En måling Nordstat har gjort for Vårt Land viser at skole og utdanning er den viktigste saken for velgerne. Det er bra, men vi trenger en helt ny retning i skolepolitikken.

Hele 17 prosent av velgerne sier skole og utdanning er den aller viktigste saken ved stortingsvalget. Ingen annen enkeltsak skårer like høyt i målingen. Så det er liten tvil om at også de politiske partiene vil bruke det nærmeste halvåret og valgkampen på å posisjonere seg som skolepolitiske ledere.

Men jeg håper dette valget blir mer enn et valg der skole er en viktig sak og der politikere synger gamle sanger om igjen. For de sangene er utspilte og utslitte, og de har feilet. Vi trenger noe nytt. Høstens valg må bli et retningsvalg for skole-Norge.

For det er til dels rett når politikere den siste tiden har konkurrert i å være bekymret og i å ta eierskap over frasen «alle piler peker nedover i skolen». Problemet er at den politiske bekymringen i stor grad er sedvanlig overflatisk og ofte ensidig knyttet til nedgang i elevenes testskår på relativt snevre kunnskapsmål.

Men det er mer alvorlige piler som også peker i feil retning: Motivasjon, trivsel, tilstedeværelse og lærelyst går ned, samtidig som antall skoleår, undervisningstimer, tester, skolerelatert stress, psykisk uhelse og prestasjonsorientering har økt.

Med andre ord har de siste tjue års skolepolitikk feilet, og feilet grovt. Streng målstyring i kombinasjon med hyppig testing av elevenes kunnskap og stadig flere timer i teorifagene var ment å skape en bedre skole der elevene presterte bedre.

Men i stedet har det altså gitt oss en skole der elevene i mindre grad ønsker å være, er mindre motivert for å lære og tilsynelatende også presterer dårligere. Da kan vi ikke tåle et valg til der politikerne skal dytte mer av det samme over skolen og elevene. Det eneste ansvarlige er en ny retning.

Heldigvis er det noen gode tegn i tiden.

• Vi ser antydninger til at vi snakker om skole og utdanning på en ny måte der barn, unge og voksnes utvikling og lærelyst får plass.
• Vi ser spor av forståelse for at 6-åringene må møte en skole som er tilpasset deres utviklingsnivå og behov som barn.
• Vi ser en gryende verdsettelse av lekens egenverdi og betydningen av praktiske arbeidsformer og praktiske og estetiske fag.
• Vi ser anerkjennelse av lærerkompetansen og betydningen av å ha lærere med lærerutdanning.
• Og vi ser en interessant og nødvendig debatt om effektene av kompetansebaserte læreplaner og faginnholdets plass i skolen.

Helt konkret vises dette blant annet i at regjeringen vil endre nasjonale prøver slik at de blir læringsstøttende verktøy, åpning for å fjerne kartleggingsprøven på 1. trinn og fortsatt støtte til minstenorm for lærertetthet på skolenivå som en grunnleggende ressurssikring.

Dette er veldig bra og vil være viktige skritt i en ny skolepolitisk retning til beste for elevene.

Men alle disse sakene er også i spill, de har ikke støtte i alle partier. Høstens valg kan bli starten på ny og bedre skolepolitikk, men det kan også bli et valg der man snur den politiske bunken og tar fatt på nok en periode med samme gammeldagse skolepolitikk.

Jeg oppfordrer alle våre medlemmer og tillitsvalgte til å følge partiene tett i perioden fram mot høstens valg. Vi vet dette blir et valg der skole er viktig.

La oss sørge for at det også blir et skolepolitisk retningsvalg!

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 2/2025.