oppstarten av rådet som utfordrende, men har en felles opplevelse av å være med på å skape noe nytt og viktig.

Forståelsen av profesjonsetikk bør videreutvikles

Profesjonsetikk for lærere er et ganske ungt fag- og forskningsfelt i Norge. Evalueringen viser at det er ulike syn på hva profesjonsetikk for lærere og ledere er, bør være, og hvordan det best kan jobbes med etiske utfordringer. Slike spenninger finner forskerne i rådet selv, hos aktører utenfor rådet og også i forskningsfeltet. Det løftes blant annet frem ulike oppfatninger om rådet først og fremst skal være en aktiv deltaker i offentlig debatt som responderer på aktuelle etiske problemstillinger for profesjonsutøvere, eller om rådet i hovedsak skal drøfte, og levere gjennomarbeidede saker av prinsipiell karakter, for eksempel knyttet til styring av lærerprofesjonen.

SPS-forskerne sier at arbeidet med profesjonsetikken må forstås som et bidrag til å styrke profesjonen som et kollektiv. Arbeidet må også handle om hvordan samfunnsmessige og politiske temaer reiser etiske spørsmål, og hvordan etiske og pedagogiske vurderinger skiller seg fra de juridiske og politiske tilnærmingene til å styre en profesjons arbeid. Forskerne har blant annet illustrert dette med et eksempel fra vurderingsfeltet.

Lærerprofesjonen trenger et etisk råd

Hovedkonklusjonen til forskergruppen er at Lærerprofesjonens etiske råd er et fremoverrettet initiativ som bør videreføres og styrkes. Dette begrunnes blant annet med at et råd vil kunne støtte opp under profesjonsetisk arbeid i barnehager og skoler, bidra til en bedre forståelse av hvilke etiske utfordringer lærere og ledere står ovenfor, og være med på å definere og utvikle læreryrket som en sterkere profesjon.

De er samtidig tydelige på at rådet ikke har kommet langt i arbeidet, ikke har vært synlige nok i profesjonen, eller bidratt aktivt nok i offentligheten. Det vil si at Lærerprofesjonens etiske råd bare har kommet et stykke på vei når det gjelder å oppfylle den interne så vel som eksterne rollen som er formulert i mandatet. Gitt rådets relativt korte eksistens og omfattende mandat, er kanskje ikke noe annet heller å vente, ifølge forskerne.

Flere områder bør videreutvikles

Samtidig som forskerne er tydelige på at lærerprofesjonen trenger et etisk råd, ser de flere områder der rådets arbeid kan klargjøres, støttes og videreutvikles. Forskerne er tydelige på at det ikke er selve mandatet som trengs å justeres med det første, men de tilrår at det blir gjort vurderinger når det gjelder rådets sammensetning, autonomi og rammebetingelser. De anbefaler også å drøfte hvordan rådet kan stryke sin interne og eksterne funksjon.

Representanter for ulike deler av profesjonen, eller for verdier og sentrale hensyn?

I rapporten tilrådes det å se nærmere på hvilke forståelser av representativitet som ligger til grunn for rådets organisering og sammensetning. Forskerne peker på at rådet kan ha behov for noe mer formell kompetanse i etikk, men at dette må avveies mot betydningen av å ha medlemmer med erfaring fra profesjonen eller andre fagfelt. Forskerne spør også om lederperspektivet og det flerkulturelle perspektivet kan dekkes bedre som kompetanseområde. De peker på at medlemmene i rådet først og fremst skal oppfatte seg som forsvarere av lærerprofesjonens verdier og etikk, ikke som representanter for en bestemt sektor eller interessene til en medlemsgruppe.

For mye autonomi?

Lærerprofesjonens etiske råd har fått betydelig autonomi fra Utdanningsforbundet, noe som vurderes som svært viktig for rådets arbeid og troverdighet i offentligheten. Forskerne spør likevel om Utdanningsforbundet har overdrevet vektleggingen av autonomi, og at dette kan ha gått ut over rådets forankring og mulighet til å fungere effektivt fra oppstarten. De peker på at det finnes måter Utdanningsforbundet kan vise uavhengighet på, samtidig som de bidrar til å fremme og utfordre rådets arbeid.

Opprettelse av en referansegruppe?

En konkret tilråding fra forskerne er å opprette en referansegruppe. Tanken er at en referansegruppe kan være en måte å ivareta hensynet til representativitet på, involvere flere deler av sektoren, og gjøre rådet og arbeidet med profesjonsetikk mer kjent. Forskerne mener at en referansegruppe vil kunne få frem relevante og viktige etiske problemstillinger, og være en måte også å involvere og bringe tydeligere frem stemmen til barn og unge.

Kilder/les mer

• Lærerprofesjonens etiske råd 
• Mausethagen, Sølvi, Gundersen, T., Larsen L.E. og Osland, O. (2018): Evaluering av Lærerprofesjonens etiske råd. Senter for profesjonsstudier, OsloMet
• Afdal, Hilde, Johannesen, N., Schjetne, E., Anker, T. og Afdal, G. (2015): Etikk i profesjonell praksis: Et følgeforskningsprosjekt knyttet til Utdanningsforbundets implementering av Lærerprofesjonens etiske plattform. Høgskolen i Østfold
• Lærerprofesjonens etiske råd – et kunnskapsgrunnlag for mulige veivalg i Utdanningsforbundet. Temanotat 5/2014. Utdanningsforbundet
• Profesjonsetikk – strategiplan for landsmøteperioden 2013–2015. Utdanningsforbundet
• Et blikk på lærerorganisasjoners profesjonsetikk. Temanotat 5/2011. Utdanningsforbundet