Elevundersøkelsen skal dekke et stort aldersspenn, elevene er fra 10 år til 19 år. Man kunne ha vurdert å velge ulike betegnelser på tredje kjønn for de ulike klassetrinnene alt etter elevenes modenhet og alder.
Utdanningsforbundet mener at tilskuddsmodellen og de varslede kompenserende tiltakene må utformes slik at alle kombinerte skoler, uavhengig av geografisk plassering, får et tilskudd som gir elevene et likeverdig tilbud med elever i offentlige skoler.
Utdanningsforbundet er positive til at det er igangsatt et arbeid med en ny stortingsmelding om forskningspolitikk. Sammen med Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023 -2032 kan en slik melding gi forutsigbare signaler til sektoren, men det understrekes at signalene må følges opp med forpliktende finansiering som følger av ambisjonene.
Utdanningsforbundet mener at utdanning skal være et offentlig ansvar, og offentlige midler til utdanning skal komme elevene til gode. Alle elever, uavhengig av skolens eierform, skal ha et utdanningstilbud av høy kvalitet.
Utdanningsforbundet vil i dette høringssvaret først presentere noen overordnede perspektiver og generelle betraktninger knyttet til finansierings- og ressurssituasjonen i barnehage- og skolesektoren, samt til betydningen barnehagen, skolen og SFO tillegges for å skape sosial utjevning og sosial mobilitet.
Utdanningsforbundet mener det er flere gode forslag i høringsnotatet. Felles regler for ansettelse, opprykk og overgang mellom professorstigen og dosentstigen er positivt. Forenklingen vil gjøre at det er lettere for institusjonene og de ansatte å få oversikt over systemet, og dermed at reglene følges.
Vi slutter oss til målet om mer attraktive yrkesfag slik at flere elever fullfører opplæringen frem til fagbrev og at det utdannes nok fagarbeidere til å møte fremtidens arbeidskrafts- og kompetansebehov.
I og med at skolen har vært en viktig arena for fornorskning, er den også en viktig arena for å rette opp fornorskningens arv. Som Norges største fagforening for lærere, vil Utdanningsforbundet jobbe for at skolen skal være en arena for revitalisering av språk, levesett og tradisjoner.
Departementene er tydelige på at forslagene skal bidra til å redusere ankomstene av fordrevne fra Ukraina til Norge. Et trist formål som føyer seg inn i rekken av flere tilsvarende lovendringer for denne flyktninggruppen.
Det er Utdanningsforbundet si vurdering at høyringsdokumenta er godt strukturerte og oversiktlege trass i det store omfanget. Vi meiner direktoratet langt på veg har lukkast i å utarbeide eit framlegg til forskrifter som er tydelege og i hovudsak meir tilgjengelege og meir brukarvennlege enn i dag.
Utdanningsforbundet roser regjeringen for å ha satt ned dette viktige utvalget og takker selve utvalget for å ha lagt ned en stor innsats med å utrede et komplekst tema innenfor tidsrammer som har vært i overkant stramme.
Utdanningsforbundet mener at reguleringen av private barnehager må sikre at de private barnehagene har gode og forutsigbare rammevilkår.
I høringssvaret gir vi innspill til forslag til vurderingsuttrykk for de fire modulene i FOV, men kommenterer ikke de enkelte fagene som inngår i moduliseringen. Til læreplanene i VOV knyttes kommentarene til vurderingsuttrykk i enkeltmoduler og forslag om å innføre krav til sentralgitt eksamen før oppmelding til fag- eller svenneprøve.
Utdanningsforbundet har i tidligere høringsprosesser omtalt endringene som svekkelser av rettigheter. Norge har internasjonale forpliktelser og ikke minst forpliktelser overfor barn og unge og deres krav på skolegang, som må oppfylles.
Utdanningsforbundet viser til at mange unge som vokser opp i fattigdom har utfordringer i utdanningssystemet. Vi støtter ekspertgruppens forslag til endringer i kontantytelser, da vi vurderer at disse vil kunne styrke barns levekår og livskvalitet på kort sikt.
Overordnet sett mener Utdanningsforbundet at utdanning skal være et offentlig ansvar, og offentlige midler til utdanning skal komme elevene til gode. Alle elever, uavhengig av skolens eierform skal ha et utdanningstilbud av høy kvalitet.
Utdanningsforbundet vil i høringssvaret konsentrere seg om utfordringene og ikke minst dilemmaene i utdanningssektoren.
Utdanningsforbundet meiner at barn, unge og vaksne sin rett til eit likeverdig opplæringstilbod over heile landet er truga og at for mange får mykje av opplæringa si av personar utan lærarutdanning.
Utdanningsforbundet viser til forskning om at jo lengre man bor i det landet man har flyktet til, dess mindre sjanser er det for at man reiser tilbake. Det er derfor viktig at vi ruster dem for å bli en samfunnsressurs. Nøkkelen er god språkopplæring.
Utdanningsforbundet har jobbet i lang tid med å få på plass et styrket, lovfestet rådgivningstilbud for voksne, på lik linje med rettighetene til elever i grunnopplæringen. En slik rettighet er viktig både i arbeidet med integrering og for å kunne sikre voksne en god utdanning.
Utdanningsforbundet mener voksne skal ha rett til et opplæringstilbud som er tilpasset deres behov, forutsetninger og livssituasjon.
Det er viktig for Utdanningsforbundet å øke antall læreplasser for å sikre at ungdom og voksne får mulighet til å fullføre utdanningsløpet frem til fagbrev. Vi er positive til krav om bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser.
Det er Utdanningsforbundets vurdering at ekspertgruppen med NOU 2023:19 har gjort et godt og grundig arbeid, og har gitt velbegrunnede vurderinger av potensialet for økt læring ved hjelp av digital læringsanalyse.
Utdanningsforbundet mener informasjon om maksimalt antall barn/elever som skal ha sitt daglige virke i virksomheten, er helt avgjørende for å kunne godkjenne etablering, utvidelse eller endring etter forskriften.
