12. desember 2022 var en historisk dag i kommunestyret i Aurskog-Høland. Et samlet kommunestyre vedtok at man ikke skal spare penger på å trekke tilbake den styrkede bemanningen i de kommunale barnehagene. Den skjerpende bemanningsnormen, som har virket siden august 2022, tilsier at det skal være 5,5 barn per ansatt. Dagens nasjonale bemanningsnorm tilsvarer 6 barn per ansatt.

I tillegg vedtok flertallet at det legges inn penger i budsjettet til å forskuttere for de private barnehagene slik at også de kan komme i gang med økt bemanning ett år før den planlagte innføringen.

Vedtaket er et resultat av langsiktig politisk påvirkningsarbeid fra lokallaget i Utdanningsforbundet, i tett samarbeid med både lokalavisen, politikere og kommuneadministrasjon.

Det begynner med personlig engasjement

Lokallagsleder i Aurskog-Høland Utdanningsforbundet og pedagogisk leder i Bråtebakken barnehage, Linda Stalheim, er initiativtakeren bak vedtaket. Det hele begynte i forkant av kommunevalget i 2019.

– Som barnehagelærer ville jeg sette meg inn i hva partiene egentlig mener om barnehage. Jeg satte meg ned med partiprogrammene og fant at det var nesten ingenting der. Og det de hadde handlet ikke om tidlig innsats eller hvordan skape gode barnehager for barna, forteller hun.

Stalheim er utdannet førskolelærer og har jobbet hovedsakelig på småbarnsavdelinger i nærmere tjue år. Hun har også lang fartstid som tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Hun har opplevd på nært hold hvor viktig god bemanning er for barna. Det at partiene egentlig så ut til å ikke ha særlige ambisjoner på vegne av barnehagene gjorde henne både skuffa og litt forbanna.

– Så jeg tok kontakt med noen jeg kjenner i et parti, og stilte rett og slett spørsmålet: Hva mener dere egentlig? Og de svarte veldig ærlig at de ikke kunne så mye, og at de trengte at noen som kjente barnehagefeltet engasjerte seg i lokalpolitikken. Så da meldte jeg meg inn i et politisk parti, rett og slett.

Den politiske dåpen

– Hvordan var det å komme inn i et politisk parti?

– Utdanningsforbundet er jo en partinøytral fagforening og som lokallagsleder er det viktig å ha kontakt med alle politiske partier. Det er en balansegang. Og samtidig er det å engasjere seg politisk veien å gå for å få til endring, svarer Stalheim.

Hun forteller at det ikke var vanskelig å komme inn i partiet.

– Jeg opplever at de ser på meg som en ressursperson og at de er glade for at jeg er med. Det er fort gjort å glemme barnehagen, fordi samfunnet fortsatt henger litt igjen i at skolen er starten på utdanningsløpet, og at barnehagen bare er en oppbevaringsplass. Så jeg passer blant annet på at barnehage alltid er nevnt i referatene der det står noe om skole, humrer hun lett.

Stalheim tok opp bedre bemanning på årsmøtet i partiets lokallag.

– Hvordan gikk du fram på årsmøtet?

– Jeg forklarte dem konkret hvordan bemanningssituasjonen i barnehagen ser ut. Jeg brukte en sammenligning som jeg har brukt flere andre steder. Se for deg at du og partneren din har 12 fireåringer som kommer hjem til dere hver dag. De skal ha mat tre ganger om dagen, de skal kles på votter og utetøy, de skal følges på do, og noen skal ha ekstra oppfølging.

– Barna skal sees, anerkjennes og oppleve at de er verdifulle. De skal ha medvirkning og meningsfulle dager med lek og utvikling. Og i tillegg skal dere drive med språkstimulering og følge opp bestemmelsene i rammeplanen for barnehage. Dere har kort og godt et helhetlig samfunnsmandat, sier Stalheim.

– Så må du se for deg at partneren din liker å sove lenge på morgenen og ikke står opp før klokken 10. Da er du alene med ungene fram til da. Og så må partneren din av gårde til et møte klokken 14, så du er alene på ettermiddagen. Sånn er det i mange barnehager i dag. Det er dette vi snakker om.

– Så jeg stilte årsmøtet rett og slett spørsmålet: Er dette bra nok? Er det dette vi vil? Og det var ingen som svarte ja på det.

Årsmøtet vedtok at man ønsket bedre bemanning i barnehagen og meldte saken videre til partiet i kommunestyret. De fremmet i sin tur en verbalsak i kommunestyret.

Etter noen utredninger og behandling i utvalg for oppvekst, ble det i juni 2021 enstemmig vedtatt i kommunestyret at man skulle ha en forsøksordning med økt bemanning i de kommunale barnehagene.

Normen ble innført fra og med august 2022.

Samarbeid med administrasjonen

Hovedtillitsvalgt i Aurskog-Høland, Knut Kvam, var også tett på prosessen som ledet fram til vedtaket i juni 2021. Kvam er utdannet adjunkt med tilleggsutdanning og har jobbet i mange år i småskolen og på mellomtrinnet.

– Som hovedtillitsvalgt jobbet jeg sammen med administrasjonen med å utarbeide forskjellige løsninger for økt bemanning. Vi lagde blant annet en rapport med ulike forslag. Det endelige vedtaket ble å redusere antall barn per ansatt, forteller Kvam.

– De aller fleste aner jo ikke hvordan det egentlig er på innsiden av barnehagen. Som forelder leverer du ungene dine og tenker ikke så veldig mye mer over det. Det som var viktig for å få gjennomslag var at det var noen som beskrev virkeligheten i klartekst, sier han.

Mørke skyer på horisonten

Stalheim og Kvam forteller at de brukte lokalavisen aktivt over lengre tid for å synliggjøre hva lav bemanning gjør med tilbudet i barnehagene – og hvor lite som egentlig skal til for å gjøre hverdagen litt bedre, for både barn og ansatte. De jublet over vedtaket og var raskt ute og roste kommunen for å være fremoverlente.

– Vi er heldige som har en lokalavis som tilhører kommunen og som er glade for å få lokale saker. Barnehage er også noe som engasjerer folk i kommunen, sier Kvam.

Men de var ikke helt i mål ennå.

I forslaget som kom fra administrasjonen for budsjettet 2023 var det foreslått å kutte den lokale bemanningsnormen som et innsparingstiltak. Da hadde den virket i noen knappe måneder.

– Da vi fikk fått nyss om at den skjerpede bemanningsnormen var foreslått fjernet, tok vi umiddelbart kontakt med lokalavisa. Vi ringte dem på en fredag og de heiv seg rundt og trykte saken samme kveld, i forkant av formannskapsmøtet den påfølgende mandagen. Det tror vi var viktig for det endelige vedtaket, sier Kvam.

Til Indre Akershus Blad uttalte Stalheim blant annet at dersom forslaget gikk gjennom, ville det være svært kortsiktig. Da sparer man penger på feil sted, uten å vite hvilke konsekvenser det vil få på lengre sikt.

Det funket.

Det endelige vedtaket som ble gjort i kommunestyret mandag 12. desember 2022 slår fast den lokale bemanningsnormen på 5,5 barn per ansatt. Etter forslag fra Høyre gjelder den nå for både kommunale og private barnehager.

Her er Linda Stalheim på jobb i Bråtebakken barnehage, sammen med Kilian Evenrud Beno. Den skjerpede lokale bemanningsnormen gir mer tid og mulighet til å se hvert enkelt barn. Foto: Maren Marie Nymo

Trenger både lokale og sentrale krefter

– Hva slags støtte har dere fått fra enten fylkeslag eller sentralt?

– For å få til endring lokalt må det jobbes lokalt, opp mot politikere og andre. Samtidig har det noe å si hva som skjer sentralt. Det er viktig at Utdanningsforbundet sentralt kjører saker på bemanning i barnehagen og setter barnehagen på agendaen. Da vet jeg at det ikke bare er jeg i min barnehage som er opptatt av dette. Det gir motivasjon, sier Stalheim.

– Vi er et lite lokallag og det å ha noen med mye kunnskap om barnehage er utrolig viktig, supplerer Kvam og henviser til Stalheim.

– Vi som er skolefolk har jo ikke den samme forståelsen av hvordan det egentlig er. Vi merker en stor forskjell med Linda med på laget, sier han.

Stalheim forteller at politikere gjerne vil ha konkrete forslag og vite hvor mye et tiltak koster.

– Derfor er blant annet bemanningskalkulatoren utrolig viktig. Da kan man gå inn og regne ut hvor mye en ekstra stilling faktisk vil koste, sier Stalheim.

Utdanningsforbundet lanserte i desember 2022 en ny bemanningskalkulator for barnehagen. Der kan man gå inn og regne ut hvor mye ulike stillinger vil koste, og regne ut den samlede kostnaden for en styrking i alle kommunens barnehager.

– Vi får mange av de samme spørsmålene om igjen, for eksempel når det gjelder kosthold i barnehagen. Vi som barnehagelærere har ikke ernæringskompetanse, og allikevel har vi ansvar for 60 prosent av måltidene til barna. Da er det veldig nyttig å gå inn og regne ut hvor mye det vil koste for eksempel å ansette en kjøkkenassistent, både med og uten fagbrev. Da blir det konkret for politikerne, forklarer hun.

Både Stalheim og Kvam understreker at de bor i en kommune som har en god tradisjon på å satse på barnehage. Blant annet har de en spesialpedagog i hver kommunale barnehage utenpå bemanningsnormen. Spesialpedagogene er også knyttet opp mot hver sin private barnehage, slik at ressursen kommer både de private og kommunale barnehagene til gode.

– Vi opplever at vi har en kommune som ønsker å satse ressurser på barnehage og tidlig innsats. Det er utrolig viktig, sier Kvam.

Effekten av den lokale bemanningsnormen

Og det er liten tvil om den lokale bemanningsnormen fungerer svært positivt.

Stalheim forteller om en faglig samling med pedagoger og styrere som ble avholdt i november 2022. Pedagogene ble bedt om å gi tilbakemelding på hvordan de opplevde hverdagen etter de hadde fått flere stillinger. Nesten alle trakk fram som det viktigste punktet at det har blitt lettere å ta ut plantid.

– Det var noen som skrev «plantid uten dårlig samvittighet». Og akkurat det er kjempeviktig for de ansatte. Alle vet hvor vanskelig det er å ta ut plantid når man er underbemannet, sier Stalheim.

– Når man får tatt ut plantiden, så blir det mer kvalitet. Man har tid og mulighet til planlegging, etterarbeid og refleksjon.

I tillegg trakk pedagogene fram en rekke forbedringer, som rom og mulighet til å dele barna i mindre grupper, for spontane aktiviteter og barns medvirkning, mer kollegaveiledning og bedre møter. Og ikke minst: muligheten til å se hvert enkelt barn.

Vedtaket har også ført til at barnehagene er mindre sårbare ved sykdom.

– Jeg kan ta et eksempel fra min egen barnehage, der vi har to grupper med ti barn hver. Istedenfor å være 3 pluss 3 ansatte, er vi nå syv. Dersom en blir syk, kan vi fortsatt være 3 pluss 3 ansatte. Alle som jobber i barnehage, vet at det i praksis betyr at man ikke er to, og at man i verste fall er alene med ti barn og en vikar når tidligvakta har gått hjem. Det har så mye å si for å kunne skape trygge relasjoner med barna. Én ekstra person betyr mye, forklarer Stalheim.

For kommunens åtte kommunale barnehagene, tilsvarer normen en økning på 8,7 årsverk.

Gode råd for vellykket politisk påvirkning

– Hvilke råd vil dere gi til andre tillitsvalgte som vil påvirke politikere?

– Det kan jeg oppsummere med ett ord: TÅLMODIGHET, sier Kvam med et smil.

Han utdyper:

– Dette er langsiktig jobbing. Endring skjer med små steg. Man får ikke revolusjonert noe på ett år. Så man må ikke gi opp! Det er viktig å både feire de små seirene og ikke forvente altfor mye på én gang.

Kvam påpeker at det er viktig å få med seg både administrasjonen og politikerne; at man jobber sammen med dem, ikke mot dem.

– Litt sånn enkelt sagt er det viktig å skryte og lytte, sier han.

– Man må innse at man ikke alltid har hele fasiten selv, at man forsøker å forklare så godt man kan og er lyttende og på tilbudssiden.

– I tillegg er det viktig at politikerne føler eierskap til saken og forstår hvorfor det er så viktig. Det er ikke noe mål at det er vi som skal ta æren. På den måten blir det også vanskeligere å fjerne et tiltak i ettertid, sier Kvam.

Stalheim er enig.

– Den største seieren er på en måte at de som bestemmer tenker at dette er noe de har kommet på selv. Vi er glade inni oss, og det gir oss en kjempemotivasjon på å jobbe videre, sier hun.

Kvam forteller at han opplever at politikerne i økende grad tar kontakt med lokallaget i Utdanningsforbundet i forkant av ulike saker. Han opplever at de blir sett på som ressurspersoner og gode samarbeidspartnere.

Veien videre

Duoen forteller at det nå jobbes videre med å forankre den styrkede bemanningsnormen skikkelig. Så vil de jobbe for det samme i småskolen, 1.-4. trinn.

De har med andre ord en plan.

– Vi trenger flere lærere i både barnehagen og i skolen, men hadde vi kommet til politikerne og krevd alt på en gang, tror jeg de hadde steilet. Det blir fort for dyrt og for lite konkret på effekt. Derfor er det så viktig å beskrive situasjonen så godt man kan, og foreslå konkrete tiltak. Først fikk vi rundt 3 millioner til de kommunale barnehagene, og så rundt 1,3 millioner til de private. Skritt for skritt ser vi at vi faktisk får til reelle endringer for barna, sier Stalheim.

– Det er lett å spare på ikke-lovpålagte oppgaver. Men hvis man skal ha skikkelig tidlig innsats, så kan det ikke bare være ord på et ark. Det må fylles med innhold.

– Med den skjerpede bemanningsnormen har begrepet fått mer innhold. Flere hender i barnehagen er viktig. Det er en klar sammenheng med kvalitet, avslutter Stalheim.

Både Stalheim og Kvam understreker at dette er et lite skritt på veien og at det er langt igjen til målet.

Men de er skjønt enige om at det er en viktig seier – både for barna og for de ansatte.