Nye tall fra den internasjonale TIMSS-undersøkelsen viser at det faglige nivået til norske elever på barnetrinnet har sunket noe. På ungdomstrinnet er tallene stabile.
Nye tall fra den internasjonale TIMSS-undersøkelsen viser at det faglige nivået til norske elever på barnetrinnet har sunket noe. På ungdomstrinnet er tallene stabile.
Den internasjonale studien TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) kartlegger elevers kompetanse i matematikk og naturfag på 5. og 9. trinn. Resultatene fra TIMSS 2023 viser en liten tilbakegang i prestasjonene til norske elever på 5. trinn i både matematikk og naturfag sammenlignet med 2019. På 9. trinn er resultatene derimot stabile.
Middels høyt nivå internasjonalt
Norske elever presterer likevel på samme nivå som våre svenske og finske naboer på begge trinnene i matematikk, og bedre enn danske elever på 5. trinn (de deltok ikke på 9. trinn). I naturfag presterer de betydelig lavere enn våre to tilstøtende naboland, mens internasjonalt ligger elevene over snittet og på «middels høyt nivå», både på barne- og ungdomstrinnet. Dette til tross for at Norge har nest lavest antall undervisningstimer per uke i naturfag av alle de 64 deltakerlandene i TIMSS 2023. Mens svenske elever i snitt har 3,4 timer i naturfag og finske har 3,6 timer, har norske elever kun 2,2 timer per uke. Gjennomsnittet blant alle landene er 3,1 timer per uke.
Likevel er det flere funn i rapporten som vekker bekymring. Både på 5. og 9. trinn forteller elevene om manglende motivasjon. Dette gjelder både for matematikk på barnetrinnet og for både naturfag og matematikk på ungdomstrinnet. Samtidig viser tallene at en urovekkende høy andel presterer på lavt nivå: På ungdomstrinnet er hele 37 prosent av elevene i matematikk og 43 prosent av elevene i naturfag på lavt nivå eller under lavt nivå.
– Dette er meget alvorlig, sier Geir Røsvoll.
– Vi skal være forsiktig med å legge for stor vekt på funn i enkelttester som dette. Men nå er det i ferd med å bli et veldig klart bilde av at mangel på motivasjon er en betydelig utfordring som norsk skole står overfor. At så mange av elever på ungdomstrinnet ender på det laveste nivået, er meget bekymringsfullt. For at resultatene skal kunne bli bedre, må elevene oppleve en skole som gjøre dem mer motiverte.
– Dagens medisin fungerer ikke
Utdanningsforbundets leder mener at dagens undersøkelse er nok et bevis på at det må tas grep og gjøres endringer i skolen.
– Dagens medisin fungerer ikke! Altfor mange elever forteller om lav eller fallende motivasjon, det samme rapporterer lærerne om. Og, når motivasjonen er dårlig, vet vi at mestringen blir dårligere.
– Det forteller oss at vi MÅ gjøre noen endringer, noe er vesentlig feil i dagens skole. Stressnivået må ned, og mer lek, spesielt i de første årene på skolen, er én av de tingene vi vet hjelper. Det fremmer både barns sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling. Skolen må også bli mer praktisk og mer variert, på alle trinn.
Naturfaglærere uten spesialisering
At regjeringene også nå vil fjerne de nasjonale prøver mener Røsvoll er et viktig grep, da dette med stor sannsynlighet vil redusere vurderingstrykket og virke mindre stressende. Vi trenger nye læringsstøttene prøver som kan være til hjelp i klasserommet. Samtidig biter han seg merke i TIMMS-undersøkelsen funn om at altfor mange lærere mangler faglig kompetanse.
– Fra 2015 til i fjor ser vi at en betydelig økning i andelen elever som undervises av lærere med mastergrad, samtidig som det også har vært en liten økning i andelen elever som undervises av lærere med spesialisering i matematikk og naturfag på ungdomstrinnet. Det er positivt, men:
– Det er altfor mange lærere som underviser i naturfag som ikke har spesialisering i faget. Hele 53 prosent av 5. trinnselevene og 40 prosent av 9. trinnselevene undervises av lærere uten spesialisering i naturfag. Faktisk har hver tredje naturfagslærer ingen studiepoeng i faget, og det vil selvsagt sterkt påvirke hva elevene sitter igjen med. Dette er svært alvorlig, her må kompetansen opp, sier Røsvoll bestemt.
64 land deltok i undersøkelsen i fjor, som gjennomføres av International Association for the Evaluation of Educational Achievement. I tillegg til å undersøke elevenes kompetanse, kartlegger undersøkelsen også forhold som hjemmebakgrunn, motivasjon, undervisning og skolemiljø. I tillegg til elevene, besvarer også foresatte (5. trinn), lærere og skoleledere et spørreskjema. Norge har deltatt i denne undersøkelsen siden 1995.