Det er bemanningskrise i barnehagen. Dette budsjettet løser ikke denne krisen. Regjeringen følger opp signalene fra kommuneøkonomiproposisjonen og setter av 250 millioner kroner av kommunenes frie inntekter til styrking av bemanning i barnehagen.

– Dette er ikke nok og det er ikke forpliktende nok for kommunene. Tidligere erfaringer med denne måten å bevilge midler på, viser at kommunene gjerne bruker pengene til andre formål enn det regjeringen har ønsket, sier Røsvoll.

Les mer her: Statsbudsjettet 2025 (regjeringen.no)

Utfordrer SV

Utdanningsforbundet er ellers positiv til at veiledningsordningen for nyutdannede lærere styrkes.

– En styrking av veiledningsordningen er noe vi har jobbet for over lang tid, og dette vil være viktig for mange nyutdannede lærere.

Fra høsten 2025 vil regjeringen styrke og utvide tilskuddsordningen for veiledning av nyutdannede lærere til også å omfatte barnehagelærere og lærere i videregående opplæring. Regjeringen foreslår at den økes med 75 millioner kroner til totalt 145 millioner kroner.

Vi ser en vilje til å ta tak i noen av utfordringene i sektoren, men viljen til å bevilge midler direkte der utfordringene ligger, er så langt ikke til stede. Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet.

Han minner om at regjeringen er avhengig av enighet med SV for å få flertall for budsjettet.

– SV har nå en mulighet til å få til endringer i innretningen på budsjettet som i større grad møter bemanningsutfordringen i sektoren.

Ikke tilstrekkelig økning for kommunene

Regjeringen styrker kommunesektorens frie inntekter med 6,8 milliarder kroner i 2025, dette vil gi kommunene et handlingsrom på 3,6 milliarder kroner når en ser bort fra merkostnadene til demografi og pensjon. Det er 1,1 milliarder mer enn det regjeringen la til grunn i kommuneproposisjonen.

– Det er bra at regjeringen øker kommunenes frie inntekter. Samtidig får vi stadig nye rapporter fra skoleledere og tillitsvalgte som melder om en svært stram kommuneøkonomi og store kutt i barnehage- og skolebudsjettene mange steder i landet, sier Røsvoll.

Så selv om regjeringen legger opp til en betydelig satsing på kommuneøkonomien, frykter derfor Utdanningsforbundet at situasjonen nå mange steder har blitt så dårlig at dette ikke er tilstrekkelig.   

– Dette er en sektor som skriker etter mer ressurser. Dessverre klarer ikke regjeringen å levere på behovene der de er størst. Vi er helt nødt til å ta oss råd til å sikre grunnleggende velferdstjenester som barnehage og skoler, sier han. 

Savner større satsing på praktiske og estetiske fag

Regjeringen foreslår å bevilge 210 millioner kroner for å følge opp tiltakene i den nye stortingsmeldingen om elever på 5. til 10. trinn, Meld.St. 34 (2023-2024) En mer praktisk skole.

Tiltakene regjeringen legger fram er blant annet:

• Å videreføre og styrke tilskuddsordningen for utstyr og læringsarenaer fra 127 millioner kroner til 160 millioner kroner.
• Å øke investeringsrammen for rentekompensasonsordningen til 2 milliarder kroner.
• Å styrke naturfagssenteret, matematikksenteret, lesesenteret og skrivesenteret.
• 30 millioner til ulike støtteressurser, kompetansetiltak og tiltak på vurderingsfeltet, og til å sette i gang pilotforsøk.

Regjeringen foreslår også å bevilge 18,2 millioner kroner til institusjoner som har studenter som starter på fjerde og femte studieår i den nye femårige lærerutdanningen i praktiske og estetiske fag.

– Det er positivt med øremerkede midler for å etablere denne nye lærerutdanninga. Men det er en liten utdanning med få studenter og den dekker ikke behovet for lærere med formell kompetanse i praktiske og estetiske fag i skolen. Tilbudet om fag som mat og helse, kunst og håndverk og musikk må tilbys også i grunnskolelærerutdanningene, sier Røsvoll.

– Derfor hadde vi en forventning om at det skulle komme en større satsing på videreutdanning i praktiske og estetiske fag. Vi kan ikke se at regjeringen løser dette med de tiltakene som er lagt fram i dette budsjettet, som vi mener ville vært et av de viktigste grepene regjeringen kan ta for å gjøre skolen mer praktisk og variert, sier Røsvoll.

– Vi vet at om lag halvparten av lærerne som underviser i de praktiske og estetiske fagene mangler kompetanse i disse fagene. Det må tas et krafttak for å utdanne flere lærere i praktiske og estetiske fag, sier Røsvoll. 

Vil endre ordningen med etter- og videreutdanning

I budsjettforslaget varsler også regjeringen at den skal innføre et nytt system for kompetanse- og karriereutvikling

Det nye systemet skal inkludere ledere, lærere og ansatte i andre yrkesgrupper som er omfattet av lovverket for barnehage og grunnopplæring.

– Utdanningsforbundet har lenge understreket at behovet for kompetanse i fag for lærere i skolen er stort. Mange lærere underviser i fag uten å ha tilstrekkelig kompetanse i fagene, særlig alvorlig er situasjonen for de praktiske og estetiske fagene.

Utdanningsforbundet legger til grunn at de praktiske og estetiske fagene vil bli prioritert som et ledd i å gjøre skolen mer praktisk og variert. Samtidig som det er positivt at alle lærergrupper nå skal få de samme vilkårene, innebærer endringen at frigjort tid til å ta videreutdanning kuttes ned. Også i dagens Kompetanse for kvalitet, bruker lærerne mye fritid på å ta videreutdanning.

– Nå vil de måtte bruke mer. Vi frykter at dårligere vilkår for å ta videreutdanning vil virke negativt inn på rekruttering til læreryrket, og også gjøre det mindre attraktivt å bli værende i læreryrket, sier Røsvoll.

Kutt i UH-sektoren

Kuttene for universitets- og høgskolesektoren var varslet. Nedgangen er på 1,3 prosent og vil påvirke både hvilke studier institusjonene tilbyr og de ansattes avsatte tid til forskning.

– Vi er derfor glade for at regjeringen også i år pålegger universitetene og høgskolene å prioritere lærerutdanningene når de fordeler ressurser ved egne institusjoner, understreker Røsvoll.

Regjeringen foreslår i tillegg å prioritere arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) og bevilger 10 millioner årlig til de institusjonene som kan øke kapasiteten i den arbeidsplassbaserte barnehagelærerutdanningen i 2025 med 165 studieplasser. Etter full opptrapping i 2028 utgjør dette 40 millioner.

– Vi håper dette tiltaket kan bidra til å rekruttere flere barnehagelærere, sier Geir Røsvoll.