Temanotat 5/2014: Lærerprofesjonens etiske råd – et kunnskapsgrunnlag for mulige veivalg i Utdanningsforbundet (pdf)

1. Innledning

1.1 Bakgrunn og tematikk

Arbeidet i barnehage og skole har alltid vært forankret i noen grunnleggende verdier. Selv om forsøkene har vært flere, har ikke lærerprofesjonen i Norge før helt nylig hatt sin etikk nedskrevet eller samlet i et felles dokument. Utdanningsforbundets landsmøte i 2009 vedtok derfor at organisasjonen skulle skape et konkret og felles uttrykk for de verdiene og det felles ansvaret lærere og ledere i barnehage og skole har for å utvikle etisk forsvarlig praksis. Etter omfattende organisasjonsmessige prosesser, vedtok sentral­styret i Utdanningsforbundet Lærerprofesjonens etiske plattform høsten 2012. Dermed var en viktig milepæl i et langsiktig arbeid nådd.

Etisk bevissthet og høy faglighet er kjernen i lærerprofesjonens integritet, og er avgjørende for å skape gode vilkår for barn, unge og voksnes læring, utvikling og danning. Derfor er etikkarbeidet et prioritert satsingsområde for Utdanningsforbundet. Da organisasjonen trådte sammen på landsmøtet i november 2012 var plattformen vedtatt, og hovedspørsmålet nå var hvordan arbeidet med profesjonsetikk burde forankres og videre­utvikles. Målet var og er et levende dokument som bidrar til at profesjonsetikk får større betydning i barnehagen og skolens virksomhet.

Landsmøtesak 5/2012 Profesjonsetikk i praksis, omhandlet en rekke tiltak som samlet skulle understøtte og styrke profesjonens etikk-kompetanse generelt og arbeidet med profesjonsetikk spesielt. Et av de foreslåtte tiltakene i landsmøtesaken var etableringen av et profesjonsetisk råd, som skulle ha som overordnet mål å bidra til økt bevissthet om profesjonsetikk ved å løfte fram profesjonsetiske utfordringer og verdispørsmål i utdanningssektoren i det offentlige rom. I landsmøtedokumentet het det blant annet:

«Et profesjonsetisk råd kan sende viktige signaler til omverdenen om at vi mener alvor når vi påtar oss ansvaret for å videreutvikle etisk forsvarlig praksis i barnehager og skoler. Rådet vil kunne bli en ny stemme i offentligheten som kan uttale seg prinsipielt når saker av etisk karakter dukker opp. Det bør også selv få sette agenda, uten å bli beskyldt for å ha andre motiver enn nettopp å løfte fram etiske perspektiver på oppdraget barnehagen og skolen er gitt. Rådet kan på denne måten opptre som «et positivt gnagsår», også overfor Utdanningsforbundet.» (Utdanningsforbundet 2012 b)

Landsmøtesaken gikk relativt langt i å skissere mulige oppgaver for et profesjonsetisk råd. I innstillingen til vedtak var forslaget at et profesjonsetisk råd skulle etableres i inneværende landsmøte­periode (2013–2015). Landsmøtet ønsket imidlertid et bedre kunnskapsgrunnlag, og fattet derfor vedtak om at mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd skulle utredes nærmere, og at en sak om en eventuell etablering først skulle behandles på landsmøtet i 2015 (Utdanningsforbundet 2012c). Utredningen som er gjort i dette temanotatet er en oppfølging av det landsmøtet vedtok i 2012, og har som mål å utgjøre en viktig del av kunnskapsgrunnlaget før det kommende landsmøtet i november 2015.

I temanotatet blir det imidlertid ikke tatt stilling til om det bør etableres et råd eller ikke.

1.2 Problemstillinger

Temanotatet legger vekt på å belyse følgende to overordnede problemstillinger:

1. Hva kan og bør mandatet til et mulig profesjonsetisk råd være?
2. Hvordan kan og bør et mulig profesjonsetisk råd settes sammen?

Disse to problemstillingene må nødvendigvis sees i nær sammenheng. Som vi skal se, vil de oppgavene et råd er tiltenkt å ha, ha betydning for hvordan det settes sammen i form av blant annet fagkompetanse, institusjonstilknytning og/eller organisasjonstilhørighet.

Når det gjelder mandat og sammensetning lå det en del føringer i landsmøtesaken som også fikk stor tilslutning i debatten. Ikke minst gjaldt dette prinsippet om at et eventuelt råd ikke skal ha en sanksjonerende eller ekskluderende funksjon. Her er signalene så tydelige at vi i utredningen ikke går inn på eventuelle fordeler og ulemper ved en slik funksjon. Som vi skal se i kapittel 3 er dette et valg også andre nordiske lærerorganisasjoner har gjort når de har etablert tilsvarende råd. I debatten på landsmøtet kom det også enkelte konkrete innspill til mulig mandat og sammensetning som er relevant for utredningen (Utdanningsforbundet 2012c). Disse kommer vi følgelig tilbake til.

1.3 Kunnskapsgrunnlag og metode

Profesjonsteori

En faglig-teoretisk innramming for etablering av profesjonsetikk og etiske råd for lærere finner vi i profesjonssosiologien. Hva vi skal forstå med «profesjon» er imidlertid gjenstand for debatt blant profesjonsteoretikere: kriterier og definisjoner blir vektet ulikt, dels i tråd samfunnsendringer. Det finnes likevel noen kjennetegn som det er relativt bred enighet om, og som blir benyttet som utgangspunkt i blant annet studier av profesjoner. Disse er at profesjoner har en felles vitenskapelig kunnskapsbasis, en yrkesmessig autonomi og et felles fagspråk. Profesjoner anses videre å ha kontroll over hvem som får utøve yrket, og har en egenjustis i form av en eksplisitt yrkesetikk. Et siste viktig kjennetegn er at profesjoner deler et samfunnsoppdrag som profesjonen som kollektiv må handle i samsvar med. I den sammenheng framheves det i dag at en profesjon også er en organisasjon, både i den forstand at det er en måte å løse bestemte oppgaver på, og at de som utøver yrket utgjør en organisasjon. Organisasjonen er kollektiv fordi den innebærer et samarbeid mellom likeverdige partnere, og helt sentralt er det at organisasjonen har et samfunnsoppdrag som er forankret i et politisk mandat. For lærere og ledere i barnehagen og skolen er dette mandatet gitt av formålsparagrafene i henholdsvis rammeplanen og opplæringsloven. Tillit er her et nøkkelbegrep, og en egendefinert yrkesetikk kan sees som helt nødvendig for at samfunnet skal ha den nødvendige tillit til at profesjonen fyller det mandatet og ansvaret den har påtatt seg (Molander og Terum 2008, Ohnstad 2011, Granlund mfl. 2011).

Til tross for at definisjonen av profesjoner endres, kan medisin og jus fortsatt sies å være de klassiske eksemplene. Tilsvarende stilles det fortsatt i noen grad spørsmål ved om læreryrket er en profesjon. Det er både kriteriene om autonomi i yrket, forskningsbasert kunnskap og egne etiske standarder lærerne kan sies å ha hatt problemer med å oppfylle. Siden begynnelsen av 1990-tallet har det imidlertid pågått en utvikling i retning økt status og anerkjennelse av lærerne som profesjon, ikke minst drevet fram av lærer­organisasjonene selv. Det å tydeliggjøre det etiske grunnlaget for yrkesutøvelsen gjennom etablering av etiske retningslinjer og etiske råd, må derfor forstås som en del av en profesjonsstrategi. I kapittel 2 vil vi se at dette har vært sentrale begrunnelser for andre lærerorganisasjoners arbeid med profesjonsetikk.

Nordiske case

Da landsmøtet i 2012 ga Utdanningsforbundet i oppdrag å utrede mandat og sammensetning for et profesjonsetisk råd, var det nærliggende å gjøre dette i lys av modeller og erfaringer fra tilsvarende organ hos søsterorganisasjoner i andre land. Kunnskapsgrunnlaget i denne utredningen består derfor av dokumentstudier og innhenting av erfaringer fra følgende lærerorganisasjoner i henholdsvis Finland, Sverige og Danmark:

• OAJ, Opetusalan Ammattijärjestö, på svensk Undervisningssektorns Fackorganisation,
• Lärarförbundet og Lärarnas Riksförbund, 
• BUPL, Børne- og Ungdomspædagogernes Landsforbund

Ulikheter til tross, kan man på mange måter snakke om en nordisk tradisjon når det gjelder barnehage, skole og lærerprofesjon. Det finnes mange eksempler på at utdanningsforskere har et nordisk komparativt perspektiv som empirisk grunnlag for sine studier. Nettopp fordi historiske og kontekstuelle faktorer har relevans for arbeidet med profesjonsetikk, var det naturlig også for oss å se til nordiske land i vårt utredningsarbeid. Fra forarbeidet fram mot landsmøtet i 2012 og utviklingen av temanotatet Et blikk på lærerorganisasjoners profesjonsetikk (Utdanningsforbundet 2011), viste vi i tillegg at de tre casene som ble valgt utgjorde en interessant blanding av likhet og ulikhet i forhold til faktorer eller variabler som vi anså som viktige. Dette gjaldt ikke minst ulikheter med hensyn til organisasjonslandskapet, rådenes mandat og sammensetning, samt nærhet eller distanse til lærerorganisasjonen.

Komparativt blikk

Vår utredning har altså et komparativt blikk. Generelt vil man sjelden finne to eller flere case som oppfyller strenge vitenskapelige krav til komparasjon. Målsettingen vår er heller ikke å peke på en avgjørende forskjell eller likhet (Korsnes 1988; Kjeldstadli 1988). Snarere er styrken ved en komparativ tilnærming at forskjeller eller nyanser som man ellers ikke ville ha tillagt vekt, trer tydeligere fram. Det gir et bedre grunnlag for å belyse og vurdere de aktuelle problemstillingene. Møtene med de nordiske lærerorganisasjonene ble for oss et godt eksempel på dette. Gjennom studiebesøkene og samtalene ble kunnskap tilegnet hos én organisasjon den ene dagen, raskt satt i perspektiv hos en annen organisasjon den neste. Dette ga retning til det videre utredningsarbeidet og til analysen av materialet, men også en visshet om at utredningen ville gi Utdanningsforbundet et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for videre diskusjoner og prosesser. Derfor har vi også valgt å avgrense utredningen til å omhandle lærerprofesjonen, og ikke se nærmere på andre profesjoners etiske råd.

Dokumentene vi har studert er i hovedsak hentet via hjemmesidene til organisasjonene og/eller de profesjonsetiske rådene. I tillegg har vi hatt tilgjengelig en del skriftlig materiale som organisasjonene hver for seg utarbeidet til et felles etikkseminar i regi av NLS i mars 2014. Det ble videre utarbeidet en semi-strukturert intervjuguide (jf. vedlegg 2), som representanter for organisasjonene fikk tilsendt i forkant av møtene. Dermed var de forberedt på hvilke tema vi ønsket å belyse. Intervjuene ble gjennomført i form av gruppesamtaler i januar 2014. Det var henholdsvis 5–6 deltakere på hver av de tre møtene. Informantene var nøkkelpersoner i organisasjonene, det vil si at de hadde god innsikt i arbeidet med så vel profesjonsetikk som de profesjonsetiske rådene. I Sverige og Danmark møtte vi i tillegg til administrativt ansatte et medlem av det etiske rådet. Dette gjorde at særlig spørsmål knyttet til erfaringer med hvordan rådet har fungert, kunne belyses ut fra ulike ståsted og roller i organisasjonen.

1.4 Begrepsavklaring og videre oppbygging

I faglitteraturen benyttes begrepene yrkesetikk og profesjonsetikk mer eller mindre synonymt (Ohnstad 2011), og som vi skal se gjelder det også for de nordiske lærerorganisasjonene. Tilsvarende vet vi at lærerorganisasjonene benytter ulike betegnelser på sine etiske grunnlagsdokumenter (Utdanningsforbundet 2011). Ulik begrepsbruk vil i noen tilfeller kunne være en indikasjon på hvilken rolle det etiske grunnlaget er ment å spille. Tidligere sammenlikninger av nordiske lærerorganisasjoners profesjonsetikk viste at Island er det landet som skiller seg ut ved å ha en mer imperativ form, og hvor man raskere assosierer etikken med regler eller anvisninger for rett eller gal handling utført av den enkelte yrkesutøver. Når Utdanningsforbundet benytter begrepet lærerprofesjonens etiske plattform er det et bevisst valg, ikke minst for å understreke det kollektivet ansvaret. Lærere og ledere i barnehage og skole har komplekse oppgaver, og må manøvrere mellom ulike mål og ofte motstridende verdier og hensyn. Den enkelte lærer har et etisk ansvar i det pedagogiske møtet med barn og elever, men også et etisk ansvar for skolen eller barnehagen som arbeidsplass eller samfunnsinstitusjon (Lærerprofesjonens etiske plattform). Et forsøk på å foreskrive etiske handlingsregler for ulike situasjoner som fordrer etisk refleksjon, vil ikke være formålstjenlig. Den samme måten å tenke på synes å ligge til grunn for etikken i Finland, Sverige, og Danmark, og vi legger derfor ikke vesentlig vekt på ulikhetene i begrepsbruk. Benevnelsene hos de andre organisasjonene er slik:

Tabell 1: Benevnelser – etikk og råd

Det komparative perspektivet gjør at temanotatet er bygd opp rundt de to problemstillingene omtalt i kapittel 1.2. Vi presenterer derfor ikke det enkelte land og/eller organisasjon for seg. Kapittel 2 gir et innblikk i bakgrunnen for etableringen av profesjonsetikken, og ser på enkelte viktige kontekstuelle trekk. Her belyses både de organisasjonsmessige prosessene og organisasjonslandskapet. I kapitlene 3 og 4 ser vi nærmere på mandat og sammensetning for de etiske rådene, forholdet organisasjon versus råd, samt hvilke erfaringer de nordiske landene har med sine råd. Trådene trekkes sammen i kapittel 5: Vi opp­summerer hovedfunn og forskjeller rådene i mellom, og stiller helt avslutningsvis noen sentrale spørsmål som vi mener det vil være viktig for Utdanningsforbundet å diskutere i prosessen fram mot et eventuelt vedtak om etablering av råd. Landsmøtet i 2012 ga som nevnt foran enkelte signaler knyttet til både mandat og sammensetning. Dette trekkes inn i diskusjonen i kapittel 5, og vil selvsagt være en viktig ramme for de veivalgene som antydes. Det er imidlertid ikke vår oppgave å presentere et endelig forslag til mandat eller sammensetning. Det er det organisasjonen, og endelig landsmøtet, som må gjøre.

2. Lærerorganisasjonenes etablering av etiske råd

Vi skal i dette kapitlet kort se på bakgrunnen for etableringen av profesjonsetiske råd i Finland, Sverige og Danmark. I tilknytning til dette berøres også de organisasjonsmessige prosessene rundt etableringen, samt sentrale kontekstuelle faktorer i de enkelte landene.

2.1 Etikk som en vesentlig del av en profesjonsstrategi

Både studier av dokumenter og samtalene med representanter for lærerorganisasjonene, viser at etableringen av først en profesjonsetikk og deretter et etisk råd, må forstås i lys av en profesjonsstrategi hvor målet har vært å styrke lærernes egen yrkesstolthet, profesjonens status, tillit, og legitimitet i samfunnet, og ikke minst å oppnå anerkjennelse som profesjon. Samtidig blir etikkens betydning for kvalitet i utdanningen til beste for barn og unges læring, utvikling og danning understreket. Det har vært helt sentralt også i Utdanningsforbundets arbeid med etikk.

Finland

På 1990-tallet, før alles øyne ble rettet mot Finland som følge av resultatene på PISA-undersøkelsene, opplevde man fra OAJ sin side et behov for å styrke finske læreres selvbilde og status som yrkesgruppe i samfunnet. I prosjektet «Framtiden som livsuppgift», inngikk en rekke tiltak som samlet skulle bidra til å løfte lærerprofesjonen og læringsarbeidet. En satsing på etikk, og mål om økt oppmerksomhet på etiske spørsmål og dilemmaer, var en del av dette prosjektet.

Sverige

I samme periode ble profesjonsstrategier en stadig viktigere del av Lärarförbundet og Lärarnas Riksförbund sitt arbeid. Da organisasjonene inngikk nye avtaler for kommunalt ansatte lærere i 1996, inneholdt denne også en del om skoleutvikling, «En satsning til tvåtusen». Som en del av denne påtok begge organisasjonene seg å utarbeide yrkesetiske grunnstandpunkter for lærere, også for å tydeliggjøre at profesjonen fylte det ansvaret den ble gitt. Dette innebar et strategisk veivalg med den hensikt å styrke og utvikle læreryrket til en profesjon, og var starten på et samarbeid organisasjonene imellom på dette området.

Danmark

Etikkarbeidet i BUPL er forankret i en profesjonsstrategi som kongressen (tilsvarende vårt landsmøte) sluttet seg til i 2004, og som ble forsterket i 2008. I likhet med utviklingen i blant annet Utdanningsforbundet de senere årene, lå det i strategien en dreining fra å være en klassisk fagforening til å bli en profesjons­organisasjon, hvor man i tillegg til lønns- og arbeidsvilkår styrker det profesjons­politiske arbeidet. Satsingen omhandlet både profesjonens forskningsmessige kunnskapsgrunnlag og etikken, og på kongressen i 2008 ble det vedtatt at det skulle utarbeides et såkalt etisk grundlag (BUPL 2008). Våre informanter kommenterer at det for dem var viktig å oppfylle et av de sentrale kjennetegnene ved profesjoner, nemlig at de har en eksplisitt uttalt yrkesetikk, slik vi så i kap. 1.3.

På hvilke tidspunkt etikken ble vedtatt og rådene etablert, framgår av tabell 2:

Tabell 2: Tidspunkt for etablering av etikk og råd

Kilde: Temanotat 5/2011: Et blikk på lærerorganisasjoners profesjonsetikk

I både Finland og Sverige vedtok man altså først profesjonsetikken, deretter ble det fattet vedtak om etableringen av et råd. I Sverige gikk det noe lenger tid før rådet ble etablert. Hos BUPL ble vedtak om etablering av et råd fattet samtidig med at kongressen i 2010 vedtok det etiske grundlaget. Dermed var også rådet på plass i løpet av relativt kort tid. Vi skal under se nærmere på hvordan organisasjonene begrunner etableringen av etiske råd.

2.2 Hvorfor etiske råd?

«Lärarnas yrkesetik har stor betydelse för kvaliteten i mötet mellom lärare och elev. Lärarförbundet ska arbeta aktivt för att lärares yrkesetiska principer ska få genomslag hos alla lärare. En levande yrkesetisk diskussion ska upprätthållas. Lärarnes yrkesetiska råd är ett stöd och en motor i denna diskussion.» (Lärarförbundet 2007)

Sitatet fra Sverige er illustrerende for de begrunnelsene vi finner hos de organisasjonene vi har sett nærmere på. I Finland så man tidlig behov for et organ som fulgte og støttet oppunder prosessen med implementeringen av etikken. BUPL fattet parallelt med vedtaket om det etiske grundlag, også vedtak om å sette ned et etisk råd. Spørsmålet om «... hvordan arbejdet med det etiske grundlag skal fortsætte efter, at det er besluttet» var sentralt (BUPL 2010). Kort sagt viser både dokumenter og gruppesamtaler at selve begrunnelsen for etableringen av råd er mye den samme på tvers av våre søsterorganisasjoner.

Vi vet fra tidligere at det er mange fellestrekk i de etiske plattformene – både med hensyn til oppbygging, innhold og intensjon. Plattformene skal styrke den enkelte og profesjonskollektivet, fremme en etisk praksis, og er ment å være en støtte for barnehagelærere, lærere og ledere. Dokumentene har som mål å bidra til etisk refleksjon og vurderinger, til å identifisere og håndtere etiske dilemmaer og samlet styrke profesjonens etiske bevissthet. For å bidra til at profesjonsetikken får denne funksjonen og blir godt forankret i lærerprofesjonens virke, har det altså blitt etablert egne råd, som ikke minst gjennom eksempelvis rådgiving, oppretting av debattsider på nettet, seminarer og ulike publikasjoner skal bidra til at profesjonsetikken blir holdt levende. I tillegg er rådene ment å spille en vesentlig rolle ved at de signaliserer overfor omgivelsene at profesjonen tar etikken på alvor. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 3 om mandat og kapittel 4 om arbeidsformer og virkemidler.

Utfra dette er det naturlig å forvente en nær kopling mellom etikkens hovedintensjon og de oppgavene rådene er gitt. Når bakgrunnen for etablering av etiske retningslinjer, prinsipper eller grunnlag er så vidt like, er det heller ikke overraskende at begrunnelsen for etablering av råd samsvarer på tvers av organisasjonene. Vi vet også fra andre profesjoner at profesjonsetiske retningslinjer eller lignende som hovedregel eies av en fagforening (eller sammenslutning av flere), og følges av en eller annen form for profesjonsetisk råd. Ser vi utover lærerprofesjonen, finner vi større forskjeller i etikkens utforming og funksjon. Det er likevel tydelig at ulike profesjoners fagforeninger ser behovet for at deres etikk støttes, håndheves og/eller videreutvikles av et eget organ som er mer eller mindre knyttet opp til organisasjonens øvrige arbeid. Slik sett vil Utdanningsforbundet kunne sies å være på både trygg grunn og i godt selskap, dersom landsmøtet i 2015 fatter vedtak om å etablere et etisk råd. Men som vi skal se senere er det, likheter til tross, også vesentlige forskjeller i mandatene og sammensetningen av lærer­organisasjonenes etiske råd. Denne variasjonen bidrar imidlertid til å styrke kunnskapsgrunnlaget for de vurderingene Utdanningsforbundet må gjøre.

2.3 Ulike organisasjonsmessige prosesser

I Utdanningsforbundet ble lærerprofesjonens etiske plattform vedtatt av sentralstyret etter en omfattende organisasjonsmessig prosess, mens en sak om eventuelt å etablere et profesjonsetisk råd altså skal fremmes for landsmøtet i 2015.

Prosessene i Danmark minner delvis om våre egne. I BUPL ble organisasjonen og medlemmene først trukket med i avgjørelsen om et etisk grundlag skulle vedtas eller ikke (kongressene i 2006 og 2008), og deretter i utformingen av selve dokument. Det ble gjennomført to relativt omfattende debattopplegg, først et våren 2009, og på den bakgrunn en fase to våren 2010, med et konkret forslag til etisk grundlag – det siste med rom for innspill i forkant av kongressvedtaket. Målet med prosessene var «... et etisk grundlag udviklet af pædagoger for pædagoger» (BUPL 2008:3, BUPL 2010b). Til forskjell fra Utdanningsforbundet, var det imidlertid kongressen i 2010 som endelig vedtok det etiske grundlaget. På samme kongress fattet man også vedtak om å etablere et råd. Spørsmålet om etableringen av et råd var også gjenstand for et debattopplegg i forkant av kongressen, men under selve kongressbehandlingen var det det etiske grundlaget og ikke rådet som preget debatten.

I Sverige ble beslutningen om å etablere Lärarnas yrkesetiska råd tatt av Lärarnas samverkansråd, et samarbeidsorgan bestående av den politiske ledelsen i Lärarförbundet og Lärarnas Riksförbund. Det skjedde fem år etter at de yrkesetiske prinsippene var en realitet. Det fantes et skriftlig underlag for beslutningen, som senere ble utgangspunkt for rådets arbeid (Lärarförbundet / Lärarnas Riksförbund 2006a). I motsetning til arbeidet med selve etikken, der medlemmer og lokale organisasjonsledd ble involvert i utformingen, var etableringen av rådet en sentralt fattet beslutning som medlemmer og tillitsvalgte ble informert om gjennom en felles uttalelse (Lärarförbundet / Lärarnas Riksförbund 2006b). Det ble ikke utarbeidet et mandat for rådet, imidlertid var det enighet om rådets overordnede oppdrag og sammensetning (jf. kapittel 3). Dermed kunne man samtidig med at informasjonen gikk ut, invitere lokale ledd og enkeltmedlemmer i de to organisasjonene til å foreslå lærere til å inngå i det yrkesetiske rådet.

I Finland var det noe mindre omfattende prosesser, man «gjorde det på finsk vis», for å sitere fra gruppe­samtalene. De etiske prinsippene ble utarbeidet sentralt i organisasjonen, men i samarbeid med lærere og ulike sakkyndige på området. Den endelige godkjenningen ble gjort av OAJs fullmäktige, som i 1999 også ga styret i oppdrag å etablere et etisk råd. Det var også styret som senere vedtok retningslinjene for dette (jf. kapittel 3).

2.4 Det organisasjonsmessige landskapet

Det organisasjonsmessige landskapet i det enkelte land er en viktig kontekstuell faktor for etablering av så vel profesjonsetikk som etisk råd. Som nevnt foran er det naturlig at fagforeninger, som de sterkeste faglige sammenslutninger og tydeligste talerør for profesjoner, «eier» sin profesjons etikk. Men hva når flere organisasjoner har aksjer i samme profesjon? Dette er en sentral problemstilling for Utdanningsforbundet. Lærerprofesjonens etiske plattform er ment å gjelde for alle lærere og ledere i barnehager og skoler, men Utdanningsforbundet er som kjent ikke alene om å organisere disse gruppene. Derfor er det heller ikke snakk om en medlemsetikk eller en etikk som medlemmer aktivt må forplikte seg på som forutsetning for medlemskap i organisasjonen og/eller profesjonen, slik tilfellet er for enkelte andre profesjoner, eksempelvis medisin, og noen steder også for lærerprofesjonen (jf. note 11). Derimot er det en etikk for profesjonen, og som klart største lærerorganisasjon så Utdanningsforbundet det som naturlig å ta et særlig ansvar for å tydeliggjøre lærerprofesjonens etikk. Øvrige lærerorganisasjoner ble invitert med, imidlertid er det bare Skolenes landsforbund som formelt har sluttet seg til plattformen. Hverken Norsk lektorlag eller Skolelederforbundet har så langt valgt å gjøre det samme. Vi skal komme tilbake til hvilken betydning dette har for en eventuell etablering av et profesjonsetisk råd i Norge.

Tabell 3: Det organisasjonsmessige landskapet*

* Det finnes også andre organisasjoner innenfor utdanningssektoren i alle landene. Her har vi imidlertid konsentrert oss om de som har størst relevans med hensyn til hvilke grupper etikken er ment å gjelde for, og hvilke medlems­grupper det enkelte forbund organiserer.

**= omtrentlige medlemstall i parentes, slik det framgår per juni 2014 (Kilde: organisasjonenes nettsider / Wikipedia)

Når vi sammenlikner Finland, Sverige og Danmark, finner vi ulike organisasjonsmessige landskap.
I Finland er OAJ, til tross for stor bredde i medlemsmassen, enerådende. OAJ er dermed i en unik posisjon med hensyn til å «eie» og forvalte etikken, noe som selvsagt forenkler de organisasjonsmessige prosessene rundt etablering og implementering. I Danmark er det, som det framgår av tabell 3, flere store lærerorganisasjoner. Ser vi på BUPL spesifikt, så har organisasjonen en relativt konsentrert medlems­masse og har kunnet utviklet et etisk grundlag spesifikk rettet mot denne, uten at det er naturlig for andre organisasjoner å påberope seg eierskap. Det finnes riktignok en annen organisasjon for yrkesutøvere med samme utdanningsbakgrunn som BUPLs medlemmer, Socialpædagogerne, men denne er innrettet mer mot sosialt arbeid og medlemmene der har døgninstitusjoner som sin arbeidsplass. Ifølge våre samtaler i Danmark, vurderes derfor det å ha en felles etikk og råd som lite naturlig.

I Sverige er det to store lærerorganisasjoner, med dels overlappende nedslagsfelt. Begge har medlemmer i grunnskole, videregående opplæring og universitets- og høyskolesektoren, men medlemsmassen til Lärarförbundet er mer lik Utdanningsforbundets ved at de også har en stor andel medlemmer i barnehagen og i tillegg organiserer ledere i skoler og barnehager. Lärarnas Riksförbund organiserer ikke ledere, og lederne er derfor ikke omfattet av de yrkesetiske prinsippene, slik de er i Norge. Lärarförbundet er klart større enn Lärarnas Riksförbund, men sammenliknet med organisasjonslandskapet i Norge framstår de to som mer jevnbyrdige. Dette må sees som en viktig årsak til at de har gått sammen om yrkesetikken og rådet. Lärarförbundet og Lärarnas Riksförbund har ulik politikk på mange sentrale områder, men for begge organisasjonene er profesjonsstrategien viktig, og med tanke på overlapp i nedslagsfelt hva medlemmer angår, kan ingen av dem «eie» etikken alene. De er på sett og vis tvunget til å samarbeide, dersom det etiske arbeidet skal ha tillit i omgivelsene. Våre informanter i Sverige omtaler profesjonsetikken som «gullegget» hva samarbeid organisasjonene i mellom angår.

2.5 Oppsummerende kommentarer

Vi har i dette kapitlet sett at det er mange likhetstrekk i organisasjonens arbeid med etikk og etiske råd. Både kvalitet og profesjonsstrategi er sentrale forklaringsfaktorer. Vi finner ulikheter i organisasjonens beslutningsprosesser, som dels må kunne tilskrives ulike tradisjoner med hensyn til involvering av medlemmer og vertikal forankring. I tillegg har vi sett at organisasjonslandskapet har stor betydning. Dette kommer vi tilbake til senere.

3. De etiske rådenes mandat, sammensetning og plassering

Hvilken rolle er de etiske rådene tiltenkt? Hvordan er rådene sammensatt? Og hva kjennetegner forholdet mellom organisasjon og råd? Disse spørsmålene blir belyst under.

3.1 Mandatene – løft de etiske diskusjonene!

Av kapittel 2 så vi at bakgrunnen for etikkarbeidet og etableringen av råd, er noenlunde den samme på tvers av de tre landene. Dermed er det rimelig å forvente relativt mange likhetstrekk også i rådenes oppgaver, slik de er nedfelt i mandatene (jf. vedlegg 1). Ser vi nærmere på disse, finner vi som følger:

Finland

I den engelske oversettelsen av mandatet til Undervisningssektorns etiska råd heter det at «The purpose of the committee is to promote the implementation of ethical principles in teaching». En viktig hensikt er å ha et organ som kan ta stilling til etiske problemstillinger og søke svar i skjæringsfeltet mellom jus og etikk. Rådet behandler og tar stilling til allmenne etiske spørsmål. Spørsmål om å avgi uttalelser kan komme fra både OAJ, nasjonale utdanningsmyndigheter, medlemmer, arbeidsgivere, foreldre og elever. Rådet har i henhold til sitt mandat anledning til å gi advarsler i saker hvor et medlem av profesjonen har opptrådt i strid med de yrkesetiske prinsippene. Mandatet er ikke endret vesentlig siden etableringen i 2000.

Sverige

Rådet har et særlig ansvar for at de yrkesetiske prinsippene forankres og holdes levende gjennom kontinuerlig diskusjon og refleksjon. Hovedformålet er å bidra til bevissthet blant lærerne om yrkets etiske dimensjoner. Rådet har derfor som mål å fremme og støtte oppunder

• Ökad kunskap om lärares yrkesetiska frågor
• Kontinuerliga yrkesetiska diskussioner
• Utvecklandet av ett gemensamt yrkesspråk
• Lärares röst i debatten
• En utveckling och revidering av lärares yrkesetiska principer

Det er rådet selv som har utarbeidet disse punktene, og på bakgrunn av disse utarbeider rådet så en handlingsplan for sitt arbeid.

Danmark

Igjen er hovedformålet å fremme debatten om etikk og etiske dilemmaer i pedagogisk arbeid. I mandatet, på dansk «kommisorium», står det at rådets oppgaver skal være:

• At udbrede kendskabet til det etiske grundlag og praksisstandarder
• At være debatskabende, støttende og retningsgivende i forhold til etiske dilemmaer i pædagogisk praksis, herunder fremme medlemsinddragende aktiviteter om etik
• Bringe professionsetiske dilemmaer til debat i det omgivende samfund.

Mandatene i teori og praksis

Rent umiddelbart er den mest framtredende forskjellen mellom de tre landene at det etiske rådet i Finland er gitt i mandat å kunne gi advarsler i saker hvor enkeltmedlemmer av profesjonen har handlet i strid med de yrkesetiske prinsippene. Det dreier seg imidlertid ikke om en eksklusjonsrett. Våre samtaler i Finland viste forøvrig at denne paragrafen ikke har vært tatt i bruk. Likevel er forskjellen der, og illustrerer at et etisk råd kan ha ulik rolle, ulik grad av makt, og ikke minst ulikt ansvar når det gjelder forvaltning av profesjonens etikk.

Også en annen forskjell er interessant. I både Sverige og Danmark tyder mandatene på at rådet først og fremst skal stimulere til etisk debatt og etisk bevissthet internt i profesjonen, og at en viktig rolle nettopp er å bidra til en levendegjøring og implementering av de yrkesetiske prinsippene eller det etiske grundlaget. I Finland er ikke denne rollen like framtredende i mandatet, selv om etableringen av rådet også her var begrunnet i å støtte oppunder prosessen med å implementere etikken (jf. kap. 2.2). Derimot synes rådets rolle å være mer orientert mot synliggjøring av etikk i offentligheten (jf. også kap. 3.2). Samtalene i Finland viste imidlertid at mye av det materialet som det etiske rådet står bak brukes aktivt på ulike nivåer i organisasjon for å styrke nettopp implementeringen, og at det etiske rådet også er involvert i medlemsnære aktiviteter som konferanser og seminarer. Tilsvarende vet vi at det svenske rådet har en tydelig stemme i offentligheten.

Fra Danmark vet vi at spørsmålet om rådets makt stod sentralt i forbindelse med etableringen av rådet, og da særlig hvorvidt rådet kunne ekskludere dersom en yrkesutøver brøt med det etiske grundlaget. Det var generelt lite diskusjon om man skulle ha et råd, men desto mer om hva rådet skulle være. Debatten om eksklusjon ble raskt parkert, men ble etterfulgt av et spørsmål om pedagogene skulle avlegge et etisk løfte, slik praksis er i eksempelvis legeprofesjonen. Det ville gjøre det etiske grundlag mer forpliktende, og også ha betydning for rådets rolle.

Spørsmålet om et etisk løfte ble overlatt til rådet å utrede i første rådsperiode, men er ikke lenger et sentralt tema. En viktig grunn til dette finner vi i organisasjonslandskapet: I Danmark har medlemmene i BUPL og Socialpædagogerne samme utdanningsbakgrunn, men arbeider i forskjellige virksomheter (jf. tabell 3). Skillelinjene er ikke alltid opplagte, men etikken som ligger til grunn for yrkesutøvelsen har en noe ulik profil (pedagog- versus sosialarbeidertradisjon). Dermed meldte det seg blant annet et spørsmål om når et etisk løfte skulle avgis. Ved endt utdanning eller i tilknytning til yrkesutøvelsen og medlemskap i organisasjonen? Det siste er ikke uproblematisk, siden vi her snakker om en profesjonsetikk og ikke en medlemsetikk. Tilslutning til en etikk – i form av eksempelvis et etisk løfte – er ikke en forutsetning for medlemskap i noen av landene vi har sett på. Organisasjonene har ikke påtatt seg å forvalte etikken på denne måten, og kan vanskelig gjøre det når bredden i medlemsmassen er så vidt stor og/eller de ikke «eier» profesjonen alene. Dermed blir mandatene «mykere», og rådenes rolle er primært å være debattskapende. Dette illustrerer at ulike kontekstuelle faktorer har stor betydning for hva slags mandat et råd faktisk kan ha, og at jo mer avgrenset og unik en profesjon er, jo større rolle kan organisasjonen som en forvalter av etikk spille (jf. kap 1.3).

3.2 Sammensetningen – nærhet eller distanse til profesjonen?

De tre rådene er ulikt sammensatt, og forskjellen dreier seg om hvilken vekt som blir lagt på å ha henholdsvis eksterne representanter i rådet kontra rådsmedlemmer som er yrkesutøvere i praksisfeltet. Selv om begge grupper, om enn med ulike perspektiver kan ha solid kompetanse i etikk, dreier dette seg egentlig om valg og vurderinger som er gjort med hensyn til nærhet eller distanse til den gruppen yrkesutøvere etikken primært er ment å gjelde for og/eller til den organisasjonen som har initiert og «eier» rådet.

Finland

I Finland består rådet av fem medlemmer. Det er OAJ sitt styre som utpeker medlemmer til rådet, men i henhold til rådets vedtekter kan kun ett av rådsmedlemmene være medlem av OAJ. I inneværende periode har ett av rådsmedlemmene bakgrunn som rektor i videregående opplæring, men er nå tilknyttet Universitet i Helsinki. Også de øvrige har sitt virke ved eller er tilknyttet universitetene. Samlet dekker de ulike fagdisipliner (utdanningsvitenskap, sosialetikk, psykologi, teologi og filosofi), men alle har skole og utdanning som et sentralt kunnskaps- og interesseområde. Det er ikke et krav i mandatet at ett eller flere av medlemmene skal ha praksisfeltet som sitt hovedvirke. Det nåværende rådet er nå inne i sin tredje fireårsperiode (januar 2011–desember 2014). Professor Hannele Niemi fra Universitet i Helsinki har vært leder av rådet siden oppstarten i 2000. Ifølge våre samtaler med representanter for OAJ er sammen­setningen et bevisst valg, de ønsket faglig-vitenskapelig kompetanse i etikk båret fram av stemmer som allerede hadde en solid posisjon i offentligheten. Prinsippet om armlengdes avstand til organisasjon og profesjonen var viktig, og det samme gjaldt tillit fra samfunnet, ved at rådet ikke var en forlengelse av OAJ og vokter av lærernes interesser primært. Rådets arbeid er underlagt konfidensialitet.

Sverige

Lärarförbundet og Lärarnas Riksförbund har gjort andre valg. Sammenliknet med Finland legges det mer vekt på tilknytningen til lærerprofesjonen. I tillegg må sammensetningen sees i lys av at det er to ulike lærerorganisasjoner som sammen eier etikken og rådet. Rådet har seks medlemmer, hvorav fire er yrkesaktive lærere i grunnopplæringen. Organisasjonene nominerer her to representanter hver på bakgrunn av innspill fra medlemmene. De to siste er vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskole­sektoren. Det er en forutsetning at disse skal ha lærerbakgrunn, og i tillegg må minst en være tilknyttet lærerutdanningen. De to vitenskapelig ansatte skal i prinsippet utpekes av samarbeidsorganet Lärarnas samverkansråd, som også utpeker rådets leder (jf. kap. 2.3).

Danmark

I Danmark er koplingen til profesjonen og organisasjonen enda tettere, særlig etter at sammensetningen ble justert etter første rådsperiode. Rådet består nå av åtte ordinære medlemmer, valgt på bakgrunn av «deres viden om etik i pædagogisk praksis» (jf. vedlegg 1). Samtlige er medlemmer av BUPL. Det er fem pedagoger som har praksisfeltet som sitt daglige virke og tre tillitsvalgte i BUPL. Disse skal samlet utgjøre en bredde i bakgrunn, praksiserfaringer og etisk kunnskap, men den enkelte er ikke representant for hverken et spesifikt arbeidsområde eller en geografisk region. Ett av medlemmene skal være representant for lederne. I første rådsperiode (2010–2012) var det i tillegg ytterlige tre rådsmedlemmer, hvorav to fra universitets- og høyskolesektoren og en arbeidsgiverrepresentant. Dette er nå endret til to, i tillegg er de ikke lenger ordinære rådsmedlemmer, men eksterne fageksperter. De skal delta på rådsmøtene, og deres rolle er primært å utfordre og kvalifisere de perspektivene som inngår i rådets debatter og virksomhet. Ekspertene blir utpekt av rådet, men inngår nærmere avtale med BUPL om betingelser tilknyttet ekspertrollen. Vi kan blant annet merke oss at dersom det etiske rådet skal uttale seg offentlig, så inngår ikke de eksterne ekspertene i uttalelsene.

Vi ser altså at med Finland som det ene ytterpunktet og Danmark som det andre, så plasserer lærer­organisasjonene seg ulikt med hensyn til hvor tett rådene i sin sammensetning er koplet til profesjonen og organisasjonen. Kanskje handler dette om tillit, men i så fall – tillit og legitimitet fra hvem? I Finland synes tillit fra omverdenen gjennom en bevisst valgt distanse til profesjonen og vektlegging av ekstern ekspertise i etiske spørsmål, å veie tungt. I Danmark så vi i kap. 2 at det er lagt stor vekt på å utvikle «en etikk for pedagoger, av pedagoger». Da blir det kanskje mer tungtveiende at det etiske rådet har tillit hos profesjonen selv og primært består av praktiserende pedagoger. Den siste endringen av rådssammen­setningen støtter en slik fortolkning, ikke minst når denne endringen skulle være en tydeliggjøring av «at etik i pædagogisk praksis er det centrale og rådsmedlemmer fra praksis er rygraden i rådets arbejde». Sverige synes i noe større grad å balansere de to hensynene, selv om tilknytning til lærerprofesjonen også her er nærmere den danske modellen enn den finske.

3.3 Forholdet organisasjon versus råd

Et viktig spørsmål for Utdanningsforbundet vil være forholdet mellom organisasjonen på den ene siden og rådet på den andre. Vi skal se nærmere på dette.

Finland

Det etiske rådet er uavhengig av OAJ, det vil si ikke underlagt organisasjonens politiske eller administrative ledelse. Når rådet avgir uttalelser, skal imidlertid ledelsen i OAJ informeres før offentliggjøring. Det er også OAJ sitt styre som utpeker rådsmedlemmer for fireårsperiodene og som står for rådets kostnader. I tillegg er rådets sekretær ansatt i OAJ sitt sekretariat. OAJ har også et ansvar for kontinuiteten i arbeidet. Både OAJ sitt styre og rådet selv kan initiere endringer i mandatet. Ifølge våre informanter har det hverken vært nødvendig eller ønskelig å endre mandatet. Det er rådet selv som setter dagsordenen for sine møter og sin virksomhet, men uttalelser kan komme som resultat av innspill eller henvendelser fra enkeltlærere, foreninger under OAJ eller andre.

Sverige

Også i Sverige er rådet fristilt lærerorganisasjonene, men en representant fra hvert av styrene i de to organisasjonene er utpekt til å møte på rådets møter. Generelt er tilretteleggingen for rådets virksomhet preget av at det er to organisasjoner som står sammen om etikken og det etiske rådet. Forbundene deler på finansieringen, og bidrar hver med like store andeler, selv om størrelsesforholdet organisasjonene imellom kunne ha tilsagt en annen fordelingsnøkkel. Videre er det tett samarbeid på sekretariatsnivå, og da særlig mellom de sekretariatsansatte som har etikken som ansvarsområde. De to organisasjonene finansierer også i fellesskap andre aktiviteter tilknyttet etikken, der rådet i noen grad har innflytelse på aktivitetenes innhold. Rådet er ikke vedtektsfestet hos noen av organisasjonene, men i de grunnleggende verdiene til Lärarförbundet (Stadgar för Lärarförbundet, § 1.1) omtales lærernes yrkesetikk som veiledende i den daglige yrkesutøvelsen. Tilsvarende skal Lärarnas Riksförbund «arbeta för upprätt­hållandet av en yrkeskunnig och ansvarskänande yrkeskår samt för ett yrkesetiskt förhållningssätt» (Stadgar för Lärarnas Riksförbund, § 1).

Danmark

I Danmark framkommer nærheten til organisasjonen også ved at det etiske rådet er nedfelt i vedtektene, både at BUPL skal ha et etisk råd og hovedformålet med rådet, dvs. å fremme debatten om etikk og etiske dilemmaer i pedagogisk arbeid, er hjemlet her (BUPL's love § 3). Opprinnelig så man for seg at ytterligere detaljer med hensyn til mandat og sammensetning skulle nedfelles i vedtektene. De er imidlertid fornøyd med at det kun er valgt én overordnet vedtektsformulering, ikke minst fordi man allerede etter rådets første virkeperiode valgte å gjøre endringer i mandatet. En mer detaljert vedtekts­formulering ville i så fall ha stilt krav til omfattende organisatoriske prosesser, noe man hverken ser som nødvendig eller særlig hensiktsmessig (jf. reglementer knyttet til vedtektsendringer). Det er vårt inntrykk at rådet er relativt tett koplet på organisasjonen. Vi kommer tilbake til dette i kapittel 4.

Til nå har vi sett at det er mange likhetstrekk i profesjonsetikken, i begrunnelsene for etablering av råd og følgelig også i rådenes mandater. Selv om Finland skiller seg ut, er likevel likhetene større enn forskjellene hva mandatene angår. Gjennomgangen viser dessuten at ordlyden i mandatene ikke må tolkes for absolutt. Mandatene er selvsagt retningsgivende for rådenes arbeid. Samtidig viser gjennomgangen at vektingen av de ulike punktene i mandatene varierer. Det er heller ikke nødvendigvis alt som framgår eksplisitt av mandatteksten. Eksempelvis ble de yrkesetiske prinsippene i Finland revidert i 2009. Rådet var involvert i dette, uten at det er nedfelt i mandatet som en oppgave slik vi ser i Sverige. Det etiske rådet i Finland har også bistått ulike medlemsgrupper i OAJ med å utarbeide egne yrkesetiske retningslinjer utledet av de prinsippene som er felles for alle. Slike finnes nå både for barnehagelærerne og for skole­ledere. Av kapittel 4 vil vi også se at det gjennom rådenes virkemidler og aktiviteter framkommer både likheter og forskjeller i arbeidsform, utover det mandatene kanskje tilsier. Altså er rådenes fortolkning av mandatene og hvordan de utfra det innretter sin virksomhet, et sentralt element. Dette har selvsagt å gjøre med at rådene generelt sett har en så vidt autonom posisjon i forhold til organisasjonen. Mandatene blir på mange måter retningsgivende mer enn absolutt styrende, i hvert fall i Finland og i Sverige.3.4

Oppsummerende kommentar

Den viktigste forskjellen, slik vi ser det, ligger i rådenes sammensetning, og gjennom det graden av nærhet eller distanse til profesjon og organisasjon. Disse forskjellene forsterkes av ulikheter i organisatorisk forankring av etikkarbeidet, hvor BUPL som den eneste har vedtektsfestet rådet og i tillegg har tillitsvalgte i organisasjonen som rådsmedlemmer. Samtidig er de eksterne medlemmene ikke lenger fullverdige medlemmer av rådet, men eksperter som skal utfordre. Generelt framstår det danske rådet som mindre fristilt organisasjonen enn hva tilfellet er i Finland og Sverige. Vi skal se noe nærmere på dette i kapittel 4.

Når det gjelder forholdet mellom organisasjon og råd, kan man helt overordnet si at organisasjonenes rolle primært blir å legge til rette – finansielt og administrativt – for rådenes arbeid, og i tillegg ivareta det etiske arbeidet som skal skje i regi av organisasjonen selv. Samtidig vil rådene, nærmest uansett autonom posisjon, opplagt ha bindinger til lærerorganisasjonen. Slik må det også være. Det er fra disse de får sitt mandat og nødvendige ressurser til å fylle dette. Utfordringen blir da å finne den rette balansen mellom nærhet og avstand og mellom tillit hos profesjonen og i omgivelsene.

4. Arbeidsform, virkemidler, rolleavklaring og betydning

Hvilke arbeidsformer og virkemidler har rådene tatt i bruk for å realisere mandatet? Og hva er forholdet mellom råd og organisasjon når det gjelder arbeidsdeling og rolleforståelse? Disse to spørsmålene belyses i dette kapitlet.

4.1 Eksempler på arbeidsform og virkemidler

Det er åpenbare likheter også i valg av arbeidsformer og virkemidler i de tre landene – hensikten her er ikke å gå i detalj om disse. Av gruppesamtalene og tilgjengelig skriftlig materiale finner vi at seminar- og konferansevirksomhet og utvikling av debattmateriell og fagartikler står sentralt. I Danmark og Finland benyttes organisasjonenes nettsider til å spre kunnskap om etikken, rådet og dets virksomhet. I Sverige er det etablert et eget nettsted, www.lararesyrkesetikk.se, som driftes av de to lærerorganisasjonene. Her blir både organisasjonene og rådets arbeid med etikk omtalt.

Et annet virkemiddel er offentlige uttalelser. Dette gjelder særlig i Finland og Sverige, og det er en nær sammenheng mellom aktuelle utdannings­politiske saker og utviklingstrekk og rådenes engasjement. Rådene kan opptre både proaktivt gjennom å sette dagsordenen, eller uttale seg på prinsipielt grunnlag i saker hvor dagsordenen er satt av andre. I Sverige velger man hvert år et særskilt område for rådets engasjement, i 2014 er det profesjonsetiske spørsmål rundt et økende krav til dokumentasjon i skolen.

I 2013 var temaet yrkesetikk i hverdagen, mens skriftlig vurdering var valgt i 2012. Ellers er inntrykket at rådene og organisasjonenes arbeid med etikk i noen grad flyter over i og forsterker hverandre ved at det etableres gjensidig støttende aktiviteter, og/eller at det blir samarbeidet om å utvikle materiell, kurs og konferanser osv., eller ved at organisasjonenes kanaler blir benyttet til å spre informasjon om rådenes virksomhet.

Antologier og uttalelser i Finland

I Finland har rådet lagt stor vekt på å styrke profesjonsetikken gjennom å utvikle faglitteratur. Rådet står bak fire artikkelsamlinger om læreres yrkesetikk, og har lagt vekt på praksisnære artikler. I den siste boken er læreres yrkesetikk og sosiale medier hovedtema. Rådet skal i henhold til mandatet ta aktivt stilling i etiske spørsmål som angår utdanningssektoren, og offentlige uttalelser er en viktig del av virksomheten. Eksempler på tema er etiske spørsmål knyttet til endringer i læringsmiljø, kjærlighets­forhold mellom lærer og elev, mobbing og elevvurdering. Den seneste uttalelsen fra november 2013 omhandlet hvordan budsjettkutt påvirker barn og unges skolehverdag. I våre samtaler framkommer det at hovedtyngden av rådets virksomhet nettopp er uttalelsene og bøkene som er utarbeidet. Uttalelsene kommer gjerne på bakgrunn av saker i media eller henvendelser fra enkeltpersoner, lokallag eller foreninger i OAJ og blir publisert på OAJs nettsider, i lærerbladene og av og til i riksaviser. Det er avgitt 13 uttalelser i regi av rådet. Bøkene blir omtalt som viktige bidrag til etisk bevissthet og debatt blant medlemmer, og tanken er i følge våre informanter at lærerne skal ha «största möjliga stöd för etisk handling». Bøkene er også i bruk i finsk lærerutdanning. Videre har rådet også arrangert seminarer på OAJs utdanningsmesse EDUCA, som årlig har ca. 15 000 besøkende.

Svensk seminarvirksomhet

Som nevnt over, er offentlige uttalelser en viktig del av virksomheten til rådet også i Sverige. Det samme synes å gjelde tematikk og debatter som rådet inviterer til på nettsiden. Samtidig er rådet også involvert i et annet tiltak, hvor hovedformålet er å bidra til at etikken blir holdt levende. Av våre samtaler framkommer det at arbeidet med etikk fram til prinsippene var vedtatt, var svært godt forankret blant medlemmene gjennom involverende prosesser. Spørsmålet var hvordan man skulle ta arbeidet videre. Man etablerte lokale etikkseminarer, og i en periode var det representanter fra styrene i både Lärarförbundet og Lärarnas Riksförbund som reiste rundt på disse, noe som ikke var holdbart i lengden. Organisasjonene begynte derfor å skolere etikkseminarledere. Det blir holdt todagers kurs om lag annet hvert år, med mulighet for påfyll for de som allerede har tatt kurset. Siden oppstarten er det om lag 100 som har tatt denne skoleringen, men ikke alle er virksomme i dag. Seminarlederne er lærere som rekrutteres via lokale organisasjonsledd. Flere av disse er senere valgt som medlemmer av det etiske rådet, samtidig er medlemmer av rådet med på å utdanne nye seminarledere. Seminarene er organisasjonssekretariatenes ansvar. Det etiske rådet har sin egen virksomhet, men samtidig blir det påpekt at det ikke alltid er skarpe skiller mellom hverken aktiviteter eller ressurser.

Kjernen i etikkseminarene i dag er halvdagskurs for lærere som kommuner og skoler får tilbud om. Det er lagt vekt på at det skal være et lavterskeltilbud. Det er utarbeidet materiell med dilemmaer som er tilpasset den virksomheten hvor seminaret skal holdes. Dilemmaene diskuteres i små grupper, og er ment for etisk refleksjon. På hvert seminar skal det delta en seminarlærer fra hver organisasjon. Dette mener man er viktig for å signalisere at organisasjonene står sammen om etikken, og at dagsordenen dreier seg om etikk og ikke om fagforening.

Danske «roadshow» og utvidet etisk grundlag

Også i Danmark synes organisasjonen og rådets arbeid ut til å utfylle og forsterke hverandre. Vedtaket om etisk grundlag og råd fra 2010 la grunnlaget for ytterligere arbeid med implementering av og forsterking av etisk praksis. Forskningsantologien «Pædagogers etik» ble utviklet og presentert på et «roadshow» i 2012. Målgruppen var pedagoger og pedagogstudenter, og hensikten var å invitere til diskusjon om etiske dilemmaer. Tiltaket blir beskrevet som en suksess og blir gjentatt i 2014. Igjen er det medlemmene som er målgruppen, men formålet er todelt: For det første å skape debatt om etiske dilemmaer, og for det andre å prøve ut og diskutere et utvidet etisk grundlag. Rådet har nå utarbeidet retningslinjer for etisk praksis med den hensikt å gjøre det etiske grundlaget mer konkret og dermed mer relevant og tydelig for yrkes­utøvelsen. Forslaget skal behandles på kongressen i september 2014. På den måten er rådet involvert i revisjonen av det etiske grundlaget, uten at det eksplisitt framgår av mandatet. Det er imidlertid hovedstyret i BUPL som legger endringsforslaget fram for kongressen. I tekstboksen under er det gjengitt et eksempel på hvordan det etiske grundlaget tenkes utvidet:

Tekstboks 1: Utdrag fra etisk grundlag – rådets forslag til utvidelse under overskriften «Dette betyder, at pædagogen:»

Kilde: BUPL: http://www.bupl.dk/iwfile/BALG-95HCQ5/$file/EtiskGrundlag_2013.pdf

4.2 Mer om forholdet organisasjon, sekretariat og råd

Vi har også spurt om økonomi og finansiering av rådene, men går ikke i detalj på dette her. Hovedinntrykket er at det ikke er veldig store kostnader for organisasjonene forbundet med rådets virksomhet.

I Sverige nevnes det spesifikt at hver organisasjon avsetter om lag 500 000,- til yrkesetikken per år, hvor 100 000,- fra hver organisasjon går til rådet og skal dekke reisekostnader, frikjøp og egeninitierte aktiviteter. Rådsmedlemmene har ikke lønn, men mottar møtehonorar som også skal dekke tid til forberedelse. Det synes også å være en hovedregel at større kostnader, eksempelvis i forbindelse med utvikling av fagbøker, dekkes av organisasjonene særskilt. Ingen av rådene har eget budsjettansvar og er heller ikke juridisk ansvarlig.

Vi har sett at sekretariatene og rådets virksomhet synes gjensidig å forsterke hverandre når det gjelder arbeidet med etikken. Hva så med forholdet mellom organisasjonen og rådet når det gjelder etikk versus jus og etikk versus øvrige profesjonspolitiske og mer tradisjonelle fagforeningsmessige spørsmål?

Finland

I Finland blir det pekt på at etikken fins der «i bakgrunnen for arbeidet» når det gjelder å ivareta medlemmers interesser eller i ressursspørsmål. Samtidig får vi ikke inntrykk av at etiske perspektiver står sentralt eller er veldig synlig i dette. Fokuset for OAJ er primært på ressurser til sektoren, på det juridiske eller avtalemessige, eller det de omtaler som «fackliga frågor». Etikken skal være noe annet, noe mer, og skal håndteres av andre enn OAJ. Derfor har man rådet. Å styrke profesjonsbevisstheten, etisk refleksjon og grunnlaget for etisk handling, følger av rådets mandat. Det er ikke meningen at rådet skal være tett koplet på dagsaktuelle politiske saker i organisasjonen. Generelt er inntrykket at det finske etiske rådet har en autonom stilling i forholdet til organisasjonen, og at de er i posisjon til selv å sette dagsordenen.

Rådets mulighet til å gi anmerkninger er kanskje det mest utfordrende når det gjelder forholdet jus versus etikk, og OAJs rolle som arbeidstakerorganisasjon. Så langt har ikke paragrafen vært tatt i bruk, men rådet har fått henvendelser av juridisk karakter som har blitt henvist videre. Det skjer også at rådet innhenter juridisk kompetanse i sine diskusjoner og rådfører seg med jurister for å bedømme hvorvidt en sak er juridisk eller ikke.

Danmark

Det danske rådet er det som med utgangspunkt i mandat og sammensetning framstår som tettest koplet til organisasjonen. Det synes å ha noen konsekvenser både hva angår forholdet til jus og øvrige organisasjonsmessige saker. Endringene i mandatet som ble gjort foran andre rådsperiode, innebar en innstramming og presisering av rådets virksomhet med hensyn til offentlige uttalelser. Foranledningen var en konkret klagesak som involverte et medlem av BUPL. Dette avstedkom diskusjoner om hvorvidt rådet kunne uttale seg på generelt grunnlag om hvilke etiske avveielser en yrkesutøver må gjøre. BUPLs jurister var imidlertid redde for at en uttalelse ville kunne skade medlemmets sak. Rådet ble derfor frarådet å uttale seg og gjorde heller ikke det. I det nye mandatet er det presisert at det kan bli gitt uttalelser av generell karakter, men at disse ikke kan legges til grunn for en avgjørelse i en konkret sak hvor et medlem er involvert. I tillegg understreker man rådets funksjon som et primært debattskapende organ, som vi har sett tidligere. I våre samtaler ble det påpekt at det kanskje ville være mer korrekt å kalle organet for et etisk utvalg, all den tid de egentlig ikke gir råd. Så langt synes heller ikke offentlige uttalelser å være en utpreget del av virksomheten.

I tillegg er altså de eksterne rådsmedlemmene nå kun tilknyttet som eksperter og ikke som ordinære medlemmer av rådet. Rådet er tett koplet til organisasjonen, men det er for oss uklart om endringen av de eksternes rolle skyldes en uheldig sammenblanding av etikk og organisasjonens politikk forøvrig. Dels ser det ut til at tidligere eksterne medlemmer stilte spørsmål ved rollefordelingen mellom råd og sekretariat, og at man mente å bli tildelt oppgaver som i realiteten var sekretariatets. Dermed er det kanskje først og fremst tidsbruk og behov for å finne hensiktsmessige løsninger som forklarer at de eksterne nå har en mer perifer rolle i rådet. På den andre siden er det også utsagn i vårt materiale som tyder på at de eksterne opplevde rådets virksomhet som for organisasjonspolitisk. Debatten rundt rådets uttalerett var imidlertid uavhengig av de eksterne sin rolle. Et annet moment som angår endringene i sammensetningen, er at representantene fra praksisfeltet i noen grad følte seg underlegne den «etiske ekspertisen» i rådets diskusjoner. I følge en av våre informanter oppstod det kunnskapsmessig sett en «hierarkisk ubalanse» som samsvarte dårlig med den eksplisitte målsettingen om at rådet er profesjonsutøvernes organ.

På spørsmål om hvilken plass etikken har i organisasjonens øvrige virksomhet, blir det pekt på en sterk involvering og oppmerksomhet i forbindelse med utviklingen av etikken. Da den kom på plass og man i tillegg fikk rådet, fikk etiske perspektiver en mindre sentral rolle i politikken for øvrig. Våre informanter opplever at den etiske diskusjonen er plassert i rådet og at det er vanskelig å trekke den inn i politikken igjen. Rådet kan i verste fall bli en «parkeringsplass» for etikken, blir det sagt. Spørsmålet er om denne utfordringen er ekstra stor fordi koplingen til organisasjonen er så sterk? Man har fått et organ hvor ansvaret for etikk anses å være plassert, og følgelig trekkes kanskje etiske perspektiver i mindre grad inn i andre saker eller på andre arenaer hvor den kunne vært høyst relevant.

Sverige

At to lærerorganisasjoner står sammen om etikken og rådet, samtidig som disse har ulik politikk på flere sentrale områder, gjør det mindre relevant å kople etikken tett på organisasjonenes øvrige virksomhet. Rådet er finansiert av forbundene, men har stor frihet til å legge opp arbeidet. Det blir understreket at det skal ha en frittstående rolle. At et medlem fra hver av organisasjonenes styrer møter i rådet, sørger for en viss kopling og legitimitet internt. Rådet fatter ingen formelle beslutninger, men at forbundsstyrene er representert på møtene gir en nødvendig forbindelse dersom diskusjoner eller saker blir for organisasjonspolitiske. Rådet står imidlertid likevel fritt til eksempelvis å uttale seg offentlig. Inntrykket er ellers at yrkesetikken nå i all hovedsak håndteres av rådet i tillegg til de ansatte i sekretariatene, og i rådet tenker man i liten grad på organisasjonsbakgrunn. Det er snarere en felles – om enn uformell – oppfatning at i rådet legger man organisasjonstilhørighet til side, og agerer som et samlet råd. Likevel preger det naturlig nok arbeidet i noen grad at det er to organisasjoner som står bak. Det synes imidlertid som om de sekretariatsansatte, mer enn rådsmedlemmene, merker dette. Man må ta hensyn til hverandres medlemmer og finne kompromisser underveis, og man må forholde seg til de to lærerorganisasjonene når det gjelder økonomi. Fordelen er at etikken er det området de to organisasjonene samarbeider klart best om. Dermed møter man også stor velvilje i de respektive organisasjonenes styringsorganer.

4.3 Betydningen av etiske råd

I landsmøtesaken «Profesjonsetikk i praksis» fra 2012 ble det pekt på mulige fordeler ved å opprette et etisk råd. Både signaleffekten om at profesjonsetikken blir tatt på alvor og muligheten for en tydelig stemme i offentligheten fristilt organisasjonens politikk og særinteresser, ble her trukket fram (jf. kap 1.1). Vi har sett at dette også har vært viktige begrunnelser for opprettelsen av råd i Finland og Sverige, mens det samme synes mindre sentralt i Danmark. Hvilken betydning har så rådene spilt? Hvordan hadde det vært uten et råd? Dette var spørsmål vi stilte våre nordiske søsterorganisasjoner.

Ingen av organisasjonene har gjennomført noen form for forskningsbasert evaluering av rådets virksomhet og dets betydning. Vi vet også lite om hvor kjent rådets virksomhet er blant profesjonens medlemmer eller i samfunnet generelt, men i Sverige trekkes dette fram som den store utfordringen. Uansett hvor mye som blir gjort, uansett antall aktiviteter, er rådet fortsatt altfor lite kjent, sier man her. Våre informanter i Danmark gir også uttrykk for at de tror det er lite kjent at man har fått et råd. Det er altså vanskelig å si noe eksakt om rådets betydning. I både Danmark og Finland kom rådet raskt på plass, og dermed er det også vanskelig å vite hvordan det profesjonsetiske arbeidet ville vært uten dette. I Danmark er rådet i tillegg relativt ferskt, og det er noe begrenset hvilke erfaringer man har rukket å trekke. Likevel ser det imidlertid ut til at de etiske rådene i Finland og Sverige opplagt synes å ha spilt og spiller en viktig rolle.

Finland

I Finland blir det påpekt at rådet har fungert aktivt og engasjerende, at det bidrar til å skape et positivt bilde av læreryrket, at det styrker lærerprofesjonen, og at det skaper tillit til at yrkesetikken blir tatt på alvor. Man mener dessuten at rådet har god anseelse i offentligheten, trolig styrkes dette av at man bevisst har valgt rådsmedlemmer med høy troverdighet i samfunnet når det gjelder å tale på vegne av barn og unge i etiske spørsmål. Dette understøttes også av at de uttalelsene rådet har avgitt ikke har blitt kritisert av andre etikere utenfor rådet. Det blir påpekt at det innad i organisasjonen i liten grad blir stilt spørsmål ved de finansielle og administrative ressursene som er investert. Mandatet har vært det samme siden etableringen, og rådet synes sånn sett også å ha funnet sin form. Kanskje kan det i noen grad også tilskrives den finske mentaliteten? Beslutninger blir tatt, og så lever vi etter det – ble det påpekt i våre samtaler.

Sverige

I Sverige er signalene tydelige når det gjelder rådets betydning. Selv om ideen til et råd kom tidlig, ventet vi for lenge med å etablere det, ble det sagt. Nå er holdningen at de ikke kunne ha klart seg uten. Rådet har gjort at etikken er på dagsordenen kontinuerlig, og rådet bidrar både gjennom egne aktiviteter og inn i det etikkarbeidet som blir drevet av organisasjonene selv, som eksempelvis seminarvirksomheten. Etikken er alltid på vår agenda, uttaler rådsmedlemmet. Hun sier videre at det er etikken som er rådsmedlemmenes/ seminarledernes hovedoppgave. Vi kommer ut på skoler med etiske spørsmål og vi når alle. Det er ikke et spørsmål om fagforeningstilhørighet. Vi kommer som lærere og det er uinteressant hvilken organisasjon vi selv er medlem av.

Med utgangspunkt i de etiske prinsippene, gir rådet generelle uttalelser hvor målet er å løfte fram ulike perspektiver, så må lærere og andre selv finne svarene. Rådet har fått positive tilbakemeldinger på at de bidrar til å løfte hverdagsnære profesjonsspørsmål. De får henvendelser, men opplever at en proaktiv rolle er helt nødvendig.

Danmark

I Danmark er rådets virketid relativt kort, og dermed er det som sagt enda vanskeligere å peke på hvilken betydning det har. Mens man i Sverige sier at de ventet for lenge med opprettelsen, peker danskene på at beslutningen ble tatt litt vel raskt. Debatten på kongressen dreide seg om det etiske grundlag, og rådet ble viet mindre oppmerksomhet. At mandatet er justert etter relativt kort tid kan i hvert fall tyde på at rådet ikke helt har funnet sin form.

Helt avslutningsvis kan det pekes på at det er sammensetningen, mer enn mandatene som egentlig utgjør den store forskjellen. Av sammensetningen følger ulik grad av nærhet og distanse til profesjonen og organisasjonen. Dette påvirker arbeidsform og fokus. Samtidig kan et distansert råd være svært profesjonsnært. Ser man på det finske rådets uttalelser springer de ut av spørsmål og dilemmaer som har høy grad av relevans i yrkesutøvernes hverdag. Dermed har de kanskje lyktes med å finne en god balanse mellom nærhet og distanse, men det indikerer også at rådsmedlemmene har en god rolleforståelse. Begge deler vil være avgjørende for at et så vidt eksternt råd også skal ha tillit hos profesjonen selv. Nettopp tillit hos og nærhet til profesjonen, er avgjørende for den sammensetningen som er valgt i Sverige og Danmark. Følgende utsagn fra Sverige om betydningen av et råd bestående av lærere med genuin kunnskap om læreryrket, illustrerer her kontrasten til Finland: «Hvem skulle stoppa nån annan än en läkare i et läkaretiskt råd?» Legitimiteten til rådet hviler på at vi selv er lærere. I seminarene og i uttalelser prater vi på bakgrunn av egen kunnskap og erfaring med lærerhverdagen, blir det tilføyd.

Kanskje må denne forskjellen forstås i lys av at lærere har ulik posisjon i Finland kontra Sverige og Danmark. Når profesjonen står sterkt, vil eksterne blikk kunne oppleves som viktige av profesjonen selv – for ytterligere å styrke profesjonens bevissthet og arbeid. Oppfattes profesjonens posisjon derimot som mindre sterk, vil eksempelvis uttalelser fra et eksternt råd i større grad kunne oppleves som en trussel og kontrollinstans.

4.4 Oppsummerende kommentar

Som nevnt over har vi ikke forskningsbasert kunnskap om rådenes funksjon og betydning. Våre nordiske søsterorganisasjoner har ikke foretatt noen systematisk evaluering av virksomheten og vet heller ikke i hvor stor grad rådets virksomhet når ut i offentligheten eller blant medlemmer av profesjonen. Samtidig kan det faktum at også andre profesjoner har etablert råd til støtte for det etiske arbeidet i seg selv sies å være en indikasjon på at slike organ har en verdi. I både Finland og Sverige tyder også våre gruppe­samtaler på at rådet til nå har spilt en viktig rolle med tanke på det mandatet det er gitt i de to landene. I Danmark synes rådet i større grad fortsatt å skulle finne sin form. Vi har også sett at ulike former for synliggjøring – det være seg gjennom nettsider, skriftlig materiell og fagbøker, uttalelser eller konferanser – er sentrale virkemidler i arbeidet med å styrke profesjonsetisk bevissthet og kunnskap. Her synes rådene å spille en viktig rolle.

I samtalene vi har hatt problematiseres det – om enn i noe ulik grad – at rådene må få en reell betydning, og ikke bli hverken «parkeringsplass» for organisasjonenes etiske arbeid eller noe en smykker seg med. Dette var også et poeng i landsmøtesaken i 2012, og er vel verdt å minne om:

«Det profesjonsetiske rådet må ikke bli en hvilepute for organisasjonens videre arbeid. Samtidig er det viktig å huske at det finnes mange veier for å styrke arbeidet med profesjonsetikken. Opprettelsen av et profesjonsetisk råd bør forstås som en mer indirekte vei, der profesjonsutøvernes etiske bevissthet videreutvikles fordi verdivalgene og de etiske overveielsene som gjøres i praksis i større grad også løftes opp og diskuteres i det offentlige rom.»

5. Hovedfunn og mulige veivalg for Utdanningsforbundet

Da landsmøtet i 2012 tok stilling til spørsmålet om etablering av et etisk råd var salen delt. Mange var positive, mange kritiske og mange ønsket et bedre kunnskapsgrunnlag for beslutningen. Dette temanotatet tar ikke stilling til hvorvidt det bør opprettes et råd eller ikke, men har løftet fram mulige fordeler og mulige utfordringer eller faktorer man må være seg bevisst. Hovedvekten her har vært på mandat og sammensetning for et eventuelt råd. Men det blir ikke gitt et konkret forslag til dette. Derimot er presentasjonen av likheter og forskjeller i mandat og sammensetning i rådene til våre nordiske søster­organisasjoner ment å danne utgangspunkt for de vurderingene Utdanningsforbundet må gjøre fram mot landsmøtet i 2015. I dette kapitlet oppsummerer vi hovedfunn og peker på sentrale spørsmål for mulige veivalg.

5.1 Oppsummering av hovedfunn

Det empiriske materialet og drøftingene som er gjort i de foregående kapitlene har vist at:

• organisasjonenes arbeid med etikk er forankret i profesjonsstrategier og at det er store likhetstrekk i bakgrunn for det profesjonsetiske arbeidet
• i det enkelte land er det stor grad av sammenheng mellom etikkens formål, rådets mandat og rådets sammensetning
• mandatene til de tre nordiske lærerorganisasjonene må sies å være relativt like, i hvert fall når vi tar hensyn til hvordan de tre rådene i praksis arbeider
• organisasjonslandskapet har stor betydning for de valg som er gjort
• det går et skille mellom hvorvidt rådet først og fremst skal bidra til å løfte den etiske debatten i samfunnet eller i profesjonen
• det er mulig å kombinere rollen som katalysator innad i profesjonen og «vaktbikkje» utad
• det er mange likheter i arbeidsformer og virkemidler, og organisasjonen og rådets arbeid med etikk er gjensidig «forsterkende»
• graden av kopling til organisasjonen har betydning for skillet mellom politikk og etikk og jus og etikk

Inspirert av BUPLs presentasjon på NLS' etikkseminar i mars 2014, kan vi sette opp følgende modell for avslutningsvis å illustrere forskjellene mellom de tre rådene vi har sett nærmere på:

Figur 1: Modell for organisering av etiske råd

Med eksternt og internt tenker vi her på koplingen til organisasjonen og/eller til profesjonen. BUPL har selv plassert sin posisjon i figuren. Deres råd er mest profesjonsinternt og tettest koplet til organisasjonen. Vi har plassert OAJ som representant for det klart mest eksterne rådet, og med en tydeligst rådgivende rolle. Dette både på grunn av rådets vektlegging av offentlige uttalelser, og at rådet i prinsipp kan gi enkeltlærere advarsler ved brudd mot de etiske prinsippene. Tilsvarende er det svenske rådet plassert i en «mellomposisjon». Det har eksterne representanter, og er sånn sett mer frikoplet fra organisasjonene, samtidig som det er krav om at også eksterne rådsmedlemmer er tett koplet på profesjonen. Det svenske rådet har også en noe tydeligere rådgivende rolle, ved at det gir etisk forankrede og prinsipielle uttalelser i spørsmål som angår utdanningssektoren.

Et profesjonsetisk råd kan altså settes sammen på mange ulike måter, det kan bli gitt ulike mandat og oppgaver og det kan være mer eller mindre tett knyttet opp til organisasjonen(e) som oppretter rådet. Det vet vi av eksemplene her, og fra andre profesjoners etiske råd (Utdanningsforbundet 2011 og 2012a). Man kan ha råd som først og fremst opptrer gjennom uttalelser i møte med etiske problemstillinger som følger av politikken som blir foreslått på profesjonens område, eller man kan ha råd som primært fokuserer på organisasjonens interne anliggender. Man kan ha råd som på ulike måter virker skolerende for profesjonens medlemmer, eller råd som i hovedsak irettesetter yrkesutøvere som bryter med profesjons­etikken.

De fleste etiske råd som eksisterer har flere av disse funksjonene, og spørsmålet som Utdanningsforbundet først og fremst må diskutere er hvordan et råd eventuelt kan ivareta de behovene vi ser for oss at vi vil møte i det videre arbeidet med etikk, ikke minst når det gjelder å gjøre den profesjons­etiske plattformen til et godt virkemiddel for å videreutvikle etisk forsvarlig praksis i barnehager og skoler. Her kan et råd være et lokomotiv, både på grunn av signaleffekten et slikt råd vil kunne ha når det gjelder alvoret som blir lagt i å gjøre barnehager og skoler enda bedre, og med hensyn til konkrete aktiviteter i form av seminarer og konferanser for medlemmer og andre. På NLS-seminaret i mars 2014 sa Mirjam Kalland, rådsmedlem i Finland, at

«Den största gemensamma nämnaren i Norden är att arbetet i etiska rådet handlar om att reflektera över komplicerade frågor och att vara proaktiv i diskussioner. Fokus är också på själva diskussionen och man försöker inte ge färdiga svar. Etiska frågor är mångfasetterade och komplicerade. De kan fungera som filter i vår tid som kräver snabba tydliga svar. Etiska råd kan lyfta fram de olika synvinklarna i en diskussion.»

5.2 Nødvendige avklaringer – organisasjonslandskapets betydning

De overordnede problemstillingene i dette temanotatet har vært å belyse følgende problemstillinger:

1. Hva kan og bør mandatet til et mulig profesjonsetisk råd være?
2. Hvordan kan og bør et mulig profesjonsetisk råd settes sammen?

For begge spørsmålene er det viktig å skille mellom kan og bør. Vi har sett at organisasjonslandskapet har betydning for etablering og organisering av etiske råd, for mandatene de blir gitt og sammensetningen de har. Vi vet at organisasjonslandskapet vil spille en vesentlig rolle også for lærerprofesjonen i Norge. Vi har ikke en organisasjon som kan sies å «eie» og forvalte profesjonen alene. Utdanningsforbundet er den klart største lærerorganisasjonen, men det er også andre som organiserer de gruppene etikken er ment å gjelde for og som har en stemme inn i dette. Nettopp derfor er det presisert fra Utdanningsforbundets side at det ikke dreier seg om en medlemsetikk, og nettopp derfor ble Skolenes landsforbund, Norsk Lektorlag og Skolelederforbundet invitert til å slutte seg til lærerprofesjonens etiske plattform da den forelå. Som kjent er det så langt bare Skolenes landsforbund som har valgt å gjøre dette.

Hva da med et eventuelt etisk råd? Hvilke føringer kan organisasjonslandskapet tenkes å legge? For Utdanningsforbundet vil en dialog med de nevnte organisasjonene om et samarbeid om et etisk råd være helt avgjørende. Dersom en eller flere av organisasjonene ikke ønsker å gå sammen om en etablering, vil det påvirke de valgene Utdanningsforbundet gjør. Blir Utdanningsforbundet alene om å opprette et etisk råd for lærerprofesjonen, vil det kanskje være særlig viktig med et mandat og en sammensetning som markerer avstand til organisasjonen. Dette for at rådet skal ha tillit og legitimitet i profesjonen, blant andre lærerorganisasjoner og i omgivelsene generelt. Det kan da være nærliggende å tenke seg et råd bestående av eksterne fagfolk med solid kompetanse på ett eller flere relevante områder, og at rådets autonome stilling er helt eksplisitt gitt. Hvis Utdanningsforbundet blir stående alene om å finansiere og tilrettelegge for et etisk råd, vil det være viktig å signalisere at vi som den største lærerorganisasjonen velger å ta et særskilt ansvar på vegne av hele profesjonen. Rådet må imidlertid ikke bli oppfattet som Utdanningsforbundets forlengede arm. Da bør det kanskje også diskuteres om og i hvor stor grad et råd kan ha i sitt mandat at de skal støtte oppunder det arbeidet med profesjonsetikk som skjer i regi av organisasjonen for øvrig.

Dersom en eller flere av de andre lærerorganisasjonene ønsker å samarbeide med Utdanningsforbundet om etableringen av et etisk råd, vil det selvsagt også påvirke mandat og sammensetning. Man vil da enklere kunne tenke seg en sammensetning hvor hver organisasjon nominerer medlemmer fra praksisfeltet til rådet, i tillegg til å foreslå eksterne representanter som organisasjonene enes om. Det vil neppe svekke rådets tillit i omgivelsene eller dets frie stilling, samtidig som det kan åpne for et sterkere eierforhold til rådet i den enkelte organisasjon. At flere organisasjoner går sammen om etableringen av et råd har også betydning for finansiering og administrative løsninger. Her kan det tenkes flere muligheter, eksempelvis at kostnader fordeles likt uavhengig av organisasjonens størrelse og økonomi, eller at kostnader fordeles utfra nettopp medlemstall. Fra Sverige har vi sett at de to organisasjonene stiller samme ressurser til rådighet, selv om medlemstall og økonomi ikke nødvendigvis tilsier dette. For Lärarnas Riksförbund, som jo er den minste organisasjonen, har dette imidlertid vært en bevisst strategi – ikke minst fordi de har ønsket likevekt i eierskap til etikken og rådet. En vesensforskjell her er selvsagt at de to svenske organisasjonene er langt mer like i størrelse, sammenliknet med lærerorganisasjonene i Norge. Kanskje er det dermed naturlig at Utdanningsforbundet bærer en noe større del av kostnadene, eksempelvis i form av en administrativ ressurs for rådet. Igjen vil det i så fall være viktig å trekke skarpe skiller mellom organisasjon og rådet og mellom rådet og forbundets øvrige politiske virksomhet.

Flere elementer kunne vært trukket fram. Hovedpoenget er imidlertid å understreke organisasjonslandskapets betydning for de prosessene Utdanningsforbundet går inn i fram mot landsmøtet i 2015. Det er tatt initiativ til møter med de andre lærerorganisasjonene om videre samarbeid, og forhåpentligvis vil dette temanotatet kunne utgjøre et kunnskapsgrunnlag også for dem.

5.3 Mulige veivalg – spørsmål til diskusjon i organisasjonen

Uavhengig av spørsmålet om eierskap til rådet – og de avklaringer som må gjøres i den forbindelse – er det viktig at organisasjonsleddene i Utdanningsforbundet diskuterer om vi ønsker et etisk råd og hva mandatet og sammensetningen i så fall bør være. Når temanotatet ikke konkluderer på de to problem­stillingene er det fordi de bør diskuteres fritt, og i tråd med den strategiske planen skal det skje som del av den organisasjonsmessige behandlingen før landsmøtet i 2015 (Utdanningsforbundet 2013).

I landsmøtesaken «Profesjonsetikk i praksis» fra 2012 sto følgende om profesjonsetisk råd:

«Det er naturlig at fagforeninger, som de sterkeste faglige sammenslutninger og tydeligste talerør for profesjoner, «eier» sin profesjons etikk. Men fagforeningers arbeid er også knyttet til andre områder, og til sine egne medlemmers særinteresser. Det finnes derfor alltid en fare for å bli beskyldt for å dytte profesjonsetikken foran seg som et middel til å oppnå andre mål. Fagforeninger har dermed alltid en oppgave med å legitimere eget eierskap til profesjonsetikken på måter som skaper tillit i samfunnet. En måte å gjøre dette på, som også er et fellestrekk ved ulike fagforeningers arbeid med profesjons­etikk, er å opprette en eller annen form for profesjonsetisk råd.

Rådet som her foreslås kan bidra med det lille ekstra som det ikke er like lett eller naturlig for Utdanningsforbundet å få til på egen hånd.» (Utdanningsforbundet 2012b)

Et sentralt spørsmål er nettopp om man tror at rådet kan bidra med «det lille ekstra», og gi arbeidet med profesjonsetikk generelt og implementering av den profesjonsetiske plattformen spesielt et ekstra driv, og bidra til å skape tillit i omgivelsene om at arbeidet med profesjonsetikk blir tatt på alvor. Erfaringene fra både Finland og Sverige tyder på at rådene fyller begge disse funksjonene. I Danmark er intensjonen mye den samme, men her er det relativt kort tid siden rådet ble etablert, og dermed noe vanskeligere å peke på hvilken effekt det har hatt.

I landsmøtesaken fra 2012 var det som nevnt innledningsvis skissert et mulig mandat og organiserings­form for et råd. Her het det:

• Det skal ikke være noe sanksjonerende råd. Når det oppstår saker som offentligheten er interessert i, bør det være naturlig for rådet å bruke sin stemme til å ytre seg prinsipielt om tematikken uten å felle dommer i konkrete tilfeller.
• Rådet må være autonomt. Det bør ha en så fri stilling som mulig og ikke styres av Utdanningsforbundets politiske virksomhet, selv om vi påtar oss ansvaret for å opprette rådet og drive det økonomisk.
• Rådet bør være relativt lite (5–6 medlemmer), med god profesjonsetisk kompetanse. Det er naturlig å se for seg lærerutdannere og moralfilosofer som kan uttale seg fritt, prinsipielt og med faglig tyngde.
• Foruten å uttale seg prinsipielt i dagsaktuelle saker bør rådet også sette agenda. Rådet må ha som oppgave å løfte fram i offentligheten det de mener er viktige etiske aspekter ved arbeidet i barnehager og skoler.
• Rådets virksomhet bør være tydelig gjennom egne nettsider. Uttalelser, kronikker, artikler og foredrag må være tilgjengelige.
• I neste landsmøteperiode skal Lærerprofesjonens etiske plattform revideres. Rådet bør ha ansvar for revidering i nært samarbeid med lærerorganisasjonene.

Flere av disse momentene ble berørt i landsmøtedebatten, og det kom også innspill som ble oversendt sentralstyret (Utdanningsforbundet 2012c). Blant annet het det at flertallet av råds­medlemmene må komme fra profesjonen, og at rådet i tillegg til lærerutdannere og moralfilosofer måtte bestå av lærere. Dette kan tyde på et ønske om en noe sterke kopling til profesjon og organisasjon enn det som var skissert i saksframlegget, og denne diskusjonen er det viktig at organisasjonen nå tar. Det kom også innspill om at rådet skal opprette samarbeid med lærerutdanningsinstitusjonene. Inspirert av Sverige kan det gjøres indirekte ved at rådsmedlemmer kommer fra lærerutdanningene, eventuelt kan det også framgå av mandatet, dersom man mener det er hensiktsmessig. Endelig kom det innspill som reflekterer uenighet rundt hvilket mandat rådet skal ha når det gjelder å uttale seg prinsipielt i dagsaktuelle saker, og til å sette agenda. Også dette bør organisasjonen diskutere.

Helt avslutningsvis kan dette oppsummeres til følgende overordnede spørsmål som vi mener Utdanningsforbundet bør diskutere i tiden fram mot landsmøtet. Spørsmålene kan med fordel debatteres i lys av dimensjonen nærhet versus distanse til profesjonen og organisasjonen(e), og i forlengelsen av det, spørsmålet om tillit og legitimitet i profesjonen og/eller omgivelsene.

• Mener man det bør etableres et etisk råd?
• Hva kan og bør være rådets mandat?
• Hva kan og bør være rådets sammensetning?