Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter
Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter
Utdanningsforbundet mener at reguleringen av private barnehager må sikre at de private barnehagene har gode og forutsigbare rammevilkår.
Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter
Utdanningsforbundet mener at reguleringen av private barnehager må sikre at de private barnehagene har gode og forutsigbare rammevilkår.
I november 2023 sendte regjeringen ut sitt forslag til endringer i barnehageloven og ny finansering av private barnehager.
Utdanningsforbundets hovedstandpunkter:
Utdanningsforbundet mener at reguleringen av private barnehager må sikre at de private barnehagene har gode og forutsigbare rammevilkår. Samtidig må reguleringen sikre demokratisk styring av hele barnehagesektoren og gjennomsiktighet i de private barnehagenes drift.
Utdanningsforbundet mener at både kommunale og private barnehager må gis gode rammevilkår, og at kommunene må få styrket sine muligheter til økonomisk styring og dimensjonering av antall barnehageplasser i sin kommune.
Utdanningsforbundet savner at høringsnotatet i større grad fremhever viktigheten av å involvere de ansatte og deres tillitsvalgte i ulike kommunale beslutninger. Ansatte i kommunale og private barnehager må gis reel medbestemmelse i de prosessene som diskuteres. Dette vil gi kommunene et bedre beslutningsgrunnlag. Utdanningsforbundet mener ansatte og deres tillitsvalgte skal involveres i utviklingen av veiledningsmateriell til kommunene.
Utdanningsforbundet er enige med departementet i at de private og de kommunale delene av barnehagesektoren må ses i sammenheng. Dagens situasjon med en betydelig rettsliggjøring av styringen av den private delen av barnehagene, der ulike rettssaker spiller en stor rolle, er neppe den best egnede måten å bygge kvalitet i hele barnehagesektoren. Den økonomiske situasjonen der om lag 40 prosent av de private barnehagene går med underskudd illustrerer også tydelig at tilskuddsordningen ikke er tilpasset de ulike behovene i forskjellige private barnehager.
Utdanningsforbundet støtter derfor mange av forslagene i høringsnotatet, men er samtidig bekymret for om alle kommuner har tilstrekkelig kapasitet til å ta det økte ansvaret forslagene vil innebære. Utdanningsforbundet mener derfor at forslagene i høringsnotatet må følges av strengere og fullfinansierte krav til kommunen som barnehagemyndighet. Utdanningsforbundet er også bekymret for at forslagene kan bidra til økte forskjeller mellom kommunene og mener derfor at det også må komme strengere nasjonale rammer for strukturkvalitet, som strengere normer for bemanning og kompetanse, for å sikre et likeverdig tilbud på tvers av kommunene.
Utdanningsforbundet mener at enkelte forslag må endres og at noen forslag er utelatt. Dette gjelder blant annet forslaget om dekning av pensjon, der Utdanningsforbundet mener at forslaget i høringsnotatet ikke vil løse de problemene vi ser i dag og at man istedenfor bør utarbeide en ordning med kostnadsdekning. Utdanningsforbundet mener også at høringsnotatet ikke klart nok definerer grensene for hvilke vilkår kommunene kan stille til de private.
Utdanningsforbundet støtter at kommunene kan stille vilkår om f.eks. bemanning utover nasjonale minstenormer o.l., men er bekymret over at høringsnotatet i liten grad diskuterer om kommunene skal kunne stille krav som overstyrer det pedagogiske arbeidet i de private barnehagene, og hvilke konsekvenser det vil kunne få for den pedagogiske kvaliteten i barnehagene.
Utdanningsforbundet mener også det er uklart hvilket problem forslaget om en egen forsøksordning i barnehagene egentlig skal løse. For Utdanningsforbundet framstår det uklart hvilke typer forsøk departementet mener ikke kan gjennomføres med dagens regelverk. Utdanningsforbundet er bekymret for at den foreslåtte ordningen kan åpne for forsøk som vil svekke bemanningen eller krav til kompetanse i barnehagene.