Forrige uke gjennomførte sentralstyret i Utdanningsforbundet en kompetansetur til noen av våre viktigste internasjonale samarbeidspartnere, deriblant Education International, UNESCO og OECD. Kunnskapen og diskusjonene herfra vil brukes til å videreutvikle Utdanningsforbundets politikk og styrke det internasjonale arbeidet.

– De siste ukers hendelser understreker betydningen av å styrke vår kompetanse og vårt arbeid internasjonalt. Sjeldent har det vel vært viktigere, sier leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll.

Mye tyder på at kampen for menneskerettigheter og fagforeningsrettigheter vil prege den internasjonale agendaen framover. Angrep på faglige rettigheter, ytringsfrihet under press og en voksende ytre-høyre bevegelse med sterke antidemokratiske krefter er utfordringer som fagbevegelsen må møte.

– Fagbevegelsen må stå sammen i kampen for viktige demokratiske rettigheter. Det er en avgjørende sammenheng mellom sterke fagforeninger og ivaretakelsen av demokratiske verdier. Uten styrken og samholdet i fagbevegelsen, står selve det demokratiske fundamentet vårt i fare, slår Røsvoll fast.

Akademisk frihet under angrep

Røsvoll trekker fram at det skjer mye på europeisk og globalt nivå som påvirker forholdene her hjemme.

Blant annet skal ILO/UNESCO-rekommandasjonen fra 1966 «The Status of Teachers» reforhandles neste år. Resultatet av denne reforhandlingen vil ha konsekvenser for læreres rettigheter og arbeidsforhold over hele verden. 

I tillegg skal FN reforhandle konvensjonene om akademisk frihet.

– Slik situasjonen er i dag, er det mye som står på spill her. Akademisk frihet er under angrep mange steder. Men står vi sammen, som lærere og som fagbevegelse, så kan vi utgjøre en forskjell, sier Røsvoll.

Verdien av utdanning

Denne uken lanserer EU-kommisjonen den såkalte «Union of Skills and Teachers Agenda». Mye tyder på at den nye agendaen vil legge vekt på utdanning som kan møte arbeidslivets kompetansebehov og bidra til å styrke Europas konkurranseevne.

Røsvoll sier at det blir viktig å løfte frem det brede samfunnsmandatet som ligger i læreroppdraget.

–  Utdanning kan ikke reduseres til å kun være et middel for arbeidslivets behov og bedrifters konkurranseevne. Særlig i disse tider er det lite som er viktigere enn at vi sammen fortsetter å kjempe for utdanningens brede samfunnsmandat, og for menneskerettighetene, demokrati og frihet, sier han.

Lærermangelen er et felles anliggende 

EUs nye agenda tar også for seg lærermangelen i Europa og vil rette oppmerksomheten mot lærernes arbeidsvilkår, videreutdanning og karrieremuligheter. 

Mangelen på lærere er nemlig ikke bare et norsk fenomen. Globalt mangler det 44 millioner lærere, og Education and Training Monitor 2023 (Education and Training Monitor - European Education Area) bekrefter at det er en betydelig lærermangel også i EU-landene.

I likhet med situasjonen i Norge og de nordiske landene, er det variasjoner i hvordan lærermangelen kommer til uttrykk. I enkelte land er det mangel på lærere i spesifikke deler av utdanningssektoren, mens det i andre land er det lærermangel i enkelte fag eller i geografiske områder. 

Samtidig er lønnsnivået for lærere lavere enn for grupper med tilsvarende utdanning som jobber i andre sektorer.

–  Som en sterk og solidarisk fagforening, jobber vi tett med våre europeiske kollegaer for å sikre bedre lønns- og arbeidsvilkår for lærere, og god og likeverdig utdanning til alle, sier Røsvoll.