Lærarprofesjonen si stemme er komen tydelegare fram dei siste åra. Utdanningsforbundet har lagt vinn på å ta rolla som «eksperten i midten», den politikarar og andre lyttar til når det gjeld saker innan utdanningsområdet. Særleg har vi jobba for å få etablert ei forståing av at det er for få lærarar i barnehagen og skulen. Etter å ha arbeidd for dette over lang tid, fekk vi endeleg gjennomslag for delar av politikken vår då Stortinget vedtok den nasjonale minstenorma for lærartettleik i skulen. Vi veit at denne regjeringa frå komande skuleår skal setje i verk ei reform som ho eigentleg er motstandar av. Vi skal difor ha stor merksemd retta mot sjølve innføringa av minstenormen. I særleg grad blir det viktig å sjå til at kommunane legg ned ein innsats for å skaffe kvalifiserte lærarar. Vi har og fått i hamn ei betre pedagognorm i barnehagen. Vi er enno ikkje heilt i mål, men er på god veg.

Striden om handlingsrommet og den profesjonelle fridomen til å velje lærestoff, metode og reiskapar i læringsarbeidet har prega den politiske vurderinga i årsmeldingane dei siste par åra. Det same har spørsmålet om profesjonen si rolle i utviklinga av barnehage og skule gjort. Grunnen til det er at desse spørsmåla, som er heilt sentrale for lærarprofesjonen, har vore og til dels er i ei brytingstid.

Fjoråret representerte på fleire måtar eit skilje. Sluttbehandlinga av ny barnehagelov og rammeplan for barnehagen flytta makt frå eigar til profesjon i viktige spørsmål som kven som skal ha metodeansvaret. I stortingsbehandlinga av meldinga som legg grunnlaget for fagfornyinga i skulen, peikte Stortinget på profesjonen og sa at den skal ha ei viktig rolle i dette arbeidet.

I forvaltninga vert det tatt til orde for tillitsreformer. Målstyring med omfattande krav til dokumentasjon og rapportering skal erstattast med styringsordningar som i større grad bygger på tillit. I sektoren vår ser vi konturane av at ein juridisk og økonomisk tankegang må vike plassen for det pedagogiske og faglege skjønnet til profesjonen.

Alt dette stiller nye krav til lærarprofesjonen og til Utdanningsforbundet. Frå å vere i ein situasjon der vi krev medråderett og innverknad, vert det no stilt krav og forventningar om at vi skal delta aktivt. I seg sjølv kan dette vere ein siger, men skal den bli varig, må vi forvalte denne tilliten på ein god måte.

Første prøvesteinen på om vi greier dette er det omfattande arbeidet med fagfornyinga i skulen. Det vil vise om vi er rusta til å ta på oss den rolla Stortinget har gitt oss. Vi startar ikkje på bar bakke. Vi kan bygge på erfaringar frå arbeidet med ny rammeplan for barnehagen. Kor rusta vi er, kan vi likevel ikkje gi svar på i årsmeldinga for 2017, men det er lagt eit godt grunnlag for å mobilisere organisasjonsledd og profesjon til aktivt arbeid. Det vi har sett av interesse og aktivitet, er lovande.

Vi har valt å gjere arbeidet for sterk profesjonspåverknad både politisk og fagleg i arbeidet med fagfornyinga til vår einaste strategiske satsing innanfor det profesjonspolitiske feltet dette året.

Dette vil også utfordre tilvante arbeidsformer og strukturar i organisasjonen. Utdanningsforbundet har ei oppbygging som først og fremst er innretta på å ta i vare medlemmane sine arbeidstakarinteresser, som lønn og arbeidsvilkår. Dette er viktig å halde fast ved. Men hevdvunne ordningar som medråderett, drøftingsinstituttet og høyringar er ikkje tilstrekkelege for å gi profesjonen høve til reelt å påverke ved å skape, utforme og prege prosess, innhald og resultat i fagfornyinga, slik intensjonen til Stortinget var. Organisasjonsutviklinga, som er i gang, har difor som mål å sette organisasjonen i stand til å ta eit større profesjonsansvar.

Det er heller ikkje gitt at dei vi møter frå styresmaktene, er innstilte på å gi meir makt og innverknad til ein aktiv profesjon. Tunge byråkrati både i departement og direktorat er ofte innretta på å følgje opp minimumskravet i kontakta med organisasjonane. Det er uvant for dei å tenke at reell innverknad og involvering handlar om noko meir enn retten til å kome med gode idear og konstruktive framlegg. Det handlar om å vere med når avgjerdene vert tekne. Røynslene dette året frå arbeidet med fagfornyinga viser at det tek tid å snu tilvante tankemønster hos styresmaktene.

Vi har valt å gjere arbeidet for sterk profesjonspåverknad både politisk og fagleg i arbeidet med fagfornyinga til vår einaste strategiske satsing innanfor det profesjonspolitiske feltet dette året. Satsingane på andre viktige område som styring, leiing og partssamarbeid og organisasjonsutvikling bygger opp under det same. Vi har gjort det – ikkje berre fordi dette er ei viktig sak – men også fordi vi vil vinne erfaring som kjem alle medlemsgrupper til gode. Lukkast vi, vil vi styrke oss som profesjonsorganisasjon. Neste gang kan saka handle om eit heilt anna område og ei anna medlemsgruppe. Då har vi med oss viktige erfaringar og kunnskap som vi kan forme strategiane ut i frå. Difor er arbeidet med fagfornyinga heile organisasjonen sitt arbeid. Mislukkast vi, blir vi sett tilbake som profesjonsorganisasjon – det har vi ikkje råd til.

«Det er vi som utdanner Norge. Vi bidrar til kompetanse og danning hos nye generasjoner, og former framtidas samfunn. Dette oppdraget er komplekst og krevende, og forutsetter et helhetlig blikk for barn, unge og voksne. Derfor må vi også ha en bred og helhetlig tilnærming til begrepet kvalitet i utdanning».
Vi utdanner Norge, s 12.

Strategiske satsinger

I strategisk plan er det valgt ut to hovedsatsinger under dette kapittelet for 2016/2017. Først i dette kapittelet kan du lese hvordan vi har jobbet med disse to i 2017. De er som følger:

• Vi skal tydeliggjøre hva som er vår forståelse av kvalitet i utdanning. Betydningen av etisk forsvarlig praksis inngår som en viktig del av dette.
• Vi skal jobbe systematisk med å påvirke politikere og myndigheter på alle nivå for å få fastsatt gode nasjonale bestemmelser som tallfester antall barnehagebarn/elever per lærer i barnehage og skole.

I strategisk plan er det valgt ut én hovedsatsing under dette kapittelet for 2017/2018.

• Vi skal arbeide for sterk profesjonspåvirkning både politisk og faglig i arbeidet med fagfornying i Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk.

Kvalitet i utdanning

Mange aktører innenfor og utenfor utdanningsfeltet ønsker å definere og måle hva som er kvalitet i utdanningen. Begrep som evidensbasert praksis, effektivitet, rangering og minste standard for kvalitet går igjen i offentlig debatt nasjonalt og internasjonalt. Vedtak knyttet til å komme fram til vårt uttrykk for kvalitet i utdanning har fulgt organisasjonen over flere landsmøteperioder.

Sentralstyret har i denne perioden diskutert seg fram til videre veivalg. Det overordnede formålet er å hegne om, påvirke og utvikle utdanningsinstitusjoner til det beste for barn, unge og voksne. Dette kan vi blant annet gjøre gjennom å:

• Integrere det vi har av vedtak og politikk knyttet til god utdanning inn i alle relevante pågående politiske prosesser
• Bygge opp en nettressurs som kan:

• Legge til rette for debatt og refleksjon om hva god utdanning er i ulike kontekster
• Ruste og støtte opp under arbeidet som medlemmer, tillitsvalgte og ledere gjør for å utvikle god utdanning

Utdanningsforbundet har mye vedtatt politikk om hva vi mener er god utdanning. Våre verdier, prinsipp, visjoner og vedtatte innsatsområder for landsmøteperioden 2016–2019 er nedfelt i «Vi utdanner Norge». Dette er Utdanningsforbundets overordnede politikk om kvalitet. Vi støtter oss ellers til Education Internationals definisjon av kvalitet, som tar utgangspunkt i kontekst og kultur. Det har vært spesielt viktig i denne perioden å spille inn vår politikk knyttet til en bredere forståelse av utdanningens mål inn i arbeidet med fornyelsen av læreplanene.

En nettressurs kan vise fram og gjøre vår politikk mer tilgjengelig. Dette ansees som starten på et langsiktig arbeid med å skape et felles språk og tilnærming til hva som er god utdanning, blant annet gjennom å legge til rette for debatt og refleksjon.

Det er også et langsiktig mål å vise fram hvordan vi som profesjon arbeider for at alle barn, unge og voksne får et kvalitativt godt og etisk forsvarlig opplæringstilbud. Som en start er det blitt utviklet en modell med noen grunnelement for utvikling av god utdanning som skal vise sammenhengen mellom rammevilkårene, det pedagogiske arbeidet og barnehagebarn og elevers læring, utvikling og danning. Denne vil være gjenstand for videre diskusjon, som en del av arbeidet med å utvikle gode nettressurser for medlemmer og tillitsvalgte.

Lærertetthet

Utdanningsforbundet har over lang tid drevet aktivt påvirkningsarbeid for å få gjennomslag for en nasjonal minstenorm for lærertetthet i skolen og en styrket pedagognorm i barnehagen. I 2017 nådde vi endelig noen av målene.
En viktig arena for å kommunisere våre meninger om behovet for både nasjonal minstenorm for lærertetthet og styrket pedagognorm i barnehagen har vært gjennom skriftlige og muntlige høringsinnspill til Stortingets behandling av statsbudsjettet og kommuneproposisjonen for 2018.

I utdannings- og forskningskomiteen la vi særlig stor vekt på at Stortinget har bevilget betydelige øremerkede midler til økt lærertetthet. Dermed har det gitt et svært tydelig signal til kommunene om at dette skal prioriteres. Resultatet de fire siste årene er imidlertid økt lærertetthet i småskolen tilsvarende 198 årsverk, mens lærertettheten totalt i grunnskolen er redusert. Pengene burde ha rukket til økt lærertetthet tilsvarende nærmere 2000 årsverk.

Landsmøtet 2015 vedtok at Utdanningsforbundet skulle skaffe bedre og mer presis kunnskap om faktiske gruppestørrelser i skoler og barnehager. Som svar på dette ble Rambøll engasjert for å kartlegge dette i barnehager, grunnskoler og i videregående opplæring. Kartlegging fra barnehage, 1., 2., 5. og 8 trinn, samt vg1, studiespesialisering ble gjennomført i 2017. Kartlegging fra vg1 og vg2 yrkesfag blir gjort ferdig våren 2018.

Vi gjennomførte også en omfattende kampanje for å få innført minstenormen for lærertetthet i skolen. Kampanjen sto delvis på egne ben, men ble også en del av forbundets valgkamparbeid. Hovedbudskapene «Ingen elever er like – men alle lærer best når de blir sett» og «Stopp store klasser» ble på ulike måter presentert og spredd i sosiale medier.

Vi fikk også laget en undersøkelse blant foreldre til barn i skolen og barnehagen, som tydelig viste at lærertetthet var et viktig spørsmål for dem, og vi fikk også gjennomført medlemsundersøkelser som belyste saken fra ulike sider. En viktig grunn til suksessen er nok alliansen vi inngikk med Foreldreutvalget for grunnskolen og Elevorganisasjonen. Kampanjen fikk slagkraft når lærere, elever og foreldre sto sammen.

Både under kampanjen og inn i valgkamparbeidet prioriterte vi medieoppslag om temaet, og alle ledd i organisasjonen bidro også med gode innlegg i avisene. Vi fikk også laget to filmer. De ble spredd på Facebook og nådde over en million på denne plattformen. Vi presenterte dessuten mye nyhetsgrafikk med faktaopplysninger, og film/bildesnutter med sitater fra lærere.

Som en del av avtalen om statsbudsjettet for 2018 mellom regjeringen og KrF og Venstre, ble minstenormen for lærertetthet vedtatt innført fra høsten 2018, med en ytterligere styrking av normen fra høsten 2019. Fra da vil minstenormen for lærertetthet være på det nivået vi har argumentert for. Fortsatt vil det være viktig å ha oppmerksomhet på dette når minstenormen skal implementeres i skolene.

Fornyelse av læreplanverket

Stortinget vedtok høsten 2016 at læreplanene etter Kunnskapsløftet skulle fornyes. Fornyelsen skulle omfatte generell del, prinsipper for opplæringen, læringsplakaten og alle fagene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring. Arbeidet med å utvikle nye læreplaner vil foregå fra 2017 til 2019. Skoler, kommuner og andre vil ha et år på seg til læreplanene skal tas i bruk høsten 2020.

Ny generell del, Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, ble fastsatt 1. september 2017, men er ikke formelt iverksatt. Utdanningsforbundet ga flere innspill til Kunnskapsdepartementet, og ga en grundig høringsuttalelse basert på en omfattende prosess i organisasjonen. Utdanningsforbundets innspill i høringsprosessen har bidratt til å bevege utkastet i en positiv retning. Vi mener Overordnet del gir gode føringer for det videre arbeidet med fagfornyelsen, og forutsetter at dokumentet blir et godt grunnlag for planlegging og gjennomføring av skolens daglige virksomhet.

Kunnskapsdepartementet har utarbeidet Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk, som legger føringer for arbeidet og for involveringen av partene. Utdanningsdirektoratet, som har fått delegert det daglige ansvaret for arbeidet med fagfornyelsen, har utarbeidet «Plan for implementering. Fornyelsen av Kunnskapsløftet».

Utdanningsforbundet har hatt en bred tilnærming til arbeidet med fagfornyelsen. Det er opprettet en intern referansegruppe med fagpersoner fra alle medlemsgrupper, som skal være en ressurs for sentralstyret og sekretariatets arbeid. Fornyelse av læreplanverket har vært fast sak på alle møter i sentralstyret fra august 2017. Utdanningsforbundet har også etablert en egen nettside om fagfornyelsen og utarbeidet en ressurspakke til bruk for tillitsvalgte på arbeidsplassen.

Arbeidet med fagfornyelsen har i 2017 vært konsentrert om å utarbeide kjerneelement i fagene, i tillegg til arbeidet med overordnet del. Utdanningsdirektoratet opprettet 15 grupper som skulle komme med forslag til kjerneelement, som er det viktigste elevene skal lære i fagene. Utdanningsforbundet foreslo mange av våre medlemmer til disse gruppene.

Gruppene skulle i tillegg peke på hvordan dybdelæring skal integreres i fag, hvordan tre tverrfaglige tema skal komme til uttrykk og hvordan fagfornyelsen kan innebære et verdiløft i skolen, som Stortinget har forutsatt. Gruppene leverte sine endelige forslag i desember 2017.

Utdanningsforbundet har hatt som ambisjon å påvirke innretningen på og innholdet i fagfornyelsen. Det har vært viktig å realisere Stortingets vedtak om at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre den pedagogiske praksisen i skolen. Vi har lagt vekt på at partenes felles intensjon om involvering, medvirkning og samskaping skal realiseres både lokalt og sentralt. Vi har jobbet for å engasjere og mobilisere medlemmer og tillitsvalgte slik at det blir skapt tid og rom for profesjonalisering innenfra og nedenfra. Vår målsetning har vært at lærere og ledere skal delta i innspillsrunder og høringer for å prege innholdet i læreplanene. For Utdanningsforbundet har det dessuten vært minst like viktig at dette er en anledning for lærere, ledere, fagseksjoner og kollegium på den enkelte arbeidsplass til å drøfte og reflektere innholdet i fagfornyelsen i fellesskap.

Vi utdanner Norge

I tillegg til hovedsatsingene i strategisk plan arbeider vi i perioden med de andre innsatsområdene landsmøtet valgte ut i 2015. Under presenterer vi hvilke innsatsområder vi har jobbet med og hvordan vi har jobbet med disse i 2017.

Profesjonsetikk

Utdanningsforbundet skal være pådrivere for en etisk forsvarlig praksis gjennom å styrke kunnskap om barnehagebarn og elevers rettigheter og videreutvikle arbeidet med profesjonsetikken generelt og Lærerprofesjonens etiske plattform spesielt.

Utdanningsforbundet har i 2017 arbeidet videre med å gjøre Lærerprofesjonens etiske plattform kjent. Vi har koblet arbeidet med profesjonsetikk til aktuelle faglige og politiske utviklingsprosesser. Vi ser konkrete resultater ved at profesjonsetikk og profesjonsbyggingen har fått en tydeligere plass i nasjonale retningslinjer for lærerutdanningene, i fagbøker og i styringsdokumenter som for eksempel i «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen».

Forskningspolitikk

En sentral del av Utdanningsforbundets forskningspolitikk er å satse på profesjonsdrevet, praksisnær og relevant forskning. Dette er viktig for å øke profesjonens eierskap til egen kunnskapsbase, og for å øke tilgangen til relevant forskningsbasert kunnskap.

I 2015 gikk Utdanningsforbundet aktivt inn i et fireårig profesjonsdrevet FoU-prosjekt sammen med fagforeninger, myndigheter og skoler i Canada: NORCAN. Vi begynner nå å se ringvirkningene av dette partnerskapet ute på skolene. Vi vil gjøre en innsats for å spre erfaringer og kunnskap gjennom ulike kanaler. På den måten kan andre skoler dra nytte av dette.

I 2016 initierte Utdanningsforbundet et forsknings- og utviklingsprosjekt om vurderingsarbeid i barnehagen. Utviklingsprosjektet gikk i to barnehager som fikk veiledning. To forskere fulgte arbeidet underveis. Et av målene for prosjektet var å få fram språket og arbeidsformene barnehagelærere bruker i sin vurdering av barns trivsel og utvikling. Det andre var å få mer kunnskap om hva som skal til for å skape en god kultur for systematisk vurderingsarbeid i barnehagen. Prosjektet ble avsluttet i desember 2017, med publisering av sluttrapporten «Flere barn på blokka. Rapport fra et forsknings- og utviklingsprosjekt om vurdering av barns trivsel og utvikling i barnehagen».

Utdanningsforskning.no samler og presenterer forskning på barnehage, skole og høyere utdanning. Målet er at lærere og andre ansatte lettere kan finne fram til forskning som er relevant for deres hverdag og løfte fram forskning som styrker kvaliteten i barnehagen, skolen og den høyere utdanningen. Utdanningsforskning.no opplevde også i 2017 en økt trafikk på sine nettsider. Nettstedet hadde over 450 000 besøk. Dette er en økning på over 20 prosent sammenliknet med året før. En stadig større andel av trafikken kommer fra søkemotorer, som gjør at avhengigheten av sosiale medier er redusert. Likevel er det et mål å publisere daglig på plattformer som Facebook og Twitter for å være aktuell og vise aktivitet der vår målgruppe er.

Ny rammeplan for barnehagen

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådte i kraft 1. august 2017. Vi fikk gjennomslag for flere av våre innspill i høringen. Vi mener at vi nå har en god rammeplan. Hvordan rammeplanen leses, fortolkes og hva som tillegges vekt vil likevel være det som vil påvirke barnehagens innhold og barnehagelærerens rolle framover.

Utdanningsforbundet har hatt som mål at profesjonen, og vi som organisasjon, må involveres i prosessen med fortolkning og implementering av planen. Disse temaene har vært brakt inn i møter og kurs i organisasjonen. Eksempler på andre tiltak som er iverksatt er forskningsprosjekt om vurdering i barnehagen med påfølgende konferanse, og plan om å arrangere en stor internasjonal politisk konferanse om den nordiske barnehagetradisjonen.

Yrkesfagene

Landsmøtet 2015 vedtok at Utdanningsforbundet skal bidra til å heve statusen til yrkesfagene og yrkesfaglærerne gjennom å framheve yrkesfagenes verdi og egenart og yrkesfaglærernes særegne kompetanse.

2. mai 2017 sendte Kunnskapsdepartementet forslag til ny struktur for yrkesfagene på offentlig høring. Forslaget er basert på en gjennomgang av alle de 180 yrkesfaglige utdanningene. Dette er en fagfornyelse for yrkesfagene som vil få store konsekvenser for elevenes utdanningsvalg, skolene og lærerne.

Målet er mer relevante yrkesfag, målt opp mot kriterier som rekruttering, gjennomføring med fag-/svennebrev eller yrkeskompetanse, og verdsetting på arbeidsmarkedet. I høringssvaret la Utdanningsforbundet vekt på elevperspektivet. Yrkesfagene skal både være yrkesrelevante og føre fram til kompetanse som arbeidslivet etterspør, men også gi eleven kunnskap, ferdigheter og holdninger til å mestre livene sine og kunne delta i et fellesskap. Ny struktur skal vedtas 1. mars 2017. Et omfattende læreplanarbeid settes i gang høsten samme år.

Fagskolene er en viktig videreutdanning og arena for spesialisering for de med fag- og svennebrev. Disse skolene bidrar til å gjøre yrkesfagene mer attraktive. Kunnskapsdepartementet sendte forslag til ny fagskolelov på høring. Lovforslaget er en oppfølging av «Meld. St.9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden», som ble vedtatt i mai 2017, og de tiltakene som følger av meldingen. De viktigste endringene i innholdet er blant annet omgjøring av fagskolepoeng til studiepoeng, samordning av opptaket slik at fagskolene blir synligere, tettere tilknytning til arbeidslivet og muligheten for tilknytning til studentsamskipnad for fagskolestudenter. Utdanningsforbundet var spesielt opptatt av å kommentere nivåplassering av fagskolen i kvalifikasjonsrammeverket, treårige fagskoleutdanninger og innføring av studiepoeng og omregning av studiepoeng internasjonalt.

Kompetansekrav

Utdanningsforbundet har høye ambisjoner for skolen og støtter prinsippet om at det innføres krav til relevant kompetanse for å undervise i fag. Men vi støtter ikke at disse kravene skal ha tilbakevirkende kraft. Da forslaget om å endre opplæringslovens § 10-2 og innføre nye krav til kompetanse for lærere som allerede har godkjent lærerutdanning var på høring i 2015, pekte vi på at en slik lovendring ville få en rekke negative konsekvenser, både for elever og lærere. Vårt standpunkt var at unntaksbestemmelsen i loven for lærerne som allerede hadde fullført lærerutdanning og arbeidet i skolen, måtte videreføres. Samtidig pekte vi på nødvendigheten av en sterk satsing på videreutdanning for å gjøre det mulig for alle lærere å oppfylle kravene til kompetanse uten å bli stemplet som ukvalifiserte.

Det har vært gjort et viktig arbeid på alle nivå i Utdanningsforbundet for å kartlegge og motvirke de uheldige konsekvensene av å gi de nye kompetansekravene tilbakevirkende kraft. Arbeidet fikk en særskilt organisering ved at en gruppe hovedtillitsvalgte fra fylkene ble invitert til løpende dialog med sentralleddet om hvilke utfordringer kompetansekravene utløste for medlemmene og for kommunene. Dialogen ga også mulighet for raskt å avdekke hvilke behov de tillitsvalgte hadde for å kunne utføre sitt arbeid, både med enkeltsaker og med selve sakskomplekset. Dette ble til gjensidig nytte, og fikk betydning for det politiske påvirkningsarbeidet.

Det politiske påvirkningsarbeidet fra Utdanningsforbundet førte blant annet til at Stortinget behandlet kompetansekravene på nytt. Dette resulterte i at Kunnskapsdepartementet måtte legge fram en ny lovendring. Den sikret at lærere utdannet før 1. januar 2014 fortsatt er formelt kvalifiserte for å undervise i fagene som er omfattet av de nye kompetansekravene fram til 2025. Det betyr at overgangsordningen på ti år nå også gjelder for lærerne, og ikke bare for kommunene.
I forbindelse med at et nytt Storting ble etablert etter valget i 2017, ble det fremmet i alt fire representantforslag om å oppheve de tilbakevirkende kompetansekravene. Utdanningsforbundet tok til orde for at de tilbakevirkende kompetansekravene må reverseres på grunn av de mange uheldige konsekvensene av kravene i høringen i utdannings- og forskningskomiteen.

Samisk språk og læreplanverk

Utdanningsforbundet arbeider for å fremme krav som kan sikre en trygg framtid for de samiske språkene ved at det skapes gode vilkår for opplæring i samisk barnehage, grunnskole og videregående opplæring.

Utdanningsforbundet støttet derfor i all hovedsak forslag som ble fremmet i «NOU 2016:18 Hjertespråket – forslag til lovverk», tiltak og ordninger for de samiske språkene. Det er positivt og nødvendig at de samiske språkene styrkes. Utvalgets forslag var mange og omfattende, og til dels kostnadskrevende. Kommuner som blir pålagt nye oppgaver, må få dette fullfinansiert gjennom øremerkede tilskudd. Dette er viktig for å opparbeide positive holdninger til samiske spørsmål i befolkningen generelt, og for å få aksept for at positiv diskriminering kan være nødvendig for å bevare urfolks lovfestede rettigheter.

Barnehagen og skolen er en viktig arena for bevaring og vitalisering av samiske språk. Å sikre barn og elevers rett til opplæring i samisk, må fortsatt være et ansvar på kommune- og fylkesnivå. Språksentrene må være et supplement til allerede eksisterende strukturer og ikke konkurrerende til gode ordninger som allerede finnes. Utdanningsforbundet savnet imidlertid tiltak knyttet til samiske barn, unge og voksne med særskilte behov. Samisk spesialpedagogisk tjeneste (SEAD) som er landsdekkende og en del av Statped er ikke nevnt i rapporten. SEAD er helt sentral i arbeidet med å sikre samiskspråklige barn, unge og voksne med særlig behov et godt og likeverdig tilbud. Det er viktig at de har tilstrekkelig med ressurser.

Utdanningsforbundet mener også det er viktig at arbeidet med, og ferdigstilling av, læreplanverket for grunnopplæringen og rammeplan for barnehagen går parallelt for norsk og samisk utdanning. Utdanningsforbundet har tidligere etterlyst oversettelser av planverket til de samiske språkene. Dette gjelder blant annet ved siste omlegging av grunnskolelærerutdanningen til en masterutdanning. Det er verdt å merke seg at utgivelsen av Rammeplan for barnehagen høsten 2017, ble gjort samtidig på bokmål, nynorsk, lulesamisk, sørsamisk og nordsamisk. Det er også lagt opp til et parallelt arbeid med Fornyelse av kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk.

Undervisning etter introduksjonsloven og opplæringsloven

I «Vi utdanner Norge» heter det at Utdanningsforbundet skal fremme krav om at voksne som mottar undervisning etter introduksjonsloven og opplæringsloven, får lovfestet rett til kontaktlærer og rådgiving på linje med elever i ordinær undervisning. I tillegg må rammevilkår og kompetansekrav i voksenopplæringen styrkes.

Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått endringer i introduksjonsloven og forskrifter. Forslagene skal bidra til at flere går over i arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogram og norskopplæring. Forslagene følger opp tiltak i meldinger til Stortinget: «Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse. Samordnet innsats for voksnes læring» og «Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk». I høringsforslaget kommenterer Utdanningsforbundet at introduksjonsloven må styrkes spesielt på tre områder.

For det første mener vi at det må nedfelles rett til både utdannings- og karriererådgiving, samt sosialrådgiving, for voksne som får opplæring etter introduksjonsloven. I tillegg bør det være en lovfesting av rådgivning av stedlig rådgiver slik at relasjonen mellom elev og rådgiver kan bli god og tett.

For det andre mener vi at en lovfesting av kontaktlærer etter voksenopplæringen og etter introduksjonsloven er nødvendig for å styrke opplæringen. Elever som omfattes av introduksjonsloven må få rett til kontaktlærer på lik linje med barn og unge i grunnopplæringen.

For det tredje mener Utdanningsforbundet at voksne skal ha rett til formelt kvalifiserte lærere. Vi mener at det må innføres formelle kompetansekrav for de som skal undervise etter introduksjonsloven. Det bør innføres krav om faglig fordypning i relevante fag for lærere som underviser i norsk etter introduksjonsloven.

I forbindelse med forhandlingene mellom Utdanningsforbundet og KS om arbeidstidsavtalen (SFS2213) fremmet vi blant annet krav om sentralt avtalte årsrammer for undervisning i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Vi mente at å fastsette årsrammer for undervisning etter introduksjonsloven ville være et kraftfullt signal om at skolesektoren tar integreringsoppdraget på alvor. Partene ble imidlertid enige om å forlenge arbeidstidsavtalen med to år, og kravet ble dermed ikke innfridd.

PP-tjenesten

Utdanningsforbundet har arbeidet videre med å styrke bemanning og kompetanse i det faglige og administrative støttesystemet og at PP-tjenesten skal være fri og uavhengig. Vi har deltatt på minihøring om spesialundervisning hos Venstres stortingsgruppe. Utdanningsforbundet kom med flere forslag til hvordan man kan løfte spesialundervisningen, blant annet at retten til spesialundervisning må bevares, spesialundervisning må gis av kvalifiserte lærere, elever som mottar spesialundervisning må inkluderes i den ordinære undervisningen og i fellesskapet, og at det må innføres krav til bemanning og kompetanse for PP-tjenesten.

Denne perioden ble det satt ned en ekspertgruppe for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging som skal avlegge sin rapport i mars 2018. Utdanningsforbundet bidrar inn med sin politikk gjennom en plass i referansegruppen. Videre er det satt i gang en prosess for å klargjøre kompetansekrav og utrede en bemanningsnorm for PP-tjenesten.

Etter- og videreutdanning for barnehagelærere

Revidering av kompetansestrategi for barnehagen har vært det viktigste statlige tiltaket for å implementere ny rammeplan. Utdanningsforbundet har arbeidet aktivt med å påvirke innholdet i ny strategi og ment at den i sterkere grad bør sikre barnehagelærere etter- og videreutdanning. Strategien ble lagt fram i september. Den har blant annet som mål at alle ansatte i barnehagen skal få mulighet til videreutdanning, og at flere barnehagelærere får kompetanse på mastergradsnivå. Strategien sier også at barnehagelærernes profesjonelle fellesskap skal styrkes. Utdanningsforbundet er fornøyd med disse målene, men hadde ønsket at strategien var mer forpliktende. Om strategien vil lykkes vil i stor grad avhenge av hvor mye penger som hvert år blir bevilget over statsbudsjettet.

Valgarbeid

Å styrke det politiske arbeidet i organisasjonen ved å gjøre det mer målrettet og strategisk har over flere år vært et viktig mål. Tanken bak er at om vi skal lykkes må hele organisasjonen være med. Arbeidet med stortingsvalget og valgkampen i 2017 var en viktig anledning til å komme nærmere målet.

Minstenorm for lærertetthet og kvalifiserte lærere i barnehage og skole var de to prioriterte sakene for Utdanningsforbundet i valgkampen. Det var et strategisk grep å konsentrere oss om få saker vi ønsket oppmerksomhet om. Spesielt fikk norm for lærertetthet stor oppmerksomhet. Den var med på å prege den utdanningspolitiske dagsordenen før valget.

En av våre målsettinger er å framstå som «eksperten i midten». Det vil si å være den som blir spurt og lyttet til når det gjelder saker innen utdanningsområdet. Ved valget i 2017 videreførte vi arbeidet med dette. Vi ønsker å være den partiene vender seg til når de skal utvikle politikk på et komplisert område som barnehage og skole. Dette er en rolle vi har hatt god erfaring med, og som derfor ble videreført og foredlet ved valget i 2017.

Som ved tidligere valg ble det laget en egen nettside knyttet til valgarbeidet. Det ble også skrevet artikler med informasjon om relevant forskning, om Utdanningsforbundets standpunkter og argumenter for våre synspunkter. Siden inneholdt også relevant statistikk og dokumentasjon. I tillegg var det artikler om medieveiledning, medieutspill, bruk av ulike typer medier. Det ble også laget løpesedler som tillitsvalgte kunne bruke.

I forbindelse med valget fikk vi laget flere medlemsundersøkelser, også blant ledermedlemmene, som kunne brukes i mediene. På denne måten sørget vi for at våre prioriterte saker fikk stor plass i valgkampen. Vi unngikk dermed å være reaktive og kommenterende på andres utspill. Denne strategien var vellykket. Forbundet har neppe vært mer synlige i en valgkamp før – og med saker og utspill vi selv ønsket fokus på.

Utdanningsforbundet deltok under Arendalsuka og var involvert i mange arrangementer. Møtene og debattene handlet blant annet om mobbing i barnehage og skole, framtidens barnehagelærerutdanning, behovet for en tillitsreform i offentlig sektor og hvordan skape en skole som hindrer utenforskap. Fylkeslaget i Aust-Agder arrangerte et debattmøte om yrkesfaglærerløftet, mens lokallaget i Arendal stod på stand hele uka. Vår brede deltagelse førte nok til økt synlighet under uka og at vår stemme ble hørt mange steder.

Veiledning av nyutdannede

Utdanningsforbundet skal arbeide for hele profesjonens individuelle og kollektive kompetanseutvikling. Kunnskapsdeling, rett og plikt til etterutdanning samt mulighet for videreutdanning skal stå sentralt, med særskilt målsetning om en strategi for etter- og videreutdanning for barnehagelærere, heter det i «Vi utdanner Norge».
Stortinget vedtok våren 2017 at regjeringen i samarbeid med partene skal utarbeide nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere. De nasjonale rammene skal sørge for at alle nytilsatte omfattes av ordningen.

Kunnskapsdepartementet har i høst nedsatt en arbeidsgruppe, hvor Utdanningsforbundet er representert. Gruppen skal vurdere og foreslå tiltak som kan bidra til at alle nyutdannede får veiledning. Utdanningsforbundet ønsker seg tydeligere forpliktelser for eier, og en lovbestemmelse i opplæringsloven og barnehageloven om at alle nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole skal tilbys veiledning. Vi har foreløpig ikke fått gjennomslag for dette, men vil fortsette arbeidet med å få klarere forpliktelser knyttet til veiledning av nyutdannede.

«Et styringssystem som sikrer likeverdige ressurser, og som legger utdanningsledelse, og profesjonens kunnskap, erfaring og faglige skjønn til grunn når beslutninger skal fattes, vil gi bedre arbeidsmiljø, mindre frafall og bedre utdanningskvalitet.»
Vi utdanner Norge, s. 21

Strategiske satsinger

I strategisk plan er det valgt ut tre hovedsatsinger under dette kapittelet for 2016/2017. Først i dette kapittelet kan du lese hvordan vi har jobbet med disse i 2017. De er som følger:

• Vi skal arbeide for å styrke profesjons- og fagforeningsbevisstheten i klubben og den tillitsvalgte som talsperson i profesjonsfaglige spørsmål.
• Vi skal arbeide mot økende kommersialisering og privatisering av skole og barnehage.
• Vi skal forsvare og styrke profesjonens rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold, samt å kunne ytre seg og delta i den offentlige debatten.

Når det gjelder det første punktet, «Vi skal arbeide for å styrke profesjons- og fagforeningsbevisstheten i klubben og den tillitsvalgte som talsperson i profesjonsfaglige spørsmål.», viser vi til kapittel 4. Organisasjonen i utvikling, hvor arbeidet på dette satsingsområdet er omtalt.

I strategisk plan er det valgt ut én hovedsatsing under dette kapittelet for 2017/2018.

• Vi skal være pådrivere for å utvikle en ny og bedre styring av utdanningssektoren som bygger på medvirkning fra profesjonen.

Kommersialisering og privatisering

I 2017 har vi laget en egen strategi for arbeidet mot økt privatisering og kommersialisering i den rettighetsbaserte voksenopplæringen. Denne strategien er utarbeidet etter samme mal som de eksisterende strategiene for skole og barnehage.
Vi har også laget et eget ressurshefte rettet mot tillitsvalgte. Ressursheftet inneholder informasjon om Utdanningsforbundets politikk på feltet, orientering om regelverk og forslag til tiltak alle nivå i organisasjonen kan sette i gang med.

Temaet har vært oppe på flere sentrale kurs, på medlemsmøter, i råd og utvalg, og på kurs i regi av fylkeslagene. Utdanningsforbundet har også deltatt i det internasjonale arbeidet mot økt privatisering og kommersialisering gjennom EIs kampanje Global Response.

Ytring og varsling

I desember 2016 behandlet sentralstyret også en sak om ytring og varsling. Der ble det vedtatt at det skulle lages debattark med relevante spørsmål og problemstillinger til diskusjon i klubbmøter. Debattarkene er ferdigstilt og ligger på våre nettsider. Det ble laget ett om ytringsfrihet og ett om varsling. Debattarkene har en kort intro med henvisning til Utdanningsforbundets satsing og bestemmelser i lovverk, men hovedinnholdet er caser som kan diskuteres på klubbmøtene.

Det ble også vedtatt at det skulle lages skoleringsopplegg for ledere, gjerne sammen med tillitsvalgte. Derfor var ytring og varsling tema på et sentralt kurs for ledere i februar 2017. Det jobbes med et temakurs til tillitsvalgtopplæringen, som skal være klart i 2018.

I kjølvannet av #metoo ble det i desember 2017 satt i gang et arbeid med å lage nettsider om temaet. Her kan du blant annet lese hvordan du kan forebygge og hindre trakassering.

Ny og bedre styring

Landsmøtet 2015 vedtok at Utdanningsforbundet i perioden skal være pådrivere for å utvikle en ny og bedre styring av utdanningssektoren. Den skal bygge på medvirkning fra profesjonen.

I kontakten med sentrale utdanningsmyndigheter og det politiske nivået i 2017, har vi understreket betydningen av styring basert på tillit og behovet for økt autonomi for lærerprofesjonen. Dette har også vært sentralt i våre innspill til flere offentlige utvalg, ekspertgrupper og i høringsuttalelser. Vi har understreket at medbestemmelse og god dialog er viktige forutsetninger for utvikling på alle nivå, blant annet gjennom våre innspill til og oppfølging av Meld. St. 21 (2016–2017) Læringslyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen. Videre har arbeidet med sluttbehandlingen av barnehageloven og rammeplanen for barnehagen også vært viktig for å sikre medvirkning fra profesjonen i styringen og utviklingen av sektoren.

I 2017 ble det også satt ned et offentlig utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang og vurdering av regelverket på grunnopplæringens område. Utvalget skal utarbeide overordnede prinsipper for styring gjennom regelverk på opplæringsfeltet. Utdanningsforbundet var tidlig i kontakt med utvalget for å synliggjøre våre overordnede prinsipper knyttet til styring av sektoren og medvirkning fra profesjonen.

På lokalt nivå har et sterkt partssamarbeid rundt fagfornyelsen vært viktig. Her er det blitt lagt vekt på at partenes felles intensjon om involvering, medvirkning og samskaping skal realiseres både lokalt og sentralt. God skolering utvikler profesjonsbevisste tillitsvalgte. Det pågående arbeidet med opplæring av tillitsvalgte blir derfor viktig for at Utdanningsforbundet skal være pådrivere innenfor utdanningspolitikken.

Vi utdanner Norge

I tillegg til hovedsatsingene i strategisk plan arbeider vi i perioden med de andre innsatsområdene landsmøtet valgte ut i 2015. Under presenterer vi hvilke innsatsområder vi har jobbet med og hvordan vi har jobbet med disse i 2017.

Kommune- og regionreformen

I 2017 har Utdanningsforbundet arbeidet for gode prosesser i kommune- og regionreformen. Disse har vært preget av blant annet åpenhet, tidlig involvering av tillitsvalgte, nødvendig representasjon i fora og utvalg der kommune- og regionreform behandles, og ivaretakelse av medbestemmelse.

Representantskapet forutsatte vinteren 2017 at en sammenslåing av fylkeskommuner ikke må føre til en reduksjon av statlige overføringer. Regionreformen må ikke bli en innsparingsreform, men en reform for bedre utdanningstilbud i videregående opplæring og i fagskolen, var et klart budskap. Representantskapet understreket betydningen av å opprettholde en desentralisert skolestruktur og en god bredde i fagtilbud. Det ble lagt til grunn at generalistkommuneprinsippet fortsatt gjelder. Kommunereformen må også sikre likeverdighet i skoletilbudet. Reformene har også konsekvenser for arbeidsmiljøet. Involvering av hovedverneombud og arbeidsmiljøutvalg er derfor helt nødvendig.

Utdanningsforbundet sentralt har ikke tatt standpunkt til om konkrete kommuner eller fylkeskommuner skal slås sammen eller ikke. Fordi både kommunereformen og regionreformen i overveiende grad har dreid seg om sammenslåing eller ikke, og i liten grad om ansvar og oppgavefordeling, kan det ha dannet seg et inntrykk at Utdanningsforbundet ikke har hatt en politikk eller meninger om kommunereformen og regionreformen i det hele tatt. Det har vært viktig at dette inntrykket ikke får festet seg.

Utdanningsforbundet har flere ganger gitt uttrykk for meninger om innhold, prosesser og premisser for kommune- og regionreformen. Vi har kritisert regjeringens forslag til koblingen mellom nytt inntektssystem og kommunereform, til bruk av pisk og gulrot. Vi har sagt klart ifra at den skole- og barnehagefaglige kompetansen i kommunen må styrkes og ikke svekkes.

I tillegg til å levere høringsuttalelser, har Utdanningsforbundet også ved andre anledninger formidlet til Stortinget og de politiske partiene behovet for tre forvaltningsnivåer og fortsatt fylkeskommunalt ansvar for videregående opplæring.
Spørsmål rundt sammenslåing av forbundets lokallag og fylkeslag som en følge av sammenslåing av kommuner og fylker har vært satt på dagsorden både i sentralstyret og representantskapet. Begge ledd har lagt til grunn at Utdanningsforbundets struktur også i framtida skal følge forvaltningsstrukturene.

Både sentralstyret og representantskapet har behandlet saker relatert til reformen, så vel politiske som organisasjonsmessige konsekvenser. En viktig organisasjonsrelatert vurdering har vært om det er behov for dispensasjon fra vedtektene. I arbeidet med organisasjonsutvikling var kommune- og regionreformen ett av temaene, blant annet i dialogkonferanser og andre tiltak under paraplyen Organisasjon 2019.

Internasjonalt arbeid

Landsmøtet vedtok at Utdanningsforbundet i perioden skal øke den internasjonale gjennomslagskraften ved å inngå i brede allianser nasjonalt og internasjonalt, i og utenfor fagbevegelsen. I 2016 ble det laget en strategi for vårt arbeid internasjonalt. Den slår fast at vi skal påvirke global utdanningspolitikk, arbeide for å styrke den globale fagbevegelsen og følge opp bærekraftsmål 4 – God utdanning for alle.

For Utdanningsforbundet har det derfor vært viktig å rette søkelys mot de nye bærekraftsmålene gjennom vårt engasjement i Unio. Regjeringens satsing på utdanning for utvikling er blitt videreført i 2017. Ansvaret for dette feltet er blitt overført fra Utenriksdepartementet til Norad. Derfor har vi prioritert dialogen med seksjon for utdanning i Norad.

Utdanningsforbundet ga innspill til Stortingets utenriks- og forsvarskomite i forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 2017. Her la vi vekt på målet om utdanning for alle. Vi påpekte at det er viktig å arbeide med å utvikle nasjonale systemer, sørge for at lærerorganisasjonene blir inkludert og øke utviklingslands skatteinngang og økonomiske forvaltningsevne.

I forbindelse med Stortingets arbeid med statsbudsjettet for 2018 deltok Utdanningsforbundet på høring i utenriks- og forsvarskomiteen. Overfor medlemmene i komiteen understreket vi blant annet at vi savnet en forpliktelse om norsk støtte til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE). Videre pekte vi på at utviklingsplaner innen utdanning også må innebære styrking av, og samarbeid mellom, aktørene i et institusjonalisert trepartssamarbeid. Vi understreket at et av Norges (og Nordens) komparative fortrinn er samarbeid mellom det offentlige, arbeidsgivere og arbeidstagere for langsiktige løsninger. Dersom det skal utvikles robuste løsninger for utdanningssektorer i land som mangler god og gratis utdanning for alle, må partene inkluderes. Trepartssamarbeid er essensielt siden partene har forskjellige roller og kapasiteter, og disse komplementære egenskapene er nødvendige for å danne langsiktige og gode utdanningsstrukturer.

I den internasjonale strategien blir det lagt vekt på å informere medlemmene. Den nye tillitsvalgtopplæringen har fått en egen modul om det internasjonale arbeidet og det har vært sentrale kurs og oppsøkende virksomhet i fylkeslagene. I juni arrangerte Utdanningsforbundet seminaret «Utdanning i krise» på bakgrunn av krigen i Syria. Der deltok internasjonale gjester og et debattpanel med blant annet Flyktninghjelpen, Norad og Utdanningsforbundet.

Vårt medlemskap og styreverv i Education International (EI) og organisasjonens europaavdeling, European Trade Union Committee for Education (ETUCE), er sentrale for å få innsikt i hva som skjer og for å bidra til å påvirke utviklingen når det gjelder utdannings- og fagforeningspolitikk. På møter i 2017 har styrene i EI, både globalt og regionalt, diskutert migrasjon og flyktningsituasjonen og oppfølging av EIs arbeid på barnehageområdet.

I ETUCE vedtok styret uttalelser på forslag fra EU-systemet om digitalisering, skoleutdanning og undervisning av høy kvalitet. ETUCE ga blant annet uttrykk for at lærerorganisasjoner har en viktig rolle i å identifisere læreres opplæringsbehov i IKT. Videre advarte ETUCE mot at IKT kan bidra til privatisering og kommersialisering i utdanningen.

I verdensstyret har diskusjonen om EI skal utvikle globale standarder for lærerprofesjonen vært sentral. I tillegg har et initiativ om at EI skal opprette en global digital plattform for å styrke samarbeidet mellom medlemmer av medlemsorganisasjonene vært omdiskutert. Utdanningsforbundet har vært kritiske til disse initiativene. Det igangsatte arbeidet med å vurdere eventuelle endringer i EIs vedtekter har også vært en arbeidskrevende prosess i 2017.

«Utdanningsforbundet er opptatt av at lønns- og arbeidsvilkår, inklusive pensjonsvilkår, må være likeverdige i hele landet, både i private og offentlige virksomheter. Dette er viktig for å sikre en likeverdig utdanningskvalitet for alle barnehagebarn, elever og studenter.»
Vi utdanner Norge, s. 28

Strategiske satsinger 

I strategisk plan er det valgt ut tre hovedsatsinger under dette kapittelet for 2016/2017. Først i dette kapittelet kan du lese hvordan vi har jobbet med disse i 2017. De er som følger:

• Vi skal arbeide sammen med arbeidsgivere, ledere og vernetjenesten for å sikre og forbedre arbeidsmiljøet.
• Vi skal øke pensjonskompetansen hos medlemmer og tillitsvalgte, slik at hele organisasjonen kan engasjere seg i arbeidet for å bevare og etablere kollektive, trygge og forutsigbare tjenestepensjonsordninger.
• Vi skal arbeide for en god lønnsutvikling for lærerutdannere, og for at de kan kvalifisere seg til førstestillingskompetanse.

I strategisk plan er det valgt ut to hovedsatsinger under dette kapittelet for 2017/2018.

• Vi skal arbeide for at ledere og lærere i barnehage og skole sikres gode arbeidsvilkår og tid til å utvikle egen praksis individuelt og i samarbeid med kolleger, til beste for barnehagebarn og elever.
• Vi skal arbeide for forutsigbare tjenestepensjonsordninger med en god tidligpensjonsordning for våre medlemmer.

Arbeidsmiljø

I desember 2016 vedtok sentralstyret i Utdanningsforbundet å jobbe spesielt med det psykososiale arbeidsmiljøet, herunder vold og trusler om vold. Vold og trusler om vold var derfor et av temaene på årets arbeidsmiljøkurs, i tillegg til varsling, seniorpolitikk, ledelse og nytt i arbeidsmiljøloven.

I juni 2017 ble det gjennomført en medlemsundersøkelse blant våre medlemmer i grunnskolen om vold og trusler om vold. Undersøkelsen viste at det har vært en betydelig økning av slike hendelser siden sist vi spurte i 2005.

Den partssammensatte gruppa i kommunal sektor, «Best sammen», har i 2017 hatt fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet og laget en nettside der informasjon og nyttige verktøy om temaet er samlet. Det er også laget en presentasjon om gruppas mandat og arbeid.

Landsmøtet (2015) vedtok at Utdanningsforbundet har behov for et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan lokale individuelle lønnstillegg påvirker arbeidsmiljøet og lærernes motivasjon. Derfor ble professor Bård Kuvaas ved BI engasjert for å gjennomføre en studie av lokale og individuelle lønnsforhandlingers betydning for barnehagelærere og læreres motivasjon og arbeidsmiljø. Arbeidet startet i 2017 og endelig rapport skal være ferdig våren 2018.

Pensjon

Arbeidet med å øke pensjonskompetansen hos medlemmer og tillitsvalgte er blitt videreført. I år har det særlig vært lagt vekt på å forberede medlemmer og tillitsvalgte på forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon som vil komme i 2018. For enkelte medlemsgrupper i privat sektor har pensjon vært tema i tarifforhandlinger.

Utdanningsforbundet er opptatt av at gode pensjonsvilkår for våre medlemmer også innebærer gode vilkår for de som tar ut uførepensjon eller AFP. I en undersøkelse basert på tallmateriale fra Statens pensjonskasse, ble det i 2017 laget temanotat som presenterte tall for første gangs uttak av pensjon i skoleverket i perioden 2010–2015.

Høsten 2017 sendte departementet forslag om nye samordningsregler til høring. Utdanningsforbundet arbeidet med saken inn mot Unio og alle hovedorganisasjonene sendte en felles uttalelse til departementet der forslaget ble imøtegått på en rekke punkter.

Arbeids- og sosialdepartementet la i 2015 fram en utredning om ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor, samt overgangsordninger. I desember 2017 ble hovedorganisasjonene, Staten, Spekter og KS enige om et prosesskriv for forhandlinger om ny offentlig tjenestepensjon. Målet for denne prosessen er å komme fram til enighet om en ny offentlig tjenestepensjon innen 1. mars 2018. Nye samordningsregler blir en del av denne prosessen.

Arbeidet med å øke pensjonskompetansen hos medlemmer og tillitsvalgte har i 2017 blant annet bestått i utvikling av informasjons- og skoleringsmateriale, som for eksempel film om pensjon og videreutvikling av nettsider om temaet. I tillegg har det vært viktig å forsikre oss om at de prioriteringene Utdanningsforbundet gjør i forhandlinger om pensjon har støtte i organisasjonen.

Høsten 2017 ble det gjennomført ordinær organisasjonsmessig behandling, også omtalt som tariffhøring, av aktuelle temaer i forkant av tariffoppgjøret 2018, og et av temaene var pensjon. Årets tariffhøring innebar involvering på klubb- og arbeidsplassnivå. Tilbakemeldingene fra fylkeslagene viser bred støtte til de verdiene som ligger i vårt landsmøtevedtak om pensjon både når det gjelder offentlig og privat sektor.

I de private områdene har det også i 2017 vært et stort press på å svekke pensjonsytelsene til medlemmene. I Akasia, som er i Spekter-området, førte uenighet om pensjon ved opprettelse av tariffavtale til streik (nærmere omtalt under avsnitt om Spekter).

Lønnsutvikling og kvalifisering for lærerutdannere

I 2017 ble det gjennomført en undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer i universitets- og høyskolesektoren. Undersøkelsen kartla delaktighet i kvalifiseringsløp til førstelektor, førsteamanuensis, dosent eller professor og betingelsene for å delta i dette. I tillegg ble lønn kartlagt. Undersøkelsen gir støtte til at å sikre tid til forskning og utvikling (FoU) vil være et viktig virkemiddel for at flere kvalifiserer seg til førstelektor, førsteamanuensis, dosent eller professor.

Arbeidstid

Særavtalene som regulerer arbeidstid for barnehagelærere og lærere i KS-området var til reforhandling i 2017. Arbeidstidsavtalen, både for barnehage og skole, er viktig for læreres mulighet til å gjøre en god jobb, og skaper derfor stort engasjement.

I forkant av arbeidstidsforhandlingene i barnehage og skole har Utdanningsforbundet hatt en grundig behandling, omtalt som «arbeidstidshøring», i hele organisasjonen. Fire samlinger, to i Oslo, en i Bergen og en i Trondheim, er blitt avholdt med om lag 450 tillitsvalgte fra alle nivåer i forbundet. I tillegg har de fleste lokallag levert sine oppsummeringer på bakgrunn av det de forskjellige klubbene har meldt inn. Disse innspillene, sammen med vedtatt politikk fra forrige landsmøte, danner grunnlag for de prioriteringene som ble gjort i forhandlingene.

Skole

Forhandlingene mellom Utdanningsforbundet og KS om arbeidstidsavtalen (SFS2213) startet 19. oktober. I protokollen fra 2014 ble det gitt et mandat til partene til å sette ned et utvalg som skulle utrede organisering av arbeidstid i skolen. 20. juni 2017 presenterte utvalget sin rapport og ifølge mandatet skulle utredningen inngå som en del av grunnlaget for senere forhandlinger. I rapporten trekkes blant annet følgende temaer fram som sentrale i diskusjoner og forhandlinger om arbeidstid: Tilstrekkelig tid til kjerneoppgaver, oppgaver som understøtter undervisningen, pedagogisk ledelse/utdanningsledelse, profesjonsutvikling og kjerneoppgaver som fokus i profesjonsfellesskapet.

Utdanningsforbundet hadde klare krav til forbedringer av dagens arbeidstidsavtale i skoleverket. Våre prioriteringer var:

• Fortsatt tredeling av arbeidstiden
• Bedre bruk av fellestiden
• Reduksjon i undervisningstid, særlig for kontaktlærerne
• Tid til pedagogisk ledelse
• Årsrammen for norsk på ungdomstrinnet må også gjelde for voksenopplæringen

Etter en lang forhandlingsprosess ble partene den 4. desember enige om å forlenge dagens arbeidstidsavtale for skoleverket i ytterligere to år. Alle lærerorganisasjonene har signert avtalen om prolongering. Hverken Utdanningsforbundet, de øvrige lærerorganisasjonene eller KS fikk dermed gjennomslag for endringer i dagens avtale.

Barnehage

Forhandlingene om ny arbeidstidsavtale for barnehagelærerne (SFS 2201) i KS gikk i gang 8. desember i 2017. Utdanningsforbundet mener det må legges til rette for at barnehagelærere og pedagogiske ledere har en reell mulighet til å ta ansvaret de er pålagt gjennom lov og rammeplan. Endringene i barnehagen som institusjon og samfunnsaktør, med «alle» barn i barnehage, innvirker også på at kravene som stilles til barnehagelærere har steget i takt med at barnehagen de siste årene har blitt tydeliggjort som den første frivillige delen av utdanningsløpet. Tiden de ansatte har til planlegging og for- og etterarbeid har ikke økt tilsvarende. I den nye rammeplanen som trådte i kraft 1. august 2017 ble kravene ytterligere spesifisert.

De økte ambisjonene for de oppgavene barnehagelærerne skal løse, danner også grunnlaget for Utdanningsforbundets krav til forbedringer av dagens arbeidstidsavtale. Kravene er som følger:

• Økt tid til planlegging, for- og etterarbeid for pedagogisk leder og barnehagelærer.
• Sikring av pedagogisk leders og barnehagelærers tid til å arbeide selvstendig med planlegging, for- og etterarbeid.

KS ønsker å videreføre den eksisterende avtalen uten større endringer.

Ved årets slutt var forhandlingene ikke sluttført. Forhandlingene som har startet kan ende med enighet eller brudd. Hvis det blir brudd, går behandlingen av avtalen til sentral nemnd. Dersom Utdanningsforbundet ikke kan akseptere nemdas forslag kan uenigheten eventuelt tas inn i hovedtariffoppgjøret 2018.

Oslo kommune er et eget tariffområde, og der starter ikke forhandlingene om arbeidstid for skole og barnehage før i februar/mars 2018. I tariffområdene for private barnehager og private skoler har arbeidstid ikke vært et forhandlingstema i 2017.

Vi utdanner Norge

I tillegg til hovedsatsingene i «Strategisk plan» arbeider vi i perioden med de andre innsatsområdene landsmøtet valgte ut i 2015. Under presenterer vi hvilke innsatsområder vi har jobbet med og hvordan vi har jobbet med disse i 2017.

Mellomoppgjøret

I forbindelse med lønnsoppgjørene arbeider vi kontinuerlig med flere av de målene som er nedfelt i «Vi utdanner Norge». Disse fire målsetningene er særlig relevante:

• Økonomiske rammer for tariffoppgjørene i offentlig sektor som minst er på nivå med den samlede lønnsveksten i industrien.
• Prosentvis lønnsøkning for yrkesgrupper med høyere utdanning i offentlig sektor som minst er på linje med lønnsutviklingen for tilsvarende yrkesgrupper i industrien. 
• Minske lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor for ansatte og ledere med høyere utdanning.
• Sentralt avtalte lønnssystemer som sikrer objektive, forutsigbare og etterprøvbare kriterier for lønnstillegg basert på utdanning, kompetanse og ansvar.

2017 var et mellomoppgjør, noe som betyr at forhandlingene dreide seg hovedsakelig om økonomi.

I tariffområdet KS, Oslo kommune og Staten kom vi i år til enighet uten mekling. Også i privat sektor var forhandlingene i dette mellomoppgjøret relativt ukompliserte, med unntak av forhandlingene med Akasiabarnehagene og Skagerak International School.

Frontfaget la føringer for den økonomiske rammen som i år var på om lag 2,4 prosent. Utdanningsforbundet presiserte i sine overordnede tariffkrav, vedtatt av sentralstyret med tilslutning fra representantskapet i februar, at vi krever en praktisering av frontfagsmodellen som er bedre tilpasset utfordringene i det enkelte tariffområde. De store gruppene av ansatte med høyere utdanning i offentlig sektor må få en bedre lønnsmessig uttelling.

Mange fylkeslag har i den organisasjonsmessige behandlingen gitt uttrykk for stor motstand mot lokale pott-forhandlinger, særlig i KS-området. Samtidig viser Utdanningsforbundets undersøkelse av de lokale pott-forhandlingene i 2017 at det blant våre tillitsvalgte er relativt stor tilfredshet med gjennomføringen av disse forhandlingene. Resultatene av forhandlingene i de ulike områdene ble som følger:

KS

I KS-området ble det ved hovedoppgjøret i 2016 avtalt viktige strukturelle endringer i lønnssystemet. Dette innebar blant annet en egen lønnsgruppe med tilhørende lønnsstatistikk for ansatte med høyere utdanning, samt like stiger basert på utdanningslengde og utdanningsnivå. Oppgjøret i 2016 kan sies å markere et brudd med en periode med lavtlønnsprofil. Unio kommunes hovedkrav i 2017 var å sikre en lønnsvekst minst på linje med frontfaget, og en videreføring av allerede avtalte endringer i lønnssystemet.

Partene i kommunesektoren (KS) kom i år fram til en forhandlingsløsning uten å måtte gå til mekling. I hovedtariffoppgjøret 2016 ble det også forhandlet om lønnstillegg for 2017. Lærere, adjunkter og ansatte som ikke er innplassert på lønnsstige, fikk 2,0 prosent generelt tillegg. For alle andre ble det gjort justering av garantilønn og gitt tillegg for ansiennitet i det nye garantilønnssystemet (tidligere minstelønn).
I tillegg ble det avtalt å avsette midler til en lokal pott på 0,9 prosent, ved virkning fra 1. august 2017. 

Endringen i forhold til hva som ble avtalt i 2016, ble at de sentrale lønnstilleggene gis med virkning fra 1. juli 2017, i stedet for fra 1. august og at lokale lønnstillegg gis med virkning fra 1. august i stedet for fra 1. september.

Lokale forhandlinger i KS-området ble gjennomført i henhold til hovedtariffavtalens bestemmelser om lokale forhandlinger, lokal lønnspolitikk og kriterier for lokale lønnstillegg. Prioriteringer som ble gjort fra Utdanningsforbundet og Unios side i den sentrale delen av hovedtariffoppgjøret, skulle også legges til grunn for de lokale forhandlingene. 

I etterkant av de lokale forhandlingene har Utdanningsforbundet gjort en evaluering av resultatet, basert på en spørreundersøkelse sendt til 444 fylkes- og lokallag. Ved utgangen av året hadde 89 prosent svart. Samlet sett er det grunn til å være fornøyd med det økonomiske resultatet av de lokale pottforhandlingene for våre medlemmer i barnehage og skole. Resultatet er noe bedre enn tidligere når det gjelder skoleverket, men andelen ligger fortsatt lavere enn hva som er ønskelig. Det er grunn til å merke seg at både styrere og skoleledere i kapittel 4 har fått svært god uttelling i de lokale pottforhandlingene.

13 av forhandlingene har resultert i brudd, hvorav 12 i primærkommuner og ett i en fylkeskommune. De sentrale parter har konkludert med at bruddet i fylkeskommunen returneres til ny lokal forhandling. 10 brudd er avsluttet gjennom organisatorisk behandling hvor de sentrale parter har definert løsningene for de lokale partene. To brudd er av prinsipiell karakter og det må vurderes om disse skal til sentral nemndbehandling.

Stat

I 2016 skjedde en historisk endring i lønnssystemet i staten, da regjeringen inngikk en avtale med Akademikerne, og brøt det mangeårige prinsippet om at det skulle være én likelydende tariffavtale i staten. Dette medførte at staten i dag har to ulike hovedtariffavtaler: En for medlemmer av Akademikerne, og en for medlemmer av Unio, LO og YS.

Som en del oppgjøret i 2016, ble partene enige om å sette i gang et arbeid som skulle modernisere og forenkle lønns- og forhandlingssystemet i staten. Dette arbeidet har pågått gjennom 2017, og målet er at forhandlinger om et nytt lønnssystem skal skje i hovedoppgjøret 2018. Utdanningsforbundet har gitt sine innspill gjennom deltakelse i forhandlingsutvalget Unio stat.

Partene kom til enighet i forhandlingene i mellomoppgjøret 2017 innen fristen. Unio stat, LO stat, YS stat har inngått likelydende avtaler. Rammen for oppgjøret er på linje med resultatene i andre tariffområder, både i privat og offentlig sektor, det vil si en økonomisk ramme på om lag 2,4 prosent. Det er gitt prosentvis, generelt tillegg på A-lønnstabellen med 0,33 prosent per 1. mai. I tillegg er det avsatt en pott til lokale forhandlinger på 0,8 prosent per 1. juli.

Oslo kommune

Forhandlingene mellom Oslo kommune og Unio ble sluttført innen fristen. Den totale rammen for oppgjøret ble på 2,4 prosent. Det ga et generelt tillegg på 2,15 prosent, minimum 9000 kroner på Oslo kommunes lønnstabell med virkningspunkt 1. mai. Fordelingen er slik at alle arbeidstakere som tjener inntil 416 100 kroner fikk 9000 kroner, mens de som tjener mer fikk et tillegg på 2,15 prosent.

I forhandlingene krevde Unio et rent prosenttillegg som treffer arbeidstakere med høyskole- og universitetsutdanning bedre. De siste årene har det vært en lavtlønnsprofil på det generelle tillegget, og dette er resultatet også i år. Resultatet ble likevel vurdert som akseptabelt.

PBL

Utdanningsforbundet og PBL kom raskt til enighet i årets mellomoppgjør. Utdanningsforbundet forhandlet sammen med Fagforbundet og Delta. Den økonomiske rammen i PBL ligger på om lag 2,4 prosent. Lønnsøkningen ligger fra 7000 kroner til 16 300 kroner for Utdanningsforbundets medlemmer, og gjelder fra 1. mai 2017.

Utdanningsforbundet er fornøyd med at vi i 2017 har klart å klart å løfte styrerne i de minste barnehagene. De to styrergruppene med færrest antall årsverk er nå samlet til en gruppe. De med 0,0 – 3,9 årsverk er dermed justert likt med styrere fra 4,0 – 6,9 årsverk.

Partene har også avtalt en økning i satsene for tilleggs- og videreutdanning, som også vil gjelde for styrer med godkjent utdanning som har relevant tilleggs- og videreutdanning. Virkningstidspunktet for oppgjøret er 1. mai 2017.

Abelia/NHO

Utdanningsforbundets medlemmer ved Skagerak International School i Sandefjord gikk til streik i april etter at forhandlinger om en tariffavtale for undervisningspersonalet ved skolen og mekling ikke førte fram. Skolen er medlem av NHO/Abelia og partene har i flere omganger forsøkt å få på plass en landsdekkende avtale for skoler som er godkjent etter friskoleloven. Etter å ha streiket ved Skagerak International School, ble Utdanningsforbundet og Abelia/NHO enige om en landsoverenskomst mellom Utdanningsforbundet og Abelia/NHO for skoler godkjent etter friskoleloven.

Sammen med landsoverenskomsten ble det også inngått en hovedavtale, for første gang i NHO-området. Hovedavtalen gir rett til medbestemmelse. Den inneholder også en del andre bestemmelser, blant annet gir den kriterier for når partene kan kreve at landsoverenskomsten skal gjøres gjeldende for andre skoler som er medlem i Abelia. I 2017 er det bare Skagerak International School som er tariffbundet gjennom denne avtalen, men likelydende avtaler vil etter hvert også kunne være aktuell for andre private skoler som er organisert i Abelia.

Landsoverenskomsten med NHO/Abelia har bestemmelser om lønn, arbeidstid og en del sosiale bestemmelser som er på linje med det som gjelder for offentlige skoler. Overenskomsten krever at det etableres lokale særavtaler som sikrer ytterligere sosiale bestemmelser og pensjon.

Per i dag er det kun ved Skagerak Utdanningsforbundet har tariffavtale, men vi forventer at det i løpet av 2018 vil bli ført forhandlinger ved flere av de 34 skolene der arbeidsgiver er medlem i Abelia. Høsten 2017 har Utdanningsforbundet derfor arbeidet aktivt med å skolere både fylkeslag og plasstillitsvalgte ved Abelia-skoler.

Spekter

Område 4 – Lovisenberg og område 10 – Helseforetakene

Utdanningsforbundet og Spekter kom i april til enighet i A2 forhandlingene i område 4 og område 10. Utdanningsforbundet og Spekter ble enige om en ramme på 2,4 prosent, i tråd med anslagene for frontfaget. Det generelle tillegget er inkludert i den nye minstelønnen. Enigheten innebærer at det ikke blir lokale forhandlinger i mellomoppgjøret.

Område 9 – Øvrige virksomheter

Dette er et område som består av svært ulike virksomheter som inkluderer både barnehager, studentsamskipnader og museer. Utdanningsforbundet kom til enighet med arbeidsgiverne innen forhandlingsfristen ved alle virksomheter i område 9.

Akasia

Akasia (tidligere Bergen kirkelige fellesråd) meldte overgang til Spekter i 2015. Forhandlingene om opprettelse av ny overenskomst har pågått siden mai 2016. Halvparten av barnehagene i Akasia kommer fra PBL-området, mens den andre halvdelen kommer fra KA-området. I tillegg til å få på plass lønnssystem og sosiale bestemmelser har spørsmålet om pensjon vært sentralt i forhandlingene.

Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Delta og Lederne forhandlet i 2017 videre om felles tariffavtale, og forhandlingene omfattet også pensjon. Forhandlingene førte til brudd.

Arbeidstakerorganisasjonene møtte Akasia til mekling med krav om en offentlig ytelsespensjon, men var villig til å komme Akasia i møte ved å godta en såkalt hybrid pensjonsordning. Det godtok ikke Akasia. Dette medførte at Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Delta og Lederne streiket i 20 Akasia-barnehager. Etter om lag fire uker ble partene kalt inn til tvungen mekling. Under tvungen mekling kom partene til enighet. Løsningen innebærer at de ansatte i Akasia kan velge en ytelsespensjon som tilsvarer den tidligere ordningen de hadde. De ansatte kan også bli stående i den innskuddsordningen Akasia har i dag, dersom de ønsker det. Samtidig er man enige om en bedre uførepensjon.

Virke

Årets forhandlinger med Virke innebærer et resultat likt de korresponderende områdene. Utdanningsforbundets medlemmer innen helse-, utdanning- og kultursektoren (HUK-området) har fått samme forhandlingsresultat som medlemmer i korresponderende områder i offentlig sektor.

KS er korresponderende for Barnehager, Utdanning, Helse og sosiale tjenester og for Virksomheter § 27 (virksomheter med et lønnssystem lik kommunal sektor).
Stat er korresponderende for Høyskoler, Museer og andre kulturinstitusjoner og Virksomheter § 26 (virksomheter med et lønnssystem lik statlig sektor).
Spekter er korresponderende for Spesialisthelsetjenesten.

KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter

I juni 2017 ble det gjennomført forhandlinger med Arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter (KA). Utdanningsforbundet har rundt 200 medlemmer i dette tariffområdet. Om lag halvparten av Utdanningsforbundets medlemmer arbeider i KAs barnehager, den andre halvparten er hovedsakelig menighetspedagoger. Under hovedoppgjøret for 2016 var det blitt avtalt tillegg for 2017. Da resultatet i frontfaget i år var 2,4 prosent, og de allerede avtalte tilleggene for KA-området i 2017 var på samme nivå, ble det ikke rom for ytterligere tillegg i år.

I løpet av våren 2017 ble det framforhandlet en ny hovedtariffavtale i KA. Den skal omfatte organisasjoner som er medlemmer i KA, men som ikke er en del av Den norske kirke. Avtalen er mer eller mindre tilsvarende allerede eksisterende avtale i KA, bortsett fra at det i denne avtalen inngår en hybridpensjonsording. Avtalen trår i kraft 1. januar 2018.

Det ble gjennomført hovedavtaleforhandlinger i KA høsten 2017. Hovedavtalen, med tilleggsavtale, er prolongert ut 2018.

FUS

Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta ble enig med FUS/Trygge barnehager i årets mellomoppgjør om et økonomisk resultat innenfor samme ramme som i kommunal sektor.

Lønnsøkningen ligger fra 7000 kroner til 16 300 kroner for Utdanningsforbundets medlemmer, og gjelder fra 1. mai 2017. Minstelønnen økes for ansatte som tar tilleggs- og videreutdanning.

Partene har i 2017 gjennomført fellesskolering i hovedavtalen i FUS. Det var om lag 120 styrere og tillitsvalgte som deltok på kurset i 2017.

Arbeidet med tariffavtaler i private virksomheter

Utdanningsforbundet jobber hele tiden med å sikre tariffavtaler for våre medlemmer i private virksomheter. Utviklingen er positiv både når det gjelder etablering av våre standard tariffavtaler ved at virksomhetene melder seg inn i arbeidsgiverorganisasjoner. Arbeidsgiverorganisasjonene med størst økning innen skole og barnehage de siste årene er Virke, Spekter og PBL.

Skole

I løpet av 2017 fikk vi flere skoler hvor vi har fått tariffavtaler ved at arbeidsgiver har meldt seg inn i Virke-overenskomsten for utdanning. Det er også inngått nye tariffavtaler med skoler som er godkjent etter friskoleloven. Dette er i hovedsak Montessoriskoler. I 2017 fikk vi også vår første tariffavtale for en skole i NHO-området. Se mer i eget avsnitt om NHO/Abelia og streiken ved Skagerak International School.

Barnehage

Utdanningsforbundet har, sammen med Fagforbundet og Delta, to standard tariffavtaler for bruk overfor private barnehager; én for de som allerede har avtaler og derfor skal reforhandle en avtale med ytelsespensjon, og én for nye barnehager med en hybrid tjenestepensjonsordning. Det er inngått tariffavtale med hybridordning med to barnehager i 2017. 

«Våre omgivelser er i kontinuerlig endring. Våre utfordringer har stadig ny karakter. Dette krever at vi har evne til å utvikle organisasjonen i takt med både eksterne og interne utfordringer. En organisasjon med stor handlekraft krever god internkommunikasjon og god rolleforståelse hos alle aktører.»
Vi utdanner Norge s. 34

Strategiske satsinger

I strategisk plan er det valgt ut tre hovedsatsinger under dette kapittelet for 2016/2017. Først i dette kapittelet kan du lese hvordan vi har jobbet med disse i 2017. De er som følger:

• Vi skal arbeide for fortsatt medlemsvekst gjennom organisasjonsutvikling som ivaretar alle medlemmer. 
• Vi skal sette i gang en lederoffensiv som sikrer at ledere opplever Utdanningsforbundet som det selvsagte fagforeningsvalget. 
• Vi skal rekruttere tillitsvalgte på alle arbeidsplasser og styrke de arbeidsplasstillitvalgte og klubben.

I strategisk plan er det valgt ut én hovedsatsing under dette kapittelet for 2017/2018.

• Vi skal videreutvikle profesjonen for å kunne ta et større profesjonsansvar.

Organisasjonen i utvikling

«Vi utdanner Norge» legger sentrale føringer for det videre arbeidet med organisasjonsutvikling. I tråd med dette vedtaket jobbes det kontinuerlig med organisasjonsutvikling. Sentralstyret har det overordnede ansvaret for utforming og innhold. Utvalg for organisasjonsutvikling er gitt en pådriverrolle.

Organisasjonsutviklingen skal gjennomføres med bred involvering i hele organisasjonen. Et innsatsområde for organisasjonen er å styrke organisasjonsdialogen gjennom oppretting og videreføring av flere møteplasser på̊ tvers av organisasjonsleddene. Blant annet skal fylkeslederne involveres i alle faser, og det skal legges til rette for involvering av organisasjonsleddene.

I vårhalvåret 2017 ble det arrangert fem dialogkurs. På kursene kom tillitsvalgte fra alle nivå i dialog med hverandre om hvilke utviklingsbehov vi har i organisasjonen vår. I tråd med ambisjonene i «Vi utdanner Norge» ble en slik arena ansett som sentral for å bringe arbeidsplasstillitsvalgte inn i dialogen, og gjennom dem også å høre medlemmenes perspektiv. På kursene fikk deltakerne presentert tre sentrale temaer basert på ambisjonene i «Vi utdanner Norge». Det første var medlemsperspektivet. Det andre temaet var arbeidsplassen som arena. Og det tredje var arbeidsplasstillitsvalgtes rolle og organisasjonen i møte med omgivelser i endring, med utgangspunkt i kommune- og regionreformen.

På bakgrunn av dialogkursene ble det identifisert syv kjerneområder. Disse er blitt lagt til grunn i det videre arbeidet med organisasjonsutvikling og Organisasjon 2019:

1. Å bygge hele organisasjonen og videre organisasjonsutvikling på et tydelig medlemsperspektiv med medlemmenes interesser både som arbeidstakere og profesjonsutøvere som utgangspunkt
2. Å sikre et velfungerende medlemsdemokrati og gode organisasjonsdialoger med gjennomgående gode forankrings- og involveringsprosesser i hele organisasjonen
3. Å sikre tyngde og kraft til arbeidsplassen som arena for viktig organisasjonsarbeid og til arbeidsplasstillitsvalgte/klubbledere som aktører
4. Å videreutvikle forbundet som profesjonsorganisasjon for alle våre grupper av medlemmer
5. Å videreutvikle forbundet som fagforening/arbeidstakerorganisasjon gjennom helhetlig oppfølging av alle de tariffområder der vi har medlemmer og tillitsvalgte
6. Å tydeliggjøre alle de ulike organisasjonsleddenes og tillitsvalgtes roller og funksjoner sett i en sammenheng som grunnlag for helhetlig arbeid med felles mål
7. Å ta standpunkt til hvordan vi organisatorisk skal møte regionreformen på beste måte

Høsten 2017 ble det arrangert politiske verksteder med sentralstyremedlemmene og fylkesstyrene. På disse møtene var de tre første kjerneområdene i fokus.

Disse verkstedene ga viktige signaler knyttet til organisasjonsutvikling generelt og til Organisasjon 2019 spesielt. Ikke minst bidro de til å synliggjøre at det allerede er satt i gang mange tiltak for å realisere målsettingene knyttet til organisasjonsutvikling i «Vi utdanner Norge».

For å bedre kanalene for erfaringsutveksling vedtok sentralstyret å etablere en idébank. Formålet med en slik idébank er å bidra til økt samarbeid på tvers av organisasjonsleddene, og sikre bedre kjennskap til og oversikt over det pågående arbeidet.

For å tilrettelegge for tiltak av mer omfattende karakter vedtok sentralstyret at lokal- og fylkeslag kunne søke om utprøving av konkrete tiltak som krever økonomiske midler og/eller dispensasjon fra vedtektene om strukturforsøk. Idébanken og søknadene om økonomiske midler og/eller strukturforsøk vil være viktige kilder for det videre arbeidet med organisasjonsutvikling generelt, og for arbeidet fram mot landsmøtet spesielt.

Lederoffensiven

Strategi for lederoffensiven ble behandlet i sentralstyret i november 2016, og består av to hoveddeler; rammer for faglig og pedagogisk ledelse, en lederpolitisk offensiv, og organisasjonsutvikling og ledernes plass i organisasjonen.

Hovedfokus i arbeidet dette året har vært det lederpolitiske arbeidet. Men begge områder i strategien er ivaretatt og må ses i sammenheng.

I 2017 ble det utarbeidet en lederplattform som beskriver vårt syn på ledelse. I tillegg ble det laget en veiviser for tillitsvalgte; «Ledermedlemmene i Utdanningsforbundet» og et hefte; «Lederpolitisk offensiv. Utdanningsforbundets ledelsespolitikk. Rammevilkår for ledelse», som blant annet beskriver våre mål og prioriteringer. Materialet var klart til et oppstartseminar for det lederpolitiske arbeidet. Seminaret var planlagt våren 2017, men ble av ulike årsaker utsatt til august. I 2017 ble det også opprettet ny Facebookside; Lederne i Utdanningsforbundet, som ved utgangen av året hadde om lag 2000 følgere.

Den politiske målsettingen er å skape bedre rammer for faglig og pedagogisk ledelse. Ledere skal oppleve at Utdanningsforbundet jobber for saker som direkte angår deres arbeidshverdag. Gjennom spørreundersøkelser til ledere og medieoppslag om undersøkelsen, har vi fått vist lederes mangel på tid til pedagogisk ledelse. Gjennom lederoffensiven har vi lagt vekt på at ledere skal oppleve å bli anerkjent som en naturlig del av profesjonen.

Etter mange år med jevn nedgang i ledergruppen, ser vi i 2017 en økning i på 433 ledermedlemmer i 2017 til totalt 8497. Vi kan ikke si med sikkerhet at lederoffensiven er årsak til den gledelige oppgangen, men den positive utviklingen gir oss tro på at vi er på rett vei i arbeidet.

Rekruttering og styrking av tillitsvalgte

Det er viktig å styrke profesjons- og fagforeningsbevisstheten når forbundet skal verve og beholde medlemmer, og for å få medlemmer til å påta seg tillitsverv. Arbeidet med å styrke arbeidsplasstillitvalgte og klubben må derfor ses i sammenheng med det pågående arbeidet med følgende punkt under Styring, ledelse og partssamarbeid:

• Vi skal arbeide for å styrke profesjons- og fagforeningsbevisstheten i klubben og den tillitsvalgte som talsperson i profesjonsfaglige spørsmål.

I forbindelse med strukturreformen som pågår i universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) ble det meldt inn behov for tilpasninger i tillitsvalgtstrukturen for å sikre koordinering av lokalt organisasjonsarbeid. Dette innebærer både å legge til rette for et tillitsvalgtapparat som fungerer i UH-sektoren, og samtidig fungere i vår organisasjonsstruktur slik at medlemmenes rettigheter blir ivaretatt. For å kunne ivareta ambisjonene fra «Vi utdanner Norge» knyttet til å styrke klubben og arbeidsplasstillitsvalgte, ble det lagt til grunn at medlemmene må engasjere seg i og avgjøre hva de ønsker med hensyn til egen representasjon i forbundet gjennom diskusjoner i klubben. I tråd med dette vedtok sentralstyret i 2017 at klubber som tilhører samme institusjon i UH-sektoren kan samordne sine frikjøpsressurser betalt av Utdanningsforbundet, for deretter å fordele dem etter lokale behov. Høsten 2017 ble det arbeidet med den praktiske organiseringen rundt det å iverksette vedtaket for klubbene i sektoren.

Som et tiltak for å rekruttere og beholde medlemmer arrangerte Utdanningsforbundet også i år en kampanje. Studenter som avsluttet studiene og meldte seg inn i Utdanningsforbundet fikk en sekk. Om lag 1700 studenter meldte seg inn via kampanjen.

De siste årene har mellom 2000 og 3000 tusen medlemmer meldt overgang fra Pedagogstudentene til Utdanningsforbundet, i 2017 var dette tallet om lag 2800. Studentmedlemmene utgjorde 56 prosent av innmeldingene til Utdanningsforbundet i 2017. Det tallet har vært jevnt økende de siste årene. Pedagogstudentene bidrar på denne måten til Utdanningsforbundets medlemsvekst. De bidrar også til at medlemmene får fagforenings- og profesjonsbevissthet før de blir ordinære medlemmer av Utdanningsforbundet. En slik organisering av lærerstudenter fungerer så godt at vi ser at andre fagforeninger som også ønsker å verve lærerstudenter, i større grad organiserer studenter slik Utdanningsforbundet gjør.

Vi utdanner Norge

I tillegg til hovedsatsingene i strategisk plan arbeider vi i perioden med de andre innsatsområdene landsmøtet valgte ut i 2015. Under presenterer vi hvilke innsatsområder vi har jobbet med og hvordan vi har jobbet med disse i 2017.

Tillitsvalgtopplæringen

Ny tillitsvalgtopplæring for arbeidsplasstillitsvalgte er innført i alle fylker for tillitsvalgte i KS og Oslo kommune. Skoleringen består av fire kurs på til sammen seks dager som gjennomføres det første året de er tillitsvalgte. «Ny plan for tillitsvalgtopplæring 2016 – 2019» ble vedtatt i SST i januar 2017. Planen legger føringer for målsettinger, metodikk og organisering av TVO gjennom grunnskolering, videre opplæring, temakurs og sentrale kurs.

Tillitsvalgtopplæringen har arrangert 66 kurs i 2017 med rundt 3000 deltakere fra alle medlemsgrupper og alle tariffområder (se vedlegg). Bakteppet for mange kurs er sentralstyrets strategiske plan og Plan for TVO 2016 – 2019. Særskilte tema dette året er kommune- og regionreformen, politisk påvirkningsarbeid og dialogkonferanser om Organisasjon 2019 hvor målgruppene har vært tillitsvalgte fra både arbeidsplassnivå, lokallagsnivå, fylkesplan og sentralstyret.

Arbeidet med nytt nettsted

I 2015 ble det etablert et prosjekt med formål om å utvikle et nytt og funksjonelt nettsted som er forankret i forbundets kommunikasjonsplattform, som skal oppfylle krav om universell utforming og som skal fungere på alle digitale flater. Prosjektets visjon er at «Utdanningsforbundets nettsted skal for oss være et balansert og samlende fellesskap, skal for deg være tilgjengelig, lærende og lett å bruke.»

2016 var et år preget av detaljering, utvikling og innholdsproduksjon i nettprosjektet. Ved utgangen av året gjenstod fortsatt noe funksjonalitet og innhold, og den planlagte lanseringen på nyåret ble lagt opp som en trinnvis prosess, med lansering av en testversjon som første trinn i februar 2017.

Hovedlanseringen ble gjennomført 9. mai 2017. Denne omfattet nye fylkes- og lokallagssider, innlogging med Bankid, nytt intranett for ansatte, og noe innlogget informasjon rettet mot de tillitsvalgte.

Et viktig mål i prosjektet var bedre digital støtte til de tillitsvalgte. Med det nye verktøyet fikk de tillitsvalgte et skrivebord med dynamiske knapper som viser antall medlemmer i klubben/lokallaget/fylket, antall nye medlemmer, antall utmeldte medlemmer og antall ledermedlemmer. Med det som utgangspunkt kan man enkelt navigere nedover i strukturen og ta ut medlemslister, sende e-post til medlemmene, få oversikt over tillitsvalgte og styrer, registrere endringer med mer.

Arbeidet med Min Side og enhetssider for klubbene fortsatte utover høsten i 2017, og ble klargjort for lansering 10. januar 2018, som trinn tre.

Nettstedet er organisasjonens ansikt utad, et verktøy for alle tillitsvalgte og ansatte og det stedet hvor medlemmene møter organisasjonen og vedlikeholder sine person- og medlemsopplysninger. Videreutvikling og forvaltning av løsningen vil derfor være en prioritert oppgave framover.