I fjor vedtok Moss kommune å gjøre grunnskolene i Moss leksefrie fra og med august 2022 helt uten involvering fra lærerne og etter bare noen få runder med administrativ og politisk behandling.  
 

Vedtaket vakte sterke reaksjoner, både hos lærerne og rektorene i Moss. Men når avgjørelsen allerede var tatt, sto lokallaget i kommunen overfor en stor utfordring: Hvordan kunne de på best mulig vis få presentert lærernes syn på saken? 
 
– Det har hele tiden vært viktig for oss å belyse den overkjøringen av lærerne som politikerne og administrasjonen i Moss har gjort. Vi har likevel gitt kommunen tid, fordi vi ønsket et godt grunnlag når vi først skulle uttale oss, sier leder i Utdanningsforbundet Moss Tommy André Christensen.   

Laget undersøkelse 

Lærernes stemme måtte altså komme tydelig fram. Samtidig trengte Utdanningsforbundet Moss et ordentlig kunnskapsgrunnlag først. De bestemte seg derfor for å lage en spørreundersøkelse, og valgte Respons Analyse til å gjennomføre den.

Kommunikasjonsseksjonen i Utdanningsforbundet sentralt bisto også i arbeidet med undersøkelsen, som ble ferdig i februar. Funnene har siden blitt omtalt i flere medier (blant andre Moss avis og Utdanningsnytt).
 

Det var avgjørende at undersøkelsen ble gjennomført av noen som ikke hadde for tette forbindelser til Utdanningsforbundet, mener han.  
 
–  Det har vært viktig for oss at de tallene vi legger fram er mest mulig korrekte og objektive fordi vi vet at disse vil bli brukt av politikerne. Hadde vi brukt Forms og gjennomført dette selv, ville det lett ha bli oppfattet av politikerne som at dette er noe som «kun» er fra Utdanningsforbundet.  

– I tilfelle det er noen som vurderer å gjøre det samme: Er det kostbart å gjennomføre denne typen undersøkelse?  

– Vi betalte rundt 25.000 kroner. Det vurderte styret som en OK sum fordi dette er en såpass viktig undersøkelse for oss.  

Stilte åpne spørsmål 

Utdanningsforbundet Moss utarbeidet selv forslag til temaer og spørsmål, som deretter ble bearbeidet av Respons Analyse. Spørsmålene skulle være tydelige, men åpne og ikke for ledende, slik at tallene kunne brukes utad.

– Det var både spørsmål knyttet til prosessen med innføringen av leksefri og hvordan lærerne opplevde at dette påvirket læringssituasjonen, sier Christensen. 
 
For å skape et mest mulig presist bilde, ønsket Utdanningsforbundet Moss også å vise fram eventuelle positive konsekvenser av leksefri og hvilke reaksjoner lærerne hadde fått fra elever og foresatte. 

– Vi vet at det er ulike meninger i medlemsgruppa vår, så vi måtte få fram flere sider ved leksefri, sier han. 
 
I tillegg til tall inkluderer rapporten fra Respons Analyse også kommentarer fra lærerne. Disse er en viktig del av undersøkelsen, ifølge Christensen.  

– Vi har ikke gått ut med disse kommentarene offentlig fordi vi ikke vil at enkeltlærere skal bli identifisert. Men det er mange momenter i kommentarene deres som utdyper funnene i rapporten og som kan brukes i formidlingen til skoleeier, sier han.  

Et stort politisk påvirkningsarbeid 

Christensen har opplevd stor pågang både fra media, politikere og fra andre lokallag i Utdanningsforbundet etter leksefri-vedtaket i Moss. Han oppfordrer andre lokallag i tilsvarende situasjon til å benytte seg av den støtten man kan hente i organisasjonen.

– Det har vært veldig mange intervjuer underveis. Jeg har hatt støtte fra kommunikasjonsseksjonen i Utdanningsforbundet sentralt, noe som har vært veldig fint. Jeg vil også trekke fram at vi har et tett samarbeid med Utdanningsforbundet Viken, som har hjulpet oss med råd om hvordan vi forholder oss til politikere og til kommunen.  
 
– Skal jeg gi et råd til andre lokallag, er det at de må være på med en gang de hører ord som leksefri. Vær tydelig på hovedbudskapet: At man må lytte til oss.  
 
Utdanningsforbundet Moss har jobbet tett opp mot politikerne og hatt dialogmøter med både posisjon og opposisjon. De har også hatt flere møter med administrasjonen og med foreldrene gjennom FAU og kommunale foreldreutvalg. Overalt har de fremført den samme melodien uavhengig om de har møtt på tilhengere eller motstandere av leksefri. 
 
– Vi må sørge for å få fram hovedpoenget vårt og hva vi jobber for: At lærerne, lederne og foresatte sammen skal finne ut av dette i samråd med elevene.  
 
Han har erfart at det kan være krevende å fremme dette poenget i en debatt som er så polarisert som leksefri-debatten.
 
– Alle har meninger om lekser. Det er partier som går til valg på å innføre leksefri, og det er tydelige skillelinjer mellom de politiske partiene. Dette gjør også at det er mange som vil vri denne debatten i en litt annen retning enn vi ønsker, sier Christensen. 

Skaper nasjonal interesse 

Samtidig har det store engasjementet rundt leksefri gjort at Stortings-politikerne har fattet interesse for hvilke erfaringer lærerne har gjort seg i Moss. I vinter møtte Christensen lederen av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget Hege Bae Nyholt.  
 
– Vi gjentok vårt hovedbudskap om hvor inngripende et slik politisk vedtak er, og jeg opplevde at hun lyttet godt.  
 
Etter at leksefri-undersøkelsen ble ferdigstilt, har Utdanningsforbundet Moss lagt den fram for skoleeierne i kommunen. På presentasjonen deltok også en forsker som Moss kommune nå har engasjert for å forske på leksefri i kommunen.  
 
I vår skal hun intervjue både lærere, elever og foreldre, som en del av kommunens evaluering av ordningen. Christensen håper at både hun og andre vil ta med seg funnene fra undersøkelsen til Utdanningsforbundet Moss, og at dette til slutt vil føre til politisk gjennomslag.   

– Nå er vedtaket at skolene i Moss skal være leksefrie fra august og uten noen sluttdato. Det betyr egentlig at det er leksefri som nå gjelder. Hvis politikerne ønsker å gi de enkelte skolene tillit til å vurdere selv, slik partiene deres hevder nasjonalt, må de gjøre et annet politisk vedtak, sier han. 

Les også: Dette mener Utdanningsforbundet om lekser