Utdanningsforbundet er medlem av Education International (EI), som har lærerorganisasjoner over hele verden som medlemmer. ETUCE, The European Trade Union Committee for Education, er den europeiske grenen av EI.
Tekst Harald Skulberg og Berit Anne Halkjelsvik
Publisert 23.09.2013
Tekst Harald Skulberg og Berit Anne Halkjelsvik
Publisert 23.09.2013
Utdanningsforbundet er medlem av Education International (EI), som har lærerorganisasjoner over hele verden som medlemmer. ETUCE, The European Trade Union Committee for Education, er den europeiske grenen av EI.
Faktaark 2013:10. Skoleledelse i Europa – vedtak fra ETUCE-kongressen 2012 (pdf)
Utdanningsforbundet er medlem av Education International (EI), som har lærerorganisasjoner over hele verden som medlemmer. ETUCE, The European Trade Union Committee for Education, er den europeiske grenen av EI. Organisasjonen representerer 135 lærerorganisasjoner med til sammen 12,8 millioner lærere fordelt på alle nivåer i utdanningssystemet. I slutten av november 2012 holdt ETUCE sin kongress i Budapest. Her vedtok organisasjonen flere politikkdokumenter. Et av dokumentene som ble vedtatt omfattet skoleledelse, ETUCE Policy Paper on School Leadership. Dette faktaarket gir en oversikt over hovedinnholdet i dokumentet.
På ETUCE sin kongress i november 2009 ble det besluttet å opprette en arbeidsgruppe på området skoleledelse. Gruppen skulle være rådgivende overfor styret. Utdanningsforbundet fikk plass sammen med representanter fra Frankrike, Tyskland, Irland, Israel, Sverige og Spania. Jörgen Lindholm, en av ETUCE sine visepresidenter, ledet gruppen.
Hovedformålet var å bidra til videreutvikling av ETUCE sin politikk på dette området. Ikke minst med tanke på påvirkning, så vel nasjonalt som internasjonalt. Organisasjonen ønsker å ha en klar politisk stemme inn mot EU og OECD. Ett hovedtiltak var å utarbeide et politikkdokument. Som en del av bakgrunnsmaterialet ble det våren 2011 gjennomført en spørreundersøkelse til medlemsorganisasjoner i 11 europeiske land, deriblant Norge. Tilleggsmateriale fra organisasjonene ble også innhentet. Utdanningsforbundet bidro med skriftlige innspill i flere omganger, og de fleste av våre forslag ble tatt til følge.
Mange av utfordringene for skoleledere er felles, som eksempelvis stort arbeidspress, mangel på tid til pedagogisk ledelse og manglende rekruttering til ledige stillinger. Imidlertid finnes det også ulikheter, som organisering og ansvarsfordeling.
I forordet understrekes det at skoleledere spiller en viktig rolle når det gjelder å realisere likeverdig utdanning for alle. De er sentrale bidragsytere for at utdanning har høy kvalitet gjennom tilgangen til ressurser, samt gjennom å gi støtte til og øke motivasjon for lærere og elever. Skoleledere kan bidra til å skape eller opprettholde et godt læringsmiljø, preget av blant annet toleranse, inkludering og samarbeid.
Videre pekes det på at noen regjeringer har svart på den økonomiske krisen med økt desentralisering, ofte uten at det har fulgt med nødvendige økonomiske ressurser. I noen land har det skjedd en sentralisering ved å ta vekk oppgaver og ansvar på lokalt nivå, og med lokalt menes det ofte skolenivå. Dette kan få alvorlige følger for skolenes og skoleledernes autonomi. ETUCE understreker viktigheten av at både skoleledere og lærere må ha stor grad av profesjonell autonomi.
Det understrekes også at skoleledere må styrke sin kapasitet til å møte raske endringer i samfunnet. De må ha et godt samarbeide med lærere, elever, foreldre og myndigheter. De må møte behovene til en heterogen elevgruppe. De fleste europeiske land sliter med å rekruttere nok kompetente skoleledere.
Gjennom politikkdokumentet kommer ETUCE med 25 konkrete anbefalinger til sine medlemsorganisasjoner. Disse kan deles inn i følgende hovedkategorier:
ETUCE inntar en bred tilnærming til skoleledelse. Ikke bare rektor, men alle med lederposisjoner ved skolen er omfattet av politikken. Organisasjonen er tilhenger av distribuert (deltakende) ledelse.
Skoleledere skal ha formell lærerutdanning og i tillegg ha god ledelsesfaglig kompetanse. De må ha rammebetingelser som gjør det mulig å utøve pedagogisk ledelse.
Skoleledere er sentrale når det gjelder å utvikle demokrati ved skolen, både som en rollemodell og konkret for å sikre involvering. Lojalitet til arbeidsgiver må ikke være til hinder for skolelederes rett og mulighet til å si ifra om uforsvarlige forhold og negative følger av administrative eller politiske vedtak.
For å rekruttere kompetente og motiverte skoleledere må det tilbys gode lønns- og arbeidsvilkår. Det må legges til rette for kollegabasert veiledning og bruk av mentorer for lederne. Skoleledere må oppmuntres til å delta i minst ett mobilitetstiltak i regi av EU. Rekrutteringen må sikre en god balanse mellom kvinner og menn. Vilkårene må være slik at det gjør det mulig på en god måte å forene familie- og yrkesliv.
Det må være systematiske veiledningstiltak for nytilsatte skoleledere der en bruker erfarne mentorer. Lederne i skolen må være godt kjent med utfordringer i og virkemåte til det nasjonale utdanningssystemet. Skoleledere må sikres regelmessig kompetanseutvikling for å gjøre seg godt rustet til å møte nye utfordringer. Tilstrekkelige støttefunksjoner må være på plass for at skoleledere kan utøve sitt lederoppdrag.
Fotnote: Tilstrekkelige støttefunksjoner må være på plass for at skoleledere kan utøve sitt lederoppdrag.
I følge politikkdokumentet skal støttepersonell bli fullt ut involvert i styringen av skolen. Hva som menes med «education support personnel» er det imidlertid noe ulike oppfatninger om.
I mange land er ikke skolelederes lønn høy nok til å være attraktiv for å rekruttere de mest kompetente personene. Generelt er rekruttering av ledere en utfordring. ETUCE mener at lærere skal ha gode muligheter til å bli skole-ledere. Allerede tidlig i yrkeskarrieren bør lærere oppmuntres til å satse på dette. Lærere bør derfor få lederoppgaver og skolering som stimulerer til en karriere som skoleleder. Videre må skoleledere ha gode muligheter for faglig utvikling og attraktive arbeidsbetingelser. Mange skoleledere har høy arbeidsbelastning med mange ubetalte overtidstimer.
ETUCE råder medlemsorganisasjonene til å ta initiativ overfor myndigheter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå for å definere skolelederes arbeidstid.
Det må være en god balanse mellom skolelederes profesjonell autonomi og de mål som er satt av politiske myndigheter på ulike nivåer. Skoleledere må være ansvarlige overfor skolens lærere og elever samt overfor arbeidsgiver. De krav som settes til «accountability» må holdes på et forsvarlig nivå. Skolelederes kompetanse til og den tid som trengs for å drive skolebasert vurdering er essensiell for å få til forbedring og utvikling. Skoleledere må oppmuntres til og bli bistått i arbeidet med å etablere og utføre inkluderende vurdering av og tilbakemelding til lærere.
Fotnote: De krav som settes til «accountability»
«Accountable» er et begrep som tillegges ulikt meningsinnhold. Noen mener det betyr å stå til regnskap for noe, mens andre forstår begrepet å stå til ansvar for noe.
Utdanningsforbundet foreslo derfor å bruke «responsible» i stedet for «accountable», men dette ble ikke tatt til følge.
I likhet med andre arbeidstakere må skoleledere ha frihet til å bli medlem i de fagforeninger de mener best ivaretar deres interesser. Sosial dialog må institusjonaliseres, og reguleres gjennom lovbestemmelser eller kollektive avtaler. Det må gå klart fram hva som er gjenstand for informasjon, drøftinger og forhandlinger.
Skoleledere må ha mulighet til å involvere seg i å utvikle, iverksette, følge opp og evaluere politikk ved egen skole, på lokalt, nasjonalt og europeisk nivå. Ledere oppfordres til å involvere lærere, støttepersonell og elever i skoleutvikling og utdanningsprogrammer. ETUCE ønsker skoleledere velkommen i lærerorganisasjonene og oppmuntrer til at skoleledere på alle nivåer deler erfaringer med sine kolleger.
Skolelederne må anerkjenne de ansattes, elevenes og foreldres rolle i beslutningsprosessene som legitime og rettmessige. Skoleledere må også støttes når det gjelder å etablere gode relasjoner med utdanningsmyndigheter.
ETUCE legger opp til at politikkdokumentet følges opp med konkrete tiltak og arrangementer i løpet av perioden 2013 til 2016.