Utdanningsforbundet mener generelt at alle former for utdanning, inkludert folkehøgskoler, bør ha god kvalitet og være tilgjengelig for alle som ønsker seg et år på en folkehøgskole. De ansatte skal ha trygge arbeidsforhold og gode lønns- og arbeidsvilkår. Det er også viktig at lærere i folkehøgskoler har muligheten til å utvikle seg faglig, og at de har tilgang til etter- og videreutdanning.
Erfaringer som er kommet fram gjennom forskning de siste årene etterlater et inntrykk av at lovverket ikke godt nok sikrer barns rettigheter etter Grunnloven og menneskerettighetene. Hvilke muligheter har skolen i å forhindre ufrivillig utenlandsopphold for elever, og dersom det skjer; hvordan sørge for at barn og unge får den utdanningen din har krav på etter norsk lov når de kommer tilbake på norsk jord er viktige spørsmål for utdanningssektoren.
Utdanningsforbundet syner til høyringsnotat frå Kunnskapsdepartementet av 21. juni 2024 der departementet presenterer framlegg til endring av § 13-4 i opplæringslova om når tilsette kan gripe inn fysisk mot elevar.
Utdanningsforbundet støttar utvidinga av retten til fysisk inngripen, men terskelen for slike tiltak må vere høg. Det er samtidig behov for ei klarare innramming og klargjering av når og korleis fysiske inngrep mot elevar er mogleg, som ein siste utveg.
Utdanningsforbundet mener retningslinjene har en viktig funksjon i å sikre kvalitet, gjøre avgrensninger og gi felles definisjoner i og om lærerutdanningene. I tillegg skal de bidra til å konkretisere innhold og organisering av den enkelte lærerutdanning for lærerutdanningsinstitusjonene, barnehage og skole, og andre som har behov denne informasjonen.
For Utdanningsforbundet er det viktig at institusjonene jevnlig får tilbakemelding på eget kvalitetsarbeid og kompetanse på å bære egne fullmakter. Vi er opptatt av at kvalitetsarbeid og prosesser rundt kvalitetsarbeidet er en av flere viktige prosesser for å sikre lærerutdanninger av høy kvalitet.
Utdanningsforbundet mener at lærerne og deres ledere blir møtt med urimelige krav om hva de skal kunne gjøre noe med når barnehagen og skolen forventes å utgjøre en motkultur til samfunnsproblemer som ikke er skapt av utdanningssystemet, samtidig som barnehagen og skolen langt på vei tillegges skylden for at disse problemene ikke blir løst.
Utdanningsforbundet deler regjeringens bekymring for rekrutteringen til lærerutdanningene og at læreryrket ikke oppfattes som attraktivt nok. For å gjøre lærerutdanningene og læreryrket mer attraktivt må det legge til rette for nok kvalifiserte lærere i hele landet.
Utdanningsforbundet mener at dagens situasjon, der det reelt sett ikke finnes en tydelig definisjon av ideell velferdsaktør, gjør at den offentlige debatten rundt situasjonen til ideelle velferdsaktører svekkes da det er uklart, både hva som rent faktisk er en ideell aktør, og hvilke utfordringer ideelle aktører møter.
Utdanningsforbundet støtter den nye strukturen og tredelingen av de sentrale forskriftene. At alle forskriftene nå blir samlet i tre sentrale forskrifter vil gjøre dem mer brukervennlige. Vi tror ny struktur vil gjøre det lettere for brukerne å holde oversikt over gjeldende forskrifter, hva som reguleres sentralt og i hvilken forskrift.
Elevundersøkelsen skal dekke et stort aldersspenn, elevene er fra 10 år til 19 år. Man kunne ha vurdert å velge ulike betegnelser på tredje kjønn for de ulike klassetrinnene alt etter elevenes modenhet og alder.
Utdanningsforbundet mener at tilskuddsmodellen og de varslede kompenserende tiltakene må utformes slik at alle kombinerte skoler, uavhengig av geografisk plassering, får et tilskudd som gir elevene et likeverdig tilbud med elever i offentlige skoler.
Utdanningsforbundet er positive til at det er igangsatt et arbeid med en ny stortingsmelding om forskningspolitikk. Sammen med Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023 -2032 kan en slik melding gi forutsigbare signaler til sektoren, men det understrekes at signalene må følges opp med forpliktende finansiering som følger av ambisjonene.
Utdanningsforbundet mener at utdanning skal være et offentlig ansvar, og offentlige midler til utdanning skal komme elevene til gode. Alle elever, uavhengig av skolens eierform, skal ha et utdanningstilbud av høy kvalitet.
Utdanningsforbundet vil i dette høringssvaret først presentere noen overordnede perspektiver og generelle betraktninger knyttet til finansierings- og ressurssituasjonen i barnehage- og skolesektoren, samt til betydningen barnehagen, skolen og SFO tillegges for å skape sosial utjevning og sosial mobilitet.
Utdanningsforbundet mener det er flere gode forslag i høringsnotatet. Felles regler for ansettelse, opprykk og overgang mellom professorstigen og dosentstigen er positivt. Forenklingen vil gjøre at det er lettere for institusjonene og de ansatte å få oversikt over systemet, og dermed at reglene følges.
Vi slutter oss til målet om mer attraktive yrkesfag slik at flere elever fullfører opplæringen frem til fagbrev og at det utdannes nok fagarbeidere til å møte fremtidens arbeidskrafts- og kompetansebehov.
I og med at skolen har vært en viktig arena for fornorskning, er den også en viktig arena for å rette opp fornorskningens arv. Som Norges største fagforening for lærere, vil Utdanningsforbundet jobbe for at skolen skal være en arena for revitalisering av språk, levesett og tradisjoner.
Departementene er tydelige på at forslagene skal bidra til å redusere ankomstene av fordrevne fra Ukraina til Norge. Et trist formål som føyer seg inn i rekken av flere tilsvarende lovendringer for denne flyktninggruppen.
Det er Utdanningsforbundet si vurdering at høyringsdokumenta er godt strukturerte og oversiktlege trass i det store omfanget. Vi meiner direktoratet langt på veg har lukkast i å utarbeide eit framlegg til forskrifter som er tydelege og i hovudsak meir tilgjengelege og meir brukarvennlege enn i dag.
Utdanningsforbundet roser regjeringen for å ha satt ned dette viktige utvalget og takker selve utvalget for å ha lagt ned en stor innsats med å utrede et komplekst tema innenfor tidsrammer som har vært i overkant stramme.
Utdanningsforbundet mener at reguleringen av private barnehager må sikre at de private barnehagene har gode og forutsigbare rammevilkår.
I høringssvaret gir vi innspill til forslag til vurderingsuttrykk for de fire modulene i FOV, men kommenterer ikke de enkelte fagene som inngår i moduliseringen. Til læreplanene i VOV knyttes kommentarene til vurderingsuttrykk i enkeltmoduler og forslag om å innføre krav til sentralgitt eksamen før oppmelding til fag- eller svenneprøve.
Utdanningsforbundet har i tidligere høringsprosesser omtalt endringene som svekkelser av rettigheter. Norge har internasjonale forpliktelser og ikke minst forpliktelser overfor barn og unge og deres krav på skolegang, som må oppfylles.
