Espen Lia: – Ville bli kvitt klagekulturen

Espen Lia (45) likte dårlig tonen i klubben da han startet lærerkarrieren. Han valgte å bli tillitsvalgt for å gjøre noe med det.

Avbildet: Espen Lia
Espen Lia

ATV Øvre Slettheia oppvekstskole

Dette intervjuet ble første gang publisert i Forbundsnytt nr 1/2018. Spørsmålene som den gangen ble rettet til plasstillitsvalgte landet rundt var:

  • Hvordan er hverdagen deres?
  • Får dere den hjelpen dere ønsker fra Utdanningsforbundet?
  • Hva brenner dere for, hvorfor har dere tatt et slikt verv, og hva er de største utfordringene i hverdagen?­

Espen Lia er plasstillitsvalgt i Kristiansand, men innrømmer han var skeptisk til å organisere seg i starten av lærerkarrieren.

– I begynnelsen av min tid som lærer var jeg faktisk ikke medlem av noen organisasjon.

– Jeg hadde ikke sans for tonen og holdningen jeg møtte i klubben da jeg var nyutdannet.

Det var også årsaken til at han etterhvert først ble medlem, så plasstillitsvalgt i Utdanningsforbundet – fra skoleåret 2010/11. Siden har han vært det både i Hønefoss og nå ved barneskolen Øvre Slettheia i Kristiansand

– For meg handler fagforeningsarbeid om å være en av partene som kan påvirke og drive konstruktiv skoleutvikling. Trepartssamarbeidet gir oss en unik mulighet til både dialog og påvirkning, understreker fjerdeklasselæreren.

– Jeg er veldig for samarbeid, men for at det skal fungere, må det være toveis.

Espen Lia

Samarbeid er også en annen grunn til at fagforeningsinteressen ble vekt hos Espen Lia. Han kom inn i en tid da han så at New Public Management ble stadig mer fremtredende, spesielt i Oslo-skolen.

– Jeg opplevde det kom sterkt under Astrid Søgnens ledelse, med veldig fokus på resultatstyring, mellomledere og alt det der.

– Jeg er veldig for samarbeid, men for at det skal fungere, må det være toveis. Hvis ikke arbeidsgiver lytter til, men overstyrer, fagforeningen, så bryter samarbeidslinjen sammen. Da må vi i stedet ta vaktbikkjerollen.

Bedring siste årene

Selv synes Lia at holdningene han var skeptisk til i starten av lærertiden, er blitt bedre. Han mener det er mindre klaging, og sier han opplever en mer positiv tilnærming til profesjonsutøvelsen.

– I mine øyne skjedde det en endring i forbindelse med streiken i 2014.

Noe av æren mener han også at Utdanningsforbundets leder Steffen Handal skal ha.

– Jeg synes Utdanningsforbundet i større grad har klart å sette dagsorden enn før, noe som jeg opplever som veldig engasjerende.

– Spesielt Steffen Handals inntreden mener jeg har vært positiv. Utdanningsforbundet er blitt mer synlige, og han har god dialog med sentrale politikere, samtidig som han har et tydelig profesjonssyn. Det er viktig. Vi må klare å sette premissene i mye større grad, lokalt og nasjonalt. Samtidig er mitt inntrykk at Handal er flink til å være «vaktbikkje» og gi beskjed.

Medlemmer

11

Antall klubbmøter

En gang i måneden

Andre organisasjoner

Ingen

Mest tid til

– Drøftingsmøter med ledelsen
– Saker fra egen arbeidsplass

Går tidlig inn

Selv mener Lia at det er en god samarbeidskultur på skolen han jobber ved – selv om «jeg må være både vaktbikkje og trekkhund innimellom!». Likevel er det én ting han har vært veldig bevisst på i sin rolle som plasstillitsvalgt.

– Å ta opp saker tidlig.

– Det var noe av det første jeg bestemte meg for da jeg ble tillitsvalgt her. Jeg ville få ting på bordet, og ta det opp med en gang. Da gjør jeg både medlemmene og rektor en tjeneste, og det er lettere å få det unna, før tingene blir større, sier barneskolelæreren.

Lia underviser ved Øvre Slettheia oppvekstsenter, en 1–4-skole i Kristiansand med drøyt 100 elever. Skolen har tolv lærere, hvorav elleve er medlem av Utdanningsforbundet. Som tillitsvalgt er det først og fremst de lokale sakene han bruker tid på.

– Vi har både løpende møter med ledelsen, og de møtene handler mest om forhold på skolen, hvordan drive skoleutvikling og hvordan få ting unna. En av de første tingene jeg tok fatt i da jeg ble tillitsvalgt her, var å få god struktur på medbestemmelsesmøtene, ha faste møter hvor det skrives referat, samt å få laget et årshjul.

– Tiden mellom møtene brukes mer på personnivå, og der er det en del saker. Jeg ser at det kan gå mye tid til klubbarbeid, og det er ikke alltid vi rekker å jobbe med de store, litt mer visjonære sakene. Det er en til to samlinger i halvåret i vårt område, og det er først og fremst her vi får sett og snakket mer om de litt større, aktuelle sakene.

Fornøyd med fagforeningsbevisstheten

Hyppigere får ATV-en ved Øvre Slettheia imidlertid snakket med sine egne medlemmer ved skolen. Én gang i måneden har de klubbmøte.

– Vi får en halvtime av fellestiden, og avsetter en halvtime av vår egen fritid. Det er veldig godt oppmøte, nesten alle er der hver gang, og er det noe prekært går det lett å kalle inn til et hurtig møte som folk også stiller opp på. Jeg opplever sånn sett at fagforeningsbevisstheten er høy her på skolen, og i tillegg har jeg vært litt ildsjel for å høyne den. Jeg har ønsket å få mer oppmerksomhet rundt profesjonsbenet, og ikke bare rundt rettighetsbenet.

– Hvordan opplever du hjelpen og informasjonen du får fra Utdanningsforbundet?

– Det er lokallaget jeg forholder meg mest til, og her føler jeg at jeg får den hjelpen jeg trenger – og de kan ringes når som helst. Noen ganger ber jeg dem også om å ta kontakt med Utdanningsforbundet sentralt, for eksempelvis for å sjekke lovverket. Også da har jeg fått den hjelpen jeg har trengt.

– Jeg følger også med i sosiale medier, og får med meg mye av det som skjer der. Kampanjene, som den siste med «Stopp avskiltingen!», bruker vi å få folk til å skrive under på, men jeg tror kanskje det er fornuftig ikke å ha for mye, og at flere ting initieres lokalt. Det må satses på lokallagene, men samtidig er det veldig mye kunnskap sentralt, forhold det gjengse lokallag ikke har oversikt over –derfor må det være et godt samspill mellom de to.

Minnerikt opphold på Genèveskolen

Selv om det altså er lokale saker som tar mest av Lias tid som plasstillitsvalgt, er han likevel kjapp med å trekke frem én minnerik, mer global ting fra sin tid som tillitsvalgt.

– Jeg fikk mulighet til å være med på Genèveskolen for seks år siden, hvor vi møtte mange dyktige fagforeningsfolk fra hele Norden. Det var et ukjent terreng for meg, men fikk meg samtidig til å innse at vi er i fagforeningshimmelen i Norge. Dette må vi kjempe for å styrke. Enkelte andre steder, som i Guatemala, risikerer du jo å bli drept om du organiserer deg.

– Den muligheten vi har her i Norge til å organisere oss, og å påvirke – og for vår del å drive skoleutvikling på – er nesten unik, og vel verdt å ta vare på!