Skoleledere fikk møte kunnskapsministeren: – Viser at hun tar oss på alvor
Skolelederne fra Askøy ba om et møte med kunnskapsministeren – og fikk det. Nå håper de at innspillene de ga skal synes i de politiske føringene framover.
Publisert 22.08.2024
Publisert 22.08.2024
Skoleledere fikk møte kunnskapsministeren: – Viser at hun tar oss på alvor
Skolelederne fra Askøy ba om et møte med kunnskapsministeren – og fikk det. Nå håper de at innspillene de ga skal synes i de politiske føringene framover.
– Vi ga kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun en rekke innspill. Vi opplever at hun var lyttende, interessert og godt kjent med problemstillingene.
– Uansett hva som kommer ut av møtet synes vi det var fint at hun tok seg tid til å møte oss, noe som tyder på at hun tar dette på alvor, var tilbakemeldingene fra de fem skolelederne fra Askøy; Randi Nordnes Olsen, Dag-Erik Holmedal, Karen Wollberg, Hanne-Guri Hellevang, og Lise Jakobsen, etter møtet med ministeren denne uka.
Viktig å lytte
Vi sendte kunnskapsministeren noen spørsmål i etterkant av møtet, blant annet hvilke tilbakemeldinger hun fikk som hun vil ta med seg i det videre arbeidet for norsk skole og hvorfor hun ønsket å møte skolelederne.
– Jeg synes det er både nyttig og viktig å lytte til de som står i jobben. Skolelederne fra Askøy beskriver en situasjon der arbeidspresset på rektor har økt kraftig over tid, svarer ministeren, og fortsetter:
– De var derfor opptatt av at kommunene må sørge for et godt lag rundt eleven på alle skoler, og god dialog og samarbeid mellom de ulike tjenestene i kommunene som skal hjelpe elevene og deres foreldre, og spørsmålet var hvordan nasjonale myndigheter kan bidra mer enn i dag.
Ikke bærekraftig arbeidssituasjon
De fem skolelederne står bak det de kaller «Lederbrølet». Det var i fjor høst at de skrev brev til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og ba om et møte:
Skoleledere på Askøy ber om møte med kunnskapsministeren
– Vi har for lite ressurser til å løse samfunnsoppdraget vårt, og bryter loven hver eneste dag. Det er en arbeidssituasjon for skolelederne som ikke er bærekraftig i lengden, sa skoleleder Karen Wollberg den gangen, og situasjonen er ikke blitt bedre. Hun understreker at de snakker for skoleledere over hele landet.
Forskjellen mellom ressursene som er gitt og oppdragene som skal løses, er for stor, mener skolelederne.
– Når vi forsøker å tette dette gapet, går det utover arbeidsmiljøet vårt. Den emosjonelle slitasjen blir for stor og det blir ofte lange arbeidsdager. Men vi må understreke at vi stiller oss bak de kravene som stilles til skolen i dag og til læreplanene som er gitt, forklarer Wollberg.
Startet på Askøy av ledermedlemmer i Utdanningsforbundet, men har invitert inn alle skoleledere, uavhengig av fagforeningsmedlemskap.
Askøy kommune har om lag 30.000 innbyggere og ligger i Vestland fylke. Kommunen har hatt en rask befolkningsvekst og vanskelig økonomisk situasjon.
Satt ned en arbeidsgruppe for å jobbe med skoleledernes utfordringer. Tatt kontakt med kommunal ledelse, lokale politikere og hovedverneombud.
I arbeidsgruppen sitter Karen Wollberg, rektor Hetlevik skole, Lise Jakobsen, rektor Tveit skole, Randi Nordnes Olsen, rektor Strusshamn skole, Hanne-Guri Hellevang, rektor Kleppestø ungdomsskole og Dag-Erik Holmedal, avdelingsleder Fauskanger barne- og ungdomsskule.
Målet er å øke lederressursen i skolene, gjøre skolelederjobben mer bærekraftig og finne gode løsninger i fellesskap.
Skole må prioriteres – også i framtiden
Her er noen av problemstillingene de tok opp med Nessa Nordtun:
- For liten ledelsesressurs ved skolene. Det er lite tid til å drive pedagogisk ledelse.
- Sviktende rekruttering til skolelederstillinger. Få søkere og mange som slutter. Vi er avhengige av dyktige og motiverte skoleledere.
- Laget rundt må styrkes. Elevmassen har endret seg, med flere elever med psykisk uhelse, frafall, skolevegring, vold og trusler og så videre. Forebygging tidlig er viktig. Andre fagpersoner må inn i skolen.
- Mye ressurser går med til skolemiljøsaker (§12). Statsforvalteren fikk tilført ekstra ressurser til saksbehandling, skolene fikk ingenting.
Samtidig mener de ressursene ikke kommer dit de er tenkt fra sentralt hold. Dag-Erik Holmedal beskriver det slik:
– Vi spør oss om pengene blir brukt riktig, for det er mye penger i offentlig sektor. Problemet er at vi ikke ser noe til dem, fordi politikerne prioriterer andre ting. Vi forstår at helsesektoren vil ta mer av budsjettet framover. Men å satse på skolen er en investering i framtiden. Vi utdanner også framtidens helsearbeidere, understreker han.
Godt kjent med utfordringene
Nessa Nordtun sier at beskrivelsen av utfordringene for dagens skoleledere er godt kjent for henne også fra tidligere, blant annet gjennom kontakten med fagforeningene.
– Dette er også grunnlaget for hvordan vi vil omtale skoleledelse i den kommende stortingsmeldingen om 5.-10.trinn, sier Nessa Nordtun.
Først og fremst mener hun det er viktig å anerkjenne den viktige jobben skoleledere har, og at det er viktig at kommunene som lokal skolemyndighet legger til rette for at de kan gjøre en god jobb i profesjonsfellesskapet på egen skole.
– Det finnes ikke noe quck-fix fra staten som kan gjøre dette, men viktig at vi kan bidra med både gode eksempler fra de som lykkes, og støtte kommunene som lokal skolemyndighet for at de kan legge godt til rette for sine skoleledere.
Nessa Nordtun ga også skolelederne noen gode råd til hvordan de kan jobbe videre med saken.
– Hun kom med noen gode råd til oss. Vi må være tydelige på hva vi trenger. Og vi må jobbe opp mot de lokale politikerne, sier Wollberg.
Jobber videre med politisk påvirkning
Skolelederne som startet «Lederbrølet» vil derfor ikke gi seg med å brøle riktig enda.
– Vi skal fortsatt være gnagsåret som ikke går over, vi har god utholdenhet og skal jobbe videre med saken, både lokalt og nasjonalt.
De oppfordrer andre skoleledere til å kontakt med dem, dersom de har innspill fra egen hverdag og, ikke minst, forslag til løsninger og tiltak.
- Sykefraværet er høyt i skolene. Det er utfordrende å rekruttere vikarer. Elevene kan ikke sitte uten en voksen i klasserommene. Når vi ikke klarer å skaffe vikarer, så blir konsekvensen at rektor og/eller avdelingsleder må ta timene selv. Resultatet er at annet arbeid må gjøres kvelder og i helgene.
- Det er belastende å ikke vite om man har nok personell på jobb. Arbeidet med å håndtere fravær og finne egnede vikarer foregår syv dager i uken, til alle døgnets tider. Dette presset gir høy stressbelastning, og er utmattende over tid.
- Å ha ansvar for SFO, i tillegg til å være avdelingsleder for skolen, er svært uheldig. Dette oppleves utmattende for den avdelingslederen som har ansvaret. SFO trenger egen leder.
- Vi skal ivareta et trygt og godt skolemiljø etter § 9a (nå §12) i opplæringsloven. Utfordringene vi møter med psykisk uhelse, vold og trusler er en del av dette komplekse og krevende arbeidet. I ni av ti saker får ikke skolene medhold av Statsforvalteren i §9a- saker. Dette viser at vi ikke er rigget for det som kreves av oss. Skolene mangler dessuten juridisk kompetanse og kapasitet til å saksbehandle disse sakene med forventet kvalitet.
- Det er økende antall avvik i skolene våre knyttet til vold og trusler, og her er det underrapportering. Vold og trusler er en stor påkjenning for barn/unge som opplever dette. Det er krevende å håndtere og følge dette godt opp, også overfor berørte foresatte. Disse sakene pågår ofte over svært lang tid. Avviksmeldinger fra ansatte som opplever elever som utagerer, kommer med trusler eller utøver vold, skal saksbehandles og tiltak iverksettes og følges opp. Det er en stor påkjenning å være vitne til at ansatte blir traumatiserte, redde og føler seg mislykket på jobb. Vi som ledere bærer ansvaret for de ansattes arbeidsmiljø.
- Antallet elever med behov for spesialundervisning, og omfanget av behovet elevene har, samsvarer ikke med ressursene skolene blir tildelt. Dette resulterer i mangelfull mulighet til å møte elevenes behov, som igjen fører til en rekke utfordringer som for eksempel utfordrende hjem/skole-samarbeid, uønsket elevatferd, uro/dårlige læringsmiljø og lærere og ledere som har en arbeidssituasjon som er preget av lite mestring og mye stress. Utilstrekkelig samarbeid på tvers av ulike sektorer, og/eller et mangelfullt hjelpeapparat, hindrer i for mange tilfeller at barn og unge får den hjelpen de trenger. Vi savner et bedre tverrfaglig samarbeid rundt barn med psykisk uhelse og andre utfordringer. Vi har lite støtte og hjelp slik systemet er nå. Vi trenger andre yrkesgrupper i skolene våre, som er inne og jobber aktivt opp mot elevene. Slik det er i dag, treffer vi andre yrkesgrupper på sporadiske møter, og får mer eller mindre egnede og gjennomførbare råd om hvordan vi skal jobbe med barna.
- Foreldre stiller stadig høyere krav til skolen med tanke på å legge til rette for de individuelle behovene barna deres har. Dette gir seg utslag i omfattende møtevirksomhet og tidkrevende korrespondanse i form av telefonsamtaler, e-post og meldinger.
- Henvendelser fra ansatte og foreldre krever i dag mer av en skoleleder, fordi alle svar må forankres i rett lovverk med rett paragraf, med utdypning og oversettelse av hva dette betyr i svaret fra oss. Det gjør at hver enkelt henvendelse tar mer tid å svare ut enn tidligere.
- En annen utfordring er mangelen på tid til refleksjon og utvikling av skolen. Skolen er en stadig endrende arena, og det er viktig at skolelederne har tid og rom til å reflektere over endringer og tilpasse seg nye krav og utfordringer sammen med de ansatte. Vi trenger derfor mer tid til faglig utvikling og til å diskutere og planlegge skolens fremtidige utvikling.