Øysten Vigrestad

Øysten Vigrestad

ATV Nesbru videregående skole

Dette intervjuet ble første gang publisert i Forbundsnytt nr 1/2018. Spørsmålene som den gangen ble rettet til plasstillitsvalgte landet rundt var:

• Hvordan er hverdagen deres?
• Får dere den hjelpen dere ønsker fra Utdanningsforbundet?
• Hva brenner dere for, hvorfor har dere tatt et slikt verv, og hva er de største utfordringene i hverdagen?­

Øysten Vigrestad er ikke i tvil om hvilket område som det nå er blitt tøffest på:

– Rekrutteringen!

Rekrutteringsutfordringer

Selv om rundt 70 av de om lag 100 læreransatte ved den videregående skolen i Asker er medlemmer i Utdanningsforbundet, er det nå blitt langt tøffere å få nye ansatte til å bli medlemmer.

– Nesten alle her har tatt lektorutdanning ved et universitet. Da har også mange blitt medlemmer av Lektorlaget mens de har tatt utdannelsen, og vi ser at det er en veldig stor terskel for mange å bytte forbund. Tekna er også blitt en betydelig konkurrent. Her mener jeg vi har en stor jobb å gjøre, vi må bli langt flinkere på å rekruttere på universitetene!

– Mitt inntrykk er at de fleste er mest opptatt av det konkrete som skjer rundt seg, og er mindre bevisste på fagforeningens generelle rolle.

Øysten Vigrestad

Selv var 36-åringen aldri i tvil om at Utdanningsforbundet var klubben for ham. Han mener forskjellen mellom de ulike organisasjonene er stor, men at det kanskje ikke alltid er like lett å se det på den enkelte skolen/arbeidsplassen.

– Det er et lavt konfliktnivå på skolen vår, og vi har et bra forhold til rektor. Det er selvsagt bra, men paradoksalt nok så blir det da også vanskeligere å få vist frem hva vi får til – og da blir det ikke så lett for folk å se forskjellene mellom organisasjonene og hva de lykkes med.

Mest opptatt av det lokale

For – de fleste er mest opptatt av det nære, det som skjer på arbeidsplassen, mener Vigrestad.

– Mitt inntrykk er at de fleste er mest opptatt av det konkrete som skjer rundt seg, og er mindre bevisste på fagforeningens generelle rolle. De er opptatt av at det leveres, men først og fremst på sin egen arbeidsplass.

Det forhindret ikke Vigrestad å ta jobben som tillitsvalgt for fem–seks år siden. Etter et par år som vara, var han klar for å være klubbleder for rundt 70 kolleger ved Nesbru videregående skole.

Motivasjonen?

– Egentlig var – og er – det et faglig engasjement. Å møte elevene, drive fag og fagutvikling. Det gir meg mye på veldig mange måter, og jeg får brukt veldig mye av meg selv.

– Men: Vi lærere blir presset på flere og flere områder, det blir mer og mer dokumentasjon, og tiden vår spises opp av ting som ikke går til undervisning. Der ligger kanskje det viktigste engasjementet mitt: Lærere må få være lærere!

Konstant tidsskvis

Tid er også noe Vigrestad konstant føler er en knapp ressurs. Ikke minst til klubbarbeid.

– Vi er to i klubben som har bestemt oss for å dele tidsressursen vi har fått. Varaen har syv prosent, og jeg har 13 prosents nedslag. Av det kommer fem fra Utdanningsforbundet, og 15 fra fylkeskommunen.

– Det er likevel langt fra nok til å håndtere alt det vi må gjøre. Det er mye ansvar, lovverket er blitt komplisert, og det er tidkrevende å sette seg inn i ting. Min klare oppfordring til Utdanningsforbundet er å hjelpe plasstillitsvalgte med å få større nedslag. Det er en ekstremt viktig oppgave vi har, men jeg føler aldri jeg har nok tid til å få gjort det. Vi må ikke bli avhengige av at ATV-ene skal bruke fritiden sin for å få gjort jobben sin!

Mest kontakt med fylkeslaget

Kritikken til tross, Vigrestad, som hovedsakelig underviser i samfunnsfag, historie og geografi, understreker at han i det store og hele er fornøyd med den støtten han får fra Utdanningsforbundet.

– Det jeg synes er den største forskjellen mellom Utdanningsforbundet og de andre organisasjonene, er kompetansen. Utdanningsforbundet har noen knallgode kurs, som gjør det mulig for meg å holde meg godt oppdatert på lover og regelverk. Her synes jeg våre tillitsvalgte kan veldig mye, og vi lærer veldig mye, mens jeg opplever at de andre organisasjonene ikke har den faglige tryggheten der, at de ikke kjenner spillereglene godt nok.

– Samtidig, er det noe jeg lurer på, så er det veldig lett å be om hjelp i fylkeslaget. De er veldig tilgjengelige, og svarer fort på det jeg lurer på.

– Og hvordan opplever du informasjonen du får fra Utdanningsforbundet – e-poster, nyhetsbrev, blader og så videre?

– Det jeg får fra fylkeskommunen synes jeg er veldig relevant og målrettet. Jeg ser også fordelen med å være medlem i en stor organisasjon som Utdanningsforbundet, som favner så mange, men det er klart at en del av stoffet som jeg får, som for eksempel om forhold i barnehagene, ikke alltid føles fullt så relevant. Min mening er nok at det som sendes ut i større grad burde vært målrettet mot de yrkesgruppene de sendes ut til.

– Det vi lærere i videregående savner, er å få mer trykk rundt de sakene som vi holder på med. Fraværsgrense, strykprosent og fritt skolevalg for å nevne tre ting.

Vil ha mer videregående-stoff

Spesielt fritt skolevalg engasjerer den plasstillitsvalgte på Nesbru.

– Det er vel tre fylker i landet som har fritt skolevalg, Sogn og Fjordane, Oslo og Akershus. Vi ser at det gir en rekke utfordringer.

– Spesielt når det gjelder linjer og hvilke tilbud videregående skoler skal gi, så er politikerne litt kjappe med å snu kappen etter vinden. Noen linjer kan være veldig populære ett år, og så opprettes det nye studietilbud på det feltet. Et par år etter kan det ha endret seg totalt, og plutselig står vi i en situasjon med mange overtallige innenfor ett felt.

– Heldigvis har vi hatt et godt samarbeid med fylkeskommunen, som har klart å gi overtallige tilbud om omskolering/videreutdanning. Samtidig, er du utdannet historielærer, er det ikke bare lett å ta utdannelse i norsk og så skulle undervise i det.