Lisa H. Bellika

Lisa H. Bellika

Arbeidsplasstillitsvalgt ved Gakori skole i Alta

Dette intervjuet ble første gang publisert i Forbundsnytt nr 1/2018. Spørsmålene som den gangen ble rettet til plasstillitsvalgte landet rundt var:

• Hvordan er hverdagen deres?
• Får dere den hjelpen dere ønsker fra Utdanningsforbundet?
• Hva brenner dere for, hvorfor har dere tatt et slikt verv, og hva er de største utfordringene i hverdagen?­

Hun har vært tillitsvalgt ved skolen siden 2008, og før det har hun vært lokallagsleder i kommunen i tre år. Det er med andre ord en erfaren dame som tar imot Forbundsnytt på skolen en strålende vinterdag i februar.

– I dag blir færre med i fagforeninger enn før. Da må vi tørre å være tydelige. Vi skal velge våre kamper med omhu og vi skal være saklige. Vi skal ikke sutre, men altså være tydeligere om viktige saker for oss, fastslår Bellika med overbevisning.

Lisa er en energisk lærer og tillitsvalgt. Og det må hun nesten være med 40 medlemmer og kun tre kvarters frikjøp i uken til å ta seg av alt det en ATV skal gjøre.

I dag blir færre med i fagforeninger enn før.

Lisa H. Bellika

Ingen stoppeklokke

– De tre kvarterene blir fort brukt opp. Men jeg sitter jo ikke med stoppeklokke; jeg gjør det som må gjøres. Heldigvis har jeg en forståelsesfull rektor, som også er med i Utdanningsforbundet og som kjenner til hva dette vervet innebærer, smiler Bellika.

– Hva består så arbeidet til en ATV på Gakori skole av?

– Jeg besvarer e-post fra både lokal- og fylkeslaget. Her kan det være alt fra høringer om diverse tema til spørreundersøkelser. Så bruker jeg tid til å forberede klubbmøtene som avholdes en gang i måneden. Her tar vi opp lokale lønnsforhandlinger, retningslinjer for bemanningsnorm og høringer for å nevne noe.

Popkorn

Hun forteller at de har ganske god deltagelse på disse møtene, blant annet fordi de skjer i bindingstiden og fordi hun prøver å gjøre dem aktuelle og hyggelige.

– På siste møte kom det 30. Da viste vi filmen «Den gode lærer» med Inge Eidsvåg. Det er mer enn bare lønn som står i hue på lærerne her og det hjelper selvsagt også at vi disket opp med popkorn, ler Bellika.

Hun forteller at klubben også passer på å få med seg Pedagogstudentene som har praksis på skolen:

– Vi inviterer selvsagt alltid med dem. Før jul gikk vi gjennom gangen i et tariffoppgjør. Da spilte studentene inn forslag om et turnusår. Dette sendte deretter klubben videre til fylkeslaget og forhåpentligvis tar de det med seg videre. Så det å ha med seg studentene her er et pluss for oss i klubben også, fastslår Bellika.

Lønnsutvalget

Bellika er også med på drøftingsmøter med rektor.

– Her tar vi opp planleggingsdager, ansettelser og hva slags kompetanse vi trenger på skolen vår.

På spørsmål om hva hun synes er mest givende ved å være ATV svarer hun raskt:

– Det å få sette premissene og være med på å ta beslutningene om skolehverdagen. Det er flott når man merker at man blir tatt på alvor av ledelsen. Når jeg kjenner at jeg gjør en forskjell og gjør noe verdifullt for medlemmene så er det givende.

Hun er også godt fornøyd med utviklingen av hele lærerkollegiet ved skolen;

– Jeg tror at medlemmene våre er blitt mer bevist på at dette med fagforeningsarbeid handler om å både gi og ta. Nå spør de meg ofte om for eksempel noe er riktig i forhold til avtaleverket. Våre medlemmer ser også at vi for eksempel sammen har et ansvar for det psykososiale miljøet på skolen, sier Bellika.

– Men hva er vanskeligst ved å være ATV?

– Personalsaker der et medlem egentlig ikke har en sak er vanskelige. Jeg blir noen ganger beskyldt for å løpe ledelsens ærend. Noen føler nok at jeg alltid er på parti med ledelsen. Men vi som jobber her må forholde oss til reglene. Det kan være vanskelig å få alle til å forstå, sier Bellika alvorlig.

Lokallaget er «helten»

På spørsmål om hvor i organisasjonen hun får mest støtte kommer svaret kontant:

– Lokallaget vårt har vi god kontakt med. Her får vi raskt svar når vi lurer på noe og lederen kommer gjerne på besøk til oss når vi ønsker det. Lokallaget er helten her. Fylkeslaget holder blant annet kurs og det er bra. Men med 19 lokallag i et fylke på størrelse med Danmark så har de ikke sjans til å kjenne hver skole, fastslår Bellika.

– Hva med organisasjonen sentralt?

– Jeg er glad for at sentralt har forstått at grasrota skal høres. Jeg tror streiken i 2014 var en vekker. Av ting som bør gjøres bedre er jeg opptatt av dette med besvaring av høringer: Når vi tillitsvalgte på arbeidsplassene omsider får dette, skal det besvares lynraskt. Slik kan vi ikke ha det.

– Og informasjonen du får fra sentralt hold, kommer det for mye?

– Infoen som kommer fra sentralt blir først silt av fylkeslaget og deretter av lokallaget, så mengden er grei. Men i avskiltingskampanjen nå i vinter så synes jeg det kom mange masete e-poster. Der hadde det vært bedre å sende ut én SMS, så hadde alle skjønt alvoret med en gang. Ellers passer jeg alltid på å se gjennom Forbundsnytt og de fire siste sidene i Utdanning før hvert klubbmøte. Så kan jeg gjengi de viktigste sakene for våre medlemmer. Selv da jeg var lokallagsleder med frikjøp rakk jeg ikke å lese hele Utdanning, sier Bellika mens hun samtidig roser Utdanningsforbundets nettside:

– Sidene er blitt mer brukervennlige og Min side for tillitsvalgte fungerer bra, sier hun.

ATV-Tips

– Har du noen gode tips til andre ATV?

– Du skal ikke trenge å føle deg alene. Søk hjelp på lokal-kontoret når du er usikker. Gå på kurs! Du har behov for næring. Husk at du har 12 dager du kan gå på kurs i løpet at et år. Du har også et kollegium der ute. Snakk med andre ATV. De sitter med erfaring og kunnskap du kan dra nytte av, avslutter Lisa H. Bellika.

Av Arun Ghosh, [email protected]