Da ytringsfrihetskommisjonen leverte sin rapport i august 2022, kunne vi lese: «Ytringsfriheten er grunnleggende fordi den bidrar til sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse». Dette kalles ytringsfrihetens tre klassiske begrunnelser og har siden 2004 vært tatt inn i den norske grunnlovens paragraf 100.

Det er altså ikke bagateller i spill når offentlig ansatte opplever dårlige kår for ytringsfriheten: Sannhetssøken. Demokrati. Fri meningsdannelse. Hva er Norge uten?

Grunnloven slår fast at det skal være ytringsfrihet, og at det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

Å skape et godt ytringsklima og reell ytringsfrihet er et grunnlovsfestet myndighetsansvar.

Norsk institusjon for menneskerettigheter er tydelige på at dette også er kommunenes ansvar. Men som fagforening erfarer vi at det nettopp er fra offentlige myndigheter og arbeidsgivere presset mot ansattes frie ytringer og kritiske røster kommer.

Nylig har vi for eksempel sett en kritikkverdig sak i Trondheim. 13 barnehagestyrere skrev debattinnlegg i avisa og sendte brev til kommunepolitikerne med bekymring om at budsjettforslaget til behandling kunne være utilstrekkelig for å gi barna et godt pedagogisk tilbud i tråd med lov og avtaleverk.

Oppvekst- og utdanningsdirektøren reagerte på brevet og sendte styrerne brev der han understreket at slikt er «uvanlig og uryddig».

Vi opplever at dette er å gå langt i et forsøk på å kneble kommunens ansatte. Det er alvorlig, og i strid med grunnlovens og menneskerettighetenes krav til ytringsfrihet og kommunens ansvar for å bidra til en offentlig opplyst samtale.

Eksempelet er langt fra et enkeltstående tilfelle. En undersøkelse av Respons analyse i 2015 viste at 67 prosent av skolelederne opplever liten eller ingen aksept for at de kan ytre seg kritisk om utdanningspolitikk.

Ytringsfrihetskommisjonen slo fast i 2022 at utviklingen går i feil retning, og at det er bekymringsfullt at arbeidstakere i offentlig sektor opplever å ha mindre ytringsfrihet enn ansatte i privat sektor. Stat og kommune forvalter fellesskapets midler og bidrar med viktige tjenester til innbyggerne.

Derfor burde rommet for frie ytringer, kritikk og uenighet nettopp i denne sektoren være særlig stort.

Skal politikerne kunne legge til rette for god utdanning, er de avhengige av at fagfolka som leder og jobber i skolene og barnehagene kan gi nødvendig, troverdig og sannferdig informasjon om tingenes tilstand. Da må ytringsfriheten være reell, og ytringsklimaet godt.

Det må oppleves trygt å bidra til den opplyste, offentlige samtalen også om utdanningssektoren. Ansvaret for å skape dette klimaet ligger hos nasjonale og lokale myndigheter, men det må en dramatisk kulturendring til mange steder.

Men endring må komme! Ikke bare fordi det er et pålegg i grunnloven, men også av hensyn til det beste for barn og unge og kvaliteten i utdanningssektoren

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 4/2024.