Departementet skriver i høringsnotatet at gratisprinsippet i høyere utdanning skal bestå, og at dette skal sikres gjennom at institusjonene skal kunne gjøre et tydelig skille mellom ordinære utdanninger og utdanninger rettet mot personer i arbeid.

Endringsforslagene åpner for at innhold fra institusjonenes ordinære utdanningstilbud skal kunne gjenbrukes i betalingsstudier. I høringsnotatet drøftes dessuten ulike nivåer for egenbetaling opp mot EØS-regelverket, og tre alternative modeller blir presentert.

Utdanningsforbundet er engasjert i debatten om kompetansereform, etter og videreutdanning og livslang læring, og er prinsipielt positive til at statlige universiteter og høyskoler i noe større grad åpnes for utdanninger tilpasset arbeidslivets behov, og at nærings- og arbeidslivet er med på å bære kostnadene for etter- og videreutdanninger som er utviklet spesielt for å imøtekomme disse. Å bidra med utdanning og forskning på høyeste nivå på svært mange områder står sentralt i universitetene og høyskolenes samfunnsoppdrag, og de bør derfor også ha en plass med hensyn til kunnskaps- og kompetanseutviklingen i arbeidslivet. Vi er imidlertid bekymret for konsekvensene av de forslagene som her fremmes.

For Utdanningsforbundet er gratisprinsippet svært viktig, og vi kan ikke se at kravene om to års arbeidserfaring og spesiell tilrettelegging er tilstrekkelig for å hindre at studenter i gitte situasjoner kan bli avkrevd betaling for studietilbud som de uten disse endringene ville ha hatt gratis tilgang til. Der endringsforslagene legger opp til et system der de samme vitenskapelig ansatte skal ha ansvar for det faglige innholdet både i betalingsstudier og i ordinære studier, samtidig som faglig innhold skal kunne gjenbrukes, er vi bekymret for at de to studieformene ikke vil kunne holdes så klart adskilt som et fullverdig gratistilbud forutsetter. Det er dessuten ikke klart at det er mekanismer på plass som kan hindre en utvikling av kvalitetsforskjeller mellom nærliggende tilbud på henholdsvis betalings- og ordinære vilkår, og som kan resultere i en situasjon der betalingsstudiene trekker ressurser vekk fra det ordinære studietilbudet. Utdanningsforbundet er opptatt av at de ordinære utdanningene ikke svekkes, og mener at alternative modeller for betalingsstudiers plass i statlige universiteter og høyskoler må utredes nærmere før institusjonene gis så vide rammer for å tilby egenbetalingsstudier som herværende endringsforslag legger opp til.

I stortingsmelding 19 om styring av statlige universiteter og høyskoler annonserte regjeringen at den vil iverksette er helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Vi mener det vil være fornuftig å komme tilbake til eventuelle endringer i egenbetalingsforskriften i den forbindelse, snarere enn å gjøre vidtrekkende endringer nå.