Kunnskapsdepartementet lanserte i februar den fjerde strategien for utdanningsforskning; Nysgjerrighet, nytte og involvering.

Denne strategien viser hvordan departementet vil ivareta ansvaret for utdanningsforskning de neste fem årene, og den peker retning for de langsiktige satsingene og prioriteringene for forskning om og for utdanningssektoren. 

Etter en lang innspillfase er nå strategien klar. Det er særlig to mål Utdanningsforbundet er positive til: Den skal bidra til god relevans og høy kvalitet i forskning om og for utdanning. – I tillegg er vi fornøyd med at de har tatt innover seg at mangelen på kvalifiserte lærere vil svekke kvaliteten i norsk barnehage og skole, sier leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll. 

Alle Utdanningsforbundets innspill til strategien kan du lese her

Utvikling av lærerrollen 

Spesielt viktig er det at Kunnskapsdepartementet viser tydelig at det skal satses på videre oppbygging av forskerkompetanse i lærerutdanningene, herunder en videreføring av offentlig sektor Ph.d.-ordningen og fremme bruken av denne i utdanningssektoren. 

Røsvoll mener strategien tar opp i seg den alvorlige situasjonen vi står i med mangel på lærere, og behovet for å styrke utdanningsforskningen om og i lærerutdanningene.

– Behovet for kritisk tenkning og akademisk frihet er særlig viktig for å møte de utfordringene og mulighetene den nye geopolitiske situasjonen bringer med seg, sier han. 

I strategien står det videre at «Det er behov for forskning både om og for lærerutdanningene, et kunnskapsgrunnlag om den nasjonale styringen av utdanningene, utdanningenes struktur og organisering, og pedagogiske og fagdidaktiske problemstillinger. I oppfølgingen av Strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket 2024–2030 vil departementet styrke kunnskapsgrunnlaget for å rekruttere til både lærerutdanningene og læreryrket og utvikle tiltak for å beholde lærere i barnehage og skole».

Det legges også stor vekt på bruk av forskningsbasert kunnskap, og departementet arbeider for at forskningen blir relevant, lett tilgjengelig og forståelig for brukere av utdanningsforskning. Det skal også vurderes hvordan det kan legges bedre til rette for partnerskap mellom forskermiljø og brukermiljø i utdanningssektoren, og hvordan man sammen kan omsette forskningsresultater i praksis. 

Les om Utdanningsforbundets forskningspolitikk her 

Nei til nasjonalt register  

– Men vi er sterkt kritiske til departementets ønske om å etablere nasjonale registre med forløpsdata over barn i barnehager og skoler, sier Røsvoll. Utdanningsforbundet har i flere sammenhenger uttrykt motstand mot forslaget om dataregister på individnivå, og våre bekymringer er på ingen måte blitt mindre, sier han. 

Hovedinnvendingen fra Utdanningsforbundet, Datatilsynet og andre har vært hensynet til elevenes personvern. Utdanningsforbundet har i flere omganger problematisert vridningen mot å støtte seg på datakilder fremfor pedagogisk arbeid. I tillegg kommer også dette forslaget med nye tester og målinger i skolen. Utdanningsforbundet har vært tydelige på at utfordringene barnehagen og skolen står overfor når det gjelder å gi alle barn og unge en likeverdig, inkluderende og god utdanning, ikke er et resultat av mangel på kunnskap, men snarere for trange rammer som vanskeliggjør lærerprofesjonens muligheter for å etterleve barnehagens og skolens lov- og planverk. 

Her kan du lese mer om hva Utdanningsforbundet har ment om Individregistre over barn i barnehager og grunnopplæring