Kvinnearbeidshelseutvalget ble nedsatt for å kartlegge kvinners arbeidshelse, samt å foreslå tiltak for å redusere fravær og frafall fra arbeidslivet. Sykefraværet hos kvinner er langt høyere enn hos menn – 7,5 prosent mot 4,3 prosent. Også andelen uføre er høyere blant kvinner: 12,6 prosent mot 8,5 prosent for menn. En tredel av sykefraværet hos kvinner over to uker er arbeidsrelatert. Samtidig er det stor skjevhet i hvem som får godkjent yrkesskader:

– Tallene er altfor store, og viser med tydelig at her må noe gjøres. Kvinnedominerte yrker må prioriteres.

– Nå må kvinners arbeidshelse tas på alvor, sier Geir Røsvoll.

Prisen for nedsatt kvinnehelse er beregnet til 59 milliarder årlig.

– Svært mange kvinner jobber innenfor utdanning og helse. Blant barnehagelærere er 86 prosent kvinner, et av de yrkene med aller høyest kvinneandel. Her vet vi at både den fysiske og psykiske belastningen er svært høy – og sykefraværet tilsvarende.

– En stor utfordring har vært at kvinners arbeidshelse i stor grad har vært neglisjert, påpeker Røsvoll.

Kan spare milliarder

Han håper at kvinnearbeidshelseutvalgets rapport og tiltakene de foreslår kan bedre situasjonen. Det kan spare samfunnet for betydelige milliardbeløp, sier utvalget.

– Kvinnehelseutvalget  (NOU 2023:5) foreslo et eget utvalg for kvinners arbeidshelse. En viktig ting de påpeker i rapporten, er at en kjønnsnøytral tilnærming i praksis medfører at kvinners utfordringer ikke fanges opp.

I Norge er andelen kvinner i offentlig sektor på 70 prosent, hovedsakelig innenfor utdanning, oppvekst, helse og omsorg. Utdanningsforbundets leder mener det kjønnsdelte arbeidslivet vi har, forsterker behovet for en langt mer kjønnsspesifikk tilnærming til arbeidslivet.

– Det norske arbeidslivet er betydelig kjønnsdelt. Dette må det tas langt større hensyn til når politikk, arbeidsmiljøtiltak og lovverk vedtas. De funnene vi ser i rapporten som ble fremlagt i dag viser et tydelig behov for å hensynta de kjønnede forskjellene som er i det norske arbeidslivet i dag, understreker Røsvoll.

Foreslår 47 nye tiltak

Utvalget, ledet av Nina Tangnæs Grønvold, presenterte tirsdag 47 ulike forslag som er ment å bedre kvinners arbeidshelse. Forslagene er delt inn i syv innsatsområder:

1. Systematisk forebyggende og helsefremmende arbeidsmiljøarbeid i virksomhetene (1-3)

2. Arbeidsorganisering og lederstrukturer som fremmer god kvinnearbeidshelse i virksomhetene (4-8)

3. Partssamarbeid som fremmer kvinners arbeidshelse (9-15)

4. Nasjonale tiltak og verktøy som fremmer kvinners arbeidshelse (16-30)

5. Arbeidsliv tilpasset kvinners livsfaser (31-37)

6. Vold og overgrep utenfor arbeidet følges opp i birksomhetene (38-39)

7. Forskningssatsing og styrket data- og dokumentasjonsgrunnlag om kvinners arbeidsmiljø, arbeidshelse og livsfaser (40-47)

– Dette er gode innsatsområder, mener Røsvoll.

Han peker på at det nå er større fokus på kvinner i arbeidslivet, og at vi allerede har en god del fakta om kvinners arbeidshelse.  Dette er viktig kunnskap som må bli benyttet til å forebygge sykefravær, og ivareta de ansattes helse. Dette kan bidra til at flere kvinner i våre relasjonelle yrker står lenger i jobb og får en pensjon de kan leve av.

– Med tanke på rekrutteringsutfordringene vi har i skole og barnehage er det også viktig å legge til rette for at kvinner har helse til å stå i arbeid til ønsket pensjoneringsalder,  understreker Røsvoll.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna sa på dagens pressekonferanse at hun også vil følge opp utvalgets forslag om en nasjonal arbeidsmiljøstrategi der kvinners arbeidshelse er et av satsingsområdene.

Forventer oppfølging av yrker med høy, emosjonell belastning

Både Utdanningsforbundet og Unio vært svært opptatt av de høye emosjonelle kravene mange kvinnedominerte yrker utsettes for. Funnene i fjorårets SINTEF-rapport viser at høye emosjonelle krav påvirker risikoen for langtidssykefravær, utbrenthet og psykiske plager.

– Det er derfor bra at utvalget også har et tiltak som heter «Virkemidler for håndtering av emosjonelle belastninger», og adresserer dette på en skikkelig måte – så er jeg spent på hvor godt dette nå vil bli fulgt opp.

Røsvoll er også spent på hva som vil skje med de øvrige tiltakene som er foreslått, og kommer med en klar oppfordring til de ulike aktørene.

– Vi har fått totalt 47 konkrete tiltak på bordet. Nå er tiden inne for handling slik at kvinners arbeidshelse kan forbedres.  Politikere, partene i arbeidslivet og arbeidsgivere må følge opp – ikke bare i ord, men i praksis. Det handler om helse, rettferdighet og ikke minst bærekraften i arbeidslivet, sier Røsvoll.

Les hele NOU-en her.