Faktaark 2014:07. Ludvigsen-utvalgets delinnstilling om elevenes læring i fremtidens skole (pdf)

Dette faktaarket er en presentasjon av Ludvigsen-utvalgets mandat og sammensetting og hovedtrekkene i NOU 2014:7 «Elevenes læring i fremtidens skole». Vi ser deretter framover og løfter opp noen av de viktigste områdene som hovedutredningen vil vektlegge. Det er et omfattende og viktig arbeid som er delegert til utvalget, og konklusjonene de trekker kan komme til å forandre den norske skolen slik vi kjenner den i dag.

Ludvigsen-utvalget: mandat og sammensetting

Regjeringen oppnevnte i 2013 et offentlig utvalg som fikk i oppdrag å vurdere innholdet i grunnopplæringen opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. Utvalget ledes av professor Sten Ludvigsen. Utvalget la 3. september fram en delutredning, NOU 2014:7 «Elevenes læring i fremtidens skole». Dette er kunnskapsgrunnlaget for hovedutredningen, som legges fram 15. juni 2015.

Utvalgets arbeidsområde er begrenset til fagene i grunnskolen og fellesfagene i videregående opplæring: norsk, matematikk, naturfag, engelsk, samfunnsfag og kroppsøving.

Foruten utvalgsleder består utvalget av følgende personer:

• styreleder Kjersti Kleven, Ulsteinvik

• elev- og lærlingeombud Sigve Indregard, Oslo

• skolesjef Eli Gundersen, Stavanger

• rektor Tormod Korpås, Sarpsborg

• lege/samfunnsdebattant Bushra Ishaq, Oslo

• rektor Pia Elverhøi, Tromsø

• prosjektleder Helge Øye, Gjøvik

• professor Mari Rege, Stavanger

• doktorgradsstipendiat Sunniva Rose, Oslo

• lektor Daniel Sundberg, Växjö, Sverige

• professor Jens Rasmussen, København, Danmark

En forutsetning for utvalgets arbeid er at den gjeldende formålsparagrafen for grunnopplæringen opprettholdes. Forslagene skal legge til grunn at elevene ved utgangen av grunnskolen fortsatt skal kunne velge mellom alle utdanningsprogrammer i videregående opplæring. Utvalget skal ikke foreslå en konkret fag- og timefordeling.

Hva er tatt opp i delutredningen?

NOU 2014:7 «Elevenes læring i fremtidens skole» presenterer et kunnskapsgrunnlag og en analyse av:

• Den historiske utviklingen i grunnopplæringens fag over tid

• Grunnopplæringens fag i forhold til land det er naturlig å sammenlikne oss med, herunder sammensetning, gruppering og innhold

• Utredninger og anbefalinger fra nasjonale og internasjonale aktører

Delutredningen trekker opp problemstillinger som vil bli diskutert nærmere i hovedutredningen.

Konklusjoner i delutredningen

Utvalget

• legger til grunn et bredt kompetansebegrep, som inkluderer både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring. Et bredt kompetansebegrep handler om å løse oppgaver og møte utfordringer i ulike sammenhenger. Betydningen av kritisk tenkning, problemløsning, kommunikasjon og samarbeid vil etter utvalgets oppfatning bli enda viktigere i framtiden.

• baserer sine analyser på læringsforskning som viser at dybdelæring har betydning for elevenes utvikling på tvers av fag, og skaper vilkår for god progresjon i elevenes læringsarbeid. Dybdelæring innebærer at elever gradvis utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fagområde. De relaterer ny kunnskap til tidligere læring og erfaringer og reflekterer over egen forståelse. Slik utvalget ser det, er flere av fagene i dagens skole så brede innholdsmessig sett, at det kan gå på bekostning av elevenes muligheter til dybdelæring og god faglig progresjon.

• mener at elevenes kompetanse utvikles i et samspill mellom faglige, sosiale og emosjonelle sider ved læringen, og at sosial og emosjonell læring kan bidra positivt til elevenes læringsresultater i skolen. De legger til grunn at det er en sammenheng mellom elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser og hvordan de lykkes senere i livet. Utvalget framhever betydningen av at skolene jobber for å utvikle et godt læringsmiljø, fordi dette bidrar til økt mestring av fag og fagovergripende kompetanser.

Hva vil hovedutredningen ta opp?

Et bredt kompetansebegrep

Utvalget mener at dersom det brede kompetansebegrepet i større grad integreres i hele læreplanverket, vil det bidra til å løfte fram hele oppdraget som er gitt i skolen og klargjøre forventningene til hva elevene skal lære. De vil vurdere ulike alternativer som kan styrke sammenhengen mellom de ulike delene av læreplanverket.

I lys av at internasjonale studier og nyere klasseromsforskning viser at norske elever har et begrenset repertoar av læringsstrategier og i liten grad bruker slike strategier, vil utvalget diskutere hva som kan gjøres med innholdet i skolen for å legge til rette for økt bruk av læringsstrategier blant norske elever.

De vil drøfte hvordan innholdet i skolen enda bedre enn i dag kan støtte arbeidet med å øke prestasjonene til alle elever. De er opptatt av at dersom det skal mer innhold inn, bør noe tas ut.

Framtidens kompetanse

Utvalget vil vurdere hvilke kompetanser som bidrar til at elevene kan lære på ulike arenaer gjennom hele livet. De vil se systematisk på hvilke fagovergripende kompetanser som er en del av fagene i dag, inkludert grunnleggende ferdigheter, og vurdere i hvilken grad disse kompetansene og flerfaglige temaer og problemstillinger ivaretas på en tilfredsstillende måte i dagens læreplaner. De vil se nærmere på om noen fagovergripende kompetanser bør vektlegges sterkere enn i dag, for eksempel kritisk tenkning, kompetanser i samarbeid, kompleks problemløsning og vitenskapelige tenkemåter og metoder, og vurdere hvilke endringer som bør gjøres dersom disse kompetansene i større grad skal prege innholdet i skolen. De vil høyst sannsynlig diskutere begrunnelsene for at ulike kompetanser bør prioriteres i framtidens skole. De vil se på ulike kompetanser som er viktige i skolen, både innenfor fag og på tvers av fag, inkludert sosiale og emosjonelle kompetanser.

Utvalget legger også vekt på at forskning viser at elevenes deltagelse i og refleksjon over egne læringsprosesser fremmer læring. Kunnskapen fra læringsforskningen gir økte muligheter for å støtte elevene i utviklingen av gode læringsstrategier og kompetanse som bidrar til at de kan lære gjennom hele livet. De vil legge denne forskningen til grunn for vurderingene i hovedutredningen.

Utvalget vil diskutere hvordan utviklingstrender som teknologiutvikling, globalisering, individualisering, kulturelt mangfold og demokrati, klima og miljø og den raske utviklingen i kunnskapssamfunnet bør få følger for skolens innhold og diskutere utfordringer knyttet til implementering og vurdering av eventuelle endringer.

Fagfornyelse

Utvalget vil se på behovet for fagfornyelse i skolen i lys av framtidige kompetansekrav i samfunns- og arbeidsliv. Fag og fagområder i skolen har vært stabile over tid. De vil vurdere om faginndelingen bør endres, hvilke fag som kan omgrupperes, om enkeltfag og fagområder bør ut til fordel for nye eller styrking av eksisterende fagområder.

Mange skolefag har sin rot i etablerte vitenskapsfag, men det er ikke bare de tradisjonelle vitenskapelige disiplinene som kan sette premisser for valg av innhold i skolen i framtiden. Utvalget vil vurdere fornyelse av forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag. Diskusjonen rundt fagfornyelse vil også handle om dagens fagstruktur fortsatt bør ligge til grunn, eller om innholdet i opplæringen bør struktureres på andre måter.

Utvalget legger vekt på at mange av skolefagene er omfattende. Realisering av læreplanene forutsetter ofte at bredde i fagene må vektlegges, og det kan være utfordrende samtidig å legge til rette for at elvene får arbeidet grundig nok med det de skal lære i dybden. Fordi dybdeorientering er helt avgjørende for faglig utvikling over tid, vil utvalget bygge videre på de analysene som er gjort av fagenes breddeorientering i delutredningen. Overlapping mellom fag vil også bli en sentral problemstilling.

Utforming av læreplaner og kompetansemål

Utvalget vil vurdere hvordan skolens arbeid med elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser kan styrkes, og drøfte hvilke implikasjoner dette bør få for læreplanverket. De vil se nærmere på ulike alternativer for kompetanseorienterte læreplaner og vurdere hvordan dagens norske læreplanmodell kan videreutvikles. Et viktig spørsmål er hvordan læreplaner på en best mulig måte kan sikre kvalitet og likeverd i opplæringen.

Vurdering og vurderingssystemer

Utvalget legger til grunn at vurdering må ta utgangspunkt i mål for elevenes læring. Vurderingssystemet skal både gi informasjon og danne grunnlag for læring og videreutvikling.  Utvalget mener det er viktig at de ulike komponentene i vurderingssystemene reflekterer bredden i skolens mål. 

Utvalget vil se nærmere på vurdering av fagovergripende kompetanser, og de vil se på om en styrking av sosiale og emosjonelle kompetanser bør få konsekvenser for vurdering av elevene. En annen problemstilling som trolig vil bli tatt opp er sammenhengen mellom læreplaner og vurderingssystemer.

Implementering

Utvalget vil beskrive overordnede prinsipper for implementering av utvalgets anbefalinger om fag og kompetanse i framtidens skole. Nye krav til lærerkompetanse, samarbeid og ledelse vil være aktuelt å vurdere dersom utvalget anbefaler en tydeligere vektlegging av fagovergripende kompetanser. Under dette temaet vil profesjonsutvikling og lærerkompetanse samt støtte og styring bli tatt opp.