Det politiske dokumentet avspeiler verdiene og målsettingene som EI fremmer gjennom vedtekter, politikk og programaktiviteter. Det utfyller EIs politiske dokument om utdanning vedtatt av den 6. verdenskongressen i 2011.

I dette politiske dokumentet brukes «barn» om enhver person under 18 år, med mindre den gjeldende nasjonale lovgivningen fastsetter at myndighetsalderen er lavere enn 18 år. Begrepet «elev» brukes til å beskrive en annen kategori av studerende, inkludert høyere utdanning og livslang læring.

Pdf-utgaven er på bokmål, nynorsk og på engelsk.

Last ned EIs politiske dokument om menneske- og fagforeningsrettigheter

Innledning

• Education International (EI) er talerøret til utdanningssektoren verden over og representerer lærere og personell på alle nivåer i utdanningssystemet – fra barnehage til høyere utdanning og fag- og yrkesopplæring. Som verdens største og mest representative globale sammenslutning av fagforeninger (GUF – Global Union Federation) med over 30 millioner medlemmer i 171 land forener EI alle lærere og annet utdanningspersonell og fremmer deres interesser og forsvarer deres menneske- og fagforeningsrettigheter.
  
  
• EI drives etter prinsippene om menneske- og fagforeningsrettigheter og et engasjement for demokrati, likeverd og sosial rettferdighet. Organisasjonen er uavhengig av myndigheter og internasjonale organisasjoner. Den er selvstyrende og blir ikke påvirket eller kontrollert av noe politisk parti eller noen ideologisk eller religiøs gruppering eller kommersiell interesse. EI fremmer og beskytter rettighetene til alle ansatte i utdanningssektoren og arbeider for at alle skal få utdanning av høy kvalitet som er offentlig regulert og finansiert.
  
  
• EI er en iherdig forkjemper for fagforeningsrettigheter verden over og bidrar til at det utvikles sterke, uavhengige, demokratiske, bærekraftige, inkluderende og representative organisasjoner for lærere, akademisk personell, forskere, skoleledere, lærerstudenter, lærerassistenter, støttepersonell og annet utdanningspersonell. EI fremmer solidaritet og samarbeid i og mellom medlemsorganisasjonene.
  
  
• Etter at EI i 2011 vedtok det politiske dokumentet om utdanning som presenterer dens omfattende utdanningspolitikk, besluttet organisasjonen å utarbeide et utfyllende politisk dokument om rettigheter. Dokumentet skal beskrive menneske- og fagforeningsrettighetene som ligger til grunn for organisasjonens arbeid, og som preger politikken og programmene for å fremme individuelle og kollektive rettigheter.
  
  
• Dette politiske dokumentet gjenspeiler verdiene til EIs medlemsorganisasjoner og lærerorganisasjoner verden over. Verdiene og kravene omfatter universell rett til gratis kvalitetsutdanning, respekt for barns rettigheter og for menneske- og fagforeningsrettighetene til alt lærer- og utdanningspersonell samt de kollektive rettighetene til organisasjonene som representerer dem.
  
  
• Det politiske dokumentet om rettigheter er basert på rettsstatsprinsippet og prinsipper og praksis knyttet til menneske- og fagforeningsrettigheter, særlig de som er nedfelt i internasjonale og regionale avtaler, blant annet FNs menneskerettighetserklæring og konvensjoner og anbefalinger fra FNs internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO).
  
  
• Dokumentet utgjør et egnet grunnlag for politikk og programmer som legger til rette for å fremme sosial rettferdighet, utrydde fattigdom og bekjempe alle former for diskriminering, uansett om den skjer på grunn av alder, funksjonshemming, etnisitet, kjønn, kjønnsidentitet eller seksuell orientering, språk, sivilstand, innvandrerstatus, politisk aktivisme, religion, sosioøkonomisk status, fagforeningstilhørighet eller annet.
  
  
• Listen over rettigheter i dette dokumentet, uansett om de er definert som menneske- eller fagforeningsrettigheter, eller rettighetene avledet av menneske- eller fagforeningsrettigheter, for eksempel økonomiske, miljømessige, sosiale og/eller kulturelle rettigheter, er ikke uttømmende.

Menneskerettigheter i en globalisert verden

1. Menneskerettighetene er universelle, ufravikelige, innbyrdes avhengige og udelelige, og de innebærer både rettigheter og plikter. EI slår fast at alle folk i alle nasjoner skal leve i fred, fri fra krig, konflikt, vold og utnyttelse, og nyte godt av en kultur bygget på respekt for menneskerettighetene, demokrati, sosial rettferdighet og likeverd. Menneskerettighetsnormer,
   -standarder og -forpliktelser må regelmessig opprettholdes og fremmes gjennom kollektive og individuelle handlinger.
   
   
2. Noen av konsekvensene ved globaliseringen har gjort det betydelig vanskeligere å virkeliggjøre og beskytte menneskerettighetene. Sider ved globaliseringen, for eksempel markedsliberalisering og privatisering, har vært bygget på ulike nasjonale, regionale og internasjonale avtaler. Likevel nyter multinasjonale selskaper godt av eksterritorial status, slik at utenlandske investorer kan ignorere prinsippene om menneske- og fagforeningsrettigheter. Statene gir avkall på og/eller mister stadig mer av evnen til å regulere markedene og økonomien.
   
   
3. Rettene til å danne og delta i fagforeninger (fagforeningsfrihet og vern av organisasjonsretten) og føre kollektive forhandlinger er grunnleggende menneskerettigheter anerkjent i FNs menneskerettighetserklæring, ILO-erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet samt flere regionale traktater.
   
   
4. Fagforeninger, inkludert lærerorganisasjoner, har en viktig rolle i å fremme og verne alle menneskers rettigheter. De må samarbeide på alle nivåer for å sikre virkeliggjøringen av alle menneskers rettigheter, herunder retten til gratis offentlig kvalitetsutdanning og beslektede rettigheter.
   
   
5. Arbeidet til EI og dens medlemmer tar utgangspunkt i en rettighetsbasert tilnærming. I denne tilnærmingen blir mennesket ikke bare betraktet som en passiv mottaker av menneskerettighetene, men som en aktiv rettighetshaver som gjør sine krav gjeldende. Eventuelle brudd på rettighetene kan føre til rettmessige krav om erstatning eller oppreisning. Rettighetshavere kan holde dem som er forpliktet til å oppfylle rettighetene, ansvarlige for at rettighetene respekteres og overholdes. Det er myndighetene, representert ved staten, som er menneskerettighetenes vokter. En rettighetsbasert tilnærming har også som mål å sikre at alle er klar over hvilke rettigheter de har. Utdanning er nøkkelen til å sikre bred kunnskap og bevissthet om menneskerettigheter og andre rettigheter.
   

   
   Utdanning for den verdenen vi ønsker oss

6. Retten til utdanning er sentral for hele spekteret av menneskerettigheter og for sosial rettferdighet verden over. Kvalitetsutdanning gir folk kunnskapen og ferdighetene som trengs når de skal danne seg et begrep om, stille spørsmål ved og løse lokale og globale problemer og bidra aktivt til en bærekraftig og demokratisk samfunnsutvikling. Likeverdig og inkluderende kvalitetsutdanning er også grunnleggende for alle andre områder av menneskelig utvikling, blant annet helse, ernæring og bærekraftig miljø. God utdanning fremmer kritisk tenkning, gir forståelse av og kunnskap om rettigheter og utvikler evnen til å virkeliggjøre og beskytte rettighetene.
   
   
7. Undervisning i likeverd og respekt for mangfold og forskjeller må innarbeides i skolens læreplaner for å motvirke indirekte eller direkte diskriminering og stereotypier. Både mannlige og kvinnelige lærere må få grunnleggende kvalitetsutdanning og -opplæring og ha tilgang til kontinuerlig profesjonell kompetanseutvikling som gjør dem i stand til å utføre sine oppgaver i tråd med prinsippene om likeverd, herunder forebygging av vold, særlig mot kvinner og jenter.
   
   
8. Utdanningsinstitusjoner må være steder der man innprenter og opplever en fredskultur. Utdanningsinstitusjoner har ansvar for å fremme utviklingen av hele mennesket, slik at alle skal bli sosialt bevisste og aktive globale medborgere som bidrar til samfunnet på en omsorgsfull, ansvarlig og miljøvennlig måte. Utdanning i aktivt medborgerskap og menneskerettigheter er forankret i en rettighetsbasert tilnærming til utdanning og skal integreres i alle fag på tvers av læringsmiljøer. Den er basert på en forståelse av at utdanning ikke bare er tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter og kompetanse, men at den forandrer hvordan folk tenker og handler individuelt og kollektivt, og hvordan de lever sammen.
   
   
9. Utdanning er en viktig forutsetning for menneskelig utfoldelse, fred, bærekraftig utvikling, økonomisk vekst, anstendig arbeid, likeverdighet og globalt medborgerskap. Den bidrar til å styrke demokrati og sosial samhørighet og fremme respekt for kulturelt og språklig mangfold. Utdanning er sentral i å bringe nasjoner og folk nærmere gjennom verdier og holdninger som forståelse, solidaritet og samarbeid. På grunn av langvarige væpnede konflikter, ekstremisme, militarisme, sekterisme og terrorisme må organiserte sivile samfunn, der fagforeningene har en betydelig tilstedeværelse, fortsette innsatsen for å fremme en kultur preget av fred, respekt, toleranse og ikkevold, som er grunnleggende for menneskerettighetene.
   
   
10. Utdanningsinstitusjoner overalt må anerkjennes av alle stridende parter som tilfluktssteder der alle har lik mulighet til å utvikle sitt potensial i sikkerhet, fri fra alle former for vold. Alle barn og voksne har rett til utdanning i et trygt og fredelig lærings- og undervisningsmiljø. Nasjonal lovgivning skal beskytte barn, elever, lærere, akademikere og støttepersonell mot voldelige politiske eller militære angrep på utdanningsinstitusjonene, samt på vei til eller fra lærings- eller arbeidstedet.
    

    
    Lærerorganisasjonenes rolle

11. Fagforeninger bidrar til å fremme sosial rettferdighet globalt, og kollektive avtaler og andre tiltak har ført til, og vil føre til, forbedringer i leve- og arbeidsforholdene til arbeidstakere og deres familier. Sosial rettferdighet innebærer at alle kvinner og menn har muligheter til å skaffe seg et anstendig og produktivt arbeid under forhold preget av likeverd, sikkerhet og verdighet.
    
    
12. Lærerorganisasjoner arbeider for å fremme rettighetene til lærere og støttepersonell, samtidig som de bidrar til å sikre alle barns rett til kvalitetsutdanning.
    
    
13. Lærerorganisasjoner verden over kjemper for bedre jobbmuligheter, anstendige arbeidsforhold, lønninger og pensjoner, sosial beskyttelse og andre grunnleggende sosiale rettigheter samt en mer rettferdig fordeling av godene. Privatisering og kommersialisering av offentlige tjenester, blant annet innenfor utdanning, kan få en rekke negative følger – som å undergrave demokratiske beslutningsprosesser og at offentlige utdanningsinstitusjoner må stå til regnskap for sin virksomhet (accountability). I tillegg fører fagforeningsfiendtlig politikk og ensidige og svekkede ansettelsesforhold til at arbeidsvilkårene blir usikre, og at fagforeningsrettighetene til lærerne og annet utdanningspersonell undergraves. Mange arbeidstakere i utdanningssektoren nektes sosial rettferdighet på grunn av stadig mer usikre midlertidige ansettelser, lav og uregelmessig lønn, dårlige pensjonsytelser og svak eller manglende sosial beskyttelse.
    
    
14. Organisasjonsfrihet og retten til kollektive forhandlinger er nedfelt i ILO-konvensjon nr. 87 og 98. Arbeidstakere har rett til å danne og slutte seg til organisasjoner etter eget valg. Mobilisering innenfor fagforeningene bringer arbeidstakere sammen om å fremme og forsvare sine rettigheter. Slik solidaritet er den mest effektive og legitime veien for arbeidere som ønsker å fremme sine felles interesser og oppnå anstendige ansettelsesvilkår.
    
    
15. Lærerorganisasjoner representerer utdanningspersonell i sosial dialog med skolemyndighetene (enten de er offentlige eller private). Lærerorganisasjoner tar sikte på å oppfylle flere mål gjennom relevant sosial dialog: å virkeliggjøre menneskets rett til utdanning ved å kreve gratis offentlig kvalitetsutdanning for alle, å sikre at lærere og utdanningspersonell deltar i utdanningsreformer, å fremme og beskytte grunnleggende demokratiske rettigheter samt utdanningspersonells profesjonsinteresser og rettferdige arbeidsforhold, å oppnå fagforeningsrettigheter som organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger ved å kreve bruk av ILOs grunnleggende arbeidsstandarder. Kollektive avtaler må respekteres av arbeidsgiverne.
    
    
16. Lærerorganisasjonene har rett til å utforme vedtekter og regler, velge representanter, organisere administrasjon og virksomhet og formulere programmer uten ekstern innblanding. Lærerorganisasjoner har rett til å bli medlem i hovedorganisasjoner eller sammenslutninger, samt å slutte seg til internasjonale arbeidstakerorganisasjoner. Fagforeningene må fungere på en demokratisk måte, og adgangen til medlemskap og tillitsverv må være fri for all diskriminering.
    
    
17. Det er nødvendig med en vedvarende innsats for å fremme solidaritet og samarbeid mellom lærerorganisasjoner på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå. Hvis fagforeninger fragmenteres, uansett om det skjer på grunn av interne konflikter eller ekstern innblanding, vil ikke kollektive interesser lenger kunne uttrykkes like effektivt. Fragmenteringen gir også arbeidsgivere, regjeringer og andre myndigheter mulighet til å utnytte forskjeller mellom fagforeningene, ignorere behovene til lærere og annet utdanningspersonell og føre, uten koordinert opposisjon, en politikk som motarbeider interessene til dem som jobber innenfor utdanning, og som er i strid med prinsippet om offentlig finansiering og tilbud av kvalitetsutdanning.
    
    
18. Lærerorganisasjoner har gått inn i en konstruktiv dialog med fagforeninger i andre sektorer og representanter for sivilsamfunnet, inkludert ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) på nasjonalt og internasjonalt nivå. Lærerorganisasjoner engasjerer seg også i internasjonalt samarbeid om å utvikle fagforeninger. Samtidig engasjerer foreldre- og elevorganisasjoner seg stadig sterkere i utdanningssektoren og danner et grunnlag for koalisjoner som skal fremme felles interesser.
    

    
    Utdanningspersonellets rettigheter

19. Alt utdanningspersonell har rett til å danne og delta i fagforeninger. Mange lærere og arbeidstakere bor og arbeider under utrygge, mangelfulle og usikre forhold. Dette forhindrer dem fra å engasjere seg aktivt i fagforeningsvirksomheten. Til tross for internasjonale arbeidskonvensjoner blir lærere og skoleledere i enkelte land nektet retten til å delta i fagforeninger, og/eller de utsettes for trakassering, urettferdige arbeidsforhold, oppsigelser og noen ganger vilkårlig fengsling eller til og med dødsdommer på grunn av fagforeningsvirksomhet. Noen myndigheter opprettholder eller utvikler politiske, strukturelle og juridiske hindringer for fagforeningsmedlemskap. Retten til å danne og slutte seg til organisasjoner etter eget valg uten forhåndstillatelse er en grunnleggende rettighet for alt utdanningspersonell. Som arbeidstakere må de få tilstrekkelig beskyttelse mot diskriminering av fagforeninger. Et miljø fritt for vold, press, trusler eller annen ekstern innblanding garanterer at organisasjonsretten kan utøves fullt ut.
    
    
20. Alt utdanningspersonell har rett til å forhandle kollektivt om arbeidsvilkårene gjennom institusjonaliserte og regulerte kollektive lønnsforhandlinger der arbeidstakerens interesser representeres av vedkommendes fagforening. Man må forby personlig avlønning som fastsettes ensidig av arbeidsgiveren utenom forhandlingene. Lærernes representanter må inkluderes i alle beslutninger som påvirker utdanningens organisering og innhold eller sektorens interesser.
    
    
21. Alt utdanningspersonell har rett til å få opplæring i sine rettigheter og til full representasjon gjennom sin fagforening eller organisasjon på alle trinn i prosesser knyttet til disiplinære forhold, arbeidsprestasjoner eller klager.
    
    
22. Retten til å undervise sikres gjennom et demokratisk arbeidsmiljø, fri tilgang til kunnskap, tilstrekkelig profesjonell kompetanseutvikling, anstendige bo- og arbeidsforhold og anerkjennelse og støtte av yrkets status.
    
    
23. Alt utdanningspersonell har rett til ytringsfrihet. EI gir sin tilslutning til ILOs/UNESCOs rekommandasjon av 1966, som fastsetter følgende: «Lærere må oppmuntres til å delta i det sosiale og offentlige liv av hensyn til lærerens personlige utvikling, utdanningen og samfunnet som helhet. Lærere skal ha frihet til å utøve alle generelle borgerrettigheter og være kvalifisert for offentlige verv.»
    
    
24. Alt utdanningspersonell har rett til likebehandling og frihet fra enhver form for diskriminering. Alt utdanningspersonell har rett til profesjonell kompetanseutvikling av samme kvalitet. De skal nyte godt av likeverdige arbeidsvilkår og motta lik lønn for arbeid av lik verdi, uavhengig av alder, funksjonshemming, etnisitet, kjønn, kjønnsidentitet eller seksuell orientering, språk, sivilstand, innvandrerstatus, politisk aktivisme, religion, sosioøkonomisk status, fagforeningstilhørighet eller annet.
    
    
25. Alt utdanningspersonell har rett til stabile og trygge jobber. Den økte bruken av midlertidige kontrakter og korttids- og deltidskontrakter uten sosial sikkerhet og/eller fast tilsetting er en negativ trend som må ta slutt. Slike usikre ansettelsesforhold rammer kvinner, minoriteter og unge uforholdsmessig hardt. EI fordømmer også tendensen med å ansette stadig flere ukvalifiserte og/eller uskolerte lærere som tilbys korttidskontrakter uten sosial beskyttelse, som ikke har karrieremuligheter, og som får mye lavere lønn enn kvalifisert personell.
    
    
26. Alt utdanningspersonell har rett til sosial sikkerhet, uavhengig av hvilken type skole de er ansatt ved. Slik sikkerhet må omfatte legebehandling og sykepenger, arbeidsløshetstrygd, pensjonsytelser, yrkesskadetrygd, familieytelser, foreldrepenger, uføretrygd og gjenlevendepensjon. Den sosiale beskyttelsen må utvides til perioder med prøvetid og opplæring og også omfatte dem som får adgang til yrket på midlertidig basis.
    
    
27. Lærerpersonell på alle utdanningsnivåer må få solid opplæring og være kvalifisert. Alt utdanningspersonell har rett til kontinuerlig faglig opplæring og utvikling. Nyutdannede lærere og lærerstudenter i praksis må ha tilgang til tilstrekkelige støtteordninger, for eksempel mentor- og introduksjonsprogrammer. Utdanningspersonell har rett til karrieremuligheter og forfremmelser, og de må få muligheter til profesjonell kompetanseutvikling.
    
    
28. Alt utdanningspersonell har rett til å benytte arbeidskamp, inkludert streik.
    Gjennom arbeidskamp viser arbeidstakere sin forhandlingsstyrke i ansettelsesforholdet. Streikeretten er anerkjent i internasjonale og regionale traktater og rettsavgjørelser.
    
    
29. Alt utdanningspersonell har rett til et trygt og sunt arbeidsmiljø. Dette innebærer blant annet et forsvarlig antall elever per klasserom, og at det finnes helse- og sikkerhetsprosedyrer i tilfelle arbeidsrelatert stress og vold og trakassering på arbeidsplassen, herunder seksuell trakassering.
    
    
30. Alt utdanningspersonell har rett til profesjonelt handlingsrom og akademisk frihet. Utdanningspersonellet må få være med på å velge ut og tilpasse undervisningsmateriell, velge ut lærebøker samt utvikle og anvende undervisningsmetoder.
    
    
31. Akademisk frihet innenfor undervisning og forskning er nært knyttet til fast tilsetting og lignende ordninger. Det er nødvendig med politikk og ressurser som virkeliggjør akademisk frihet, profesjonelt handlingsrom og eiendomsretten til åndsverk.
    
    
32. Alt utdanningspersonell har rett til et profesjonelt, rettferdig og deltakende lederskap. Utdanningspersonell må også ha rett til å gi uttrykk for sine bekymringer og klager til ledelsen ved utdanningsinstitusjonen uten frykt for at det skal få negative konsekvenser for deres ansettelse eller arbeidsforhold.
    

    
    Rettighetene til barn og elever

33. Alle mennesker har rett til gratis, likeverdig og inkluderende offentlig kvalitetsutdanning i tolv år, og av disse må minst ni år være obligatoriske. Myndighetene har et ansvar, fastsatt i FNs konvensjon om barns rettigheter, for å gi alle barn samme rett til utdanning på grunnlag av like muligheter. Det må gis spesiell oppmerksomhet til sårbare barn, inkludert innvandrere, internt fordrevne, foreldreløse, asylsøkere og flyktninger.
    
    
34. Privatiseringspolitikken undergraver noen ganger retten til fri og rettferdig kvalitetsutdanning. Den kan også skape, forverre og befeste ulikheter i tilgangen til og deltakelsen i utdanningen, endre lærernes arbeidsvilkår og ansettelsesforhold og undergrave lærernes rettigheter og demokratiske beslutningsprosesser, samt at offentlige utdanningsinstitusjoner i større grad må stå til regnskap for sin virksomhet (accountability).
    
    
35. De fysiske betingelsene i et læringsmiljø har direkte innvirkning på utdanningskvaliteten samt på trivselen og helsen til elever og personell. Det fysiske rommet og utstyret må oppfylle de kravene utdanningssystemet stiller, inkludert krav om at undervisningsmateriell skal være tilgjengelig. Alle utdanningsinstitusjoner må ha tilgang til rent drikkevann og nødvendige sanitærfasiliteter, inkludert adskilte toaletter for jenter og gutter, tilstrekkelig belysning, ventilasjon, oppvarming og drenering. Bygninger og fasiliteter må også garantere et sikkert miljø der ansatte og elever føler seg beskyttet mot fysisk skade.
    
    
36. Fysisk avstraffelse er en grusom og nedverdigende behandling som er uforenlig med internasjonale menneskerettigheter og i strid med prinsippet om trygge læringsmiljøer. Fysisk straff må ikke tillates som disiplineringsmetode i noen utdanningsinstitusjon.
    
    
37. Alle barn og elever har rett til et inkluderende læringsmiljø som er fri for diskriminering, blant annet på grunnlag av kjønn, og fri for seksuell og psykisk mishandling, trakassering, mobbing, herunder nettmobbing, og andre former for vold. Alt utdanningspersonell må få opplæring i fredelig konfliktløsning, slik at de kan ivareta og fremme elevenes interesser og trivsel, og ledelsen må vedta felles strategier for å forebygge vold og mobbing.
    
    
38. Alle barn må nyte godt av aktive læringsformer og elevsentrert pedagogikk som fremmer meningsfull læring, problemløsning og kritisk tenkning.
    
    
39. Lærerorganisasjoner kjemper for konkrete tiltak som støtter personell som arbeider med elever med særskilte behov. Fagforeningene i mange land identifiserer og fremmer positive pedagogiske metoder som støtter barn og unge med spesielle behov og atferdsvansker.
    
    
40. Retten til å få opplæring på eget morsmål er anerkjent i flere internasjonale overenskomster, blant annet FNs erklæring om urfolks rettigheter (2007). Dette innebærer at planlegging av utdanningen må omfatte utdanning av et tilstrekkelig antall fullt kompetente og kvalifiserte lærere som kan undervise på morsmålet, slik det er fastsatt i UNESCOs rekommandasjon om lærernes status. Barn må også få tilbud om flerspråklig utdanning – morsmålet, et regionalt eller nasjonalt språk og/eller et internasjonalt språk – for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse.
    
    
41. Alle barn og elever har rett til å bli direkte representert i styringen av utdanningsinstitusjoner i samsvar med alder og evner. Alle elever har rett til å organisere seg fritt i juridisk anerkjente organisasjoner. Engasjementet i slike enheter må ikke få negative faglige, økonomiske eller juridiske konsekvenser for elevene. Alle barn og elever har rett til å få opplysninger om alle forhold ved utdanningen på en oversiktlig måte.
    
    
42. Det må gis spesiell oppmerksomhet til respekten for barns rettigheter som er nedfelt i FNs konvensjon om barnets rettigheter og dens protokoller om barn i væpnede konflikter, salg av barnearbeidskraft, barneprostitusjon og barnepornografi samt andre internasjonalt bindende dokumenter. Konvensjonen om barns rettigheter fastsetter at alle barn har rett til å bli beskyttet mot omsorgssvikt, mishandling og utnytting, og ILO-konvensjon nr. 138 sier at barnearbeid må avskaffes, og at minstealder for sysselsetting ikke må være noe hinder for skolegangen. Lærerorganisasjoner bidrar til at barns grunnleggende rettigheter beskyttes og respekteres, ved at de forsvarer retten til kvalitetsutdanning for alle.