Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, åpnet konferansen med å takke alle de som har tatt på seg ledertrøya i barnehagen.

– Jeg tenker på styrerne som barnehagens krumtapp!  

Røsvoll forklarte videre at en krumtapp er en vital mekanisk del som brukes i stempelmaskiner, som dampmaskiner eller dieselmotorer.  I dag brukes ordet i overført betydning om den viktigste personen i en virksomhet; en som er selve drivkraften i virksomhetens arbeid. 

– Altså er styrerne for barnehagen, det krumtappen var for en stempelmaskin: Helt uunnværlig, sa Røsvoll til humring fra salen.

Forventningsgapet

Det er ingen tvil om at styrere og barnehager står i et krysspress mellom for få ressurser og for mange forventninger, noe Røsvoll omtalte som et «forventningsgap».

Ordet beskriver det gapet som finnes mellom befolkningens og politikernes forventninger til hva velferd og utdanning skal bidra med, og de ressursene som kommunene har til rådighet.

– Det har vært en utvikling over tid som har tappet barnehagene for støtteressurser. Det er alt for mange oppgaver som blir tillagt styrer, og noen av disse oppgavene renner nedover i organisasjonen, sa Røsvoll.

Han pekte også på en utvikling der bruken av barnehagen har endret seg, med både flere og yngre barn som har lange dager i barnehagen.

– Forventningene og tilliten som politikere og befolkningen har til barnehagen, må stå i forhold til barnehagens bemanning. Hvis ikke, fører det til stress og opplevelse av manglende mestring, understreket Røsvoll.

Tilstedeværende styrer

At styrerrollen er blitt for omfattende, ble dokumentert i rapporten om barnehagelærerrolla, som ble levert av et ekspertutvalg i 2018. «Mye tyder på at styrerne er overbelastet, og at dette er en rolle der forventningene går utover det man som en person kan makte,» skrev de.

– Det er ingenting som tyder på at vi har funnet løsningen på dette problemet. Derfor er det å styrke styrerressursen, også blitt en del av vårt arbeid med Tid for de minste, sa Røsvoll.

Utdanningsforbundet jobber for å sørge for at det skal være en tilstedeværende styrer i hver barnehage. Den nye styrerforskriften sender et tydelig signal til barnehageeier og lokal barnehagemyndighet om hvordan dette skal forstås.

Hva skal man slutte å gjøre?

I lys av den dårlige kommuneøkonomien og lave bemanningen, kom Røsvoll med en oppfordring til deltakerne i salen.

–  I trange tider må vi også lete etter det vi kan slutte å gjøre. Jeg er ganske sikker på at det finnes oppgaver som blir utført i dagens barnehage som ikke løfter kvaliteten for barna.

Han stilte blant annet spørsmål om hva slags rapportering og dokumentasjon som er overflødig og har liten forankring i barnehagens mandat, samt hva slags informasjon foreldre egentlig trenger, kontra hvilke aktiviteter og samhandlinger som er viktige for barna.

– Dette er viktige samtaler å ha, og gjerne sammen med myndighetene, sa Røsvoll.

Anerkjenner bemanningskrisen

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Synnøve Skaar, deltok digitalt på konferansen. Hun anerkjente bemanningskrisen som barnehagene står i.

– Det er dramatisk at rekrutteringen til barnehagelærerutdanninga er halvert siden 2020. Løsningen på rekrutteringsutfordringen er å sørge for at barnehagen er et godt sted å jobbe, sa Skaar.

Hun understreket ansvaret som ligger hos barnehageeiere for å sikre tilstrekkelig bemanning, og varslet at det kommer en veileder om forsvarlig bemanning i januar 2025. Hun påpekte også at hovedregelen om at alle barnehager skal ha en tilstedeværende styrer er skjerpet gjennom den nye styrerforskriften.

– Vi får ikke gode barnehager uten god ledelse, og da er det avgjørende med stedlig ledelse, understreket Skaar.

Hele programmet til Styrerkonferansen finner du her.