Den nye ICILS-undersøkelsen, som ble lagt fram på tirsdag, viser at det har skjedd store endringer i norske klasserom de siste ti årene: Mens lærerne i liten grad brukte digitale verktøy i undervisningen i 2013, sier nå et stort flertall at de daglig bruker digital teknologi til undervisning.  

Også elevene oppgir at de har fått en langt mer digital skolehverdag: Innen alle fagområder sier en større andel norske elever at de bruker digital teknologi på skolen nå enn hva tilfellet var i 2013.

Lærerne er flinke til å dele erfaringer  

Ifølge ICILS rapporterer norske lærere om at de har «god» eller «svært god kompetanse» i bruk av digitale verktøy i undervisningen. De oppgir også at de har god kunnskap om hvordan de kan forberede undervisning hvor elevene aktivt bruker digital teknologi.
 
– Det er en styrke for skolen at lærerne har fått flere pedagogiske verktøy for å kunne legge til rette for elevenes læring, sier Røsvoll. 

Les også: – Skjermbruk skal ha et klart pedagogisk formål

Et annet viktig funn i ICILS-rapporten er at delingskulturen blant lærerne har fått et markant løft: Samarbeidet om teknologibaserte undervisningsopplegg har økt fra 21 prosent i 2013 til hele 71 prosent i 2023. 

– Dette er en svært positiv utvikling. Å kunne dele erfaringer og støtte hverandre i profesjonsfellesskapet er avgjørende for å styrke læringsmiljøet og sørge for at elevene får best mulig utbytte av undervisningen, understreker Røsvoll.

– Et problem vi må ta på alvor

Til tross for gode resultater på flere områder, er det bekymringsfullt at hele 40 prosent av norske elever befinner seg på de laveste nivåene i digital kompetanse, understreker Røsvoll. Rapporten peker også på betydelige digitale skiller knyttet til elevenes bakgrunn og ressurser.  
 
Sammenhengen mellom sosioøkonomisk bakgrunn og resultater i både digital kompetanse og algoritmisk tenkning er riktignok svakere i Norge enn i de andre nordiske landene, men den er likevel signifikant. Det er bekymringsfullt at elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn gjør det såpass svakt, mener Utdanningsforbundet. 

– Vi må gå i dybden på årsakene til disse forskjellene. Det er viktig å finne tiltak som kan bidra til å utjevne digitale skiller, slik at alle elever får like muligheter til å dra nytte av digital teknologi i læringsprosessen, sier Røsvoll. 

Behov for en nyansert debatt om digitalisering

Med ICILS-rapporten og Skjermbruksutvalgets utredning, som kom tidligere denne uken, har vi fått et tydeligere bilde av både mulighetene og utfordringene digitaliseringen gir for norsk skole. 

Røsvoll mener at de to rapportene understøtter viktigheten av en nyansert debatt om digitalisering og hvordan vi best kan bruke teknologi som en ressurs i skolen. 

– Dette gir oss et bedre grunnlag for jobbe videre med hvordan vi sikrer at digital teknologi fremmer elevenes læring og trivsel, sier Røsvoll.

Under halvparten av lærerne svarer forøvrig at de har lært ulike aspekter av digital kompetanse i lærerutdanningen. Den norske ICILS-rapporten peker på at det kan være nødvendig å styrke lærerutdanningens arbeid med profesjonsfaglig digital kompetanse, og å styrke etter- og videreutdanningen på dette området.

I Utdanningsforbundets politiske plattform for det digitale skiftet slås det fast at en betydelig satsing på et digitalt kompetanseløft for lærerne er nødvendig for å nå målsetningen om at digitaliseringen skal bidra til god utdanning.