Unni Tønnessen

Unni Tønnessen

Arbeidsplasstillitsvalgt ved Eikeberget barnehage Sola

Dette intervjuet ble første gang publisert i Forbundsnytt nr 1/2018. Spørsmålene som den gangen ble rettet til plasstillitsvalgte landet rundt var:

• Hvordan er hverdagen deres?
• Får dere den hjelpen dere ønsker fra Utdanningsforbundet?
• Hva brenner dere for, hvorfor har dere tatt et slikt verv, og hva er de største utfordringene i hverdagen?­

– Jeg får lov her i barnehagen til å ta den tiden jeg trenger. Likevel er det oppgavene som tillitsvalgt jeg velger først bort i arbeidstida på grunn av jobben i seg selv, sier Unni Tønnessen.

– Så jeg blir litt tillitsvalgt på dugnad. Bruker av fritiden min.

Vi sitter på personalrommet i Eikeberget barnehage i Sola kommune. Utenfor faller myke snøfiller ned. Snart skal de største barna i barnehagen komme ivrige ut i utedressene sine. Snø på disse traktene av landet er ikke hverdagskost. 

Unni Tønnessen har vært tillitsvalgt så lenge at hun synes det er vanskelig å telle opp årene. Hun kommer frem til at det er i 15 år. De siste syv i Eikeberget. 

Mangelen på tid og bruk av fritid gjør ikke at hun har vegret seg for vervet. Derimot gir det henne mye.

–  Det er så viktig å ha en fagforening som jobber for min profesjon, lønn og arbeidsvilkår. Jeg synes jeg er viktig i et stort system, sier hun.

–  Jeg har jobbet så mange år i dette yrket at jeg ser hvordan politikken på alle områder svinger etter hvem som sitter med makta. Som tillitsvalgt kan jeg også gi innspill til lokallaget om hva som skal vektlegges, sier barnehagelæreren.

– Vanskelig å rekruttere

Hun mangler ikke argumenter for hvorfor det er viktig å være organisert, og jobber hardt med å rekruttere flere av kollegene sine til medlemskap i Utdanningsforbundet. Men likevel: Bare én av hennes 14 kolleger i barnehagen er medlem, i tillegg til henne selv. De kunne vært seks organiserte barnehagelærere, men de andre er uorganisert.

De har vært flere medlemmer tidligere, på det meste fire. To av dem fikk andre jobber. 

–  Mange sier at de synes det er et dyrt medlemskap. Dessuten får de den samme lønna og godene som en organisert får uansett. Jeg sier at dersom noe skulle skje, eksempelvis nedleggelse, så har det juridiske rettigheter som medlem. Jeg argumenterer med det jeg kan, men det har ikke hjulpet så langt.

Tønnessen har også prøvd andre triks for å lokke med seg flere. Da lokallaget i Sola sendte en konfekteske til jul satte barnehagelæreren den på bordet her på personalrommet med en gul lapp der det sto «Åpnes av den som kunne tenke seg å bli medlem».

Konfekten forble urørt.

–  Det hadde vært bedre om vi var flere organiserte her så vi kunne hatt en klubb. Vi hadde fått et felles utbytte og kunne diskutert saker.

– Jeg blir litt tillitsvalgt på dugnad. Bruker av fritiden min.

Unni Tønnessen

Mer tid trengs

Det Unni Tønnessen brenner mest for akkurat nå er barnehagelærernes planleggingstid. Den har stått uendret på fire timer i uken siden lenge før hun selv var nyutdannet i 1996.

–  Tiden jeg skal ha til å planlegge blir spist opp av så mye. Det skal ikke mer til enn et enkelt sykdomsfravær. Tilbudet til barna, og foreldrene deres, blir bedre når jeg får planlagt dagene og uka. Jeg håper også at den nye bemanningsnormen som skal på plass blir sett i sammenheng med dette.

–  Det må komme mer penger og flere hender. Det handler også om tidlig innsats. Alle barn har rett til en god barnehage, sier barnehagelæreren.

Som tillitsvalgt liker hun best at hun blir oppdatert om det som skjer. Hun benytter seg også mye av Utdanningsforbundets ulike kurs, og det igjen gjør at hun får flere spennende oppgaver og ansvar på jobben.

–  Jeg får mer innflytelse og har medvirkning på det som skjer på jobben fordi jeg får mer kunnskap.

–  Kanskje Utdanningsforbundet kunne åpne opp for at uorganiserte kunne melde seg på et av medlemskursene? Bruke det som lokkemat? Eller at den ble arrangert åpne medlemskvelder, foreslår hun.

Siler informasjon

Barnehagelæreren får hyppig informasjonsmailer både fra Utdanningsforbundet sentralt og lokalt, hun får nyhetsbrev, medlemsblader og annen informasjon. Hun synes også at hun må følge med på Facebook-diskusjoner.

 Hun synes informasjonen hun mottar er relevant. Synes også det er viktig å få innblikk i hva som skjer på skolelærerfronten i Utdanningsforbundet. Men tidsklemma gjør at hun siler ut hva hun leser.

–  Det blir mest til at jeg leser det hjemme på kveldene. Dette må også til så jeg kan sette meg godt nok inn i saker.

Hun viser vei gjennom barnehagen. Avdelingene heter Blåbær og Bjørnebær på den ene siden, og Bringebær og Jordbær på den andre siden. Vi passerer vannrommet der ungene får prøvd seg på ulike leker med vann og fellesrommet med kjøkken der de store barna spiser sammen hver dag. Utenfor store vinduer har de minste barna allerede blitt lagt ut for å sove i vognene sine. Vi kommer til konstruksjonsrommet, fullt av store og fargerike legoklosser.

Unni Tønnesen setter seg ned på gulvet for å bli tatt bilde av. Kollegaen hennes som er organisert stikker hodet inn av døren.

–  Heia klubben, sier hun spøkefullt. 

Unni Tønnessen smiler tilbake. Denne formiddagen skal hun rett videre til et møte med lokallaget i Sola. På vei ut av barnehagen lurer et av barna på om hun må gå hjem allerede nå.

–  Da stikker det i meg. Det er grunnen til at det første jeg velger vekk i jobbhverdagen er tillitsvalgtarbeid. Barna trenger meg.