Utdanningsforbundet lot seg høre gjennom vår hovedorganisasjon, Unio, i fjor. Vårt hovedinntrykk var at myndighetene hadde et tydelig ønske om å senke barrierene slik at kommunene fortsatt skulle ønske å bosette flyktninger frivillig. Dette ble gjort, forenklet sagt, ved å senke de nasjonale kravene til kommunene, og dermed også ved å svekke flyktningenes rettigheter til f.eks. grunnskoleopplæring. Det mente vi var uheldig og det mener vi fortsatt. På den måten ble ukrainske barns og unges rettigheter i utdanningssektoren svekket sammenliknet med andre barn. De nyankomne ukrainske barna skulle måtte vente i tre måneder for å få fullverdig skoleplass, mens kravet i opplæringsloven var ‘innan ein månad’ (oppl. §2-1). I høringssvaret fra i fjor la vi derfor vekt på at regelendringene, som medførte svekkelse av rettigheter, måtte avvikles raskt. Nå foreslås det å forlenge virkningstiden for disse reglene. Det er Utdanningsforbundet skeptisk til.

Det er positivt at regjeringen foreslår å forlenge den midlertidige kollektive beskyttelsen for ukrainere som kommer til landet. Vi har midler og muligheter for å ivareta krigsflyktninger fra et naboland. Samtidig innser vi at når vi ønsker å tilby de nyankomne tilsvarende rettigheter til offentlige tjenester som andre i Norge har, så kreves det en ekstra innsats både finansielt og menneskelig. I fjor etterlyste vi nasjonale tiltak som kunne styrke kommunens kapasitet og mulighet til å ivareta flyktningenes rettigheter og behov, framfor å lempe på krav som reduserer kvaliteten i tilbudene, som skulle gis. Det etterlyser vi også i år.

I motsetning til i høringsnotatet fra i fjor, så foreslås det i år å tidfeste når tilpasningene i lovverket senest skal opphøre, 1. juli 2024. Ut fra situasjonsbeskrivelsen i høringsnotatet, som på mange vis er positiv, kommunene har i stor grad klart å levere tjenestene opplæringssektoren uten å måtte ty til den utvidete fristen, burde man nå i stor grad være forberedt på stadig flere nyankomne og man burda ha utviklet en strategi for å møte behovene i den forbindelse. I fjor kom krigen og flyktningene overraskende på oss. Nå etter et år med en krig, som fortsetter med uforminsket styrke og som heller ingen militærstrateger vet når vil ende, er vi forberedt og burde kunne planlegge for ulike scenarier uten at rettigheter i lovverket svekkes for de nyankomne.

Les mer: Utdanningsforbundets sin høringsuttalelse (pdf, 184 kB)