Last ned Organisering av elevene i klasser – pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlighet

1. Om ressursheftet

Dette ressursheftet skal være en veiledning i hvordan ansatte i skolen kan bruke det handlingsrommet som ligger i lovverket angående organisering av elevene i grupper, slik det fremgår av opplæringslovens § 8–2. Målet med ressursheftet er å styrke arbeidet med å bygge opp under gode og forsvarlige rammevilkår i grunnskole og videregående skole.

Del 1 av ressursheftet retter søkelyset mot hva lovverket sier og intensjonene som ligger bak ansvaret lærere og skoleledere har opp mot regelverket og overfor klassen og elevene. Del 2 skisserer et praktisk perspektiv på hvordan lærere, skoleledere og tillitsvalgte kan jobbe med disse bestemmelsene. Del 3 inneholder noen eksempler som utgangspunkt for refleksjon. I tillegg inneholder denne delen en sjekkliste som kan brukes for å følge opp temaet i ressursheftet i egen kommune eller på egen skole.

§ 8–2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper

I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg.

1.1 Utdanningsforbundets politikk

Utdanningsforbundets mål er en offentlig utdanningssektor, der styring av økonomiske ressurser og nasjonale standarder i lovverket sikrer et likeverdig utdanningstilbud i hele landet. Utdanningsforbundet jobber for nasjonale bestemmelser for antall barn/elever pr. lærer. Slike bestemmelser er nødvendige for å sikre barnehagebarn og elever et likeverdig tilbud.

En nasjonal standard utelukker imidlertid ikke behovet for en kontinuerlig overvåking og oppfølging av størrelsen på klassene og gruppene for å se til at de er forsvarlige og i tråd med regelverket. En jevnlig oppfølging er uansett nødvendig for at lærerne skal ha nødvendige rammer for å kunne legge til rette for læring og et godt læringsmiljø. Dette er skole- og barnehageeiers ansvar, men på vegne av profesjonen har tillitsvalgte en sentral rolle i å følge opp lokale myndigheter i dette arbeidet.

Derfor har landsmøtet i Utdanningsforbundet vedtatt følgende:

Desentralisering av ansvar, ulike prioriteringer og økonomiske forskjeller på kommunalt nivå truer både likeverdighet og kvalitet i barnehage og skole. Derfor er det behov for mer kunnskap om bestemmelsene i lovverket som regulerer ressursinnsats i skole og barnehage. En mer aktiv bruk av disse bestemmelsene kan være med å sikre elevers rett til en forsvarlig opplæring og et godt læringsmiljø. (Vi utdanner Norge 2016–2019, s. 13)

1.2. Lærerprofesjonens etiske plattform

Lærerprofesjonens etiske plattform rammer inn lærerprofesjonens ansvar overfor barn og elevers læring, utvikling og danning spesielt, men gir også et tydelig uttrykk for lærerprofesjonens rolle i samfunnet generelt. Vårt samfunnsmandat pålegger alle som arbeider med barn og elever å sette standarden for etisk og forsvarlig praksis og å forvalte barn og elevers rett til gode oppvekst- og læringsmiljø.

Bestemmelsene i lovverket som regulerer ressursinnsats i skolen krever høy grad av etisk bevissthet og gode faglige vurderinger. I noen grad vil lærere og skolelederes etiske bevissthet settes på prøve i skjæringspunktet mellom faglig forsvarlig praksis og spørsmål og ressursdisponering. Lærerprofesjonens etiske plattform gir lærere og skoleledere god ryggdekning for å reflektere, stille spørsmål, være kritiske og ikke minst øve på å vurdere, argumentere og beslutte ut fra en profesjonsfaglig argumentasjon. Dette er krevende arbeid som fordrer at det settes av tid til samhandling og refleksjon. I arbeidet med skjønnspregede bestemmelser i lovverket vil etiske vurderinger knyttet til pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig praksis kunne være avgjørende for våre valg og handlemåter i arbeidet med elevene.

2. Samarbeid og lokal handlefrihet

Både lærere, skoleledere og tillitsvalgte har ansvar for å forvalte barn og unges rett til gode oppvekst- og læringsmiljø. Godt samarbeid og dialog om de beste løsningene er en forutsetning for å lykkes med dette innenfor rammen av styringssystemene. Økt kommunal handlefrihet og faglige vurderinger stiller særlige krav til denne samhandlingen. I det følgende skal vi se litt på rammene for dette samarbeidet og noen forutsetninger som ligger til grunn for utviklingen mot økt lokal handlefrihet når det gjelder organisering av opplæringen.

2.1 Ulike roller men samme mål – verdien av medbestemmelse etter Hovedavtalen

Lærere, skoleledere og tillitsvalgte har en felles målsetting om å skape et best mulig opplæringstilbud hvor elevene opplever et trygt og inkluderende læringsmiljø. Likevel har vi ulike roller. Lærere skal ivareta undervisningen i et fellesskap innenfor gitte ressursrammer. Rektor har et ansvar overfor helheten og må veie ressursbruken opp mot de ulike utfordringene som finnes innenfor egen skole. Skolens ledelse skal, sammen med de tillitsvalgte, drøfte og finne gode løsninger. Gjennom medbestemmelsesordningen skal de tillitsvalgte sikre at medlemmenes stemme blir hørt. De tillitsvalgte må sette søkelyset både på faglig kvalitet og på de vilkårene medlemmene arbeider under.

Når det gjelder spørsmål om ressursdisponering er det en krevende øvelse for tillitsvalgte, fordi det handler om å ta hensyn til økonomiske rammer så vel som faglige prioriteringer og medlemmenes behov. Desto viktigere er det at tillitsvalgte blir tatt med på råd og får tale lærerprofesjonens stemme i møte med arbeidsgiver, slik at medlemmenes faglige og arbeidsmiljømessige perspektiv blir tatt med i vurderingene.

Våre skoleledere erfarer kryssende forventninger, om budsjettoverholdelse og effektivisering fra rådmanns-, og politisk nivå på den ene siden, og faglig begrunnede forventninger om ressursdisponering fra lærerprofesjonen på den andre. I tillegg er foreldre opptatt av at elevene skal gis et best mulig opplæringstilbud. I dette landskapet er det viktig at lærere, skoleleder, skoleeier og tillitsvalgte på både skole- og kommunenivå sammen bruker lovverket med utgangspunkt i de intensjoner som ligger til grunn for bestemmelsene, og samarbeider for å finne de beste løsningene.

Hovedavtalen understreker betydningen av at åpen dialog og vilje fra begge parter er av stor betydning for om man lykkes i å skape tjenester av høy kvalitet (Hovedavtalen 2016). Derfor har tillitsvalgte en sentral rolle i arbeidet i vurderingene som må tas i skjæringspunktet mellom ressursspørsmål og faglige spørsmål.

2.2. Endringer i opplæringsloven i 2003

Før 2003 hadde opplæringsloven regler om maksimalt 28 elever på barnetrinnet og maksimalt 30 elever på ungdomstrinnet. Det følger av opplæringsloven § 8–2 at i opplæringen skal elevene deles i klasser eller basisgrupper som skal ivareta deres behov for sosial tilhørighet. Klassene, basisgruppene og gruppene må ikke være større enn det som er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig. I tillegg er kontaktlæreren gitt et klart definert ansvar i lovverket. Dette ansvaret er direkte knyttet opp til klassen eller gruppen.

Det følger av forarbeidene til bestemmelsene om organisering av elevene i grupper, at lovverket ble endret i 2003 på bakgrunn av følgende hensyn:

• De utfordringene skolen stod overfor gjorde at reglene ikke lenger var tilpasset skolens behov.
• Det var nødvendig med et regelverk som gjør at skolene planlegger ut fra hvordan læringsutbyttet kan økes, trivselen bedres og målene i lærerplanen nås.
• Endringene i bestemmelsene om organiseringen av opplæringen skulle bidra til at lærerressursene blir mer effektivt utnyttet.
• Det faglige arbeidsmiljøet for lærerne skulle bli bedre.

Stortinget vedtok videre at klassedelingstallet ved lovendringen skulle ligge til grunn som minstestandard for ressurstildeling, også etter at bestemmelsen om klassedelingstallet ble opphevet.

«Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsordningen påse at oppheving av delingstallet ikke blir brukt som sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedelingstallet er opphevet» (Innst. O. nr. 126 [2002–2003]).

Utdanningsdirektoratet presiserer dette på følgende måte:

«Dette innebærer at opplæringsloven § 8–2 skulle forstås slik at skoleeierne har ansvar for at alle skoler, som et minimum, skulle tildeles like mange lærertimer som ville ha blitt utløst av de tidligere klassedelingstallene. Ressursene blir bundet til skolenivå og ikke klasse/gruppenivå. Selv om disse tallene ble sagt å være et utgangspunkt før en nærmere utdyping og konkretisering, har man ikke gått bort fra dette utgangspunktet.» (Utdanningsdirektoratet 2014, s. 1)

Det er uklart hvordan endringen i regelverket har påvirket de faktiske klassestørrelsene. Derfor vedtok Utdanningsforbundets landsmøte i 2015 følgende:

Som et grunnlag for at slike bestemmelser skal bli mest mulig treffsikre, må vi ha bedre og mer presis kunnskap om faktiske gruppestørrelser i skoler og barnehager (Vi utdanner Norge 2016–2019, s. 13).

3. Dagens lovverk

I dag erfarer lærere og skoleledere at bestemmelsene i lovverket, vedtatt i 2003, ikke er tilstrekkelige for å sikre skolene en ressurstilgang som gir et reelt handlingsrom. Det er også en utfordring at regelverket og Stortingets forutsetninger er for lite kjent.

En fremtidig norm for lærertetthet eller klassestørrelse utelukker imidlertid ikke en vurdering av pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig organisering av elevene. Derfor er det viktig at tillitsvalgte og skoleledere har god kunnskap om dette regelverket, formålet med regelverket og intensjonene bak.

Denne delen av ressursheftet tar for seg noen relevante paragrafer fra opplæringsloven.
Først blir regelverket om organisering av elevene i grupper/klasser slik det er fastsatt i § 8–2 omtalt. Deretter omtales kravet om tilpasset opplæring i henhold til § 1–3 som grunnleggende prinsipp for opplæringen, samt kommunenes/fylkeskommunenes ansvar og oppfølging av lovverket, jf. § 13–10. Til sist ser vi på elevenes «arbeidsmiljølov», slik den fremgår av opplæringslovens kapittel 9a.

3.1 Opplæring i et klassefellesskap

Det er et grunnleggende prinsipp at opplæringen skal skje i et fellesskap. I opplæringsloven er klassen eller gruppen omtalt som den enheten som skal ivareta sosial tilhørighet i dette fellesskapet. Klassen/gruppen er elevens kollegium. Klassen/gruppen utgjør derfor en ramme for elevens arbeidsmiljø og er av betydning for det å bli sett, bli fulgt opp og få hjelp av sin lærer. Selv om opplæringen kan gis i andre grupper etter behov, utgjør klassen/gruppen kjernen i organiseringen av elevene. På mange måter kan vi kalle klassen for familien i skolesamfunnet.

For eleven er organiseringen derfor en viktig del av både det fysiske og psykososiale læringsmiljøet. Dette kommer vi også inn på under omtalen av «elevenes arbeidsmiljølov» i kapittel 3.4. For eleven er klassens utforming helt avgjørende for å kunne bli sett, hørt, få oppfølging og hjelp av egen lærer. For læreren er det å se og følge opp den enkelte elev i klassefellesskapet en av kjerneoppgavene knyttet til undervisningen. I lys av dette er det lett å forstå at lærere er opptatt av klassestørrelse.

Det er læreren som kjenner situasjonen i det enkelte klasserom best. I vurderingen av pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig gruppestørrelse må derfor lærerens stemme bli hørt for å sikre en likeverdig og rettferdig fordeling av ressursene. Dette innebærer ikke at ressursene trenger å fordeles likt. Rettferdighet og likeverdighet betyr i noen grad ulik behandling. Konsekvensen av dette er at klassestørrelsene vil kunne variere etter behov.

3.2 Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring er et prinsipp som skal gjennomsyre hele grunnopplæringen. Tilpasset opplæring kjennetegnes ved «variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåtar og læremiddel og variasjon i organisering av og intensitet i opplæringa» (Kunnskapsløftet – prinsipper for opplæringen, 2006).

Som et grunnleggende prinsipp skal den tilpassede opplæringen skje innenfor et klassefellesskap. Derfor er tilpasset opplæring ikke å forstå som individualisert opplæring, men en opplæring i et klassefellesskap. Dette fellesskapet er helt grunnleggende i fellesskolen og underbygger viktigheten av en faglig forsvarlig vurdering av gruppesammensetningen.

De senere årene har det blitt større oppmerksomhet rettet mot sammenhengen mellom kvaliteten på det ordinære tilbudet og vurdering av om elevene har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Elever som ikke vurderes å ha et tilfredsstillende utbytte av opplæringen har rett til spesialundervisning. Det er et mål at så mange elever som mulig opplever læring og mestring innenfor klassefellesskapet. Med dette som utgangspunkt kan vi si at læringsmiljø og organisering av elevene i klasser er helt sentrale elementer som det må legges vekt på i vurderingen av den enkelte elev sitt utbytte.

Lars Grongstad påpeker i sin bok «Juss i skolehverdagen» at elevenes utbytte av den ordinære opplæringen kan strekke seg fra maksimalt utbytte til ikke noe utbytte i det hele tatt. På samme måte vil skolenes tilpasning av opplæringen kunne bevege seg fra ingen tilpasning til maksimal grad av tilpasning i ordinær undervisning. Ved å sammenstille dette i en modell (modifisert utgave gjengitt over), peker han på «at elevenes utbytte av den ordinære undervisningen øker med økende grad av tilpasning» (Grongstad 2014, s. 61).

Denne modellen gir et svært forenklet bilde av sammenhengene som finnes mellom det ordinære tilbudet og spesialundervisning, men kan være et nyttig perspektiv å ha med seg i vurderingen av undervisningsorganiseringen og hvordan gode muligheter for tilpasset opplæring gir elevene større mulighet for et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. I henhold til forskrift til opplæringsloven § 3–11 er det lærer som gjør vurderingen av om eleven har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Lærerens vurdering må derfor også tillegges vekt når ressursene skal fordeles og undervisningen organiseres.

Denne vurderingen må ses i lys av det ordinære opplæringstilbudet:

«Skolen må kartlegge innholdet i den ordinære opplæringen for å avgjøre om en elev får et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen.

Punkter til bruk i kartleggingsarbeidet:

• Målene for opplæringen og hvordan disse ivaretas i den ordinære opplæringen.
• Innholdet i opplæringen.
• Rammene for opplæringen: gruppens størrelse, bruk av mindre grupper i opplæringen, antall lærere, hjelpemidler som brukes.
• Elevenes forutsetninger og behov; tilpasset opplæring, særlige behov i elevgruppen? Hvor mye individuell hjelp eller veiledning og tilpasning gis innenfor gruppen?
• Differensieringstiltak; hvilke organisatoriske og pedagogiske differensieringstiltak brukes?

Hvor mye oppfølging gis til den enkelte eleven?» (Utdanningsdirektoratet 2014, s. 11)

Så er det viktig å legge til grunn at enkelte elever, til tross for et læringsmiljø av høy kvalitet og høy grad av tilpasning, kan ha behov for og rett til spesialundervisning for å få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

3.3 Et forsvarlig system

Som vi har sett gir altså dagens lovverk ikke en eksakt tallfesting av gruppestørrelse og lærertetthet. Lovverket forutsetter derfor at det gjøres en konkret skjønnsvurdering av klasse-/gruppestørrelsen og at denne vurderingen kan variere over tid.

For å få til dette må skolene for det første ha et system som sikrer at gruppestørrelsen overvåkes og vurderes kontinuerlig. For det andre må dette systemet ivareta lærerprofesjonens mulighet til å bidra til denne vurderingen. For det tredje må skoleeier sikre at vurderingene blir fulgt opp og at de ressursene som er nødvendige for at kravene i opplæringsloven skal kunne oppfylles blir stilt til rådighet (opplæringsloven §13–10). Medbestemmelse etter Hovedavtalen er en naturlig og nødvendig forutsetning for å lykkes i dette arbeidet.

Et forsvarlig system må altså ivareta lærerens mulighet til å organisere undervisningen slik at det gir et godt læringsmiljø for de elevene som er der. Det må ivareta skoleleders ansvar for å gjøre en overordnet vurdering av elevorganiseringen og klassestørrelsene og sikre organisering av elevene på en pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig måte.

I tillegg til rektors løpende vurdering av organiseringen og læringsmiljøet i den enkelte klasse eller gruppe, skal også skoleeier ha et forsvarlig system for å se til at kravene i opplæringsloven blir fulgt. Dette omfatter vurdering av pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig gruppestørrelse. Pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig gruppestørrelse er som tidligere nevnt ikke en gitt størrelse og kan ikke tallfestes. Derfor er det et krav at kommunen har et system som fanger opp den enkelte lærer og den rektors vurderinger. Videre må systemet inneholde rutiner for som sikrer at avvik blir håndtert.

En eventuell fremtidig tallfesting av lærertetthet eller ressursnorm vil med andre ord uansett måtte følges av en lokal vurdering av pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlighet innenfor dagens lovverk.

For at et system for etterlevelse av lovbestemmelsene i opplæringsloven skal fungere, må det:

• Sikre jevnlig oppfølging og vurdering av om lovverket blir fulgt.
• Være egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift.
• Sikre at det blir iverksatt adekvate tiltak der det er nødvendig.
• Være skriftlig dokumentert.

Det er skoleeier som er ansvarlig for å ha et velfungerende system, men for å kunne etterleve kravene som blir stilt må aktører fra alle nivå inngå i systemet. Dette innebærer at ansvarlige for skoletilbudet – fra kommunestyre til den enkelte lærer i hver kommune – har en viktig rolle i systemet. Dette kan visualiseres som et maskineri hvor aktørene utgjør hver sin del av drivverket. Dersom et av tannhjulene blir tatt bort vil maskineriet slutte å fungere.

3.4 Opplæringsloven § 9a (elevenes arbeidsmiljølov)

Kapittel 9a har gjerne blitt forbundet med det forebyggende arbeidet mot mobbing og trakassering. Dette er selvsagt en svært viktig del av arbeidet med elevene sitt skolemiljø, men likevel bare en del av det. Klassene og gruppene som elevene organiseres i skal ivareta elevenes sosiale tilhørighet, trygghet og – gjennom den pedagogiske vurderingen – elevenes mulighet for faglig utvikling. Derfor er vurderingen om organiseringen av elevene i grupper også knyttet opp mot elevenes skolemiljø.

I det systematiske arbeidet med å følge opp elevenes skolemiljø bør derfor også organiseringen av elevene i grupper være oppe. I organiseringen av elevene i grupper skal det fysiske så vel som det psykososiale arbeidsmiljøet tillegges avgjørende vekt. Læringsmiljøet skal fremme læring og gi gode læringsbetingelser. Lærer må ta opp situasjonen med rektor dersom det er forhold ved læringsmiljøet som ikke fremmer helse, trivsel og læring. For eksempel kan store klasser skape uro og forstyrrelser som fører til at læringsmiljøet for enkeltelever ikke er forsvarlig.

Eksempelet over fra Nesna kommune, omtalt i Rana blad 18. september 2012, viser hvordan blant annet klassestørrelse er en faktor av stor betydning for læringsmiljøet til elevene. I denne saken er det PPT som reagerer på at klassene ved den aktuelle skolen er så store at forholdene er i strid med kravene i opplæringsloven. PPT tar i bruk avvikssystemet, noe som fører til at det blir iverksatt tiltak.

4. Et trygt og inkluderende læringsmiljø

Hvordan kan lærere, skoleledere og tillitsvalgte sammen jobbe mot målet om å skape et best mulig opplæringstilbud hvor elevene opplever et trygt og inkluderende læringsmiljø? Denne delen henvender seg til deg som på skolenivå. Med dette ønsker vi å gi deg visshet om at du har en viktig rolle som aktør for at regelverket knyttet til organisering av elevene i grupper eller klasser skal fungere slik at dette målet kan oppfylles.

4.1. Et tilfredsstillende utbytte av opplæringen

Forskrift til opplæringsloven kapittel 3 regulerer individuell vurdering i grunnskolen og den videregående opplæringen. Det følger av forskriftens § 3–11 at læreren i underveisvurderingen skal vurdere om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Elevenes utbytte av opplæringen

Denne forskriften understreker lærerens ansvar for å vurdere elevenes utbytte av opplæringen. Denne vurderingen er utgangspunktet for om eleven har rett til særskilt tilrettelagt opplæring, eller spesialundervisning. Dette ressursheftet omhandler ikke denne retten, men det kan likevel nevnes at en vurdering av enkeltelevers behov for spesialundervisning ikke bare tar utgangspunkt i enkeltelevens forutsetninger, men også i kvaliteten på det ordinære opplæringstilbudet.

«Hvordan den enkelte kommune og fylkeskommune utnytter ressursene, er avgjørende for hvordan skolen kan legge til rette for tilpasset opplæring. Dersom skolen ikke har de nødvendige ressursene som skal til for å tilpasse den ordinære opplæringen, så bør skolen få tilført flere ressurser, før saken henvises til PP-tjenesten for sakkyndig vurdering» (Utdanningsdirektoratet, 2014, s. 2).

Du som er lærer har altså gjennom opplæringsloven et klart definert ansvar for å vurdere hvorvidt dine elever har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dersom lærer vurderer det slik at enkeltelever ikke har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal rektor varsles om dette. Rektor har et selvstendig ansvar for at det blir vurdert om alle elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette ansvaret innebærer bruk av skjønn, og kan ikke standardiseres. For egen del er det likevel nødvendig at vurderingen dokumenteres jevnlig, for å ha nødvendig grunnlag for å gå tjenestevei med forhold som ikke er tilfredsstillende.

I vurderingen av elevenes utbytte av opplæringen, er det flere forhold det kan være relevant å ta i betraktning. Det er ikke bare forhold ved eleven som det er aktuelt å vurdere, også organiseringen av opplæringen må tillegges vekt. Det kan for det første være hvorvidt de samlede lærerressursene som er satt inn i klassen dekker elevenes behov for oppfølging og klassens behov for et godt læringsmiljø. I tillegg er egen og medlærers kompetanse også relevant å ta med i vurderingen. Det er en styrke å gi beskjed dersom du står i en undervisningssituasjon hvor du selv vurderer at det kreves ytterligere kompetanse eller flere hender.

4.2. Pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlighet

Spørsmålet om organisering av elevene i grupper er som nevnt innledningsvis regulert i opplæringsloven § 8–2. Denne paragrafen krever at det utvises skjønn ut fra en rettslig standard, men hva betyr så det?

Pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlighet som rettslig standard betyr at denne forsvarligheten skal vurderes ut fra normer som ikke er eksplisitte i lovverket. Her må det legges til grunn kunnskap om elevene, fagkunnskap, faglige retningslinjer m.m. Skoleledere er ikke-jurister, men skal likevel anvende regelverket aktivt i sitt arbeid. Trond Welstad (2012) omtaler dette feltet i sin artikkel «Skoleledere som rettsanvendere». Han peker på hvor viktig det er at skoleledere er klar over hvilke vurderingsmomenter som kan tillegges vekt i skjønnsutøvelsen.

§ 8–2 i opplæringsloven er en lovbestemmelse som i stor grad krever en pedagogisk skjønnsutøvelse. Rektor skal altså utøve et fagspesifikt skjønn hvor elevenes mulighet for læring er sentralt i vurderingen. Det er altså ikke adgang for rektor å tillegge ressurshensyn vekt i sin skjønnsutøvelse. Dette setter rektor i et krysspress mellom egen faglighet og krav om omstilling og effektivisering.

«Vi ser her at vurderingen av hva som er forsvarlig, beror på en konkret pedagogisk vurdering av den enkelte klassen. Slik sett er ikke denne vurderingen utpreget rettslig, men like mye pedagogisk» (Welstad, 2012, s. 717).

Rektor bør snarere sørge for å skaffe til veie tilstrekkelige opplysninger om elevenes mulighet for å få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor organiseringen av den enkelte klasse eller gruppe. Under kapittel 4.1 har vi omtalt lærerens rolle i disse vurderingene.

Hva er det så viktig at rektor passer på?

• At klassene, basisgruppene og gruppene ikke må være større enn det som er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig. Denne vurderingen må basere seg på relevante momenter jf. Ot.prp. nr. 67 (2002–2003).
• At organiseringen til vanlig ikke skal skje etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet.
• Rapportere til skoleeier forhold av betydning for ressurstilførselen.
• Å ha kjennskap til gjeldende tilsynsregler.

4.3. Et forsvarlig system – tillitsvalgtrollen

Det er nødvendig at tillitsvalgte både på skolenivå og kommunenivå jevnlig tar initiativ til å drøfte innretningen på et forsvarlig system med arbeidsgiver. Et forslag kan være å sette opp dette som tema i årshjulet for de jevnlige medbestemmelsesmøtene. I forbindelse med at en i medbestemmelse drøfter personaldisponering og stillingsplaner, er det naturlig at faglige perspektiv knyttet til organiseringen av elevene i grupper blir tillagt vekt. Dette kan være hvordan kompetansen ved skolen fordeles, hvordan inndelingen bygger opp under elevenes rett til et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og hvordan de ulike elevgruppene har ulike behov.

I en normalsituasjon vil kommunen ha klare retningslinjer for hvor lærere og skoleledere skal rette sine henvendelser om pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlighet. Det er også av avgjørende betydning at arbeidsgiver sammen med Utdanningsforbundets tillitsvalgte jevnlig tar opp spørsmålet om hvordan avvik skal meldes, slik at man til enhver tid har klare retningslinjer og en felles forståelse for hvordan ansatte skal forholde seg når elevenes læringsmiljø ikke er tilfredsstillende.

5. Eksempler til refleksjon

Verken kommuner, skoler, klasser eller elever er like. Bruk av lovverket, skjønnsmessige vurderinger og deltakelse i prosessene om organisering av elevene i grupper må alltid ha dette som utgangspunkt. Nedenfor følger noen saker fra virkeligheten hvor du kan reflektere rundt hvordan vurderingene påvirkes av lovverket. Sakene har ikke nødvendigvis nok opplysninger til å komme med fasitsvar, men egner seg godt som utgangspunkt for en refleksjon rundt din rolle i en tilsvarende situasjon.

Eksempel 1: Furukongla skole

Furukongla barneskole er en stor byskole med ca. 500 elever. Det ligger to andre barneskoler like i nærheten. Skolen er bygd på 60-tallet og lite er gjort bygningsmessig etter det. Skolen har tre parallellklasser på hvert trinn. Hver av klassene ved skolen er på 25–31 elever. På 2. trinn har de tre parallellene 27, 27 og 29 elever. Samtlige klasserom på trinnet til elevene er såpass små at ransler, PC-er og lignende må oppbevares på gangen. To av klassene har to elever hver med enkeltvedtak om spesialundervisning. Det er ingen grupperom tilknyttet denne delen av skolen.

I løpet av skoleåret flytter det to søsken som skal gå i 2. klasse inn i skolekretsen. På grunn av nærskoleprinsippet er elevene sikret rett til skoleplass ved Furukongla skole. Dette er et dilemma for skolen fordi klassene allerede vurderes som fulle.

• Hvilke vurderinger må rektor gjøre ved vurderingen av pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig gruppestørrelse?
• Hvilke handlingsalternativ har rektor?
• Hvilke dilemma står rektor overfor?

Eksempel 2: Fuglesangen skole

Ved Fuglesangen skole har 9. trinn utfordringer med læringsmiljøet etter en ombygging og påfølgende omorganisering av elevgruppen. Flere av elevene opplever utilfredsstillende forhold etter omorganiseringen hvor elevene ble organisert i trinn og ikke klasser.

Trinnet består av 100 elever. Det er totalt seks kontaktlærere knyttet opp mot trinnet, slik at hver kontaktlærer har ansvaret for 15–20 elever. Kommunen har valgt å bygge skolen som en baseskole med undervisningssoner. Trinnet disponerer tre klasserom med plass til 45 elever i hvert rom, samt to grupperom med plass til åtte elever i hvert rom.

Også lærerne er urolige for elevenes læringsmiljø og informerer jevnlig om situasjonen på trinnets infoskriv som går hjem til foreldrene hver uke. Elevene må ofte bytte arbeidsplass og grupperes i stadig nye konstellasjoner. En av konsekvensene er også at kontaktlærere bare har tre timer i uka sammen med sin elevgruppe. Et foreldrepar er bekymret for sin sønns konsentrasjonsproblemer etter omorganiseringen og sender klage på situasjonen inn til skolens ledelse hvor de ber om at skolen gjør tiltak for å forbedre situasjonen.

Skolen fatter følgende vedtak på bakgrunn av klagen:

1. Skolens ledelse vil samarbeide tett med lærerne på trinnet for å oppnå et godt læringsmiljø for alle elevene.
2. Skolens ledelse vil arbeide for flere møtepunkter mellom kontaktlærer og kontaktlærergruppa.
3. Bygget skal evalueres etter tre års bruk. Eventuelle byggtekniske forandringer gjennomføres etter dette.

Foreldrene klager skolens vedtak inn for fylkesmannen.

Drøft:

Er gruppene i tråd med opplæringsloven § 8–2?

Begrunn svaret.

• Hvilke konklusjoner er det aktuelt at fylkesmannen kommer frem til?
• Hvordan kunne rektor håndtert saken annerledes?
• Hvilke vurderinger og endringer bør gjøres for å sikre at situasjonen er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig?

Sjekkliste – organisering av elevene i grupper

Spørsmålene som følger kan være et godt utgangspunkt for å diskutere hvordan vurderingene knyttet til organisering av elevene i grupper blir gjort på din skole / din kommune.
Bruk gjerne spørsmålene som utgangspunkt for diskusjon på skolen eller i medbestemmelse på kommunenivå

• Hvordan sikrer din kommune at det er tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i gjeldende regelverk, for å kunne vurdere om praksis er i samsvar med lov og forskrift?
• Hvordan sikrer din kommune at alle som har oppgaver knyttet til gruppeorganisering har den nødvendige kunnskapen om kravene i opplæringsloven § 8–2?
• Hvordan er systemet i din kommune innrettet, slik at man legger til grunn relevant informasjon som er av betydning for gruppesammensetningen på skolenivå?
• Hvordan er systemet i din kommune innrettet, slik at man legger til grunn relevant informasjon som er av betydning for gruppesammensetningen på kommunenivå?
• Brukes den informasjonen som blir fremskaffet om praksis, og om praksisen er i henhold til kravene i lovverket på skolenivå?
• Brukes den informasjonen som blir fremskaffet om praksis, og om praksisen er i henhold til kravene i lovverket på kommunenivå?
• Har kommunen system/rutiner for å vurdere den informasjonen som fremskaffes om praksis, og om praksisen er i henhold til kravene i lovverket?
• Hvordan sikrer kommunen at det blir iverksatt tiltak for å gjenopprette lovlig tilstand i de tilfeller det gjennom vurderingen blir avdekket at organiseringen av elevene i grupper er i strid med bestemmelsen i opplæringsloven?

5.1 Når det svikter

Dette ressursheftet har omtalt problemstillingene rundt organisering av elevene i grupper ut fra en normalsituasjon. Det skal imidlertid ikke stikkes under stol at vurderingene vi har omtalt aldri vil være svart-hvitt. Skjønnsmessige vurderinger vil alltid vil innebære at vurderingene gjøres ulikt. Derimot stilles det strenge krav til at forvaltningsskjønnet skal baseres på saklige hensyn.
I skjønnsmessige vurderinger er det umulig å si om en avgjørelse er riktig eller gal uten å gå til vurderingene som ligger til grunn. Derfor kan vi si at det er kvaliteten på avgjørelsene som må tillegges avgjørende vekt når det er tvil om den er riktig eller gal. Både rektorer, lærere og tillitsvalgte kan være pådrivere for at denne kvaliteten blir så god som mulig.

Vi har tidligere nevnt at økonomiske hensyn ikke kan bli tillagt vekt i vurderingen av pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig gruppestørrelse. Likevel opplever lærere ikke sjelden at gruppestørrelsene blir avgjort på grunnlag av forholdet mellom antall elever, antall klasserom og skolens økonomiske rammer. I mange av disse tilfellene ville en selvsagt kunnet konkludere med at gruppestørrelsen er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig. Dette forutsetter imidlertid at det er gjort en vurdering av nettopp pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlighet.

Lærere som opplever at organiseringen av elevene i grupper baserer seg på økonomiske og praktiske hensyn, bør gjennom tillitsvalgtapparatet be om at dette blir satt på dagsordenen for medbestemmelse.

Den tillitsvalgte bør som nevnt være en pådriver for at skolen har åpne kanaler for kommunikasjon om forholdene i den enkelte klasse/gruppe. Videre bør den tillitsvalgte også være pådriver for at nødvendige vurderinger blir gjort. I mange tilfeller vil en oppleve at faglig uenighet oppstår. I slike tilfeller har du som tillitsvalgt en viktig rolle i å sørge for at disse uenigheten kommer på dagsordenen og blir håndtert på en god måte.

I tilfeller hvor den tillitsvalgte opplever at vurdering av pedagogiske og trygghetsmessig forsvarlige gruppestørrelser ikke blir gjort, har man plikt til å vurdere å gå til neste nivå. Lokallagene må være behjelpelige med å ta slike forhold opp med ansvarlig på kommunenivå og påpeke nødvendigheten av at slike vurderinger blir gjort på en forsvarlig måte – også uavhengig av økonomiske hensyn. I spesielt vanskelige saker kan varsling være eneste utvei. Varsling er å si ifra om kritikkverdige forhold til noen som kan gjøre noe med det. Utdanningsforbundet har utarbeidet en veileder som kan være til god hjelp. Denne gir råd om hvordan en bør gå fram for å varsle på en korrekt måte (Utdanningsforbundet, 2013).

I saken fra Sarpsborg Arbeiderblad peker lokallagslederen i Utdanningsforbundet Sarpsborg på at det er behov for en økt bruk av avvikssystemer for å avdekke forhold hvor kommunen ikke etterlever kravene i lovverket. Gode og kjente systemer og rutiner for avviksmelding og avvikshåndtering er nødvendig for å sikre en forsvarlig praksis.

Lokallagslederen peker også på at en kultur for å bruke slike avvikssystem er en nødvendighet, for at lokale myndigheter skal bli kjent med situasjonen i egen kommune, også i de tilfellene hvor det er nødvendig med tiltak for å opprette en tilstand i tråd med lovverk og nasjonale krav.

Å melde avvik er ikke det samme som å varsle, men bør inngå som en naturlig del av det daglige arbeidet. Lærere både i skole og barnehage har et ansvar for å bruke kommunens egne systemer for avviksmelding og kommunens ledelse og tillitsvalgte har et felles ansvar for å oppfordre til bruk av slike systemer. Sammen har de også et ansvar for å bidra til utvikling og forbedring av systemene i tillegg til å utvikle og legge til rette for gode rutiner for bruk av dem.