Forslag til forskrift til integreringsloven

I høringssvaret på loven støttet Utdanningsforbundet endringer som styrker den enkeltes mulighet til å fullføre formelle utdanningsløp og differensiering av deltakernes programtid på grunnlag av den enkeltes forutsetninger. Vi mente likevel at de oppsatte rammene for differensiering var urealistiske for mange.

Bakgrunn

Utdanningsforbundet har en gruppe medlemmer som underviser i introduksjonsprogrammet. Den nye integreringsloven som skal erstatte introduksjonsloven vil derfor bli et viktig grunnlagsdokument for dem. Utdanningsforbundets kommentarer til forskriften vil fortrinnsvis følge opp høringssvaret på loven, hvor vi blant annet var opptatt av deltakernes reelle mulighet for å lykkes innenfor de rammer som den nye loven vil gi.

Overordnet

Integreringsloven legger opp til at flere nyankomne skal få mulighet til å få formell kompetanse for bruk i videre studier eller yrkeskompetanse. Det er bra. Det er likevel en kompliserende faktor ved dette positive grepet at man i mange kommuner har lagt voksenopplæringen og introduksjonsprogrammet utenfor utdanningssektoren, f.eks. til kultur. For å få best mulig sammenheng i utdanningstilbudet og samarbeidet om denne elevgruppen bør feltet legges til utdanningssektoren alle steder i landet.

Integreringsloven skal bidra til mer målrettet kvalifisering sies det innledningsvis i høringsdokumentet. Målrettet kvalifisering må ta utgangspunkt i den enkelte deltaker i introduksjonsprogrammet. Det vil måtte innebære en større individuell tilpassing enn både det loven og forskriften legger opp til. Dersom man ikke klarer å se hva den enkelte bringer med seg inn i opplæringen, ei heller ser at utfordringene den enkelte kan ha er av individuell og personlig karakter, vil vi ikke lykkes med inkluderingen av de nyankomne, verken i skolen, i arbeidslivet eller i samfunnslivet ellers. Det synes som man ønsker at de nyankomne skal passe inn, mer enn at de skal få mulighet til å bidra med sitt.