«In the spirit of cooperation and progress we will accept this compromise»

Årets ILO-konferanse avsluttes i dag. Etter to uker med viktige og vanskelige forhandlinger har man bl.a. blitt enige om at man må få på plass bedre vern mot vold og trakassering for arbeidstagere. Det må alle de 187 medlemslandene forholde seg til når reguleringene blir vedtatt. Hele konvensjonen vil ikke bli ferdigforhandlet før ved neste års ILO-konferanse, men man har allerede blitt enige innen viktige områder. Rettigheter til mennesker med annen seksuell orientering og identitet enn det tradisjonelle kjønnsperspektivet er blant de største utfordringene som gjenstår.

Det unike med ILO-konferansen er at fagforeninger, myndigheter og arbeidsgiverforeninger fra hele verden må bli enige om hvordan man skal løse våre felles arbeidslivsutfordringer. Ingen av partene kan bestemme ensidig.

Utdanningsforbundet deltar hvert år på konferansen. I år har jeg fått privilegiet å få være med og oppleve dette utrolig spennende arbeidet. Dersom du er tillitsvalgt og ønsker å være med neste år kan du søke om å bli deltager på «Genèveskolen», som er en felles Nordisk skolering om ILO og internasjonalt fagforeningsarbeid.

Årets fire hovedområder:

• en helt ny konvensjon som omhandler vold og trakassering i arbeidslivet
• hvordan man skal kunne gjennomføre bærekraftsmål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst
•  hvordan fornye og forsterke sosial dialog og trepartssamarbeid
•  applikasjonskomiteens arbeid, som behandler forskjellige lands brudd på ILO-konvensjoner  (er fast tema hvert år)

Dette er utfordrende og sammensatte temaer og prosesser, samtidig som alle tre partene i konferansen har en felles grunninnstilling til at man skal få til gode beslutninger som alle kan akseptere. Med andre ord må man komme fram til kompromisser, siden de forskjellige partene i utgangspunktet kan ha ganske forskjellige ønsker.

Resultatene kan hjelpe millioner

En av hovedsakene ved årets konferanse er at man må få bedre beskyttelse og rettsvern mot vold og trakassering i arbeidslivet. Dette er alle partene enige om. Det er likevel utfordrende å bli enige om hva dette egentlig betyr, og hvem som har hvilke ansvarsområder. Temaet har stor aktualitet etter bl.a. #Metoo-kampanjen, og alle ser behovet for bedre reguleringer. Forhandlingene vil fortsette og sluttføres først ved neste års konferanse. Årets konferanse har allikevel resultert i viktige felles forståelser og beskrivelser. Sluttresultatet kommer til å styrke rettighetene til millioner av arbeidstagere verden over.

Diskusjoner og forhandlinger om bærekraftsmål 8 har også vært fruktbare. Det har blitt understreket at partene i arbeidslivet må jobbe sammen for å kunne nå målet om anstendig arbeid og økonomisk vekst for alle innen 2030.

Komiteen som behandler sosial dialog og trepartssamarbeid har også måttet takle motstridende interesser og forståelser i sine forhandlinger. Men at sosial dialog og trepartssamarbeid, organisasjonsfrihet og retten til kollektive forhandlinger er grunnleggende for demokratiske samfunn, sosial og økonomisk vekst, og å promotere sosial rettferdighet i verden, er delt og bekreftet av alle partene.

Applikasjonskomiteen har i år, som de gjør hvert år, forhandlet seg frem til en liste på 24 land som har alvorlige brudd på ulike ILO-bestemmelser. Sakene omhandler bl.a. brudd på organisasjonsfrihet, retten til kollektive forhandlinger og diskriminering av arbeidere. Sakene har blitt diskutert av de tre partene, og man har bestemt hva slags oppfølging landene må gjøre for å forbedre situasjonen.

For mer om ILO-konferansen 2018 og de fire hovedkomiteene  (se nederst på siden):

For mer om Genèveskolen

Artikkelen er skrevet av Ole Otterstad, seksjon for samfunn og analyse