Faktaark 2013:08. Barnehagepolitikk i Europa – vedtak fra ETUCE-kongressen 2012 (pdf)

Utdanningsforbundet er medlem av Education International (EI), som har lærerorganisasjoner over hele verden som medlemmer. ETUCE, The European Trade Union Committee for Education, er den europeiske grenen av EI. ETUCE representerer 135 lærerorganisasjoner med til sammen 12,8 millioner ansatte fordelt på alle nivåer i utdanningssystemet. I slutten av november 2012 holdt ETUCE sin kongress i Budapest. Her vedtok organisasjonen flere politikkdokumenter. Et av dokumentene tar for seg politikk på barnehageområdet, Early Childhood Education (ECE). Dette faktaarket gir en oversikt over hovedinnholdet i det vedtatte dokumentet.

Bakgrunn

EIs barnehagepolitiske plattform ble første gang vedtatt som en resolusjon så tidlig som i 1998, på organisasjonens andre kongress. Her blir det slått fast at barnehagen har stor verdi for alle barn og at den derfor må være tilgjengelig for alle. Barnehagen skal sikre grunnlaget for videre læring og bidra til barns allsidige utvikling.

Det har skjedd mange endringer innenfor barnehagefeltet i løpet av de siste årene. Det er rettet sterkere søkelys på barnehagen, ikke minst som en første del av utdanningsløpet, og ut fra målet om utdanning for alle. Behovet for ny politikk var derfor klart til stede. ETUCE satte ned en arbeidsgruppe, ledet av daværende nestleder i Utdanningsforbundet Haldis Holst, som skulle vurdere eksisterende politikk. Gruppen fremmet forslag til et nytt politikkdokument som ble forelagt kongressen.

Innledningsvis i politikkdokumentet framheves barnehagen som essensiell for å lykkes med målet om livslang læring, sosial integrering, personlig utvikling og senere yrkesliv. Barnehager er fremdeles ikke tilgjengelig for alle barn i Europa. ETUCE oppfordrer derfor medlemsorganisasjonene til å delta i debatten om barnehagen, både nasjonalt og internasjonalt. ETUCE sitt politikkdokument er ment som en hjelp i dette påvirkningsarbeidet.

Dokumentet er delt i tre deler. Den første delen handler om barnehagekvalitet, den andre om barn fra etniske minoriteter og innvandrere, mens den siste delen framhever behovet for kvalifiserte, profesjonelle yrkesutøvere.

Barnehagekvalitet

Kvalitet forbindes stadig oftere med måling og kontroll av virksomheter. Politikkdokumentet problematiserer det faktum at ikke alt som har betydning for barn og deres hverdag kan måles. ETUCE trekker derfor fram behovet for å stole på lærerprofesjonens beskrivelser av hva som oppfattes som gode barnehager for alle. Videre blir det pekt på at barnehagetilbudet skal bygge på og utfylle foreldrenes arbeid med barnas læring og utvikling.

ETUCE mener at alle barn har nytte av å være i barnehage. Derfor må barnehagen være tilgjengelig for alle og den må være gratis. Den økonomiske krisen i Europa utfordrer imidlertid sektoren. Istedenfor å investere i barnehager og utdanning, skjer det motsatte. Dette er spesielt uheldig for de yngste barna, da dette er den mest læringsintensive perioden i livet. Når sektoren har blitt nedprioritert av myndighetene i mange land, har det ført til en bølge av kommersialisering av barnehagene, noe som blant annet utfordrer kvaliteten på det tilbudet som blir gitt.

ETUCE mener at myndighetene må ha ansvar for barnehagene, også når det gjelder finansiering. Uansett eierskap må alle underlegges de samme kvalitetskravene. Videre trekker ETUCE fram behovet for kvalifiserte barnehagelærere og at alle barn, uavhengig av bakgrunn, må sikres et likeverdig godt pedagogisk tilbud.

Små barn trenger stabilitet. Det beste er et helhetlig tilbud som integrerer omsorg og utdanning/læring. Man må bestrebe seg på å komme til enighet om hvordan man definerer kvalitet og på hvordan arbeidet med barn kan bli vurdert. ETUCE mener blant annet at det er svært viktig at man benytter vurderingssystemer som profesjonen selv – og deres fagforeninger – støtter opp om. Barnas beste må alltid være utgangspunktet.

ETUCE trekker fram betydningen av godt kvalifiserte lærere og ledernes betydning for barnehagens læringsmiljø. Lederne bør i tillegg til barnehagelærerutdanning ha lederutdanning, helst på masternivå. Lederne må legge vekt både på det pedagogiske arbeidet og på hvilket innhold barna møter i barnehagen, og de må ha god kompetanse om barns utvikling og læring. Felles verdier som demokrati, menneskerettigheter og sosial rettferdighet må frontes av alle ansatte, spesielt ledere og lærere.

Gruppestørrelse og forholdstallet mellom lærer og antall barn er to eksempler på viktige rammer for barns utvikling, kreativitet, læring og lek. ETUCE legger vekt på at forholdene må sikre at alle barn blir sett og at individuelle behov blir møtt.

ETUCE framhever at innholdet i barnehagen må være tilpasset barns alder og utviklingsnivå. Barna må være i sentrum for alle former for aktivitet og lek. Kreativitet og eksperimentering må også tillegges betydning for barns læring og utvikling. ETUCE mener videre at rammeplaner må være gjenstand for evaluering, og at lærerne må være en del av arbeidet med implementering og vurdering av om planene fungerer etter hensikten.

Et godt samarbeid med barnas foresatte er nødvendig for å bli godt kjent med hvert barn, kunne forstå barna bedre, og for å sikre et best mulig tilbud for det enkelte barnet. Foreldres medvirkning bør også etableres som en fast del av barnehagestrukturen.

Like muligheter

I kapittel to av politikkdokumentet, berøres barnehagens betydning for barn med særskilte behov samt barn fra etniske minoriteter og innvandrere. ECE er av stor betydning for å bidra til likeverd, sosial likhet og å skape økt forståelse for ulikheter i en multikulturell virkelighet. Romfolkets situasjon er spesielt trukket fram. Mange steder i Europa mangler det en god politikk og en positiv holdning til romfolket blant myndighetene. Lærere og barnehageledere har en viktig oppgave i å vise hva barnehagen kan bidra med overfor rombarn og deres familier. Å involvere foreldrene i barnas utvikling og læring er avgjørende for videre integrering og for hvilket forhold romfolket får til lærere og utdanningssystemet.

Kvalifiserte og profesjonelle barnehagelærere

ETUCE understreker at det aller viktigste for å sikre kvalitet i barnehagen er lærerne. Både en god lærerutdanning, gode arbeidsvilkår og et system for kontinuerlig kompetanseutvikling er sentralt. Lærerne har like stor betydning for barnehagebarn som lærere har for elevene videre oppover i utdanningssystemet. Både lærerutdanningen og arbeidsvilkårene må bedres, mener ETUCE.

Politikkdokumentet berører så vel lærermangelen – som er stor i hele Europa – som lønns- og arbeidsvilkårene. Den skjeve kjønnsdelingen blant de ansatte blir problematisert, og lærernes grunnutdanning og videreutdanningstilbud blir belyst. I et eget avsnitt blir barnehagelærernes autonomi tatt opp. Lærernes handlingsrom og faglige integritet er avgjørende for å skape gode vilkår for det pedagogiske arbeidet med barna. Avslutningsvis trekker ETUCE fram behovet for mer barnehageforskning både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det samme gjelder behovet for mer datainnsamling om forholdene i sektoren.

Konklusjon

For å sikre høy standard og den beste kvaliteten på barnehagetilbudet må myndighetene ta ansvaret for sektoren. De bør samarbeide tett med lærerorganisasjonene. Forstår man barnehagens viktige rolle for barns liv, utvikling og læring, og erkjenner man barnehagens status som en menneskerettighet, vil man også se behovet for en systematisk kontroll av hvordan barnehagen implementeres i politikk og programmer.

Tidligere politikkdokumenter fra EI og ETUCE har i hovedsak presentert organisasjonens politikk. Denne gangen inneholder dokumentet en oversikt over hva medlemsorganisasjonene skal gjøre i eget land og i Europa. ETUCE forventer at medlemsorganisasjonene aktivt deltar i debatten om barnehagekvaliteten og barnehagens plass i utdanningssystemet. Det betyr at barnehager må prioriteres av både nasjonale og lokale myndigheter, at de skal være offentlig finansiert og tilgjengelig for alle. Medlemsorganisasjonene må overvåke faren for at man tar ut privat utbytte i sektoren, og motarbeide utviklingen mot at barnehagen blir en vare. Videre må det jobbes for at barnehagen blir underlagt utdanningsmyndighetenes ansvarsområde, samt at omsorg og utdanning integreres i all barnehagepolitikk.

Det er også viktig at barnehagelærerutdanningen blir på masternivå, og at lønns- og arbeidsvilkår for barnehagelærerne blir på lik linje med de beste som finnes for lærere på andre nivå i utdanningssystemet. Organisasjonene må lete etter muligheter for å sikre en kontinuerlig profesjonsutvikling og jobbe for at barnehagelærere får bedre karrieremuligheter. De må videre arbeide for at det å utdanne seg som barnehagelærer og arbeide i barnehage blir attraktivt også for menn. Medlemsorganisasjonene bør anbefale myndighetene å satse på barnehageforskning nasjonalt for å sikre en god kunnskapsbase.

Fram til neste kongress, som vil bli avholdt i 2015, er det viktig at ETUCE og medlemsorganisasjonene greier å iverksette den nye politikken på barnehageområdet.