Kunnskapsdepartementet foreslår å oppheve lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere og innføre ny lov om integrering. Høringsnotatet inneholder en rekke forslag til tiltak, og departementets samlede begrunnelse for forslagene er at introduksjonsprogrammet skal bidra til at flere skal få formelle kvalifikasjoner og utdanning slik at de kan komme raskere i arbeid og utdanning for å integreres godt i det norske samfunnet. Utdanningsforbundet er positiv til endringer som styrker den enkeltes mulighet til å fullføre formelle utdanningsløp. Gode norskferdigheter og formell kompetanse som kvalifiserer til å utøve et yrke eller ta utdanning på høyere nivå er viktig for å kunne delta i arbeidslivet og integreres i det norske samfunnet. Det er også en styrke at det stilles krav til godkjent lærerutdanning og spesialkompetanse for å kunne undervise i introduksjonsprogrammet, og at programtiden differensieres for å tilpasses bedre den enkeltes bakgrunn og forutsetninger.

Utdanningsforbundet mener lovforslaget er godt tilpasset deltakere som har gode forutsetninger for å lykkes i det norske utdanningssystemet, men mener at de med ingen eller liten skolebakgrunn fra hjemlandet, bør ivaretas bedre. Det er uklart hvor godt lovforslaget tilrettelegger for at f.eks. analfabeter og personer med ulike lærevansker, gjerne som en følge av ulike traumer de har fått etter flukt fra krig og vold, får et opplæringstilbud som gir dem mulighet til å delta aktivt i samfunn og arbeidsliv ut fra sine forutsetninger. I dag ser vi mange eksempler på at denne gruppen raskt blir skjøvet ut av klasserommet og inn i ulike former for arbeidstrening. Hensikten er både arbeidspraksis og norskopplæring, men i for mange tilfeller blir det for lite av begge deler. De får verken fortsette i praksis fordi ferdighetene i norsk er for svake eller komme tilbake til klasserommet og havner utenfor.